Bukkeholstindan 31.07

[Håvard]

Jeg hadde egentlig ikke tid til trimtur denne helga, men værvarselet var skremmende bra. Fredag ettermiddag ringte jeg Anders i Oslo og han var absolutt klar. Jeg fra Trondheim, han fra Oslo samtidig, og vi møttes så å si samtidig ved teltplass Ø Stetind.

Mye mimring utover kvelden/natta om tidligere lange bortoverskiturer medførte sein start lør. Vi startet ved Geitsetra, opp h. side av elva. Planen var å krysse søre Illåa og rett opp ryggen mot Svarttind. Elva var umulig å krysse, ikke i frykt for å bli våt, men ufrivillig "Bodyrafting" med stans rundt Geitsetra fristet ikke. Først oppe ved søre Illåbreen kom vi over. Det tar tid å gå å lete etter elvepassering, så vi bestemte oss for å gå rett opp på Bukkehø. 3 timer etter start nås Bukkehø. Strålende vær nå, som sist jeg var her i januar for noen år siden i 17 minus.
Rekka sørøstover ser innbydende ut, og skal vi komme ned før nattemørket, så kutter vi ut Bukkehø N. Ned fra Bukkehø og videre til 2166 går det rimelig greit. Ned fra 2166 er det litt mer kronglete, bratt og løst, så litt forsiktighet må utvises her. Videre enkelt til 2161. Her legger vi igjen sekkene og rusler ned på 2090. Denne døpte Anders til "Tverråbretassen". Han syntes det var meningsløst å absolutt skulle innom den .
Klokka begynner å bli mye, så vi haster videre. Bukkeholstinden N (2149) får vi ta ved en senere anledning ifm Styggehø. Ser ut til å være ei skikkelig kløft der som enten må rappeleres eller omgås via breen.
Videre mot 2213 er det greit, men Anders er litt bekymret for siste biten opp. Han har tidligere kun vært på "snille" topper. Der klyvinga starter møter vi et lag fra Leirvassbu, som nettopp har gjort unna den luftige biten. Dvs, det er ikke så mye klyving, men luftig nok til at hendene tas i bruk enkelte steder. Det er småløst oppover, slik at jeg går midt oppå eggen som er fast. Bedre luftig enn løst. Anders sier ikke mye før vi når toppen.
Leia videre mot 2058 går greit. Jeg er litt i tvil hvorvidt de SØ for denne har pf 10, så jeg klyver opp dit samtidig. Forøvrig solid friksjon i det hvite fjellet rett SØ for 2058. Vi returnerer noen hundre meter tilbake og tar ei slukt ned til Tverrbyttnet. Leirvassbu nås etter 10 timer.
Søndag tar vi en rolig tur opp på Semmelholstind N. Mye løs stein underveis.

Nedover Leirdalen er jeg litt irritert over ikke å ha fått med Bukkehø N. Jeg stopper ved Geitsetra og nesten "løper" opp langs elva, som nok engang må krysses langt opp. Videre oppover Tunga. Vel oppe, virker denne toppen totalt meningsløs å ta som enkelttopp. Først KLYVE ca 150 høydemeter ned, for så å SPASSERE 20 høydemeter opp .
Returen tas om Svarttind, flott skue inn i skaret mot Skarstind!
Vel hjemme på Byåsen kl 0230

[morten]

Du har rett i at det er et bra hakk fra Styggehø ut mot 2149 moh. Kan sikkert klatres ned, men trolig helst med tausikring. (rapell).

Vi fant et sted å hoppe over S. Illåe ganske langt nede en gang, men da vi kom tilbake turde ikke jeg og hoppe over, og måtte traske alene tilbake til bretunga. Men det er liksom sånn omtrent one place only hvor breelva dundrer gjennom et trant sluk.

