Jump to content
IGNORED

10 fjelltopper på under 24 timer.


 Share

Recommended Posts

Sommeren 2008 gjorde jeg og Runar Danielsen noe som vi er veldig stolte av å ha klart. Vi besteg 10 topper i Ballangen kommune på under 24 timer og er de eneste som noensinne har gjort det.

Det hele startet med at vi noen år tidligere leste om at det skulle arrangeres en tur der de skulle bestige 10 topper på 3 døgn. Det stod også at de alle som ønsket å være med på dette måtte være godt trente personer. Da vi så dette fleipet vi med at det ikke var noe problem og at vi skulle klare de 10 toppene på et døgn. Det ble bare med praten da, men noen år seinere kom det på banen igjen. Vi var litt usikre på om vi skulle gjøre det, men da alle sa at vi ikke kom til å klare det bestemte vi oss for at vi skulle vise dem.

Vi visste at dette kom til å bli en vannvittig tøff påkjenning fysisk og vi måtte være forberedt, så før vi gikk i gang hadde vi en knallhard treningsperiode på 2-3 uker. Vi kjørte blant annet mye 4 minutters intervaller i bratte motbakker.

De 10 toppene som skulle bestiges var Sepmola(1341moh), Rånkjeipen(1200moh), Rundtuva(561moh), Sjåfjellet(621moh), Håfjelltuva(817moh), Bruna(596moh), Linken(665moh), Høghompen(672moh), Vargfjordtind(885moh), og Skarstadfjellet(626moh).

Vi bestemte oss for å ta Rånkjeipen og Sepmola først siden de 2 er de hardeste toppene å bestige. Deretter satset vi på å ta Rundtuva og Sjåfjellet. Før vi skulle ta de 6 siste toppene med å gå fra topp til topp.

Vi startet tidlig på morgenen i nydelig nordnorsk sommervær. Utstyrt med shorts, lette joggesko og sekker med litt ekstra klær og mat var vi klare for vårt livs største utfordring.

Vi satte oss i bilen og kjørte til Råna hvor vi skulle starte ferden opp mot Rånkjeipen. Veien opp er bratt og man starter turen helt fra havnivå, så var dermed 1200 harde høydemeter som skulle bestiges. Vi var begge lette i kroppen og jogget store deler av turen opp.

Vel oppe var det en flott utsikt som ventet oss og vi var begge fornøyd med at den første toppen var besteget. Vi tok oss en god pause der oppe og nøt utsikten før vi satte kursen nedover igjen.

1458045-11-1335887931046.jpg

Første topp Rånkjeipen.

På veien ned fra Rånkjeipen tok vi oss god tid og stoppet ved et lite vann. Der badet vi og kjølte oss ned, og det var veldig forfriskende. Eneste minuset var at Runar glemte igjen solbrillene sine der, og jeg glemte igjen t-skjorten min.

Vel nede var det bare å sette seg i bilen og kjøre mot neste topp Sepmola, som var den høyeste toppen med sine 1341 meter. Før vi startet å gå, inntok vi oss et måltid med Real Turmat sånn at vi fikk fylt opp energilagrene igjen.

Selv om vi kjente at turen til Rånkjeipen hadde tatt på, var vi forholdsvis lette i beina enda. Vi startet turen opp mot Sepmola i lett joggende tempo, men etterhvert kjente vi at det ble tungt og det ble mest gåing. Turen opp mot sepmola er lang og tung, så vi hadde flere pauser på veien opp.

Hvis vi hadde flott utsikt på Rånkjeipen, så var ikke utsikten fra Sepmole noe dårligere. Da vi nådde toppen var det en storslått utsikt som ventet oss og det var en deilig følelse å være ferdig med den høyeste toppen.

1458045-11-1335889136409.jpg

Topp 2 Sepmola

Etter en pause på toppen fortsatte vi direkte mot neste topp som var Rundtuva. På vei mot Rundtuva møtte vi på en flokk med reinsdyr og fikk også hilst på ei fjellrype i sommerdrakt.

Været var fortsatt nydelig og varmen tok på, så det ble et nytt bad på veien ned fra Sepmola. Nok en gang var det utrolig forfriskende og det gav oss ny energi å få nedkjølt kroppene våre.

Etter badet fortsatte vi videre mot Rundtuva og siden vi jogget det meste av veien det tok ikke lang tid før vi var på toppen. Rundtuva er med sine 561 meter den laveste toppen, så dette var bare en lek i forhold til de toppene vi hadde vært på først.

