MosseKrÄka Skrevet 20. juli 2023 Skrevet 20. juli 2023 Hei Jeg har et spÞrsmÄl ang r verdi pÄ exped liggeunderlag, hÄper noen pÄ forumet her har mulighet til Ä svare . Mitt exped synmat 7 lw er oppgitt med fÞlgende spesifikasjoner: Isolasjonsevne: R-verdi: 4,8 BruksomrÄde ned til -17°C Fyll: 160g/m2 Mikrofiber(Texpedloft) Exped versa 4r er oppgitt med samme tykkelse(7 cm) og fyll (160g/m2), R-verdi er satt til 3.9 og bruksomrÄde ned til -10. Skulle ikke disse underlaget hatt samme R verdi ?
+Marius Engelsen Skrevet 20. juli 2023 Skrevet 20. juli 2023 Er disse mÄlt og testet etter ny standard begge to? Vet spesifikasjonene forandret seg etter standard testmetode ble innfÞrt.
MosseKrĂ„ka Skrevet 20. juli 2023 Forfatter Skrevet 20. juli 2023 Takk for raskt svar Marius. Det er jeg ikke sikker pĂ„, har googlet meg frem til spec pĂ„ diverse nettbutikker(fjellsport) og exped sin hjemmeside. Det kan godt stemme, da synmat er en eldre utgave og versa er ganske ny. Ble litt kald rundt ryggen pĂ„ min fĂžrste vinter tur, var snille 2/3 kuldegrader med god og varm dunposeđ. Synes det var rart at jeg fĂžlte kulde da den kulle holde til langt kaldere, men kan vĂŠre meg ogsĂ„ som ikke er sĂ„ vinter vant
MĂ„ssĂ„bjĂžnn Skrevet 20. juli 2023 Skrevet 20. juli 2023 (endret) Som Marius er inne pĂ„ har det blitt endringer de siste Ă„ra. En oppgitt R-verdi har egentlig liten verdi dersom den ikke er testet etter en standardisert metode, slik at resultatene blir sammenlignbare â noe som ikke var tilfelle tidligere, og ulike produsenter brukte ulike testmetoder, og opererte derfor med R-verdier som ikke kunne sammenlignes. Etter at det ble innfĂžrt diverse standarder, sĂ„ har R-verdien for enkelte produsenter gĂ„tt ned (har ikke fĂ„tt med meg at den har gĂ„tt opp for noen). Exped skriver selv pĂ„ sine egne sider: Sitat Just as our sleeping bags are differentiated by their temperature rating according to the ISO 23537 standard, our sleeping mats are now differentiated by their own standard, ASTM F3340, which was launched in 2020. SĂ„ jeg antar at den SynMat-en du har er eldre enn 2020, altsĂ„ ikke testet etter samme standard som de nye. Endret 20. juli 2023 av MĂ„ssĂ„bjĂžnn
MosseKrĂ„ka Skrevet 20. juli 2023 Forfatter Skrevet 20. juli 2023 Takk for svar MĂ„ssĂ„bjĂžnn, ja det virker som det er grunnen đ
+sneakyowl Skrevet 21. juli 2023 Skrevet 21. juli 2023 Nyttig info jeg ikke var klar over selv! Har selv samme Synmat 7-liggeunderlag som blir mest brukt vinterstid. Har fint brukt denne ned i under -20, men da ogsÄ et 3/4 langt Bergans Extreme skumunderlag under i tillegg som forsterkning/backup.
MĂ„ssĂ„bjĂžnn Skrevet 21. juli 2023 Skrevet 21. juli 2023 For de som er over snittet interessert i standarder og R-verdier kan jeg varmt anbefale en podkast-episode fra Randulf Valles Podkasten Uteliv om temaet. Der gĂ„r de gjennom hvordan testene for liggeunderlag gjennomfĂžres, og hvilke svakheter testen har. Veldig informativ episode, med god stĂžtte fra SINTEF-forsker Ăystein Wiggen. Link til episoden: Podkasten Uteliv â E101: Det viktige liggeunderlaget â med Ăystein Wiggen 2
+Marius Engelsen Skrevet 21. juli 2023 Skrevet 21. juli 2023 Jeg bruker ett tyynt brettbart underlag oppÄ det oppblÄsbare om vinteren (Vikafjell Bretti, eller tilsvarende fra Urberg). Det hjelper veldig mye. Kan ogsÄ legges under, det hjelper ogsÄ betydelig, men jeg synes ikke det blir like varmt som hvis skummet er Þverst.
