Vinnerliste

Lite er så godt som å legge seg under åpen himmel en vinternatt med en sovepose som holder deg god og varm. Men mange har sikkert erfaringer fra netter der komforten er alt annet enn god. Jeg oppfordrer til å legge ut din verste/lengste opplevelse i sovepose. Her er min lengste natt: På 80-tallet var vi 14-15 år og hadde som hobby å ligge under åpen himmel til alle årstider. Utstyret den gang var så som så, men det var stemningsfullt og spennende. Vi brente bål på kvelden og snakket om alt (mest jenter). En romjul vi bestemte oss for å gå på ski to timer til en flott område med mye tørre trær vi kunne lage bål av, merket vi underveis at det ble kaldt. Vi frøs på fingre og tær, men holdt varmen ved å gå. Senere fikk vi vite at det denne natten ble mer enn 20 minus. Moren til kameraten min ringte bekymret mine foreldre og lurte på hvor vi var gått, men mine foreldre visste ikke en gang at vi var på tur. Så det var fler enn oss som fikk en fæl natt. Vel fremme ved leirområdet, samlet vi kvister til bål, men et foregående mildvær hadde gjort alt rått. Vi brukte opp alt avispapiret, og forsøkte til slutt å brenne fyrstikkesken for å få fyr på kvistene. Fåfengt! Kl var ca 16, og det var blitt mørkt. Vi hadde ikke en gang hørt om hodelykter, så det var uaktuelt å gå hjem i mørket. Da ble det å samle sammen til en granbarseng. Der la vi våre billige, tynne celleplast underlag, og hoppet fullt påkledd i soveposene, som den gang var klasifisert til minus 5 grader. Vi var kalde før vi la oss, og fikk aldri varmen. I desperasjon forsøkte vi tilogmed å legge granbar over oss, uten at det hjalp. Det ble ikke lyst igjen før kl 08. Vi sov ikke et minutt den natten. 15 kalde timer i sovepose, men det jeg likevel husker best, var at jeg for første og eneste gang så nordlys høyt oppe på en spektakulær vinternatthimmel i Vestfold.

Har handla 6kg ribba, nu e det baconproduksjon neste: http://farminsittkjokken.com/?p=316

Under ryggsekken og seletøyet blir det alltid fuktig uansett hvilke plagg man har, men min erfaring er at man ikke føler seg så klam på innsiden i et bommuldsplagg som i et nymotens hitech plagg. Selv om jeg nå har to Dermisax jakker, en Goretex og en slik superlett greie fra Bergans så er jeg nå i ferd med å skifte ut min gamle utslitte fjellannorak i bommuld med en ny Norrøna Svalbard Arktis Cotton. Folk får mene hva de vil, og denne diskusjonen har pågått helt siden GoreTexen første gang kom på markedet, uten at det ser ut til at vi klarer å bli enige. Men heldig vis så står hver enkelt fritt til å velge hva han eller hun vil, og det er sikkert en grunn til at bomuldsannorakker fremdeles produseres. Det skal ikke store omsetningssvikten til før et produkt forsvinner ut av markedet. Se bare på nikkersen.

