Søk i nettsamfunnet

Egentlig var planen at jeg skulle gå ruta Mysusæter - Eldåbu - Venabu(Trabelia) fra lørdag til søndag. Istedenfor ble turen lagt fra søndag til mandag. På lørdag, når jeg egentlig skulle gå tok jeg et bilde av hælene mine for å se før - etter bilde av beina, og det var faktisk ikke den store forskjellen. Jeg hadde imidlertid utrolig vondt i venstre hæl de siste par kilometerne ned til Trabelia. Likevel var jeg utrolig god og varm, og frøs heller ikke noe på beina. Og noe særlig større gnagsår hadde det heller ikke blitt. Riktignok hadde hælene en god del belastning med 20 kg på ryggen, og slik at man går i variert terreng, så den belastningen kan nok sikkert være en av forklaringene til at jeg hadde så vondt de siste kilometerne. Søndag morgen stod jeg opp kl 05.40, dusjet, spiste mat og fikk alt inn i bilen og ble kjørt opp til Mysusæter. Kom på parkeringsplassen ca kl. 07.30, og begynte å gå ca 07.45. Temperaturen lå på ca 10 minus, ingen vind, og ingen andre rundt meg. Herlig! Etter start fra Mysusæter gikk jeg nedover pungdalen. Når jeg hadde kommet meg bortover et stykke, men før jeg nådde pungen tok jeg meg en 5 minutters pause, tok frem kameraet og knipset bilde av soloppgangen på Gråhøe og sekken min. Etter å ha fått av meg fleecegenseren, tatt en slurk med mozell tok jeg skiene fatt ned mot Furusjøen. På vei ned mot Furusjøen gikk jeg på utsiden av den lille dammen nord for Furusjøen og forbi Furusjøbu og videre ned til Furusjøen. Jeg fulgte da scooterspor som gikk på isen, ca 20-50 meter fra vannkanten. Passerte Glittervika og til Glitteroset hvor jeg tok meg en 10 minutters pause med mozell og bilder av soloppgangen. Hittil hadde jeg sett flere hytter hadde fyrt opp i ovnen, og jeg så også et par stk på motsatt side av Furusjøen som hadde startet dagens isfiske. Etter sekken igjen var pakket, og satt på ryggen igjen fortsatte jeg langs Trolløypa i retning Eldåbu. I overkant av en kilometer lenger inn stoppet jeg opp ved et nytt skilt i Frylia og tok bilde. Etter et kjapt stopp fortsatte jeg videre mot der løypa krysset løypa som går fra Rondablikk til Eldåbu. Satte meg ned der, for da var det en god del timer siden sist jeg spiste. Så i krysset satte jeg meg ned, fant frem primusen, kjel og forsvarets stridsrasjon. Etter å ha spist var det bare å kaste sekken på ryggen og labbe i vei videre. Jeg gikk så mot Kvamsnysætrin. Lenger nedenfor kvamsnysætrin delte løypa seg, og jeg gikk da på vei oppover. Etter å ha passert Kvamsnysætrin ble tilslutt scootersporene borte, og bare gamle skispor etter andre som har gått der var det jeg brukte for å komme meg videre frem. Endelig kunne man slippe unna disse nymotens skispor, og man endelig fikk brukt fjellskiene til noe. Deler av sporene var blåst over, i tillegg var det ca 3-5 cm med nysnø i sporene etter nattens snøfall. På vei opp siste stigningen gjennom skogen og opp mot høgfjellet begynte det å bli bratt. Da var det bare å ta av seg skiene, for å så sette på fellene. Etter fellene var påsatt, var det bare å gå rett opp, hvor andre hadde tatt av seg skiene og gått opp på beina. Når jeg så kom meg opp fra skogen og all løssnøen var det av med sekken og fellene. Etter å ha knipset noen bilder, tatt av fellene, tatt en slurk med mozell, var det bare å kaste sekken på ryggen igjen og gå videre. Etter å ha gått ca en halvtime til begynte jeg å bli sulten igjen. Så var det ut med primusen og siste del av