Erling

Kjempestilig å kjøre på ski ned der - det er vel ikke så veldig vanlig å gjøre det Jeg har gått opp og ned renna med stegjern og isøks og syntes det var fryktelig bratt.

Jeg har sett folk som har angret på at de ikke tilkalte helikopter i Hurrungane, men det var nok med større skader enn det du hadde. Jeg hadde en kursleder på et fjellsportkurs i Hurrungane som også mente at man ikke skulle være redd for å ringe etter helikopter. Men siden du kunne bevege deg for egen maskin var det vel kanskje greit å klare seg selv denne gangen. Hvis man ikke kan gå er helikopter løsningen Å bære folk er bare å glemme når det er enklere løsninger.

Jeg lurer på hvorfor "Redningshelikopter var uaktuelt så han bet tennene sammen og gikk forsiktig ned til skiene." som det står i turrapporten. Var det fordi skaden på foten ble vurdert som for liten til at du skulle flys ut med helikopter, eller en annen grunn. Hvis du stod i fare for å gjøre skaden på foten værre må det vel være legitimt å kalle på redningshelikopter

Jeg tror hypen rundt Ida som vi har sett på TV og lest om i aviser de siste dagene, blant annet her: http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.6618342 er en overdreven mediesak. Når det er så stort mediekjør rundt en sak som dette begynner jeg å tvile på at alt som er presentert kan være riktig Er ikke dette bare et reklamekjør for naturhistorisk museum i Oslo, bok og film som også kommer Mer om det her: http://revealingthelink.com/ Spesielt synes jeg det er betenkelig at de kaller dette "the missing link". De som ikke tror på evolusjonsteorien vil alltid savne en link fra mennesket bakover til andre pattedyr såfremt ikke alle slektsledd, kanskje 5-10 millioner slektsledd, bakover til pattedyrene som overlevde dinosaurene for 65 millioner år siden er kartlagt. For skeptikere og religiøse fundamentalister kommer det alltid til å være missing link i evolusjonsteorien, mens jeg trodde det var så overveldende mye bevis for teorien at begrepet "missing link" er undødvendig.

79gr er nok alldeles på bærtur. Det er relativitetsteorien som forklarer slike fenomener slik Marcus har forstått. Fysiker'n du spurte har nok rett, men det er veldig teoretisk dette: At en bil kjører forbi deg med lysets hastighet er forresten også fysisk umulig - teoretisk kan en bil nærme seg lysets hastighet, men du ser jo ingen ting om noe slikt passerer deg. Og jeg har lært at ingenting går fortere enn lyset. Det er bare i amerikanske filmer som "Tilbake til fremtiden" tidsreiser er mulig.

En klimahysteriker er en som mener at mennesket vil skape den sjette store masseutryddelsen i løpet av de siste 500 mill år. * For 440 mill år siden var det et gammaglimt. * For 250 mill år siden bassaltstrømmer i Sibir. * For 65 mill år siden en steinblokk fra verdensrommet med diameter på 10-15 km i Mexico. * Pluss et par til som jeg ikke helt husker. Og i det 20. og 21. århundre e. Kr. menneskeskapte CO2-utslipp som kommer til å utrydde minst 50 % av alle artene på jorda. Ikke nok med - utryddelsestempoet er raskere enn noen av de andre masseutryddelsene.

Hvis du skal overnatte i krateret må jo det være en del høyere enn siste hytte på 4700 moh. Sånn ca 5500 moh kanskje ? Det er høyt med tanke på den raske akklimatiseringen du må gjennomføre. Blodsirkulasjonen er annerledes enn i lavere høyde, så det blir feil å sammenligne med temperaturgrensene som står på soveposene. Jeg har overnattet i telt i 5200 moh med ca 4 ukers forutgående akklimatisering og i Tyin vintersovepose -nedre temperaturgrense -35 tror jeg og glidelås i siden. I teltet var det -12 om natten, men jeg synes det var litt kaldt, men det gikk greit da jeg la dunjakken oppe på soveposen. Jeg tåler nok ikke så veldig mye kulde, men det kan vel gi en pekepinn. Tipper det blir omtrent samme forhold du får i krateret på en stjerneklar natt. Tror jeg hadde ca - 10 utetempartuer på Kilimanjaro des 1997 som det kaldeste da sola stod opp og jeg var ved kraterkanten. Jeg sov ikke natten før toppdagen, men 12 timers søvn på 3800 moh etter toppdagen. Som frysepinn og lite høydesterk synes jeg opplegget ditt høres altfor slitsomt ut. Men med diamox hadde jeg kanskje klart det.

