Siden du er i oppstartsfasen, vil jeg ta deg med gjennom min "oppstart"!
Min morfar var agronom og en usedvanlig god jordbruker fra Helgelandskysten. Han var "fiskeren", som tok med meg på mange fisketurer, både i sjøen og på fjellet. Min farfar var også agronom, men en medioker jordbruker. Han dreiv med gård fordi han måtte, ikke fordi han hadde lyst. Han var "jegeren", oppvokst på fjellet blant reindriftssamer, som tok meg med på jakt (for så vidt også fisketurer). Jeg skjøt min første rype da jeg var 12 og da hadde jeg allerede vært på utallige jaktturer. Begge bestefedrene mine var relativt travle, så turene begrenset seg til formiddag/ettermiddag/kveld. Det var aldri snakk om tredagersturer. Jeg hadde fint lite eget utstyr. Det var stort sett en fiskestang, gummistøvler og kniv.
Jeg begynte for alvor med friluftsliv da jeg flytta for meg selv som 16 åring. Jeg skulle begynne på naturbruk, og der var det forutsatt at man hadde tilgang til en del friluftsutstyr. Da brukte jeg alle pengene jeg hadde tjent på sommerjobb, samt penger jeg hadde fått i bursdagsgave på å kjøpe: ryggsekk (Bergans Telemark 80L), sovepose (Helsport Breheimen-5°C) og selvoppblåsbart liggeunderlag (noe på A.. som jeg ikke ser i butikkene lengre). Av mamma og pappa fikk jeg telt - Helsport Hardanger 3. Jeg arvet også noen lave fjellsko fra Garmont. Da hadde jeg plutselig en grunnutrustning på fjellsko, støvler, fiskestenger, liggeunderlag, sovepose, ryggsekk og telt. Enda hadde jeg ingen skalljakke, og utstyret var av "innstegsmodeller".
Skola hadde, i likhet med flere utstyrssentraler i landet, en del utstyr vi kunne låne. Det fine med dette var at jeg fikk litt erfaring med primus og stormkjøkken, og til jul det året fikk jeg et Trangia stormkjøkken av mamma og pappa. Året etter fikk jeg fjellski. Da begynte jeg å dra mer på vinterturer, først og fremst på fjellhytter, men gjennom skola ble det også snøhule, lavvo og telt.
Fra min 16 års bursdag, til jula etter jeg fylte 17, hadde jeg gått fra å ha gummistøvler og fiskestang, til å ha telt, ryggsekk, sovepose, liggeunderlag, fjellsko, fiskestang, stormkjøkken og fjellski. Det var enkelt og tungt utstyr, men som dugde for meg gjennom hele (resten) av VGS og fem års studie. Etter hvert som jeg begynte å få ordentlig lønn og kjent med mine egne behov, ble dette utstyret gradvis byttet ut, men den enkle grunnutrustninga funka for meg i syv år.
Poenget mitt kom kanskje ikke så godt frem i denne novellen, men det er at du ikke trenger å løse alt med en gang. Veien blir til mens du går, og slik jeg leser det har du tilgang til det meste bortsett fra sovepose (og fiskestang). En god tresesongspose kan også brukes på milde vinterdager, og jeg tror jeg ville siktet meg inn på noe slikt. Som jeg gjorde for 23 år siden.