Søk i nettsamfunnet

Egentlig var planen at jeg skulle gå ruta Mysusæter - Eldåbu - Venabu(Trabelia) fra lørdag til søndag. Istedenfor ble turen lagt fra søndag til mandag. På lørdag, når jeg egentlig skulle gå tok jeg et bilde av hælene mine for å se før - etter bilde av beina, og det var faktisk ikke den store forskjellen. Jeg hadde imidlertid utrolig vondt i venstre hæl de siste par kilometerne ned til Trabelia. Likevel var jeg utrolig god og varm, og frøs heller ikke noe på beina. Og noe særlig større gnagsår hadde det heller ikke blitt. Riktignok hadde hælene en god del belastning med 20 kg på ryggen, og slik at man går i variert terreng, så den belastningen kan nok sikkert være en av forklaringene til at jeg hadde så vondt de siste kilometerne. Søndag morgen stod jeg opp kl 05.40, dusjet, spiste mat og fikk alt inn i bilen og ble kjørt opp til Mysusæter. Kom på parkeringsplassen ca kl. 07.30, og begynte å gå ca 07.45. Temperaturen lå på ca 10 minus, ingen vind, og ingen andre rundt meg. Herlig! Etter start fra Mysusæter gikk jeg nedover pungdalen. Når jeg hadde kommet meg bortover et stykke, men før jeg nådde pungen tok jeg meg en 5 minutters pause, tok frem kameraet og knipset bilde av soloppgangen på Gråhøe og sekken min. Etter å ha fått av meg fleecegenseren, tatt en slurk med mozell tok jeg skiene fatt ned mot Furusjøen. På vei ned mot Furusjøen gikk jeg på utsiden av den lille dammen nord for Furusjøen og forbi Furusjøbu og videre ned til Furusjøen. Jeg fulgte da scooterspor som gikk på isen, ca 20-50 meter fra vannkanten. Passerte Glittervika og til Glitteroset hvor jeg tok meg en 10 minutters pause med mozell og bilder av soloppgangen. Hittil hadde jeg sett flere hytter hadde fyrt opp i ovnen, og jeg så også et par stk på motsatt side av Furusjøen som hadde startet dagens isfiske. Etter sekken igjen var pakket, og satt på ryggen igjen fortsatte jeg langs Trolløypa i retning Eldåbu. I overkant av en kilometer lenger inn stoppet jeg opp ved et nytt skilt i Frylia og tok bilde. Etter et kjapt stopp fortsatte jeg videre mot der løypa krysset løypa som går fra Rondablikk til Eldåbu. Satte meg ned der, for da var det en god del timer siden sist jeg spiste. Så i krysset satte jeg meg ned, fant frem primusen, kjel og forsvarets stridsrasjon. Etter å ha spist var det bare å kaste sekken på ryggen og labbe i vei videre. Jeg gikk så mot Kvamsnysætrin. Lenger nedenfor kvamsnysætrin delte løypa seg, og jeg gikk da på vei oppover. Etter å ha passert Kvamsnysætrin ble tilslutt scootersporene borte, og bare gamle skispor etter andre som har gått der var det jeg brukte for å komme meg videre frem. Endelig kunne man slippe unna disse nymotens skispor, og man endelig fikk brukt fjellskiene til noe. Deler av sporene var blåst over, i tillegg var det ca 3-5 cm med nysnø i sporene etter nattens snøfall. På vei opp siste stigningen gjennom skogen og opp mot høgfjellet begynte det å bli bratt. Da var det bare å ta av seg skiene, for å så sette på fellene. Etter fellene var påsatt, var det bare å gå rett opp, hvor andre hadde tatt av seg skiene og gått opp på beina. Når jeg så kom meg opp fra skogen og all løssnøen var det av med sekken og fellene. Etter å ha knipset noen bilder, tatt av fellene, tatt en slurk med mozell, var det bare å kaste sekken på ryggen igjen og gå videre. Etter å ha gått ca en halvtime til begynte jeg å bli sulten igjen. Så var det ut med primusen og siste del av stridsrasjonen. Etter å ha spist, lukket jeg fjellduken, la meg tilbake for å slappe av i 5 min, og plutselig kom det en danske forbi som også skulle til Eldåbu. Han var imidlertid lett kledd i motsetning til meg. Han løp i lette fjellski og staver med trinser beregnet til oppkjøre løyper, med treningssko og vanlig SNS bindinger. I tillegg gikk han i tights og en lett jakke pluss en sekk på ca 10 kg. Etter å ha slått av en prat med ham, fortsatte han videre, mens jeg la meg tilbake i 5 min til. Etter det var det bare å pakke sekken og gå det siste stykket mot Eldåbu. Jeg ankom da Eldåbu ca kl. 15.00. Når jeg kom inn da var det bare å finne sengeplass. Dansken var imidlertid ikke til å se, for han hadde valgt feil rute inn til Eldåbu. Han fortalte han hadde gått ned i juvet, og rullet ned snøen 2-3 meter. Jeg gikk også riktignok også ned i juvet, men jeg brukte en bro som ligger der til å komme meg over. Og så var det delvis traversering opp til hytta og gjennom skogen. Litt tungt, men jeg ville neppe brukt særlig mer ved å gå vinterløypa rundt hele juvet, likevel om det er anbefalt. Jeg burde kanskje valgt den veien istedenfor. Inne i hytta satt det også fire nederlendere som var ved godt mot! I tillegg var det to nordmenn der, som også var brødre. Disse hadde gått fra Mysusæter dagen før meg med 50 kg i pulken som de delte på - en time hver. Planen var at de skulle være en uke på fjellet. Men det viste seg at den ene av de hadde blitt helt utkjørt etter turen opp til Eldåbu. Røde Kors var kontaktet og de skulle bli fraktet ned med scooter senere på kvelden. Nettopp en slik hendelse minner meg på tråden om "Nordmenn gidder ikke gå ned fra fjellet selv". Ut fra hva jeg forstod hadde de