MÄssÄbjÞnn Skrevet 21. juli 2023 Skrevet 21. juli 2023 (endret) Marius Engelsen skrev (44 minutter siden): Jeg bruker ett tyynt brettbart underlag oppÄ det oppblÄsbare om vinteren (Vikafjell Bretti, eller tilsvarende fra Urberg). Det hjelper veldig mye. Kan ogsÄ legges under, det hjelper ogsÄ betydelig, men jeg synes ikke det blir like varmt som hvis skummet er Þverst. Dette stemmer nok ogsÄ i teorien tenker jeg, sÄ lenge man betrakter systemet som to- eller tredimensjonalt heller enn éndimensjonalt, da du overfÞrer mindre varme fra kroppen til lufta i det oppblÄsbare liggeunderlaget, som omrÞres og fÄr et stÞrre varmetap mot omgivelsene gjennom sideveggene pÄ grunn av konveksjonen (som forsterkes ved at man beveger seg oppÄ underlaget). Ved Ä ha celleskummet Þverst vil du dermed isolere mot denne varmegjennomgangen, og i prinsippet holde deg varmere. Ulempen kan vÊre at man fÄr mer kondens i det oppblÄsbare liggeunderlaget fordi det er eksponert mot den kalde bakken, og dette er ting man kan regne pÄ gitt at man vet lufttemperaturen osv. ettersom duggpunktet avhenger av dette. Men det er jo ikke sÄ veldig problematisk om man tÞrker og lufter liggeunderlaget godt nÄr man kommer hjem, tenker jeg? Og helst ikke blÄser opp underlaget med lungene, sÄklart. Om jeg ikke tar helt feil, sÄ synes jeg Ä huske at Randulf er innom dette i podkasten sin ogsÄ, at teorien tilsier at celleskum Þverst er varmest, men at mange synes det er mer komfortabelt Ä ligge pÄ det oppblÄsbare underlaget, og dermed har celleskum nederst. Endret 21. juli 2023 av MÄssÄbjÞnn
+Marius Engelsen Skrevet 21. juli 2023 Skrevet 21. juli 2023 MÄssÄbjÞnn skrev (33 minutter siden): Ulempen kan vÊre at man fÄr mer kondens i det oppblÄsbare liggeunderlaget Det som egentlig har noe Ä si er vel temperaturen og fuktinnholdet pÄ den luften man dytter inn i underlaget. NÄr denne luften kjÞles ned sÄ slipper den i teorien fuktighet. SÄ med skumunderlag underst vil luften i underlaget holde seg varmere og slippe mindre fuktighet? Men hvis man reiser seg fra underlaget en stund vil dette synke til omgivelsestemperaturen, uansett om man har skum Þverst eller nederst. Resultatet blir akkurat like mye kondens. Men uansett metode, bruker man pumpepose/pumpe for Ä blÄse opp underlaget, blir det lite fukt i underlaget Ä snakke om.
