Gå til innhold
  • Bli medlem

REJOHN

Blogger
  • Innlegg

    3 737
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    146

Alt skrevet av REJOHN

  1. +1
  2. Jeg har ikke akkurat gode forslag til fjelljakke, men er også litt overrasket over at det ikke er mulig å finne en jakke lik (eller bedre) enn "gamle" Trollveggen. Jeg bruker Dovre bukse, og har det siste året brukt en Norrøna Recon jakke. Den kan selvsagt anbefales, men den er også ute av sortimentet. (Reconjakken er tung.) Jakkene holder vanligvis opp mot to år, så jeg er på jakt etter erstatter. Jeg håper at "nye" Recon blir lettere, men er ellers tilnærmet uendret.
  3. Ikke langt fra Blåfjell, ligger Lusaheia, som gir helt andre orienteringsutfordringer. Lusaheia er flat.
  4. Takk for turrapporter fra mitt område. Kjekk lesing. Turen til Bynuten er en av mine faste treningsturer i vinterhalvåret. (Det er barmark og uten frost store deler av året - riktignok ikke de to siste årene). Fra toppen er det, i tillegg til utsikt over byen, også mulig å se et godt stykke innover heia. Som du selv skriver så er "normalruta" opp mot Bynuten (og Selvikstakken) fra Lyseveien litt lenger nord. Dette kan delvis skyldes at det er "noen" som ikke liker hunder i utmarka. (Ladd hagle....)
  5. tiltredes.
  6. Det er ikke en veldig god ide å vente med betalingen til du kan gjøre dette på kontoret. (Det nærmeste DNT kontor finnes egentilig ikke - det er de lokale turistforeningen som driver hyttene, og du må i så fall betale til rett turistforening.) STF (som jeg kjenner best) har mange hytter og det vil være vanskelig å holde greie på hvem som har betal hvor, og derfor kan de (Jeg har aldri opplevd dette, eller hørt om noen som har opplevd dette, men....) sende ut faktura på bakgrunn av manglende engangsfullmakt, mot et navn i protokollen. Jeg oppfordrer alle til å betale på hver hytte, og helst ikke kontanter - det er så forbasket tungt.
  7. 64 første halvår -dette gir da 11 tilfeller i juli/augus eller 5-6 i måneden, noe som er 1/2 parten av hva vi hadde i januar til april. Det kan vel ikke være negativt. Og da er vi på et nivå likt med 2008 (64 tilfeller) og da ble vi ikke advart.... (Egentlig antakelig under - de 64 tilfellen i 2008 er nesten sikkert ikke jevnt fordelt.) Men selvsagt er det ikke noe Dagbladet trenger å nevne...
  8. Som larbrevi skriver, så kan man bli glad for å ha brukt noen tusenlapper ekstra. Jeg bruker selv Dovre bukse og Recon jakke. Og har i noen sammenhenger satt stor pris på dene kombinasjonen nettopp i slikt vær som beskrives. ERYS skriver: Ja, mod. Dovre til Norrøna tåler å bli brukt og har mange detaljer som man setter pris på over tid. Bl.a "ordentlig" hette, varmelommer, stormklaff mm. Dovre er i utgangspunktet en jaktmodell, men Norrøna har også "tilsvarende" jakker i sine øvrige sortiment. "Dessverre" har det blitt slik at en del merker og modeller har blitt mer "moteplagg" som egner seg mer til en regnskur og litt ruskevær i byen, enn til fjellbruk Dette kan muligens misforstås slik at Dovre er "moteplagg", det vil være feil. (Jeg er sikker på at erys ikke mener det slik.) Jeg bruker nå NY Dovrebukse nummer 2, og er egentlig fortsatt overrasket over kvalitet og holdbarhet. Den nye modellen er lettere en forrige, tåler mer bruk, men koster litt mer.