Det er en vanvittig kondis dere har da... Ikke gale tiden på den turen det, nå tar dere sikkert ikke så mange fotopauser, men likevel... Med min form om dagen hadde jeg brukt adskillig mer.. Skal forresten gå turen litt seinere i haus... Håper den luftige biten lar seg forsere ved evt. litt nysnø..

[Tom]

Morten,

det er ikke så rart at en sofasliter som deg er i dårlig form da

[Nils]

Det er en vanvittig kondis dere har da... Ikke gale tiden på den turen det, nå tar dere sikkert ikke så mange fotopauser, men likevel... Med min form om dagen hadde jeg brukt adskillig mer.. Skal forresten gå turen litt seinere i haus... Håper den luftige biten lar seg forsere ved evt. litt nysnø..

10 timer er fort det! Da vi gikk turen for 9 år siden, brukte vi 14 timer. Vi gikk da også over Svarttind og Bukkehø N, og hadde også en del fotopauser og gode pauser på toppene.

Morten, du som sikkert skal knipse en del bilder, bør nok regne nærmere 15 timer?

[Håvard]

Ja, Morten og Nils, det var nok noe over normalt tempo. Først og fremst pga at vi starta så seint, og ville ned før mørket.

Dog, opp til Bukkehø søla vi bort mye tid på leting etter elvepassasje.

Nå tror jeg ikke dere Nils gikk særlig saktere, iom at dere gikk om Svarttind + 2149.

Morten, jeg tror kanskje ned fra 2166 er like ugrei som selve eggen opp til 2213 ved evt snø....., men etter dine turer nå i helga fikser du nok det

Jeg ville kanskje tatt med 20-30 meter tau hvis snø jeg.

[Torgeir]

Jeg krysset Søre Illåi på vei til Bukkehøi sommeren 2002. Gikk oppover en sauesti bak Sauhøi til der elvegjelet vider seg ut litt. Fant et sted der jeg kunne hoppe fra stein til stein (ca. kote 1390), uten risiko for annet enn å bli søkkvåt... Kom meg greit over. På retur prøvde jeg noe lengre nede. Hadde tenkt å vasse over med gamasjer, men etter litt sondering med isøksa ble dette raskt skrinlagt. Elva hadde vokst i løpet av dagen, og den var stri, dyp og grå. Måtte pent vandre oppover til samme sted som sist, og med litt "gutsing" kom jeg meg over igjen

[Robert]

Håvard,

jeg gikk bukkeholsryggen torsdagen to dager før deg, men jeg gikk motsatt vei. Jeg var også oppom Bukkehøi og ville dessuten ha med Bukkehøi N. Jeg var imidlertid bekymret for Illå-elvene, så jeg droppet Svarttinden, og kløv opp igjen fra Bukkehøi N og sprang ned Tunga istedet. Dermed kom jeg ned mye lengre øst og fikk kort vei til søre illå-bre hvor elva kunne krysses.

Nå gadd jeg riktignok ikke å gå helt opp til breen likevel, og tok sjansen på en dristig "Mike Powell". Med ryggsekken på ryggen klarte jeg ikke 8,95 meter, men det kan ikke ha vært langt unna. Jeg var ganske skjelven før hoppet, men siden det gikk bra klarte jeg ikke la være å glise hele veien hjem.

Hvordan taklet du elvene dersom du gikk ned Svarttinden? Måtte du helt opp til breen?

Robert

[Håvard]

Heisann Robert, jeg hadde sett det punktet Morten nevnte på vei opp.

Jeg vurderte òg opp kløfta og ned Tunga igjen, men hadde veldig lyst til å knipse noen bilder av skaret mellom Nåla og Skarstind sett fra Svarttind.

Nede ved "Mortens punkt" psyka jeg helt ut. Det kan være "hur luftig som helst", men disse frådende vannmassene skremte nesten "livskiten" av meg! Jeg gikk derfor oppover elva igjen, og fant et sted å passere, uten med livet?? som innsats.

Forstår godt du godt etter passeringen, skumle greier dette.