Merkelig hvordan begrepet "arroganse" hyppig blir slengt ut under sånne diskusjoner. Jeg tolker det best som dårlig skjulte forsøk på hersketeknikk og bidrar hvertfall ikke til saklighet. Jeg har da vitterlig aldri sagt at evidensbasert medisin er at man sitter på "den eneste rett sanne lære og bevisførsel". Wikipedia har en grei definisjon: http://no.wikipedia....sbasert_medisin Jeg påpeker at alle seriøse aktører i min yrkesgruppe forholder seg til evidensbasert medisin. Dette kunne jeg skrevet flere sider om, men kort fortalt vil det si at, i den grad det er mulig, skal medisinsk behandlig bygge på vitenskapelig metode, teset og utprøvd gjennom randomiserte studier og metaanalyser. Selvfølgelig har man ikke evidens for all behandling man foretar seg i Norge, dette gjelder vel spesielt i allmennmedisin. Men i den grad det er mulig skal dette etterstrebes, og GJØR det, av en samlet legestand. Å kalle Rolf Luneng og Norsk Borreliosesenter for utskudd står jeg ved. Nettopp fordi det er disse som er smålige, som utsetter mennesker og samfunn for hasardiøs, eksperimentell behandling uten noen som helst bevisførsel for effekt annet enn pasientanektdoter, gjerne referert i Dagbladet. Det kan også nevnes at Luneng har fått smekk på lanken fra helsetilsynet for å ha utsatt MS og Parkinsonpasienter for unødvendig, hasardiøs medisin. Og dette gjør han helt uten evne til egen selvkritikk. Jeg er veldig glad for at du sier, og du har helt rett i, at helsevesenet ikke vet alt og ikke kan alt, og at man stadig må revurdere og korrigere sin lære. Det er det som skiller evidensbasert medisin fra alternativ medisin; Man har en praksis, men så kommer en analyse med evidens som påpeker svakheter ved denne praksisen. Man velger så å endre praksis, slik at faget er i stadig fremgang og forbedring. Å drive en praksis uten noen som helst evidens bak sine gjerninger, slik man gjør ved borreliosesenteret, DET er arrogant. For å understreke mitt standpunkt og tilbakevise min "faglige arroganse" vil jeg gjerne gjenta noe av det jeg skrev i en tidligere post i denne tråden: Jeg er stor fan av Lars Monsen, har lest samtlige bøker av ham og sett Canada på tvers et tosifret antall ganger. Likevel sitter jeg med miksede følelser etter å ha sett han på Lindmo og fått med meg noe av etterspillet. Besserwissermentalitet skal jeg holde meg langt unna. Nettopp fordi det er, slik flere her nevner, mye vi enda ikke vet ifht borreliose og nye tester/behandlingsmuligheter vil forhåpentligvis komme i fremtiden. Jeg er helt enig med Trine Reins respons til kritikerne; man bør med selvsyn ha undersøkt pasienten før man uttaler seg bastant om diagnosen. Min bekymring som lege, og som Aavitsland og Ljøstad påpeker, bør likevel vies oppmerksomhet. Vi har her en mann ved Norsk borreliosesenter, Rolf Luneng, som benytter en høyst uspesifikk men meget sensitiv test for å påvise borrelia. (i.e. den er nokså ofte positiv, uavhengig av borreliose). Det som ikke kommer frem i media er Lunengs hasardiøse omgang rundt pasientbehandling, og han har tidligere fått advarsel fra helsetilsynet. Det er en grunn til at man har evidensbasert medisin, og det er ikke for å fostre forståsegpåere slik mange liker å si. Om vi skal behandle tusenvis av menneskers uspesifikke leddsmerter med antibiotika, hva slags konsekvenser vil dette ha? Foruten direkte bivirkninger av behandlingen vil dette bidra sterkt til resistensutvikling (Norge er et av få land igjen i Europa hvor antibiotikaen penicillin er førstevalg ved halsbetennelse). Dette vil igjen medføre økt morbiditet rundt andre sykdommer, slik som lungebetennelse og sårinfeksjoner, fordi vi vil ha mer motstandsdyktige bakterier. Jeg mener at testene til Norsk borreliose senter ikke er sikre nok til at vi kan pøse på med antibiotika.

Første vintertur med ny Ajungilak Iglo sovepose å greier. Helt utrolig, men jeg valgte å gå i hel varmedress. Skulle opp en forholdsvis bratt fjellside (ca 300 høydemeter og ca 600 m i luftlinje) i dyp løssnø. Hadde ikke skifeller og måtte vasse og bære skia opp. Jeg svettet noe infernalsk selv om jeg tok og knytte overdelen av varmedressen rundt livet. Når jeg kom til toppen og fikk på meg skia, gikk jeg med snø til knærne. Skikkelig blodslit og gikk tom for væske tidlig, noe som medførte hodepine. Jeg brukte hele kveldinga med øksa for å hugge tørrgran og fyre bål for å forsøke å tørke kliss våte klær (les varmedress). Det rakk jeg ikke, men ullundertøyet var nesten tørt. Hadde ikke telt, bare en presenning og et tynt liggeunderlag pluss litt granbar. Soveposen hadde jeg store forventninger til, det ble jo hevdet at det var en skikkelig god vinterpose av selgeren. Haha, jeg frøs fra første stund. Hvor kaldt det var, kanskje - 12 - 14 C. Etter å ha forsøkt diverse fosterstillinger kom jeg på at jeg hadde hørt at man ble varmere ved å ligge med mest mulig hud mot hverandre. Samme prinsipp som med votter, så av med klærne. Herregud, det ble enda kaldere, gjorde jeg noe feil? testet diverse stillinger igjen før jeg innså at dette ble enda kaldere. På med ulltøy igjen og en ekstra genser som var tørr , og da ble det litt mindre kaldt. Varmedressen var altfor fuktig til at jeg kunne ta på den også. Jeg hadde helt sikkert ikke væsket meg tilstrekkelig opp etter blodslitet opp fjellsiden noe som nok forsterket den kalde opplevelsen. Det gav ikke umiddelbart mersmak på vintertur akkurat. Men, jeg lærte at jeg kunne hente mye erfaring fra litteratur, neste tur gikk bedre og siden har det gått rimelig bra.