  9. Spørsmålet er ikke teit. Dette emnet er diskutert opp ad vegger og ned staur i flere omganger, og det er fortsatt rom for meningsutveksling. Spørsmålet blir vel aldri helt avgjort. Mitt forslag i tillegg til ull undertøy er ull sportsskjorte (nesten umulig å finne, men ikke desto mindre best.) Spesielt i dårlig vær - regn, vind og ned mot null, så blir det litt kaldt med bare ulltrøye. Jeg har prøvd med fleec, men det er etter min mening lite lurt å gjøre tøyet du skal ha som "sikkerhet" vått. Jeg blir i hvert fall våt så det holder uansett hva jeg har på i slikt vær. Min erfaring er at ulltrøye under og en skjorte med høyt innhold av ull over, er det beste av mange våte og kalde kombinasjoner. Derfor ulltrøye under ullskjorte.
  10. Jeg har flere sekker, men det blir oftere og oftere at jeg tar Heliumen. Tåler fint opp mot 12 kg. (jeg drar på en Pepsi Max i tillegg til en øl.)
  11. Med mange år erfaring fra selvbetjente turistforeningshytter (opp mot 30 overnattinger i året), så kan jeg si at det - heldigvis - ikke er ofte slike ting forekommer. Jeg opplevde det faktisk oftere tidligere, og de som var verst er mannfolk godt opp i årene. Turistforeningen vil være takknemlig for en tilbakemelding om slike ting, og forsøker å gjøre noe med det når de får en slik melding. En liten historie fra en selvbetjent turisthytte: Det var gjengen (fra hva vi tidligere benevnet som et tettsted over fjorden - nå by) som nok så kontant ble oppfordret til å roe seg ned, ellers ville de ta kontakt med lensmannen. Men, mente de brave høylytte festdeltakere, det kunne ikke være nødvendig, for han var med..... Når det gjelder hilsing (som var trådstarters emne), så har vi professorer i dette landet, og de har studert fenomenet: "HILSETEORIEN: Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Tian Sørhaug, mener hilsingen i fjellet forekommer helst forekommer når man ikke møter så mange andre på tur" " Men hvor går egentlig hilsegrensen i fjellet? – Hehe...ja det var det da. Hvis du går tur i Nordmarka i Oslo, så er det først og fremst når man er mer alene at man hilser på andre. For det kan jo være veldig trafikkert med andre turgåere der. Altså, jo færre man møter, jo lavere er hilsegrensen. "
  12. Om jeg ikke har tatt helt feil så ble det meldt inn 48 tilfeller i vinter (antakelig januar til april.) Det blir 12 pr måned. Med 64 tilfeller 1. halvår så blir det 8 tilfeller pr måned i mai og juni, Mao en nedgang i tilfeller på hele 25%. Og mesteparten er smittet av drikkevann i brønner eller tilsvarende. Og hovedmengden av smitede er i midtnorge.... I tillegg så skulle det være interessant å vist hvor mange tilfeller som normalt blir meldt i mai juni. Kan faren være over i fjellet? Uansett: det er ikke spor av lemen i Frafjordheien og sør i ryfylkeheiene. Ingen tiltak nødvendig her.
  13. For det første så har verken Prekestolen eller Kjerrag mye med "Toppturer og tinderangling" å gjøre. Prekestolen er en enkel tur, som tar 1 til 1 1/2 time, forutsatt at dere er i rimelig god form. Det er noe lenger og noe brattere til Kjerrag, men fortsatt likner det lite på tinderangling. For det andre ligger Prekestolen og Kjerrag på hver sin side av fjorden, og det er selvsagt ikke bilvei den korteste veien. Det er campingplass i Lyseboten og rett nedenfor stistarten til Prekestolen. Enkleste vei mellom de to plassene er faktisk ferge. Ulempen er at det bare er turistferja som går på lørdag. Den tar TID, og koster en halv arm, (Andre dager går hurtigbåt, som tar noen biler - 1/4 av tiden og halve prisen. Vi er i Norge... Sjekk Tide.) Det går ferge fra Fossan (eller Lauvuk på Stavangersiden) til Lyseboten. Det er også mulig å kjøre rundt - tatt lit på husken 130-140 km, Litt oppsummert: Om vi forutsetter at dere er i Stavanger på lørdag morgen (Det tar 5 timer