Jeg fløy Oslo - Ålesund torsdag 30.april. Jeg fikk ikke sett så mye av Jotunheimen pga skyer, men over Sunnmørsalpene lettet skydekket. Vedlagte bilde er fra Jønnshornmassivet, og det var lite snø der etter hva jeg kan bedømme. Jeg vurderte noen skiturer nå i helgen, men har i stedet gått fottur på Emblemsfjellet i t-skjorte på torsdag og fredag. Emblemsfjellet er snøfritt og bjørka har fått løv selv oppe i 300 m.o.h. Utetemperaturen har vært opp i over 20 grader Celsius og ikke fått meg i skihumør. Det er vel en av de varmeste april månedene vi har opplevd og mai kan vel bli dårlig egnet for vårskiturer både på Sunnmøre og andre steder antar jeg.

Jeg planlegger tur til Lodalskåpa med start på Bødalssætra en av dagene 1-3.mai. Hvis det er noen som nettopp har vært der er jeg takknemlig for tilbakemelding. Hvordan er snøforholdene den siste biten til topps hvor det er bratt Hvordan er snøforhold den første biten hvor man oftest må gå til fots. Er det bra med snø på breen slik at snøbroene holder og tau er unødvendig Har også postet en tråd under "turfølge" hvis noen vil være med.

Kjempebra tips. Jeg synes ellers Flo var rimelig sprek jeg. Jeg er klar for å gå på Lodalskåpa neste helg, men starter på Bødalsætra. Jeg regner med at bildet som er vist tidligere i denne tråden ikke er fra renna opp til Lodalskåpa som man går fra Bødalsætra, eller tar jeg feil

Takk for turen Øyvind ! Jeg synes vi hadde en fin tur hvor vi agerte fornuftig i forhold til været. Hadde vi opprettholdt Dovrefjellsplanene tror jeg det hadde blitt mye venting på Reinheim eller Åmotdalshytta før været slo til lørdag. Da var det bedre med en hytte-til-hyttetur fra Hjerkinn til Rondvassbu og heller ta toppturene derfra i bra vær. Når det gjelder føreforholdene på turen vår begynte det noenlunde greit fra Hjerkinn mot Grimsdalshytta. Føret var Blå ekstra / Fiolett spesial over fjellet, så tempoet var fint. Imidlertid var løypa lagt om i forhold til de gangene jeg har gått der før, slik at vi fikk en ekstra sløyfe på minst en time og dertil elendig nedkjøring i småskogen på gjennomslagsføre den siste biten ned til Grimsdalshytta. Omleggingen er visstnok gjort for å verne om villreinen. Men her synes jeg turistforeningen bør finne en bedre trasé. Etter denne første dagen slo mildværet til og da ble det klisterføre på resten av turen. Dette gjorde også sitt til at tempoet falt, ikke minst pga gjennomslagsføre og stedvis bakglatte ski. Mulighetene for å nå Lillehammer tror jeg egentlig forsvant på vei fra Grimsdalshytta til Dørålseter. Jeg har gått Hjerkinn – Lillehammer to ganger tidligere med blåswix nesten helt til Lillehammer, så tanken på klister hele veien i år fristet ikke så veldig mye. Da passet det helt utmerket at været bedret seg radikalt noen få timer etter at vi ankom Rondvassbu den tredje dagen. Fikk kommentarer fra andre hyttegjester om at Øyvind så ut til å ha kraftig fjelltoppabstinens og var ganske fjern i blikket når været ble så bra utover fredags ettermiddag For egen del ladet jeg heller batteriene til en flott lørdagstur. Takk for gode trinn i den harde snøen på de mest utsatte stedene opp mot Storsmeden Øyvind; det er ikke helt sikkert at jeg hadde klart meg på egen hånd opp dit. Dette gjorde altså min 2K-samling i Rondane komplett. Det har jeg brukt 15 år på og anslagsvis 8 Rondane-turer på ! Men jeg kommer helt sikkert tilbake likevel - kan jo gå på toppene flere ganger og det er jo også mange topper under 2K som fortjener en tur. Dessuten er fjellveggen fra Høgronden til Digerronden fremdeles noe av det flotteste jeg ser i Norge, spesielt i høstfarger eller som den gangen jeg etter en påsketur i Sylane kom kjørende sørover fra Folldal og så denne fjellveggen i solnedgangen. Treningsløypa fra Mysuseter til Raphamn var nok et av mine litt mindre gode forslag på turen. Jeg så for meg mye nedoverbakke og at vi kunne nå toget fra Otta uten å benytte bussen fra Mysuseter og at vi slapp en del ventetid på Mysuseter. Løypa var mer kupert enn de fleste verdenscupløyper og hadde knapt noen flate partier, så bussen fra Rahamn var fin å ty til. I sum fikk jeg ca 11 mil og en fjelltopp på turen. Øyvind har nok tilbakelagt 13 mil og vært på 4 topper på 4 selvstendige toppturer. Skjønner at du er sliten etter turen Øyvind Fortsatt god påske !