1458045-11-1335890088022.jpg

Topp 3 Rundtuva

Vi hadde ikke nå særlig pause før vi satte kursen nedover igjen. Vel nede satte vi oss i bilen, som vi hadde fått noen til å kjøre dit for oss, og kjørte mot topp 4 Sjåfjellet.

Sjåfjellet var en ganske lang etappe innover fjellet, men ikke så veldig mye bratt stigning. Vi hadde fortsatt bra med krefter og vi jogget mesteparten av veien opp. Vel oppe tok vi bare bilde før vi hastet tilbake til bilen. Vi hadde jo et tidsskjema å forholde oss til og måtte holde farten oppe.

1458045-11-1335890552465.jpg

Topp 4 Sjåfjellet.

Vel nede kjørte vi videre mot neste topp Håfjelltuva. Vi visste nå at det var siste gang vi brukte bilen, for resten av toppene skulle vi ta de 40 kilometerne fra topp til topp. Før vi startet dro vi innom en kompis på hytta hans og fikk servert masse god mat. Vi kjente nå at vi var slitne, men maten vi fikk gav oss ny energi.

Etter hyttebesøket var vi klare for mer slit og satte kursen mot Håfjelltuva. Nå var beina begynt å bli ganske tunge så det ble ikke mye jogging. Det begynte å bli seint på kvelden nå og klokka var nesten ved midnatt når vi nådde Håfjelltuva.

Neste topp var Bruna og vi labbet videre. Nå begynte vi virkelig å kjenne at vi var slitne, og det hjalp ikke på at vi begynte å bli trøtte også. På vei mot Bruna stoppet vi ved Langvassbu og tok oss en hvil og jeg kjente at jeg hadde lyst til å legge meg ned og sove der inne.

Etter en liten hvil i Steinbua gikk vi bort til Bruna og skreiv oss inn i boka før vi fortsatte ferden mot Linken.

1458045-11-1335959262616.jpg

Topp 6 Bruna

Veien fra Bruna til Linken bød ikke på så mye stigning, men det var en lang etappe å gå. På denne strekningen gikk vi nesten i transe bortover. Vi var slitne, trøtte og vi kjente sulten komme. Det ble ikke vekslet mange ord og det var på denne strekningen at tanken om å bryte streifet meg for første gang. Vel framme med Linken tok vi fram siste porsjon med Real Turmat og det smakte himmelsk. Det som desverre ikke var så bra, var at vi hadde feilberegnet hvor mye mat vi trengte og det eneste vi hadde igjen nå var energidrikk.

Det var utrolig hvor mye det hjalp å få mat i seg for når vi satte avgårde fra Linken kjente vi oss mye mindre sliten. Veien nedover gikk i fuktig gress og vi ble våte på beina, noe som ikke var helt optimalt. Da vi var kommet ned og startet oppstigningen til neste topp Høghompen, byttet vi om til tørre sokker. Det var desverre ikke så lurt fordi første del av oppstigningen gikk i vått terreng og dermed var vi like våte på beina igjen. Vi kjente nå at gnagsårene begynte å melde sin ankomst og det var deilig og nå toppen og få av seg skoene.

1458045-11-1335959871335.jpg

Topp 8 Høghompen

Vi prøvde fortvilt å tørke sokkene på en best mulig måte mens vi tok en hvil der, men det hjalp ikke nevneverdig. Vi hadde gnagsår på begge føttene og med kun ett gnagsårplaster hver måtte vi finne ut hvilken fot som trengte det mest.

Neste topp var Vargfjordtind og etappen dit var den tyngste både fysisk og spesielt psykisk. Tanken om å gi seg meldte seg flere ganger på veien og vi begynte å få skikkelige smerter i beina. Runar slet med en ankel, mens jeg slet med et kne og vi knasket smertestillende for å holde den verste smerten i sjakk. Vi hadde heller ikke mye krefter igjen og nå fikk vi virkelig testet viljen vår og hvor sterk vi var psykisk. Det var ikke få ganger jeg sa til meg selv at dette var idioti og vurderte å bryte, men ønsket om å klare å gjennomføre var så sterkt at jeg klarte å fjerne de negative tankene.

Når man er sliten både fysisk og psykisk skal det ikke mye til for at man blir irritert og på vei mot Vargfjordtind gikk Runar å hikket hele tiden, det var så irriterende at jeg måtte øke tempoet litt og gå 50 meter foran han slik at jeg ikke hørte det.