MosseKrĂ„ka Skrevet 21. juli 2023 Forfatter Skrevet 21. juli 2023 Takk for gode rĂ„d og svarđ. Jeg prĂžver med skum underlag over synmat nĂ„r det blir kaldt nok. Droppet det pĂ„ turen jeg refererte til da det kun var etpar kuldegrader og ble overasket da jeg trodde synmat 7 ville oppleves som varmere. Â
MĂ„ssĂ„bjĂžnn Skrevet 21. juli 2023 Skrevet 21. juli 2023 (endret) Marius Engelsen skrev (3 timer siden): Det som egentlig har noe Ă„ si er vel temperaturen og fuktinnholdet pĂ„ den luften man dytter inn i underlaget. NĂ„r denne luften kjĂžles ned sĂ„ slipper den i teorien fuktighet. SĂ„ med skumunderlag underst vil luften i underlaget holde seg varmere og slippe mindre fuktighet? Men hvis man reiser seg fra underlaget en stund vil dette synke til omgivelsestemperaturen, uansett om man har skum Ăžverst eller nederst. Resultatet blir akkurat like mye kondens. Det stemmer, luften du dytter inn i underlaget vil ha et visst fuktinnhold, og mer fukt enn dette kan du ikke "skvise" ut av lufta i form av kondens uansett. SĂ„ temperaturen pĂ„ lufta du dytter inn har ikke sĂŠrlig mye Ă„ si sĂ„nn direkte, det avhenger av relativt fuktighetsinnhold, og "potensialet" for fuktinnhold Ăžker med temperaturen. SĂ„ ja, temperaturen har en indirekte virkning. Om du dytter inn helt tĂžrr varm luft med veldig lite fuktinnhold vil ikke det fĂžre til mer kondens enn om du dytter inn kald luft med 100 % relativ luftfuktighet, for Ă„ sette det pĂ„ spissen (selv om jeg antar at du mente relativ luftfuktighet, ikke fuktinnhold ettersom du nevner temperatur). Men Ă„ dytte inn varm luft vil jo fĂžre til et slappere underlag etterhvert, ettersom densiteten Ăžker med synkende temperatur. Med celleskum under liggeunderlaget vil "randbetingelsen" bli endret, med at luften i det oppblĂ„sbare liggeunderlaget ikke vil eksponeres mot bakken i samme grad (altsĂ„ den kaldeste siden). Det er altsĂ„ der du vil fĂ„ mest kondens, i og med at luften i grensesjiktet (overflaten) vil bli kjĂžlt ned og dermed holde pĂ„ mindre fuktighet, som igjen fĂžrer til kondensering. Ved Ă„ Ăžke temperaturen pĂ„ undersiden av det oppblĂ„sbare underlaget noe ved Ă„ legge celleskum under (redusert varmegjennomgang), sĂ„ vil du minske dette fenomenet noe, i alle fall i teorien. Men igjen, dette avhenger sĂ„klart av hvor lenge underlaget skal ligge, hvor kald bakken er, hvor mye fuktighet som er i lufta osv., men jeg mener at prinsippet stĂ„r. Man vil endre gradienten (temperaturfordelingen) gjennom oppsettet noe, i prinsippet som vist pĂ„ denne skissen fra SINTEF Byggforsk (471.008 "Beregning av U-verdier etter NS-EN ISO 6946" for de med tilgang til Byggforskserien): Tu og Ti er jo uforandret, men veien mellom disse avhenger av sjiktenes tykkelse og R-verdi. Man kan dermed flytte hvor duggpunktet (en temperatur som avhenger av innmatet luft og dens temperatur og RF) inntreffer. Du Ăžnsker duggpunktet pĂ„ utsiden av dampsperra, ellers ender du fort opp med mugg. Dette oppnĂ„r man ved Ă„ holde fuktig inneluft borte fra isolasjonen, som er det sjiktet som har stĂžst sprik i temperatur. Dette ble pĂ„ universitetet blant annet eksemplifisert med Ă„ sette mĂžbler helt inntil ytterveggen i gamle og dĂ„rlig isolerte hus; da fungerer ogsĂ„ mĂžbelet som "isolasjon" (lengre vei mellom kald og varm side), og innerveggen bak slike mĂžbler fikk lavere temperatur enn resten av innerveggen (pĂ„ vinteren), og du endte fort opp med muggdannelse bak mĂžblene fordi duggpunktet her ogsĂ„ inntraff innenfor dampsperra (fuktig inneluft). Dermed var tipset Ă„ alltid ha en liten klaring mellom mĂžblement og yttervegger i slike hus. Du har jo i praksis en dampsperre liggende i bunn av underlaget, og for Ă„ jamfĂžre dette med husbygging er det som nevnt over en grunn til at dampsperra ligger pĂ„ innsiden av isolasjonen i ytterveggene, og ikke sammen med vindsperra i ytre