stridsrasjonen. Etter å ha spist, lukket jeg fjellduken, la meg tilbake for å slappe av i 5 min, og plutselig kom det en danske forbi som også skulle til Eldåbu. Han var imidlertid lett kledd i motsetning til meg. Han løp i lette fjellski og staver med trinser beregnet til oppkjøre løyper, med treningssko og vanlig SNS bindinger. I tillegg gikk han i tights og en lett jakke pluss en sekk på ca 10 kg. Etter å ha slått av en prat med ham, fortsatte han videre, mens jeg la meg tilbake i 5 min til. Etter det var det bare å pakke sekken og gå det siste stykket mot Eldåbu. Jeg ankom da Eldåbu ca kl. 15.00. Når jeg kom inn da var det bare å finne sengeplass. Dansken var imidlertid ikke til å se, for han hadde valgt feil rute inn til Eldåbu. Han fortalte han hadde gått ned i juvet, og rullet ned snøen 2-3 meter. Jeg gikk også riktignok også ned i juvet, men jeg brukte en bro som ligger der til å komme meg over. Og så var det delvis traversering opp til hytta og gjennom skogen. Litt tungt, men jeg ville neppe brukt særlig mer ved å gå vinterløypa rundt hele juvet, likevel om det er anbefalt. Jeg burde kanskje valgt den veien istedenfor. Inne i hytta satt det også fire nederlendere som var ved godt mot! I tillegg var det to nordmenn der, som også var brødre. Disse hadde gått fra Mysusæter dagen før meg med 50 kg i pulken som de delte på - en time hver. Planen var at de skulle være en uke på fjellet. Men det viste seg at den ene av de hadde blitt helt utkjørt etter turen opp til Eldåbu. Røde Kors var kontaktet og de skulle bli fraktet ned med scooter senere på kvelden. Nettopp en slik hendelse minner meg på tråden om "Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv". Ut fra hva jeg forstod hadde de heller ikke tatt noe særlig med pauser og mat under turen opp til Eldåbu, begge var slitne, og de hadde nok de samme forutsetningene, men det var kun den ene av dem som ble helt utmattet. Videre forstod jeg det også slik at han også hadde det vanskelig med å innta næring etter han ble helt utslitt fra turen. Likevel om de ble liggende inne på hytta hele dagen etter de gikk opp, var han fremdeles helt ødelagt. Ca halv 9 på kvelden kom røde kors med to scootere, og kjøre avgårde igjen mot Mysusæter. Hvor de skulle ligge over på Rondane Spa. Dansken må jeg si var sprek. Han feiret sin 58-års dag på Eldåbu, og løp som om noen var i hælene på ham. Han hadde startet ved høvringen, og skulle bruke fem dager på ski til Lillehammer sentrum. Nederlenderne var litt mer forberedt og virket som at de var godt rustet til tur i høyfjellet. De hadde vært her i Norge flere år for å gå på ski. Vi snakket om alt fra 22. juli, kart, vær og vind og utstyr. Som allerede nevnt fikk jeg et litt rart blikk når jeg kom med storsekken min. Etter hvert var det sengetid i 10-tiden ca, og vekkerklokken ble satt til 06.10. Da var det å fyre i ovnen, vaske opp etter seg, og forlate hytta. Når jeg kom til Eldåbu ble det ikke tatt mange bilder, men fikk da høre forskjellige historier Når jeg våknet snødde det ute, men ikke så mye. Det var heller ingen tåke når det lysnet, men denne kom etter hvert. Jeg spente på meg skiene ca halv 9, dansken var ute i løypa noen minutter før meg, og jeg fulgte ham, noe som skulle vise seg at jeg ikke burde ha gjort. Han hadde navigert feil og var på vei ned mot Eldåseter hvor en scooter hadde kjørt tidligere. Etter vi hadde kommet ned i skogen, fant vi ut at vi måtte gå tilbake. Han valgte