Helt utslitte nådde vi til slutt Vargfjordtind og der overrasket jeg Runar med en pølsesnabb jeg hadde i sekken. Det var utrolig artig å se hvilken glede en halv pølsesnabb kunne gi.

1458045-11-1335962585840.jpg

Topp 9 Vargfjordtind

Da vi stod på toppen av Vargfjordtind så vi på klokka at vi var godt i rute tidsmessig og tok oss en skikkelig pause der før vi startet ferden mot siste toppen på turen.

Nå var vi helt utslitte og jeg hadde vanvittige smerter i kneet når jeg gikk nedover. Tanken på at det kun var en topp igjen gav oss imidlertid uante krefter, og når smertene ble for store stoppet vi bare opp og tok en liten pause.

Vi kunne nok ha gått litt fortere den siste etappen, men siden vi var innenfor tidsskjemaet tok vi oss god tid. Etter 23 timer og 55 minutter nådde vi endelig siste toppen Skarstadfjellet. Vi var helt i ekstase og alt av smerte og utslitthet forsvant i gledesrusen. Vi hadde begge hatt ei øl hver i sekken på hele turen som vi nå kunne nyte med god samvittighet.

1458045-11-1335963256310.jpg

Topp 10 Skarstadfjellet

Etter å ha fått i oss ølen satte vi kursen nedover til Skarstad hvor vi skulle bli hentet. Turen nedover var et smertehelvete, men vi kom oss helskinnet ned.

1458045-11-1335965626433.jpg

Vel nede på Skarstad

Vi hadde klart det ingen trodde vi ble å klare å gjennomføre og vi var veldig stolte begge to. Vi dro hjem og fikk i oss et skikkelig måltid før vi la oss ned og tok en velfortjent god dags (og god natts) søvn. Tror nok vi sov i nærmere 24 timer.

Det er vanskelig å beskrive en slik tur med ord, for den fysiske og psykiske påkjenningen vi hadde på turen var helt ekstrem og man må nesten ha opplevd det for å skjønne hvor tungt det egentlig var. Jeg har aldri hverken før eller etter vært i nærheten av å gjøre noe så tungt og kommer nok ikke til å utsette meg for det flere ganger heller.

(Grunnet at det ikke er mulighet til å poste så mange bilder her på forumet, måtte jeg fjerne flere av bildene fra toppene og andre bilder fra turen.)

Flere bilder fra turen ligger på

Hidden Content

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Similar Content

    • By lettskremt
      Hei! Er det noen som har tips til snille topper i Nordland? Luftig går greit, men ikke utsatt da jeg går alene og ikke ønsker unødig risiko Er ellers fjellvant og i god form. Møysalen ser jo utrolig fristende ut, men har forstått det sånn at man må krysse bre, så da utgår den desverre. Planen er å komme meg til Lofoten og gå noen turer der, men Nordland er jo stort og har vel mer å by på?
    • By Karoline A.
      Vi er to stykk som planlegger å gå de Sju Søstre i Nordland over 2-3 dager, med telting underveis. Så langt har vi bare funnet tips og info om at det kan være lurt å starte fra sør, men ellers har de fleste gått hele rekka på én dag. Er det noen som har erfaring/råd om telting på turen? Blir det best å slå leir nede ved foten av fjellet, gå opp på midten og slå leir for så å gå første dag sørover, andre dag nordover, eller blir det beste å bære med seg alt og slå leir på midten for så å gå videre neste dag?
      Håper noen kan bidra med tips og triks!
    • By Rismyhr
      Jeg flyttet til Lofoten, nærmere bestemt Leknes i Vestvågøy, i slutten av august. Høstværet her i nord har vært utrolig flott. Jeg har allerede rukket å bli ganske godt kjent på øya, og det har blitt flere fjellturer i utrolig vakre omgivelser. Men denne turen skulle vise seg å bli en helt spesiell opplevelse. 
       
      "Den 9.oktober gikk turen opp til vakre Himmeltind på 931 m.o.h. Fjellet er det høyeste i Vestvågøy. Jeg fikk oppleve toppen helt for meg selv i vakker solnedgang."
       