La ut fra Ormelet i går morres i 6-7sek/m vestavind. Dvs ryggvind mot mitt mål for dagen, Ildverket. Etter å trasket rundt og på kryss og tvers over store deler av øya legger jeg camp en til lagunen på østsiden. Vinden løyer og det blir en vakker kveld. Med stikkende smerter i rygg og halebein blir det en natt med relativt lite søvn. Står opp i 8 tiden og lager frokost. Pakker i kajakken og tar turen videre sørover for å finne sel. Glemte digitalkameraet så bildene ble så som så fra tlf og et litt gammelt action kamera. Fikk et etterlengtet møte med en selflokk på ca 20stk ved selskjær. 15 av de gikk i vannet og jaget meg pent bort. 6-7 bakfra og resten tok flankene og gav meg lite valg... Utrolig spennende og adrenalinfylt opplevelse. Ellers en nydelig dag på vannet med blank sjø. Legger ved en film fra turen.

Mitt bidrag, selv om det er fra sjøen... Vinterpadling.

Fra en fantastisk Desember 2012 med rekordlang skøytesesong (=blank stålis). Tittel: Skøytetur i mørketid Sted: Storvikvatnet i Gildeskål, Nordland. Litt på sida av tråden: ).

Hjemme på juleferie for å fange vinterlyset i nord. Godt nytt fotoår alle sammen Bildet er tatt på Andørja i Troms, en rusletur opp Klåpheia. Tittel: Nordlys i nord

Mitt bidrag. En knølhval kommer opp etter sild utenfor Tromsø den 4. desember 2012. Det var noen som overlevde...

Tror det er like greit når man først er på fjelltur å spise skikkelig mat og ikke drive med diet da

Fjellet har ikke forandret seg noe særlig på 20 år. Det som var "god latin" for 20 år siden gjelder nok fremdeles selv om utstyret har gjennomgått en stor utvikling. Utviklingen på utstyrsfronten har nok ikke endret noe på grunnprinsippene. Det er fortsatt ull under og vindtett over, og dette har til og med sportsbutikker og produsenter innsett etter en del år med fronting av superundertøy og kunstfiber som det mest perfekte. En venn av meg som har drevet med dette i snart en hel mannsalder og har undervist mange i fornuftig bekledning opp gjennom tider med vekslende anbefalinger fra de som tjener penger på klær, pleide alltid å avslutte sine leksjoner med setningen: "Men erfarne fjellfolk mener at . . . . . . ."