å gå tilbake til Eldåbu, mens jeg valgte å navigere meg inn på trolløypa igjen fra der jeg var. Da slapp jeg også å ha et "press" på meg, og jeg var heller helt overlatt til meg selv. Noe som også viste seg å kanskje være det beste alternativet. Ut med GPSen, kart og kompass for å finne ut hvor jeg var hen. Så var det å se på høydekurver for å unngå å gå nedi et juv, så var det å stake ut kompasskursen og labbe i vei. Tilslutt så jeg trolløypa som var oppstikket, og jeg gikk inn på den. Heldigvis var det lagt seg halvveis skare 5 cm under topplaget med snø, og fjellskiene viste seg å holde utrolig godt. Det var kun få steder jeg gikk dypt gjennom. Men med tanke på navigasjonsrotet var dette min egen feil, og jeg har i hvert fall lært å ikke stole på andre å bare følge etter. I tillegg til alt rotet med navigasjon i begynnelsen kom også tåken, vind, snø, og utrolig flatt lys. Jeg hadde allerede tatt frem googlesene mine som gir et mer gulaktig skjær for å lettere se konturene i snøen. De hjalp faktisk en god det mot det flate lyset og snøen som pisket i ansiktet. Etter å ha kommet inn på trolløypa var det igrunn ren plankekjøring et godt stykke. Jeg gikk riktignok tregt pga. vekten på sekken, og dansken nådde meg fort igjen ettersom han var såpass lett på bena. Han fortsatte forbi meg, og det var igrunn like godt å gå for seg selv for da kunne jeg regulere mitt eget tempo istedenfor å bli presset av en annen person, som jeg heller ikke kjente. Etter å ha gått ca et par-tre timer satte jeg meg ned, hvor jeg da begynte å bli sulten. Frem med primusen, liggeunderlaget, og alt for å få i seg et godt varmt måltid med militærets stridsrasjon fra august 2001. Dette bildet tok jeg når jeg satte meg ned. Alt ettersom hvor jeg var, ville det vært umulig for min del å navigere dersom jeg ikke hadde hatt noen referansepunkter. Hadde det ikke vært for den oppstikkete løypa, jeg ikke hadde hatt GPS, og kun måtte ha navigert etter kart, måtte jeg rett og slett satt meg ned mer permanent i jervenduken/sovepose etc. enn å fortsette å gå. Noen ganger under den oppstikkete løypa var det bare hvitt rundt meg. Ikke engang skog i nærheten. Det ville vært helt umulig å fortsatt dersom jeg ikke hadde hatt med GPS. Etter jeg hadde pakket sammen sekken min igjen, og gått et lite stykke til møtte jeg på, antakeligvis en bestemor og barnebarn, langt inne på fjellet. Kun iført typisk treningsdress ala SWIX eller Dæhlie. Jenta var sikkert ikke mer enn 7-8 år gammel. Og inn dit var det langt fra spidsbergseter. Sprek jente må jeg si! De skulle riktignok ikke gå stort lenger, og det var heller ikke langt fra oppkjørt løype ned til Spidsbergseter. Når jeg da kom til indre Uksan, startet løypene igjen, og dette var den tyngste biten på turen. Løypene var helt forferdelig, skiene begynte å klabbe på Spidsbergseter, og begynte å ise på Venabu. Så den siste biten ned mot Trabelia gikk jeg rett og slett på trass. Så var det rett inn på en hytte, og fikk servert øl og finnbiff med potetmos! Dét var en fin avslutning på turen! Når jeg kom inn i løypenettet i området rundt Spidsbergseter fikk jeg så utrolig mange blikk, sikkert mest pga. den store sekken jeg gikk med og ski-brillene. De som ellers gikk i løypene hadde på seg for det meste treningsklær og tynne pinneski. Lærdom av turen: Stol på deg selv og ikke følg etter pga evt "press". Og mtp. de to nordmennene som måtte bli hentet ned: Vit dine begrensninger.