    • By martin.m
      Leste i dag en artikkel på NRK 
      Hidden Content
       om jakttrening av hund som skal foregå innenfor et vernet område. Det at man i utgangspunktet gjør det nå i oktober er ille nok, rett før hietablering og vintersesong (i Sverige avsluttes jakt 30. sept. nettopp grunnet dette). Men det som får meg virkelig til å stusse er tanken: hva er formålet med verneområdene våre?
      Er formålet at vi skal verne det vi liker, det vi synes noe om? I min verden er et område vernet for at mangfoldet i naturen selv skal få bevares.
      Dersom man ser på formålet for akkurat Junkerdalen da den ble vernet står det å lese:
      "§ 2.Formål
      Formålet med Junkerdal nasjonalpark er:
      -å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster og kulturminner. Spesielt viktig er det unike plantelivet.
      -å stimulere til opplevelse av natur og landskap med få eller ingen inngrep gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv.
      Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift."
      I paragraf 3 står det også spesifikt om vern av fauna:
      "3.Dyrelivet
      3.1Vern av dyrelivet
      Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Kalking i vassdrag må ha særskilt tillatelse."(
      Hidden Content
      ) Spesielt første setning i § 3.1 må jo være brutt i dette tilfelle.
      Er det bare meg som er helt på vidda her og tenker at slik som det er vedtatt strider mot verneformål og selve tanken på hva en nasjonalpark skal være? Jeg er ikke prinsipielt imot jakt på bjørn som man tidligere definerte som slagbjørn, men her er det jo overhode ikke snakk om dette.
      Jeg gremmes over vår "forvaltning" av natur her i landet for tiden. 
    • By DobbelNilssen
      Som en motpol til den populære Norge på tvers ruten som Dnt arrangerer i Sylan i Trøndelag, arrangerer
      Hidden Content
      en tilsvarende kryssing av Norge på tvers i Nordland. Ruten starter ved kysten og Svartisen i Meløy kommune i vest og går helt til Svenskegrensen ved Graddis i Saltdal kommune øst. Turen går gjennom noe av det fineste naturområder Nordland har å by på, både Lahko Nasjonalpark og Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark krysser en over, i tillegg til Dypen Naturreservat i Lønsdalen.

      En får virkelig smake på kontrastene i naturen på denne turen, de er helt enorme. Turen starter ved  det irrgrønne havet på kysten med de spisse alpine tindene med god utsikt til den blåe iskappen på Svartisen. Kartlandskapet i Lahko Nasjonalpark passeres på vei til de dype dalene i Beiaren som is og vann har gravd ut gjennom årtusner. Den gamle furuskogen i Tverådalen passeres på vei til  Bjørkeskogen og den nydelige elven i Tållådalen. Overgangen er stor fra vidde landskapet på Saltfjellet til det øde månelandskapet i Steindalen. Fra Lønsdal går en inn i Urskogen i Dypen verneområde og ender til slutt opp i det lettgådde fjellområdet i Junkerdalen og Graddis like ved Svenskegrensen. Her får en virkelig med seg alt.

      Turen er ganske nøyaktig 100 kilometer lang og vi brukte 5 dager på kryssingen. Kortbeint som jeg er fortalte skrittelleren på klokken min at jeg brukte ca 215 000 skritt for å gå hele Norge på tvers. Det er jo ikke ille på en knapp uke i juli.
       
      Hidden Content
      Første stoppested er ved DNT Gamma i Kvitsteindalen. Her får vi perfekt utsikt inn i Skaveldalen som vi må krysse gjennom for å komme til Gråtådalen og Beiaren.
       

      Hidden Content
      Skavldalselva faller ned i et aldeles nydelig fossefall i begynnelsen på Skavldalen
       

      Hidden Content
      Etterhvert som vi beveger oss oppover dalen forsvinner de siste restene av karstlandskapet i Lahko og blir erstattet med de harde bergartene som preger fjellene i Skavldalen.
       

      Hidden Content
       
      På vei opp siste kneiken i Skavldalen kommer tåken og legger seg og Gps'en blir vår veiviser gjennom dalen. Skavldalen bærer sitt navn med rette, det er fortsatt en god del snø igjen i dalen. Greit å ha i mente at snøbroene kan være tynne noe som kan være en risikabel affære dersom en trår igjennom.

      Hidden Content
      En flokk med reinsdyr er fryktelig nysgjerrige på oss og hundene, de står bare å kikker ned på oss når vi passerer i tåkehavet.