heller ikke tatt noe særlig med pauser og mat under turen opp til Eldåbu, begge var slitne, og de hadde nok de samme forutsetningene, men det var kun den ene av dem som ble helt utmattet. Videre forstod jeg det også slik at han også hadde det vanskelig med å innta næring etter han ble helt utslitt fra turen. Likevel om de ble liggende inne på hytta hele dagen etter de gikk opp, var han fremdeles helt ødelagt. Ca halv 9 på kvelden kom røde kors med to scootere, og kjøre avgårde igjen mot Mysusæter. Hvor de skulle ligge over på Rondane Spa. Dansken må jeg si var sprek. Han feiret sin 58-års dag på Eldåbu, og løp som om noen var i hælene på ham. Han hadde startet ved høvringen, og skulle bruke fem dager på ski til Lillehammer sentrum. Nederlenderne var litt mer forberedt og virket som at de var godt rustet til tur i høyfjellet. De hadde vært her i Norge flere år for å gå på ski. Vi snakket om alt fra 22. juli, kart, vær og vind og utstyr. Som allerede nevnt fikk jeg et litt rart blikk når jeg kom med storsekken min. Etter hvert var det sengetid i 10-tiden ca, og vekkerklokken ble satt til 06.10. Da var det å fyre i ovnen, vaske opp etter seg, og forlate hytta. Når jeg kom til Eldåbu ble det ikke tatt mange bilder, men fikk da høre forskjellige historier Når jeg våknet snødde det ute, men ikke så mye. Det var heller ingen tåke når det lysnet, men denne kom etter hvert. Jeg spente på meg skiene ca halv 9, dansken var ute i løypa noen minutter før meg, og jeg fulgte ham, noe som skulle vise seg at jeg ikke burde ha gjort. Han hadde navigert feil og var på vei ned mot Eldåseter hvor en scooter hadde kjørt tidligere. Etter vi hadde kommet ned i skogen, fant vi ut at vi måtte gå tilbake. Han valgte å gå tilbake til Eldåbu, mens jeg valgte å navigere meg inn på trolløypa igjen fra der jeg var. Da slapp jeg også å ha et "press" på meg, og jeg var heller helt overlatt til meg selv. Noe som også viste seg å kanskje være det beste alternativet. Ut med GPSen, kart og kompass for å finne ut hvor jeg var hen. Så var det å se på høydekurver for å unngå å gå nedi et juv, så var det å stake ut kompasskursen og labbe i vei. Tilslutt så jeg trolløypa som var oppstikket, og jeg gikk inn på den. Heldigvis var det lagt seg halvveis skare 5 cm under topplaget med snø, og fjellskiene viste seg å holde utrolig godt. Det var kun få steder jeg gikk dypt gjennom. Men med tanke på navigasjonsrotet var dette min egen feil, og jeg har i hvert fall lært å ikke stole på andre å bare følge etter. I tillegg til alt rotet med navigasjon i begynnelsen kom også tåken, vind, snø, og utrolig flatt lys. Jeg hadde allerede tatt frem googlesene mine som gir et mer gulaktig skjær for å lettere se konturene i snøen. De hjalp faktisk en god det mot det flate lyset og snøen som pisket i ansiktet. Etter å ha kommet inn på trolløypa var det igrunn ren plankekjøring et godt stykke. Jeg gikk riktignok tregt pga. vekten på sekken, og dansken nådde meg fort igjen ettersom han var såpass lett på bena. Han fortsatte forbi meg, og det var igrunn like godt å gå for seg selv for da kunne jeg regulere mitt eget tempo istedenfor å bli presset av en annen person, som jeg heller ikke kjente. Etter å ha gått ca et par-tre timer satte jeg meg ned, hvor jeg da begynte å bli sulten. Frem med primusen, liggeunderlaget, og alt for å få i seg et godt varmt måltid med militærets stridsrasjon fra august 2001. Dette bildet tok jeg når jeg satte meg ned. Alt ettersom hvor jeg var, ville det vært umulig for min del å navigere dersom jeg ikke hadde hatt noen referansepunkter. Hadde det ikke vært for den oppstikkete løypa, jeg ikke hadde hatt GPS, og kun måtte ha navigert etter kart, måtte jeg rett og slett satt meg ned mer permanent i jervenduken/sovepose etc. enn å fortsette å gå. Noen ganger under den oppstikkete løypa var det bare hvitt rundt meg. Ikke engang skog i nærheten. Det ville vært helt umulig å fortsatt dersom jeg ikke hadde hatt med GPS. Etter jeg hadde pakket sammen sekken min igjen, og gått et lite stykke til møtte jeg på, antakeligvis en bestemor og barnebarn, langt inne på fjellet. Kun iført typisk treningsdress ala SWIX eller Dæhlie. Jenta var sikkert ikke mer enn 7-8 år gammel. Og inn dit var det langt fra spidsbergseter. Sprek jente må jeg si! De skulle riktignok ikke gå stort lenger, og det var heller ikke langt fra oppkjørt løype ned til Spidsbergseter. Når jeg da kom til indre Uksan, startet løypene igjen, og dette var den tyngste biten på turen. Løypene var helt forferdelig, skiene begynte å klabbe på Spidsbergseter, og begynte å ise på Venabu. Så den siste biten ned mot Trabelia gikk jeg rett og slett på trass. Så var det rett inn på en hytte, og fikk servert øl og finnbiff med potetmos! Dét var en fin avslutning på turen! Når jeg kom inn i løypenettet i området rundt Spidsbergseter fikk jeg så utrolig mange blikk, sikkert mest pga. den store sekken jeg gikk med og ski-brillene. De som ellers gikk i løypene hadde på seg for det meste treningsklær og tynne pinneski. Lærdom av turen: Stol på deg selv og ikke følg etter pga evt "press". Og mtp. de to nordmennene som måtte bli hentet ned: Vit dine begrensninger.