sjikt, fordi man ikke Ăžnsker Ă„ "fange" fuktigheten i isolasjonen (slippe fuktighet fra innelufta utover i veggen) som er det sjiktet hvor du sannsynligvis vil oppnĂ„ duggpunktet med fuktig inneluft i isolasjonen pĂ„ grunn av et stort sprik i temperatur pĂ„ hver side av sonen. Tenk pĂ„ undersiden av liggeunderlaget som vinduet pĂ„ badet vinterstid; nĂ„r man dusjer, og mater inn masse fuktighet i lufta i rommet, sĂ„ vil kondenseringa fĂžrst og fremst skje pĂ„ innsiden av vinduet, fordi temperaturen her er noe lavere enn i resten av rommet (fordi R-verdien er lavere der enn gjennom veggene pĂ„ siden). Selv om lufta et lite stykke fra vinduet har samme temperatur som resten av rommet, sĂ„ er det overflatetemperaturen som utlĂžser kondenseringa. Og overflatetemperaturen pĂ„ undersiden av underlaget vil bli lavere om det ligger mot bakken enn oppĂ„ et underlag av celleskum â men som du sier kan dette stille seg annerledes om man betrakter det over en lang tidshorisont, da vil jo forholdene etterhvert bli identiske for de to tilfellene, i og med at man ikke lenger har en varmekilde. Det er i alle fall mine tanker om temaet, litt knotete forklart, og jeg mener at man innfĂžrer et ekstra potensiale for kondensdannelse pĂ„ innsiden av undersiden av det oppblĂ„sbare liggeunderlaget dersom det ligger mot kald bakke i en vanlig brukssituasjon, teoretisk sett. Men i beste/verste fall marginalt. Men nĂ„ fĂžler jeg at det dreier litt bort fra tema i trĂ„den, sĂ„ jeg velger Ă„ avslutte min tankerekke her Sier ikke pĂ„ noen mĂ„te at dette er fasit, heller noen drodlinger om R-verdier, isolasjon og fukt basert pĂ„ det jeg mener Ă„ minnes fra husbyggingsfaget. Konklusjonen fra min side er vel uansett at det har liten praktisk betydning mht. fukt/kondens, og at det uansett er viktig Ă„ lufte og tĂžrke liggeunderlaget etter tur â og at celleskum Ăžverst vil (teoretisk sett) gi en litt bedre isolasjonsevne enn celleskum underst. Men folk vil ha ulike preferanser pĂ„ dette, og det er jo helt greit. Personlig har jeg celleskum underst, mest av gammel vane. Endret 21. juli 2023 av MĂ„ssĂ„bjĂžnn
MosseKrĂ„ka Skrevet 21. juli 2023 Forfatter Skrevet 21. juli 2023 Det var en grundig utredning MĂ„ssabjĂžnn đ, jeg fĂ„r teste med skumunderlaget over/under Ă„ se hva jeg fĂžler er best. Det er uansett viktig Ă„ unngĂ„ fuktighet i oppblĂ„sbare underlag med isolasjon og tĂžrke godt etter tur.
MosseKrĂ„ka Skrevet 21. juli 2023 Forfatter Skrevet 21. juli 2023 Da har jeg fĂ„tt svar fra Fjellsport.no/exped, for de som er interessert đ Hei Helge,  Takk for din henvendelse. Dette kunne jeg ingenting om, sĂ„ jeg ringte leverandĂžr. De sa at det kommer av at kanalene pĂ„ Versa har stor avstand mellom seg, pga. gjennomsveisede kanaler, altsĂ„ at topp og bunn har kontakt, det er stĂžrre avstand mellom kanalene og de blir mer som "pĂžlser" med kuldebroer mellom seg. Synmat har kanaler uten kontakt mellom topp og bunn, da de ikke er gjennomsveisede. Det minimerer avstanden mellom kanalene, og dermed kuldebroer. Om man ser pĂ„ bilder av de forskjellige underlagene, sĂ„ kan man se at Versa her stĂžrre avstand mellom kanalene enn Synmat. HĂ„per dette var forstĂ„elig, og til hjelp. 1
ula Skrevet 21. juli 2023 Skrevet 21. juli 2023 Svaret kan ocksÄ vara att de Àr uppbyggda pÄ olika sÀtt. Din gamla exped synmat 7 lW motsvaras vÀl av Ärets Dura5R/Ultra5R modeller, Àven de med r-vÀrde 4.8. Versa Àr lite enklare uppbyggd dÄ vÀggarna mellan de syntetfyllda tuberna inte Àr lika höga som pÄ dura /ultra och dÀrav ger ett lÀgre r-vÀrde som helhet trots samma fyllmÀngd.
.thumb.JPG.d06e3774fb7bf82c4c28930e1bcf7268.JPG)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for Ă„ kommentere
Du mÄ vÊre et medlem for Ä kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt Ă„ melde seg inn for Ă„ starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nÄ