      Hidden Content
       
      Skaveldalen er passert og erstattet med den litt mere grønne Gråtådalen. Vi kommer under skylaget og får etterhvert utsikten i dalen. Vår første overnatting blir på Gråtådalstua. Her møter vi en gjeng på 12 personer fra stiftelsen "Veien ut", som er et rehabiliteringsprogram for rusmisbrukere. De bruker naturen som et hjelpemiddel for å bli kvitt rusproblemene sine. De skal være på tur i 3 mnd. Inspirerende møte med den fantastiske gjengen 

      Hidden Content
      Inn i tåken igjen etter en god natts søvn i Gråtådalsstua. Vi må bevege oss opp i høyden igjen og inn i skylaget på vår ferd til Beirstua.
       

      Hidden Content
      Øksehugget i Kyskåfjellet rett over tregrensen ved Beiarn. Det ser ut som om kjempene har brukt øksa si og laget et stort sår i fjellet. 

      Hidden Content
      Etter en god natts søvn i Beiarstua setter vi kursen mot Saltfjellstua.Vi følger elva Tverråga oppover dalen.
       

      Hidden Content
      Fint med gammelt kulturlandskap i Tverrdalen.

      Hidden Content
      Oppe ved vannskillet mellom Tverrdalen og Tollådalen. Perfekt utsikt over distansen vi har tilbakelagt fra Beiaren. Snart halveis mot Saltfjellstua og heldigvis ferdig med stigningen

      Hidden Content
      Landskapet endrer fullstendig karakter i det vi kommer ned i Tollådalen, Furuskogen blir erstattet med hvite og rette Bjørketrær som strekker seg til værs. Den Statskog eide Bukhaugbua ligger ved elva like borte i skogen og er et fint sted å overnatte om en føler for det.

      Hidden Content
      Den fantastisk flotte Bukkhågforsen er et kjærkommet syn i Tollådalen. Her raster vi og koker bålkaffe mens vi nyter synet og lyden fra fossen. En kan sikkert ha det finere men en trenger ikke, dette er balsam for sjelen

      Hidden Content
      Slettelandskapet like ved Stallogropa er helt flatt og vi spiser distanse ganske effektivt. Før vi vet ordet av det har vi tilbakelagt den 27 kilometer lange distansen fra Beiarstua til Saltfjellstua

      Hidden Content
      Ny dag og atter en etappe som skal forseres. Vi må krysse over elva for komme videre til Lønsstua og Lønsdalen. Heldigvis er det en bro over elva så kan krysse over på en enkel måte

      Hidden Content
      På vei opp til Steindalen får vi utsikt mot et av de store fiskevannene på Saltfjellet, nemlig søndre Bjøllåvatn. Det er etter sigende et av Norges beste røyevann. Vi rakk dessverre ikke å prøve fiskelykken denne gangen. Det er kanskje like greit, fiskelykke handler i liten grad om hell, det avgjørende er hvor lenge siden Lars Monsen har vært der og fisket.

      Hidden Content
      Endelig ferdig med Steindalen, bare en liten etappe igjen til Lønsdal og Lønsstua. 

      Hidden Content
      Solen skinner fra skyfri himmel i det siste etappe skal gjennomføres og sette en avslutning på eventyret vårt gjennom Norge på Langs. Vi passerer E6 og sikter oss inn på riksgrensen til Sverige ved Graddis i Junkerdalen.

      Hidden Content
      Stien til grensen går over broen og inn i Urskogen i Dypen naturreservat.

      Hidden Content
      Viskis vatnet ligger blått og forlokkende på den fine sommerdagen

      Hidden Content
      Nydelig utsikt mot distansen vi har tilbakelagt, Ørfjellet og Lønstinden vises langt i det fjerne. 

      Hidden Content
      Den utrolig flotte Solvågtinden i Junkerdalen strekker seg opp i mot det mørke skylaget som siger sakte i mot oss.

      Hidden Content

      Riksvei 77 går den strake veien til riksgrensen og skifter navn til Silvervegen og vei 95 i det den passerer grensen. Graddis og Riksgrensen er i sikte og vi er bare et steinkast unna i å nå målet for turen vår. Det kjennes igrunn ganske så bra, godfølelsen kommer sigende. Det går etterhvert opp for meg at jeg er utrolig heldig som får muligheten til å oppleve gjennomføre en sånn tur og oppleve et sånt fantastisk mangefold i naturen. Nå venter belønning for strevet, velfortjent dusj og middag på Polarsirkelen Hotell i Lønsdal
      Takk til Laila, Trine, Jarle, Joachim og 
      Hidden Content
       for en fantastisk flott tur og opplevelse gjennom Norge på tvers
       
      Ruten vi fulgte fra vest til øst
       

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy