Erling

Greit. Møllene får en radius på 140 meter. Siden de må gå klar av sjøen går jeg ut fra at tårnet må bli minst 160 meter høyt. Sikkert enda høyere for å få jevn vind. Det blåser jo mer i 300 meters høyde enn nede ved sjøen. Tror du virkelig at det er realistisk å plassere noen slike enorme konstruksjoner til havs Trollplattformen er sikkert større, men den leverer jo en del mer energi også da. Og forøvrig er sjøkabler vannvittig dyrt i forhold til luftlinjer og betydelig dyrerere enn jordkabler også. Spennende prosjekt, men lite realistisk.

Det var vi, altså Norge, som etablerte den. De andre, altså Sverige, Danmark og Finland, er blitt med.

Den lokale dama ville bygge et hus med utsikt utover havet slik jeg forstod det. Jeg tror ikke hun hadde noe behov for å bruke naturen som gårdbruker eller fisker og på den måten ha et behov for å bo slik til. Det var estetiske grunner til at hun ville bo der. Hun vil sikkert også ha vei til huset sitt. Uansett blir det ikke igjen noe uberørt natur der. Enten kommer det hus der eller så kommer det vindmøller der. Jeg ser jo at naturinngrepet med et hus er noe mindre enn vindmøller. Poenget mitt er at den lokale dama vil gi større naturødeleggelse pr. investert krone pga huset enn det en vindmøllepark gjør. Det provoserer meg noe vanvittig at den norske bolig- og fritidsboligpolitikken gjør det mulig å ødelegge uberørt natur i så stor grad uten at det gjøres noe. Med en gang det er snakk om industriutbygging, vannkraft, vindkraft, gasskraft eller hva som helst som kan gi arbeidsplasser og inntekter blir det ramaskrik. Selg bilen, reis kollektivt, flytt inn i blokkleilighet og kutt ut alle flyreiser. Da står miljøengasjementet til troende. Litt OT, men

Hvor har du dette fra Vindparken på Smøla http://www.statkraft.no/pub/vindkraft/vindparker/Smola/index.asp skulle etter planen produsere 0,45 TWh fra 68 møller. Strømforbruket i Norge er ca 120 TWh og av dette utgjør kraftintesiv industri 34 TWh. En del går også til annen industri og næring og jeg tipper vi sitter igjen med 40 TWh som forbruk for alle norske husstander. 20000 kWh til 2 millioner husstander. Smøla gir et bidrag på 1,125 % av husstandsforbruket i Norge. Vi trenger altså 89 vindparker som den på Smøla for å dekke nevnte forbruk. Det blir 6052 møller. Spørsmålet mitt blir da om møllene til havs skal være 12 ganger større enn de på Smøla, og antagelig bli en av menneskehetens største konstruksjoner. Eller har du bare glemt en 0 og at du mente 5000 møller Forøvrig er det ikke mulig å ha et forsyningssystem utelukkende med møller. Vinden er for upålitelig til det. Jeg tror at vindkraften i Norge kan gi et bidrag på opp mot 20 TWh og altså dekke bortimot 20 % av det totale forbruket. Det betyr cirka 3000 møller som de på Smøla. Det ble i programmet sagt at vindmøllene på Smøla hadde produsert mindre enn de planlagte 0,45 TWh. Jeg vet ikke hvor mye, men da kreves det jo enda flere møller for å dekke opp forbruket. Plasseringen er også meget viktig. For å begrense investeringer i øvrig infrastruktur bør de være i nærheten av det øvrige nettet og helst plasseres i et område med større forbruk enn produksjon av annen kraft. Møre- og Trøndelagskysten er således utmerket. Men samtidig må nok møllene spres utover landet for å unngå overproduksjon som vil utløse enda større investeringer i kraftnett. Jeg synes at det er greit med anslagsvis 40-50 vindmølleparker i Norge som den på Smøla. Men jeg stiller meg tvilende til at alt dette blir realisert så lenge det kreves subsidiering for å få realisert mølleparkene. Statsbudsjettet som legges frem på fredag vil muligens kunne gi svar på hvorvidt den nye regjeringen som jo er mye mer miljøvennlig enn den forrige tar sitt miljøansvar på alvor og går inn med massive subsidier. Den forrige regjeringen satset jo bare på at markedet skulle ordne opp. Da får vi kanskje se at en reduksjon i CO2 utslipp (siden vi helst ikke vil bygge "sterkt forurensende gasskraftverk") er mye viktigere enn noen havørnliv.