å kjøre fra Bergen) så er det to - tre timer å kjøre til stistart ved Øygardstølen ovenfor Lyseboten. (Riksvei 45 til Sirdal og vider på Lyseveien).Det tar 6 timer å gå frem og tilbake med stopp på Nasatind og Kjerragbolten. Nye to - tre timer tilbake til Lauvik og så en time til campingplassen nedenfor startpunktet for Prekestolen. Det blir en lang dag, men ikke umulig. Dagen etter er det ut til Prekestolen - 3 - 4 timer og så kjøring hjem. Det er mulig å komme til Lyseveien fra Haukeli og over Brokke Suleskard til Sirdal, men jeg har ikke peiling på kjøretid denne veien. Det kan være enkler og kortere.
  14. Jeg var nok litt kjapp. Med erfaring, så har jeg mange forslag Hva med å starte fra Lyseveien å gå til Grautheller, Litle Aurådalen, Nilsebu og så ned til Lyseboten. Denne turen kan utvides med å gå til Storsteinen fra Litle Aurådalen og så til Eiavatn og videre til Nilsebu. eller fra Nilsebu til Stakken og så ned til enten Nes eller Lyseboten. Disse turene går høyt. Jeg tviler på at snøen er vekk, så det blir helst å vente 14 dager. Men her er det ikke en kjeft, og du er virkelig langt inne på heie.
  15. Fra http://www.fiskepirterminalen.com/tekstsider.cfm?id=10381&partid=111493 Fjord & Fjell -Lysefjorden rundtur Sesong daglig 25.06 - 28.08. Varighet ca. 8 timer. Avreise: Buss fra Fiskepirterminalen kl. 08:00 Sandnes Rutebilstasjon kl. 08:20. Kjører Sirdal med stopp på Byrkjedalstunet og Ørneredet. Lysefjordcruise med Turistferja fra Lysebotn til Lauvvik. Buss tilbake til Sandnes og Stavanger. Priser Voksne kr 590,- Barn kr 450,- Familie kr 1400,- Denne bussen gir tilgang til en mengde ruter og hytter. Med bakgrunn i at det er "aller første gang" vil jeg (sterkt) anbefale rundturen Hunnedalen, Blåfjellenden, Langavatn, Sandvatn og ut til Hunnedalen. Da har du tilgang til proviant på Langavatn og i tillegg mulighet til å gå ut til Lyseveien (fra Langavatn) om været eller andre ting gjør at du ønsker å korte inn turen. Om du ønsker å ligge i telt eller på hyttene blir opp til deg, men sekken (og gåingen) blir vesentlig "enklere" om du velger å ligge på hyttene. På hytten treffer du også andre, som du kan dele opplevelsene (og oppvasken) med. Det er spesialpris 95,- pr natt for ungdom under 25 som er medlem av STF. Min datter var 14 da hun gikk denne turen (riktignok ikke alene ,men med en jente på samme alder.) PS: lett sekk gir fin tur....
  16. Det er ofte et problem med lukt i syntetisk stoff. Ull derimot lukter lite selv etter flere dagers bruk. Men etter noe tid (varierer fra trøye til trøye) så lukter ullen kattepiss. Har heller ikke funnet noe som tar denne lukta. Men inntil det skjer bruker jeg MILO. I følge en som burde ha greie på det, så er det mer vanlig å bruke for mye vaskemiddel en for lite -så hans råd var å lese bruksanvisningen, - og følge denne.
  17. Dette må da være forsøk på å beskive slike som meg. Jeg går ofte tur. Har vært turleder, og driver fortsatt å tømmer safer, merker stier og ser etter hytter. Men først og fremst er det tur som gjelder. STF (den lokale turistforeningen) har de siste årene justert sine anslag tiden det tar å gå forskjellige ruter. Det skyldes ikke at avstanden er blitt lenger.... Nå er det ikke enkelt å sette en normaltid, men ut fra erfaring med "den gemene hop" så stemmer tidene sånn noenlunde på de fleste plasser. Siden jeg da ikke tilhører "den gemene hop" - hva nå det er - så bruker jeg selvsagt mindere tid enn oppsatt. Det går oftest fra 1/2 til 1/4 raskere. Øvelse gjør mester. Det er bare å holde på i 20-30 år.
  18. REJOHN