Hei! akkurat fått meg en gasslykt ( Primus Mimer Lantern) En forsåvidt ganske stor gasslykt som skal tilsvare 120 eller 160 watt (husker ikke). Men jeg har klart og få en sprekk i glasset på den siden jeg gjorde det man ikke skal gjøre, nemlig fyre den opp med hull i glødenettet. Så ser jeg at de til micron lantern selges nettingring som erstatning for glass. du får da ikke like bra lys. men varmen spres bedre og den får du jo heller ikke hull bare ved og brenne. Er det noen tips til hvordan man evt. lager dette selv, eller er det noen som vet hvor det selges?

Jeg fikk både gasslampa mi og gassbrenneren min til å fungere helt fint ved å sette et telys ca 15-20 cm under gassboksen når det var 12 minus i teltet. Er dette noe å satse på for å slippe bensinsølet eller er det å leke med livet? Evt andre oppvarmings tips på propan til vinterbruk? Vurderer å lage med et stativ til lys og gass og prøve det ut mer.

http://tinyurl.com/9lbgpt6 Jeg har 3 så det holder en stund Finner man en måte å få denne til Norge på så må dette være et av de beste mulighetene jeg har sett på lenge. dsk

hei!! har en eldre modell av optimus 111. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan man får skiftet dyse på denne siden man ikke kommer til fra oven! noen som har tips?

Hei alle sammen Jeg har en stund gått rundt og tenkt på en ny løsning for å oppbevare primusen min når jeg er på tur. Kravet er jo at det skal beskytte primusen under transport, gå kortest mulig tid fra man stopper til primusen er i drift, veie minst mulig og bidra til trygg bruk av primusen. Jeg vet at mange har festet primusen og fuelflasken sin til en spon-/kryssfinérplate, og bruker en annen plate som "lokk". Hensikten med denne tråden er todelt: 1.: Jeg ønsker å vite hva slags løsninger som finnes der ute: Hva bruker du til din primus? 2.: Jeg har kommet frem til en mulig idé til en svært god løsning, og lurer på om det i det hele tatt er et marked for "primusoppbevaringsbokser" der ute i friluftsnorge. Jeg har laget en prototyp til meg selv, og er svært fornøyd. Men å starte noen form for produksjon av boksen krever jo et visst marked... Så spørsmålet er: Hvis det fantes en boks som beskytter primusen din under transport, veier ca. 300 gram, muliggjør oppfyring av primusen ca. 5 sekunder etter at boksen er tatt ut av sekken/pulken, bidrar til at primusen står stødig, trygt og opphevet fra evt. teltduk, og tar ca. 10 sek fra du skrur av primusen til den er ferdigpakket og klar til transport igjen: Ville du vært interessert i å kjøpe en slik boks? Og: Hva slags løsning bruker du i dag, og hvorfor?

Jeg har klart det kuntstykket å miste forstøvningsplaten til min Primus Omnifuel. se bildevedlegg. Er det noen som vet om hvor jeg kan få tak i en ny ? Finner bare dyser og pakninger på diverse nettbutikker.. Setter umåtelig pris på hjelp

Hei! Jeg har nettopp kjøpt meg ny primus. MSR XGK. Men aner ikke hvor jeg skal kjøpe fuel til denne? Og hvilken? Takk for svar!

Hvor lenge varer en flaske med bensin? Dvs den medfølgende flasken, ca 6 dl? Vil denne vare til 15-20 minutt daglig i 1 uke..? Effekt sånn ca halvparten på fullt og resten på middels effekt.

Kjøpte en liten Primus Mimer Stove istad, bare til å koke vann til FR-poser på "Pitstops". Så jeg lurte rett og slett på hvilken gassbeholder jeg bør bruke på Mimer Stove? Har både sett på PowerGas 230g og Coleman 250g. Har dere noen andre forslag? Hvilke fordeler og ulemper er det? Og hvor får jeg kjøpt det?