Stetind er et fjell som jeg aldri kommer til å bestige pga min moderate høydeskrekk. Jeg tror ikke jeg hadde turt det med guide en gang. Stetind ser så flott ut fra litt avstand at det holder for meg. Jeg tror at programmet fra NRK (og også det at et såpass vanskelig fjell fra en del Nord-Norge-patrioter er stemt frem som Norges nasjonalfjell) kan føre til at for mange ukyndige forsøker på å bestige Stetind. Lodalskåpa skal jeg opp på før eller senere. Jeg trenger ikke guide engang for å komme meg opp dit.

Jeg satt og så på "Ut i naturen" i kveld hvor det var to lag som skulle til topps på Stetind. Et lag med tre personer, blant annet Cecilie Skog, tok en vanskelig rute med 14 taulengder oppover. Programlederen og en botaniker tok den enkle ruten som de sa at vanlige folk kunne gå. Men likevel: Er ikke enkleste ruta på Stetind gradering cirka 4 og luftig som bare fy Er det ikke på den ruten "de ti forbitrede fingertak" befinner seg Begge lagene møttes på toppen. Programlederen og botanikeren fremdeles ulastelig antrukket i en tynn lyseblå ullgenser uten noe synlig klatreutstr i nærheten. Jeg er overbevist om at de tok helikopter til toppen, og det kan vel godt hende at begge lagene tok helikopter ned igjen også. Det er ganske dårlig gjort ikke å opplyse om dette, og få det til å se ut som om Stetind via enkleste vei er en søndagstur. Særlig god norsk fjellånd er det heller ikke Noen som er enig

Fremdeles ikke enig med deg. Poenget mitt er at det er meningsløst å snakke om at strømmen selges til utlandet. Den blir solgt i markedet, og markedet består i hovedsak av de nordiske landene. Det som begrenser det frie markedet på strøm i dag er at det er flaskehalser i nettet mellom markedene. Fra Norge til Sverige er det en del forbindelser, men lite mot Danmark. Nå bygges det en forbindelse til Nederland som vil forbedre det frie markedet. Mange hevder at vi ved denne kabelen kommer til å "importere et europeisk prisnivå på strøm". Dersom man kunne tenke seg et helt fritt marked (og altså langt flere store høyspenningslinjer og kabler) og strømmen hadde flytt dit betalingsvilligheten er størst tror jeg vi ville sett langsiktig høye priser på strøm. Jeg kan heller ikke forstå at noen med et snev av interesse for å beholde en ren natur med mindre CO2 utslipp og helst ikke flere vannkraftanlegg i Norge kan mene at vi hadde et offentlig monopol med fornuftige priser på strøm. Jeg synes vi hadde et offentlig monopol med priser som ikke var markedsmessig fundert. Husk at en viktig grunn, sammen med magasinfyllingen, til at prisene på strøm nå har skutt i været er at olje- og gassprisen har skutt i været. For å få en optimal utnyttelse av Norges vannkraftressurser er det derfor helt naturlig at strømmen nå er betydelig dyrere enn det den var for et par år siden. Og forøvrig er det ingen strømkrise og har ikke vært det de siste 30 år ihvertfall. Men "strømkrise" selger flere tabloidaviser.

De har 125 meters reguleringshøyde med LRV=930 og HRV=1055, så hvis de bare hadde "flere titalls meter ned til vann-restene" er det jo en del å gå på ennå.

Norske kraftselskaper har ikke dumpet noe strøm i utlandet. Dumpingsalg er når man selger overproduksjonen i andre markeder til lavere priser enn i hjemmemarkedet. Det har ikke norske kraftselskaper gjort siden tidlig på 90-tallet. Det er nå et felles marked for strøm i de nordiske landene med samme priser i alle disse landene før avgifter som varierer fra land til land. Kraftselskapene har solgt kraften i markedet til markedspris som i det siste har ligget på 50-60 øre/kWh. Stort sett har det vært slik at den fysiske kraftflyten har gått ut av Norge, men lørdag og søndag og til dels også på nattestid har kraft flytt inn til Norge fordi prisene er lavere og vannkraftverkene i Norge som er svært lette å regulere produserer mindre. I dag har det høljet ned på sørlandet og her i Drammen i dag. Kraftmagasinene fylles og på http://www.nordpool.no som er markedsplassen for strøm i de nordiske landene kan man se at forbruket i Norge er litt større enn produksjonen i dag – altså går strømflyten inn til Norge nå. I morgen snur det sikkert pga høyere priser i markedet. Dersom norske kraftselskaper hadde valgt å produsere minimalt i sommer ville kraftflyten gått til Norge og vi ville hadde noe høyere priser, kanskje 80 øre/kWh. Jeg synes at systemet er helt genialt – det kalles markedsøkonomi i motsetning til planøkonomi - og har ført til at utbyggingstakten av norsk vannkraft har vært kraftig redusert og nye naturinngrep har blitt mindre siden 1991 da markedsøkonomien ble innført i kraftforsyningen. Det du du har rett i er at den forretningsmessige strategien er å selge mest mulig strøm, særlig når prisene er høye og forsøke å holde en slik magasinfylling at risikoen for at det renner over demningene er minimal. At det spekuleres i at det er gunstig å holde lavest mulig magasinfylling for å få presset opp prisnivået er det kun Statkraft og svenske Vattenfall som er i posisjon til å påvirke. Jeg tror ikke de gjør det, men Statkraft har vitterlig tjent et par milliarder ekstra nettopp på lav magasinfylling hittil i år

Jeg er enig med deg, men jeg skjønner frustrasjonen over lite vann i magasinene om sommeren. På den annen side må vel kraftselskapene få lov å tjene penger. Når prisene i kraftmarkedet er så høye er det dumt å risikere at mye regn i høst vil føre til overløp i demningene. Jeg nekter å tro at Statkraft går lavere enn LRV i magasinene sine, så en anmeldelse har ingenting for seg. Eneste muligheten er å få innført variabel LRV over året - en del magasiner har det.

Du tar nok feil Statskraft [sic] mener ingenting om høyspentlinja. Det er Statnett som helst ikke vil bruke 7 ganger så mye penger på kabel som det en kraftlinje koster. Statkraft har ganske mye kraftproduksjon, mest vannkraft, men også litt vindkraft i Norge. Statnett eier og driver de største overføringslinjene og skal også passe på at kraftmarkedet virker. Og det lykkes de bra med. Med den tørre vinteren og sommeren vi har hatt har vi nå gledelig høye kraftpriser, noe som bør applauderes av samtlige naturvernorganisasjoner i Norge. Uttrykket "Pengemakta rår", er det noe som stammer fra EF-debatten i 1972

Jeg vil ikke stemme på dette, og overprøve grunnlovsforsamlingen av 1814 på Eidsvoll. Jeg anerkjenner hverken reiseradioens lyttere eller fjellforum sitt syn på hva som burde være Norges nasjonalfjell. Hadde de i 1814 sagt "Enig og tro til Tysfjord faller" hadde Stetind blitt Norges nasjonalfjell, men de gjorde jo ikke det. Hadde det vært Norges flotteste fjell dere prøvde å kåre hadde jeg gitt min stemme til Stetind av de kandidatene som er kommet opp, men det er altså ikke tilfelle.

Enig og tro til Dovre faller ! Snøhetta er og blir Norges nasjonalfjell uansett hva Reiseradioen og Turistforeningen måtte mene om den saken. Snøhetta ble norges nasjonalfjell 17. mai 1814 og er det ennå ! Utover dette har jeg ikke noe spesielt forhold til Snøhetta annet enn at jeg har kjørt over Dovre mange ganger. Jeg har aldri vært på toppen av hverken Snøhetta eller Stetind. Stetind, og vannet på toppen har jeg sett på ganske nært hold fra flyvinduet. Mer imponerende, vakkert, skremmende og storslått enn Snøhetta, men det er ikke saken her. Ellers har jeg et inntrykk av at det er en tendens at nordlendinger er mer patriotiske enn søringer i slike kåringer og Nordland ble vel kåret til Norges flotteste fylke for en tid tilbake - det kan jo forsåvidt være riktig. Men at Honningsvåg er norges sommerby blir litt i overkant når det gjelder patriotisme. Det er vel bare Vardø i Norge som er kaldere ! Har blitt fortalt at Slimålen ble kåret til norges nasjonalfisk når radioen hadde avstemming om det. Da ble kåringen underkjent fordi den ble ansett å være kuppet. Kåring av Norges nasjonalfjell i Reiseradioen var vel også kuppet av nordlendinger og klatreentusiaster. Men jeg vil underkjenne kåringen fordi vi allerede hadde et nasjonalfjell. Er det forøvrig noen som har tenkt på at det å skulle ha et så alpint fjell som Stetind uvegerlig vil føre til alvorlige ulykker fordi klatre-ukyndige vil prøve å bestige det