    fiske i Ryfylkeheiene

    Det er mange som spør om fiskekort i forskjellige deler av Norge. For å gjøre det enkelt å ta med stanga, så har Stavanger Turistforening etablert et system som gir rett til fiske over store deler av rutenettet. Fra Stavanger turistforening: Ta med fiskestangen Nå er det fin fisk i en rekke vann og vassdrag, og medlemskortet i Stavanger Turistforening gjelder som fiskekort de fleste steder langs STFs rutenett. Enklere en andre plasser i Norge?
  19. Det er mange år siden jeg var på de kanter. Jeg snakket nettopp med en kar som holder til i en hytte i Espedalen, og han går opp på sørsiden for å fiske. Slik jeg forsto karen, så er det ikke mange folk i dette området, og du får stort sett plassen for deg selv. På kartet er det merket flere stier opp. I følge samme mannen er disse fortsatt brukbare, men øverst forsvinner stiene etter hvert. (Han fisket i vannene vest for Lauvvannet.) Jeg har aldri vært inn av Maudal, det står på planen, men....
  20. Dette er helt i tråd med hva jeg også oppfatter som "rettstilstanden" i Norge. Du vil ikke bli stilt til ansvar om du ikke finner på noe "idiotisk" - grensen for hva som kan kalles "idiotisk" vil selvsagt være lavere for "profesjonelle". Men jeg tror ikke det er lett å forklare "folk" dette. Det er for mange amerikanske serier på tv som sier noe annet.
  21. og jeg noen liter tatt litt lenger vest. Venter fortsatt på Harepesten (lurer på om han er i slekt med svineinfluensa?)
  22. REs skrev: Nå er det også veldig stor sauebeiting i disse heiene sommerstid og dette bidrar også godt til å holde lemmenbestanden nede. Sau spiser ikke lemmen, men sauen spiser en type gress (starr) som også lemmen spiser. Når dette gresset blir beitet på så forsvarer det seg med å utvikle gift, noe som ofte kan ta livet av lemmen. Sauen er en drøvtygger og reagerer ikke på denne gifta. Det som er vanlig er at når det blir ekstra mye lemmen i et område så svarer gresset med gift og lemmenbestanden reduseres. I lyseheiene er gresset giftig stort sett hele tiden og dette mener en del forskere er årsaken til at det går både 10 og 20 år mellom hvert lemmenår i disse områdene. Sirdal og lyseheiene har vert et hovedområde i forskning på lemmen og det er samlet inn ganske mye data i dette området. Døde sauer i bekker og vann er nok en langt større trussel for drikkevannet i dette området enn lemmen. Denne forskingen har jeg ikke fått med meg. Har du noen henvisning? (Kom nettopp ned fra heia - inn i går og tilbake i dag. En død lemen. Mye vann og snøen smelter raskt.)
  23. Jeg kan ikke tenke meg at det er stor forskjell rundt fjorden. Jeg antar at du tenker på vannkvaliteten. Jeg er normalt svært lite risikovillig. Tar få sjanser og sikrer mest mulig. (Har med satelittelefon og følger T-merket sti når jeg går alene - som i helga) Men jeg hadde INGEN betenkeligheter med å drikke av vannet i Leiteånå.
  24. Det spørs hva du mener med erfaring. Jeg var innover i helga, og så ikke levende eller døde lemen. Ut fra tidligere erfaring, så vil det heller ikke være lemen av betydning i resten av heia. Jeg kan ikke direkte overføre denne "erfaringen" til nordsiden, for jeg har ikke nok data. (mangler nok lemenår og samtidig ha vært på begge sider av Lysefjorden) til å være sikkert. På sørsiden har jeg derimot nok "erfaring" til å uttale meg med en stor grad av sikkerhet.
  25. No lemings in the aera south of Lysefjorden - no problems with the water...
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.