Utrolig, men tennerbryteren på min nye Primus Gravity EF smeltet! Det skjedde ved 2. gangs bruk, ved helt vanlig steking. I butikken sa de at de har sett det før, og at Primus sier dette ikke er reklamasjonsgrunn. Heldigvis hadde butikken en ny tenner liggende, og ekspeditøren lagde også et "varmeskjold" for forhåpentligvis å unngå ny smelting. Andre som har erfart dette?

Hei, Jeg skal på Hardangervidda i morgen og sjekket heldigvis om primusen fungerte før jeg drar. Noe den ikke gjør. Har et problem når jeg skal fyre med gass. Det virker som om den får for mye trykk. Dvs, flammen blåses ut av gassen, selv når den ikke er i nærheten av maks. Har samme problem med brennvæske. Den har fungert helt fint i et par år, har sjekket dysen (45) som ser bra ut. Er det noen som vet hva som kan være problemet/løsningen? Setter stor pris på svar.

Hvordan løsne mutteren som holder brenneren fast til ramme bein på Optimus Nova? Jeg har en Optimus Nova som er velbrukt over flere år. Nå har jeg kjøpt adapter for å bruke brenneren i Trangia stormkjøkken. For å montere brenneren i adapteret må jeg løsne selve brenneren fra kjelestøtte/bein. Disse er festet med en mutter (rund mutter med spor for multiverktøyet som følger med primusen) som er skrudd på en gjenget bolt i bunn av brenneren. Både mutter og bolt er av messing(?). Problemet er at mutteren sitter fast, slik at den ikke løsner, selv om jeg tar rimelig hardt i. Jeg er redd for at hvis jeg tar hardere i vil jeg knekke multiverktøyet eller ødelegge sporet i mutteren. Noen som har gode triks for å løsne fastsittende mutter på primus?

Heisann Jeg skal på friluftskurs i sommer hvor jeg skal holde foredrag, blant annet om brennere. Jeg kan ingenting om dette, så trenger litt hjelp! Hvilke ulike typer brennere finnes det og hvilke bruksområder brukes de på? Hva fungerer best om sommeren og hva er best om vinteren? Håper noen vil ta seg tid til å hjelpe meg litt..

Noen som allerede har erfaring med den lille lettvekt bror av Primus sin Omnifuel? Er litt nysjerrig om hvordan finjusteringen av effekten fungerer i praksis (kan man ordentlig lage stekt egg, for å nevne noe), og om noen har prøvd den på diesel. Opdaget at prisen på XXL er ikke en av de verste...

Kom over denne da jeg surfet etter "kjekt å ha" -saker. Er visst noe nytt dette. Noe å samle på? The Pocket Stove Den virker i alle fall artig..

Jeg har opplevd et par ganger at denne primusen har stoppet for meg under bruk. Problemet har begge gangene vært stopp i fueltilførsel. Løsning: I enden av fuelrøret sitter et lite filter. Dette filteret har tydeligvis en tendens til å sette seg på høykant (under transport?), og kan dermed strupe tilførselen. En liten fastnøkkel eller skiftenøkkel behøves for å skru opp og sjekke stoda. Ta gjerne ut dyse og magnetrensenål samtidig (skrutrekker brukes), og blås igjennom fra pakkboks og ut dysa (husk å åpne reguleringen først). Sjekk at det ikke er tettet av rusk. Gjør rent og sett på plass (filteret skal ligge, ikke stå på høykant). Sjekk for lekkasjer. Prøvefyr. Det er ikke mye som kan gå galt på denne primusen, men stopp i fueltilførsel ser ut til å skje av og til. Andre som har opplevd det samme? Vel, det er enkelt å løse. En ting til med det samme: Rensenåla. Den drives av en liten magnet. Urenheter kan hindre fri bevegelse. Sjekk derfor at det ikke er dysenåla som tetter dysa.

