En liten 3-dagers i hjemmekommunen

[nesning]

Sist onsdag fikk sjekking av værmeldingen konsekvenser. Flere dager med knallvær framover, da fantes det bare ett alternativ: pakke pulken og stikke til fjells.

Å holde seg i hjemmekommunen plager ikke meg, som jeg skal prøve å vise snart. Det er snakk om Nesbyen og sine fjellområder. 

Det var skikkelig isete men det gir jo bare fine fotomotiver.

Jeg hadde langfeller under skia hele turen, så jeg brydde meg ikke om føret. I tillegg går det mye opp og ned, hvorav ned er mest skummelt etter min mening.

Mange plasser var det allerede bart.

Nesfjellet er ikke stort, det går fint an å krysse fjellet på en dag. Men vi var på rusletur og ikke på rømmen. Det er fortsatt mange plasser som jeg ikke har utforsket. Denne gangen gikk vi mot Fekjafjell. Nydelig område og for en utsikt fra campen vår. Gaustatoppen til venstre, så Hallingskarvet, videre til Reineskarvet og Hemsedalsfjell. 

Med "vi" mener jeg meg og bikkja mi. Hun er ikke vant til vinterturer, men hun har  jervenhiet og en gammel sovepose i tillegg, så det gikk helt fint. Uansett var posen min mer stas.

Til vintertur bruker jeg et Hilleberg Staika. Jeg er veldig glad i teltet fordi man ligger parallelt med inngangen, slik at en kan nyte utsikten maksimalt.

Om kvelden prøvde jeg litt på solnedgangsstemmningsbilder. Kjøpte nettopp en kamera som kan alt, men jeg har satt den på "A" siden jeg ikke ser en dritt på skjermen fordi det er altfor lyst pga. sol og snø. 

Vi traff selvfølgelig lite folk på turen, bare noen hyggelige Nesninger som nyta fjellet som oss. På en måte er det forståelig at hyttefolka får hetta når dem må sitte hjemme nå, men de har valgt å bo i byen og jeg har valgt å bo på bygda. Med alle fordeler og ulemper. 

Siste campen var på vestsiden av fjellet med utsikt over Tunhovd- og Pålsbufjorden. Jeg tror vi slo leir ganske tidlig på ettermiddagen (har ikke med klokke på tur). Så det var allverdens tid igjen til å nyte dagen. En kort stund tenkte jeg at det hadde vært greit med en lydbok el. men da hadde jeg gått glipp av nettopp stillheten. Rett før vi reiste blusset det opp snøskuterdiskusjonen igjen her i lokalavisa. Det var faktisk mange spor etter skuter på fjellet og det er ikke sikkert hvem som driver å kjøre i det område her. Men om kvelden var det noen som var ut og kjøre. Uten pause i ca. en times tid. Jeg kjente at det begynte å boble. Måtte snart ta noen tabletter. Hvis du skal nyte naturen, så gjør det på naturen sine premisser og naturen har gitt oss to bein! Da lyden forsvant rett før solnedgangen begynte kaklingen av rypene. Så kom det bjeffing av rev i tillegg og når sola gikk ned hørte vi også ulvene fra Langedrag. For en fantastisk konsert! Hunden hadde lagt hodet sitt på beina mine og vi bare så utover fjellet og hørte på lydene i lang tid.