Jeg og mannen har tidligere sovet i telt med jevne mellomrom, har et rimelig Helsport 2(3)-mannstelt som har fungert helt ypperlig til vårt bruk. Men nå har ikke det vært i bruk på noen år, vi fikk unger og dørstokkmila ble plutselig veldig lang. Men jeg (og eldste på 4) ble dratt med på tur i helga og det var fantastisk. Så nå må vi kjøpe oss større telt! Det haster ikke, vi har nok ikke behov for det på denne siden av vinteren (og vintertelting er for hardcore for meg selv om jeg har gjort det tidligere), men jeg har lyst til å ha utstyr i hus før det blir bart slik at det ikke er noe som stopper oss fra å dra på tur. Men det er jo en jungel der ute, jeg surfer og surfer, og blir egentlig bare mer forvirra. Vi er da to voksne og to små barn (4 og 2), kommer til å hovedsakelig dra på tur i marka på Østlandet, men vi har hytte i Skjåk, så vi ønsker å ta en fjelltur eller to. Men det er da snakk om sommerfjellet, type juli/august. Tar gjerne mot tips om gode soveposer og liggeunderlag også, soveposene vi har er ikke allverdens, og vi har ikke poser til ungene. Jeg fryser lett, og trenger litt mer komfort når det kommer til liggeunderlag pga en litt dårlig rygg/bekken nå enn hva jeg har klart meg med før Vi er villige til å legge i litt penger i godt utstyr så lenge det er en god grunn til at det faktisk koster.

Jeg er på utkikk etter liggeunderlag i kort lengde - 120 cm. Oppblåsbart. Tykkelse 2,5 - 3,8 cm. Vekt under 500 gram. Jeg har et Thermarest i fra før med omtrent samme spec - vekt 400 gram. Oslo sportslager er utsolgt for Exped Sim Light 2,5 XS . Det er til barn. Noen som har noen gode i de'er. Vil helst ikke bestille fra utlandet.