Hei lurer ! Morsomt å se bilder med snø på fra et fjell jeg var på i oktober for nesten ti år siden. Ville turen blitt litt enklere med ski Så dere noen som gikk på ski

Nå demrer det enda mer. 11.09.2002 badet jeg et stykke ut i Oslofjorden på +20,2 gC. Så ble det høst ca en uke senere. Ca 15.oktober var det skiføre på Ringkollen, men jeg oppsøkte ikke snøen der før i slutten av oktober. Resten av vinteren, inklusive november var definitivt den beste hva gjelder skiføre siden 1995, da jeg flyttet til Drammen.

Vi har da hatt flere snørike og kalde vintre på østlandet i det siste. 2006 er nevnt, men hva med 2003, det var kaldt da og etter min statistikk hadde jeg en vellykket skivinter. Det var mye snø og kaldt i fjor også, med en ekstrem lang skisensong i marka for min del. I fjor kom riktignok kulda i desember og mars. -17 på Åssiden i Drammen i dag. Jeg gikk med balaklava og lue til jobben i dag,

Det har snødd mye i Drammen i dag, og det samme gjelder vel store deler av Østlandet. Med -5 grader som det er her nå og lite vind skulle jeg tro det gir ganske lett snø og supre forhold for de som vil boltre seg i løssnøen søndag morgen på for eksempel Norefjell eller Kongsberg. Jeg er på jobb med utsikt til slalåmløypa "Aronsløypa" i Drammen - kanskje jeg rekker en tur dit i morgen, men skulle gjerne prøvd Norefjell i stedet. Noen som skal dit ?

Tiltredes ! Har selv to par 3/4 stålkantski med BC-binding og har aldri hatt problemer med dem. Det ene er Åsnes Taiga og det andre er Atomic. Begge parene kan brukes til nesten all skigåing utenfor oppkjørte løyper. Jeg har også brukt skiene på rene toppturer i Jotunheimen, men etter å ha investert i Randonne mener jeg det er tingen på ren topptur. Det vil alltid være delen av skien som er rett under foten som øver størst trykk på underlaget, så du får minimalt bedre grep med hel stålkant fremfor 3/4.

Jeg har aldri hørt om noen som har "kikket litt" på Einsteins generelle relativitetsteori Jeg trodde den var så komplisert at det krevdes flere års universitetsstudier for muligens å forstå litt av den. Den spesielle er mye enklere og det var vel den han fikk nobelprisen for med bl.a. den kjente formelen E=m*c^2. Som en konsekvens av den spesielle relativitetsteorien vil massen øke og tiden gå saktere ved økende hastighet. Jeg tror du kan bruke formelen m=mo/sqrt(1-v^2/c^2) hvor mo er massen for legemet i ro og m er massen ved hastigheten v. Av den formelen kan du f.eks. finne ut at min masse på 80 kg øker til 107 kg ved en hastighet på 2/3 av lyshastigheten og 567 kg ved 99 % av lyshastigheten. Og uansett hvor mye fortere jeg beveger meg vil jeg aldri nå lyshastigheten, men massen vil bare øke. Hvis jeg går tilbake til hastigheten på 200.000.000 m/s og masseøkningen på 27 kg representerer det en energimengde som kan beregnes vha E=m*c^2. Det blir 2,43*10^18 kJ. Som er det samme som 675.000 Twh. Eller det samme som Norges årlige totale vannkraftproduksjon multiplisert med ca 5000. Hvis disse utregningene mine også kan se dagens lys i morgen er det fremdeles noe som tyder på at de energimengdene som skal til for å aksellere opp mot lysets hastighet er for store til at det kan la seg gjøre.

Om jeg hadde funnet frem fysikkbøkene fra gymnaset kunne jeg ha regnet på det selv. Konsekvensene av relativitetsteorien vil være at det er umulig å aksellerere masse til lysets hastighet. Men for de som sitter i et fartøy som nærmer seg lysets hastighet vil det være ganske praktisk at tiden vil gå så sakte at reisen oppleves som mye kortere enn fraværet fra jordkloden.

