Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

Med bestyrerinnen på utenlandstur, ble det endelig tid for den første skikkelige fjellturen i 2008.
Sekken ble pakket, og denne gangen prøvde jeg å pakke lett. Som vanlig går den første turen opp Fidjadalen til Blåfjellenden. Jeg hadde håpet å kunne ta turen tidligere, men forrige uke ble det en kort lavotur, med tung sekk, i samme området.
Været 17. mai var bra, men kaldt. Det trakk litt, men det var mulig å gå i bare blusen. Og når sola kom fram, ble det skikkelig vårstemning.
Opp mot Månafossen, var det en del tilreisende turister som kikket overrasket på en enslig turgåer.
Halvveis opp dalen går stien ned fra Gjertrudjuvet. Det fortelles at navnet kommer av at sønnen på Fed giftet seg med ei hulder med dette navnet, og at huldrene bodde her opp i fjellet.
Jeg tror de bor der fortsatt. Og de liker ikke besøk. De siste 6-8 årene, har det rast ned store steiner, som har sperret stien. For 3-4 år siden, oppe i dalen, og da slik at to store steiner havnet mitt i stien. Du må bokstavlig gå rundt steinene. I de senere årene, har rasene kommet i Gjertrudjuvet, slik at stien må legges om.
I år var det ikke noen nye ras her. Hadde de gitt opp å skremme meg ut av dalen?
Det var da det drønnet opp i fjellet, og bare noen hundre meter lenger inne kom raset.
Siden det var spor oppover, gikk jeg videre, men ikke uten å kikke nøye etter nye ras.
Jeg hadde gått bak et par, som da jeg traff de på hytta, kunne fortelle at raset hadde gått mellom oss.
Turen ned til Mån dagen etter ble ikke så begivenhetsrik, men gikk til gjengjeld i perfekt turvær med sol og forholdsvis kald.
Det ble en lett og fin tur nedover.
På vei hjem, gjennom Oltedal, kom uværet med sludd og hagel. Det la seg hvitt på markene, og temperaturen var ned mot 1 grad.

post-1094-133474543501_thumb.jpg

post-1094-133474543509_thumb.jpg

post-1094-133474543518_thumb.jpg

post-1094-133474543526_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

  • Liker 1
Annonse
Skrevet

Jeg husker vi var inne i Røssdalen på motsatt side av Frafjordheiane for noen år siden. Det var vel helgen rundt sankt hans. Heldigvis var det mye godt og bløtt vær som gjorde elva og sletta inni Røssdalen nesten sammenflytende(ok, liten overdrivelse, men mye vann var det iallefall). Midt på dagen begynte det å buldre noe voldsomt høyt oppe i fjellesiden mot nord, det var utrolig som det ga gjenklang i fjellsidene. Det var et lite ras som stoppet for det meste i skogkanten, men enkelte småstein sprang helt ned til sletta i dalen. Litt ugrei følelse, men samtidig fasinerende også.

Forøvrig en fin turrapport som gjør at jeg, midt i den verste eksamenstiden her i Trondheim, lengter voldsomt hjem til Frafjordheiane...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.