Hei hei, og unnskyld for sikkert enda en av disse hjelpetrådene. Vet av erfaring fra andre forumer at disse topicene kan være utrolig plagsomme når du ser flere daglig, men håper forsatt dere kan hjelpe en uerfaren speider Jeg er som sagt speider og har til nå laga mat på primus med tennveske. Begynner å bli litt lei disse, har ingen spessiell grunn, men har vel egentlig lyst på noe nytt. Har da titta rundt på nettet og lest div. tester rundt på nettet. Hva jeg skal bruke primusen til: Den vil bli brukt til matlagning, koking av kaffe osv. Mest sannsynelig vil den ikke bli brukt til oppvarming av telt da jeg/vi ikke pleier å sove i telt når det er -20 grader. Ang. temperaturer så vil den heller mest sannsynelig ikke bli brukt under -15- -20 grader. Kan ikke si noe sikkert, da jeg selv ikke har noen problemer i den kulden, men andre turvenner liker seg innomhus da. Har lest at Omnilite ti skal være bra, men har dere kanskje noen andre å anbefale? Intet krav hva den skal brenne på, men kan bruke det meste Takker for hjelpen jeg kan få

Ja, den kostet 20kr, så han tok den med for å vis meg, han har om mulig enda mindre peil på likt enn meg. Men altså, noen som vet betegnelsen på den? Det står trykket 33 med små tall under tanken, ellers står det høvik standard og made in norway på tanken. Og kan man lett lodde på et bein til? Ser muligheten til en billig kokedings til.. Og denne pumpa, er den skakk eller skal den være slik? Kort og godt, er dette bare vrak eller noe min MacGyver kan fikse? Selv om han ikke har greie på primuser, så fikser han det meste mellom himmel og jord.

Naboen hadde liggende en real rustholk av typen Optimus 111. Stillebrenner, høyreratt. Eneste merking på kassa er "Optimus International". Etter lukta å dømme har det vært parafin på tanken. Naboen forteller at han sluttet å bruke den for noen år siden fordi "den lekker over alt!". Jeg ble nyskjerrig og ba om å få kikke på den. Etter å ha fylt på en skvett parafin og pumpet trykk ser det ut til at den kun lekker ett sted. I brenneren. Trodde først at det var rundt dysa. Det fiser ut noen flammer langs gjengene. Skru til litt, og det virket tørt der etter en ny trykktest. Men det piplet ut parafin et sted under indrebrennerskall, selv med stengt regulering. "Røret" som det indre brennerskallet tres ned på virker sprukket, og det virker som det er derfra det lekker. Et par raske prøvefyringer viser også gule flammer med et snev av "heimevernbål". Denne matkokemaskinen bærer preg av dårlig vedlikehold og ukyndig bruk, likevel mener jeg at den har potensiale til å gjenoppta sin fordums skjønnhet. Litt lakk og kjærlig pusling bør hjelpe bra. Og kanskje en ny brenner? Om det kan skaffes for en rimelig penge? Jeg har nemlig planer om å overtale naboen til å selge meg denne falmete skjønnheten. Om den kan reddes uten å koste meg mer en de man kan få kjøpt hos Forsvarsbrukt.no. Hva skal man gi for en brenner, tro? Ny eller brukt, bare den er i orden.

Jeg ser etter et stormkjøkken med non-stick stekepanne, kjeler og kaffekjele, og jeg har så vidt sett på Trangia 25-6 HA, og ser den har disse kvalitetene. Men er det noen andre kvaliteter jeg også bør se etter, som f.eks. hvor godt de forskjellige kjelene/stekepannene klarer å fordele varmen? Er det noen andre merker man heller burde gått for enn trangia, eller er det det som er mest brukt? Det jeg tenkte å kjøpe var et stormkjøkken med spritbrenner, og i tillegg til det kjøpe en separat multifuelbrenner fra primus, men er disse merkene kompatible ovenfor hverandre? Men er merket primus noe av det bedre på markedet, eller er det noen andre merker som anbefales, og evt. modeller?