Enig med west at du trenger litt tid på 3000 moh for å klatre 4000 meters topper. Turbeskrivelsen ligner litt på det jeg opplevde da jeg skulle prøve meg på Mont Blanc du Tacul, bortsett fra at jeg aldri prøvde å nå toppen pga dårlig vær. Jeg hadde med en guide og gikk litt rundt på breen i stedet. Til forskjell fra Ole-Petter kastet jeg i tillegg opp på breen rett før jeg skulle opp den luftige snøkammene på slutten mot toppen av Aiguille du Midi. Og når jeg gikk ut av gondolbanen nede i Chamonix hadde hodepinen og kvalmen forsvunnet. En av turdeltagerne jeg var sammen med på haute Route i våres skulle opp til Mont Blanc du Tacul ca 1.mai med ambisjoner om å kjøre ned fra Mont Blanc på ski. Han ble også tatt av snøras opp den samme flanken som deg west. Han ble fløyet ut med helikopter, men fikk ingen skader. Jeg tror snøskredfaren i den flanken er så høy at vi ville vært reservert for å gå opp der hadde det vært i Norge. Gikk det bra med deg west under snøskredet

Akkurat nå er det veldig dårlig vær her i Drammen. 25 grader og sol er ihvertfall dårlig fiskevær dersom det er laksen man er ute etter. Jeg har ennå ikke kommet helt over den på anslagsvis 8 kg som jeg kjørte i 10 minutter i Drammenselva på torsdag før den vaset seg inn i noe fiskesene på elvebunnen og festet røk. Da var det fremdeles nok vann i elva for å fiske, men med finværet som er meldt i overskuelig fremtid blir nok heller fisket dårlig. Poenget mitt var at de eneste som har grunn til å være misfornøyd med været i Østlandsområdet hittil i sommer er ferskvannsfiskerne, og bøndene selvsagt, men de klager jo uansett. For turgåere og utegrillentusiaster har sommeren så langt vært langt bedre enn normalt.

Da er det kanskje jeg som har tatt bildet

Jeg har alltid trodd Mongefossen var verdens nest høyeste foss etter den i Venezuela. Men den er ikke frittfallende. Mongefossen går kast i kast nedover på nordsiden av Romsdalen. Jeg trodde mesteparten av vannet fra Mongefossen er overført til Aursjøen og nå går i rør ned mot Sunndalsøra. Må innrømme at jeg ikke vet eksakt hvor den ligger.

Jeg er ikke så ofte innom quiz'en. Det går for fort for seg her inne til at jeg klarer å følge med. Med tipset du gav så jeg at det var fra Argentiere-breen, men jeg har ikke peiling på navnet på fjellene.

Da er det vel på tide å putte skiene i boden og heller ta frem fiskesakene. 20, 1 kg er det største på ganske mange år i Drammenselva. Min største der oppe er 14,5 kg. Under nyheter er det bilde av ruggen: http://www.drammenselva.no/ostsidenjff/

Her er litt opplysninger om Loftsrennet som "er eit fjelltelemarkrenn for løparar frå 8 år og oppover. Det vart arrangert for fyrste gong den 25. april 2004". http://www.loftsrennet.no/

Er det noen som vet hvordan det er på Flya nå ? Regner med at jeg bruker Himmelfarten (torsdag) til å bli transportert til fjells og så bruker fredag - søndag til toppturer i området.

Du er verre enn Berija og de andre bolsjevikene under Stalin. Dessuten har du feil.

Søtten er et bannord, mens sytten er et tallord. Av den grunn er det også feil å skrive søtti når man mener sytti. Å si søtti er greit, men det er dialekt og ikke normert norsk talespråk, hvis det er noe som heter normert norsk talespråk

Det var løver i Europa for litt over 2000 år siden, men de var selvfølgelig en så stor trussell for mennesker at vi utryddet dem. Jeg mener at Hellas hadde løver. På 1920-tallet ble den siste løven i Marokko utryddet. Det latinske navnet på isbjørn er "havbjørn". Denne bjørnen har ikke noe næringsgrunnlag på fastlandet i Norge, så det er vel ingen fare for at den kan slå seg ned permanent her i landet. Visste dere at isbjørnen er verdens største rovdyr sammen med Kodiakbjørnen i Alaska ? Og helt sikkert det farligste også hvis man skulle være så uheldig å treffe på en. Lars Monsen hadde rimelig stor respekt for isbjørnen sammenlignet med de andre bjørnene har jeg forstått.

Jeg går ut fra at det er normalveien fra Nord man ser helt til venstre i bildet ditt Parbat hvor blant andre de to norske damene gikk i fjor til toppen. Og så følger vel ruta videre fjellkammen helt øverst i bildet. Jeg har vært på grushaugen Kalapattar hvor man så vidt kan se denne Nordveggen og skimte Norton Couloir. Jeg trodde Kangshung var nordsiden jeg, men jeg ser at det er feil. Det er vel ingen som har stått på ski ned Kangshung Dramatisk utvikling ja. Får håpe det har gått bra med Tomas og at Tormod ikke tar for mange sjanser i en leteaksjon, det må være fryktelig slitsomt å gå opp igjen fra 6400 moh etter en bestigning av Everest.