Hvis man skrumper universet slik at vår sol blir så stor som en grape-frukt (15cm) blir jorden et sandkorn (1,3 mm) 15 meter unna. Alfa Centauri vil være 4200 km unna. Det er lenger enn herfra til nordpolen. Jeg har ikke forestillingsevne til å tenke meg at mennesket kan klare å nå frem og tilbake til denne stjernen. Det vi har klart er å bevege oss 4cm (Månen) og det er 40 år siden. Kanskje klarer vi å komme oss frem og tilbake til mars som kanskje er 10 m unna i løpet av 2-3 tiår. Det blir vanskelig å reise 4200 km når vi ennå ikke klarer 10 m synes jeg. Å aksellerere opp til 300.000.000 m/s med en behagelig aksellerasjon på 10 m/s/s (tilsvarende jordens tyngdekraft vil ta nesten ett år (347 dager) med klassisk matematikk. Noe sier meg at det helst er umulig og at det vil ta mye lenger tid etterhvert som farten øker og særlig når den nærmer seg lyshastigheten pga relativitetsteorien. Med en slik langvarig aksellerasjon nytter det ikke med konvensjonelle raketter. Utforskingen av universet har gitt veldig mye ny viten etter at Hubble kom i bane. Jeg har forstått at det er et nytt teleskop på gang og at det skal opp i 2013 i en bane lenger unna oss enn Hubble. Det tror jeg vil gi mye mer viten om universet enn evt at vi klarer de 10 metrene til mars.

Jeg er nok litt grønn på Astronomi, men i jula leste jeg "Bang" av Røed Ødegaard og nå i uka har National Geographic hatt to timer på TV om universet, så kunnskapsnivået har steget og temaet fascinerer meg. Jeg har fått med meg årsakene til eksplosjoner av røde kjemper, super- og hypernovaer og årsaken til at sorte hull dannes. Men det jeg ikke helt skjønner er hvorfor Big Bang oppstod. Er det presentert en teori om det Er det fordi det sorte hullet som jeg går ut fra eksisterte før big bang oppnåde kritisk masse eller skjer det noe i et så stort sort hull som gjør at det må eksplodere Kanskje det har noe med mørk energi og masse som jeg heller ikke er helt familiær med Astronomi er et fint tema på fjellforum. På skiturer nå om vinteren går ihvertfall jeg og titter opp og bli fascinert av stjernehimmelen.

Ca 1600 m blir det vel (1883 - 280). Regner du det for å være løssnøkjøring å kjøre på ski i skogen nedover mot Rjukan ? Er det noen som gjør det ? Jeg ville stoppet på Svineroi og da er det snakk om 700 m med skikjøring.

Daltind på 1533 moh i Lyngsalpene slår vel det meste i sør-Norge når det gjelder kombinasjonen høydeforskjell og løssnøforhold. Ca 1300 m skal det være og snøforholdene er ofte bra. Se bare her: http://turliv.no/troms4/daltinden.html Jeg hadde tenkt å gå på toppen for noen år siden, men siden Jiekkevarre hadde 1.prioritet ble det heller vellykket 2.forsøk på Jiekkevarre mens vi var i Lyngsalpene.

En kjempefin topp. Jeg trodde jeg hadde skrevet turrapport fra en tur på Hornelen for 4 år siden, men den fant jeg ikke her inne, så jeg kom vel aldri så langt. Hadde T-skjorte og kortbukse på under hele turen, så været var vel omtrent slik du opplevde det. Vi fulgte samme ruta som deg, men som toppfiksert måtte jeg også oppom høydedraget på ca 880 vest for Hornelen. Et gammelt sagn sier at en av norges konger, tror det var Olav Trygvasson, klatret opp på Hornelen østfra. Men den kongen gjorde visst en del andre vågestykker også som ikke står til troende.

Ble sugen på tur inn i eldoradoet nå Jeg har vært i Ålesund siden mandag ettermiddag, og tenkt på noen fjellturer, men været er ikke på langt nær så bra som det du fikk på søndag. Jeg kan riktignok se Jønnshorn fra stuevinduet, men med med lett regnvær mesteparten av denne dagen har jeg bare såvidt vært oppe i lia på Emblemsfjellet og fått sett Sunnmørsalpepanoramet i skyet vær. Skulle ønske det bedrer seg slik at noen av tinden avspeiler seg mot blå himmel igjen

Etter å ha lest en del flere linker om ulykken tror jeg det nå er sannsynlig at både Rolf og Cecilie har vært på toppen av K2. De to andre har vel vært en støttegruppe med siste overnatting i Camp 4. Dette er jo en av de største klatre/ekspedisjonsbragdene i norsk historie. Da må det være trist for Cecilie å leve videre med et slikt utfall. En vellykket bestigning av K2 er vel noe man kunne ha "kost" seg med og mimret om resten av livet og holdt drøssevis med interessante foredrag om. Kondolanser til Cecile og det norske klatremiljøet.