I oktober 2008 kjøpte jeg et Exped Downmat 7, som jeg har brukt med stor forsiktighet. Aldri brukt det på annet enn inni teltet som alltid står på gress, lyng eller mose. Har alltid brukt pumpeposen på det og behandlet det veldig pent. Det ser som nytt ut utvendig. Nå på siste fjellturen kom duna ut av begge ventilene. Det er altså punktert inni. Er det flere som har opplevd dette - eller som har lignende erfaringer? Det er jo bare å kassere hele underlaget. Ser ut i fra e-poster fra den gangen at jeg handlet på en lokal sportsbutikk, og det er 4 år siden, så det spørs nok om ikke toget er gått for reklamasjon på dette her, og jeg er vel også usikker på hvor jeg evt skal klage. Jeg mener vel at når man legger såpass mange penger i et liggeunderlag bør det holde lenger enn 4 år. Vi skal handle inn nye underlag til oss og barna og velger vel neppe Exped igjen. Kjell Iver

Er dette et bra liggeunderlag? http://www.oslosport...rlag-21453.aspx

Har ett Mammut Softskin 5 cm selvoppblåsende og Bamse 14 mm skum fra før, men ønsker noe som er tykkere og mindre, samt økt komfort. Tenkte å satse på ett oppblåsbart med isolasjon, 7-9 cm tykt, 3-sesongs bruk, dun eller syntet. Jeg har sett tester og lest mye på forumet her, men det er så mye i jungelen der ute at det halve kunne vært nok. Dessuten utvikles produktene konstant, så en 2 år gammel test er ikke helt til å stole på. Ender ofte opp med Exped Synmat som en god kandidat, men tipper dere der ute har noen tips/erfaringer. Er det lett å falle av, eller har alle stoppkant/anti-skli stoff? Innebygget pumpe er vel en fordel, eller?

Finnes det noen gode argumenter for å velge downmat fremfor synmat? De t er ikke mye forskjell på verken vekt, pakkvolum eller isolasjonsevne. Synes at downmat begynner å nærme seg smertegrensen når det gjelder pris. Synspunkter?

Hej alla, jag undrar om det är någon som har erfarenheter av detta liggunderlag? http://www.magasinet...322&prodid=8320 Jag tänkte köpa det för att testa hur det är att ligga på ett uppblåsbart liggunderlag. /Andreas

heia! hva har/bruker dere som ligge underlag når dere er ute med småbarn?! vi skal ikke gå så langt fra bilen, så vi har mulighet til å gjøre det komfortabelt... takker for svar:) Siri

Kunne tenkt meg et liggeunderlag, men ville hatt litt større enn medium. Ser at Synmat finnes i LW ( Long Wide), men finner den ikke i Norge. Finnes det butikker som har den i Norge?

Noen som kan anbefale meg et liggeunnderlag som er bra og lav i vekt. Har i dag Bamse Extreme som veier hele 700 gram. Finnes det noen underlag med lav vekt, helst under 200 gram som kan anbefales? Liggeunderlaget vil kun brukes sommerstid.

Er på utkikk etter ett kompakt liggeunderlag for bruk i telt, så det kan godt være selvoppblåsende(er dette ett ord?...). Men det burde ta liten plass i/utpå sekken. Maxpris 500! Sover generellt godt uansett underlag, og skal skal kun brukes vår/sommer/høst. Noen tips?

Er det noen som kan anbefale meg et liggeunderlag? (Og helst hvor det er lurt å kjøpe slike ting) Jeg er rimelig ny i friluftsgamet, og trenger først og fremst et liggeunderlag til vår-, sommer- og høstbruk. Helst ikke for dyrt, men jeg regner jo med at som for mye annet henger pris sammen med kvalitet.

Finnes det? Jeg har en sønn som helst vil ligge tett inntil meg om natten. Det ender stort sett med at jeg ligger på bakken mens han ligger på liggeunderlaget.... Så jeg skulle gjerne hatt enten et dobbelt liggeunderlag eller to som kan hektes sammen. Helst oppblåsbare.

Hei Er på utkikk etter en budsjettpakke med "de 3 store". Grunnen til at jeg går budsjettveien, er rett og slett fordi jeg ikke har økonomi til å bruke 3-4-5 lapper på telt og tilsvarende på sovepose. Disse tingene skal i 99% av tilfelle brukes på 1-3 overnattinger, og 80% av dette blir turer med 1 overnatting. Og disse turene blir stort sett å skje når jeg vet at det melder "ok" vær. Teltet burde være beregnet på 1 person (og jeg er 177høy, 85kg tung). Hadde egentlig tenkt på dun-sovepose, men egentlig spiller det liten rolle for meg, så lenge posen holder meg varm i vår/sommer/høst mnd. Mulig at tempen synker litt under 0 noen meget få netter. Liggeunderlag... Har ikke så store meninger her, bortsett fra at det tar så lite plass som mulig, som med de andre tingene. Så, klarer man å få "de tre store" til 2500, eller mindre, og ha kanskje 10 turer i løpet av en litt for kort sesong i nordnorge, uten å fryse ihjel eller regne bort?! Forslag til utstyr taes vel i mot Viktor *** Har sett litt på McKinley One Pole, desverre bare på bilder... Men dette virker som ett greit telt for meg på småturer, hvis det ikke blir FOR lite... VEkta er bare 1 kg, som frister litt, men ikke noe plass til sekk matlaging i det hele tatt..