August 2008 dro vi på fisketur opp til Gulliklivatnet i Ballangen kommune. Med på turen var min mor, storebroren min Robert og datteren min Nora. Nora har vært med meg på tur helt fra hun var født, men denne turen var hennes første fjelltur hvor hun gikk hele veien selv. Turen opp til vannet er på ca 4 kilometer og har en stigning på rundt 500 høydemeter og jeg belaget meg på at jeg måtte bære henne store deler av turen. Vi startet turen fra Vårset i Efjorden og vi hadde pakket med oss det vi trengte for en overnatting. Da vi begynte å gå sa jeg til Nora at det var viktig å komme først opp til vannet, noe som hun tydeligvis tok seriøst:) Hun satte avgårde som en standhaftig tinnsoldat og vi ble gående 100 meter foran de andre to. Nora med bestemor og onkel lenger ned Vi tok mange pauser oppover, men når vi så de to andre komme så sa Nora at vi måtte gå videre så de ikke tok oss igjen. Noen ganger ventet vi på dem og tok pause sammen med dem, men vi begynte alltid å gå videre før dem. Onkel og bestemor sliter seg oppover. Da vi startet turen var det tørt og fint, men det kom litt småregn etterhvert. Det så ikke ut som Nora brydde seg om at det regnet litt, hun gikk med godt mot og samlet på en og annen grein hun fant på veien. Nora ser innover Efjorden. Vi brukte ca to og en halv time opp til vannet og selv om det var fuktig i været hadde vi en fin tur opp. Vel oppe ved vannet var Nora rask å presisere hvem som var kommet først opp, før hun satt seg ned for å hvile. Det var nok ingen tvil om at hun var sliten, hun hadde tross alt gått hele veien selv. Både far, onkel og bestemor var veldig imponert over hva 4 åringen hadde klart. Sliten 4 åring vel fremme:) Det var seint på kvelden når vi var framme og vi var alle blitt litt fuktige i klærne. Vi var derfor rask med å få opp lavooen og fyre bål i den. Det tok ikke lang tid før vi fikk varme i lavooen. Vi laget litt kveldsmat og etter at maten var inntatt tok det ikke lang tid før Nora la seg i soveposen og sovnet. Sliten pia e sovna i prinsesseposen:) Når Nora var sovnet dro jeg og Robert ut for å prøve fisket, mens bestemor var bålsjef. Det tok ikke lang tid før undertegnede hadde fått 2 flotte ørretter var på land. 2 flotte ørretter. Vi fisket en stund til men det ble med de 2 ørrettene. Resten av kvelden slappet vi bare av i lavooen før vi la oss for å sove. lavooen Neste morgen var det bedre vær og vi var klare for å prøve fisket igjen. Nora lå fortsatt og sov da vi gikk ut for å fiske, hun sov faktisk 12 timer i lavooen den natten. Ingen tvil om at turen oppover hadde tatt på for 4 åringen:) Da hun våknet prøvde hun også å fiske litt, mens hun ellers koset seg lamme bestemor og hjalp til med å fyre i lavooen. Fyringsvakten:) Mens Nora og bestemor var leirsjefer tok jeg og Robert noen runder rundt vannet med fiskestanga. Fasiten ble 2 ørretter hver og vi var fornøyde med det. Robert med fangsten sin. Resten av dagen koste vi oss bare før vi utpå ettermiddagen begynte vi å gjøre klar for hjemturen. Klare for hjemturen Turen nedover gikk fint og Nora gikk hele veien nedover også. En liten stopp ved bjørnehula ble det også Nora i bjørnehula:) Vel nede var det en stolt pappa som kunne konkludere med at lillepia hadde gjennomført sin første skikkelige fjelltur:) Flere bilder fra turen og turhistorier finner du på http://turopplevelser.blogg.no/

Hei Aline Her er noen kjappe strøtanker som kanskje gir svar på enkelte av spørsmålene i innlegget ditt (Generelle tips og inspirasjon til temaet barn og friluftsliv kan du eventuelt se på bloggen vår: http://villglede.no/): Jeg tror dere er inne på rett spor med hensyn til å gå kort og gjerne ha en fast leir. Vi er nok selv av den mer rastløse typen, men sørger for å legge inn overliggerdager med jevne mellomrom. Det er sikkert mange her på forumet som kan gi flere tips til fine menyer. 5 minutters ris, potetmospulver, couscous og makaroni er greit å ha i bakhånden på lengre turer. Ellers har vi spist mye (havre)grøt opp gjennom årene. På kortere turer går det helt fint å ta med brød også. Snarkokt risgrøt er også en mulighet. Frysetørrete retter kan friskes opp med biter av spekepølse, soltørkete tomater, hvitløk og mye annet. Nøtter, tørket frukt og sjokolade er topp når energinivået er lavt. Og så var det nyfanget fisk, da I stedet for å gi konkrete råd til steder å dra, vil jeg heller slå et slag for nærområdene (i hvert fall til kortere turer). Nærområdene våre byr ofte på mer en nok av utfordringer og opplevelser. Samtidig slipper vi å reise langt. Og som bonus er det kort vei hjem, dersom noe skjærer seg. Selv er jeg storforbruker av http://kart.statkart.no/ og kan bruke mange timer på å støve opp nye turområder og planlegge nye eventyr. Karttjenesten på UT.no er også super. Har dere vurdert kano? Kano er supert til å frakte med seg mat og utstyr og er en kjempefin aktivitet i seg selv. Da kan man også lettere ha med seg grønnsaker, brød, pålegg m.m. Bøker, tegnesaker, kortspill og annen moro er fint å ha når været rusker. God tur! Mvh Mikkel

Hva med "lett-øl" da? Det må da vel være noe for ultralight-backpacking?