ingen87

Mange gode poenger REJOHN. Sikkerhet er selvfølgelig viktigst. Ville bare kommentere dette avsnittet, for min erfaring er at også en god del nordmenn er uforberedt. Jeg har vært lærer på ei naturbruksskole, og det første vi måtte lære elevene var påkledning. Det er færre og færre som får dette inn med morsmelka. Stadig flere nordmenn vokser opp i by, og har ikke snøring på hvilke ferdigheter de trenger for å gå fjellturer. Jo lengre nord, jo mindre blir disse marginene. Det som "gikk bra til slutt" på Hardangervidda, kan gå mye værre på Finnmarksvidda. Det er faktisk folk som har blitt alvorlig syke i områder med for få toaletter, så det kan være nokså viktig i områder med høyt besøkstrykk. Jeg skulle ønske at folk dro forbi hvis en parkeringsplass var full, men istedenfor trykker de seg inn på plasser der de står i veien for fastboende.

Er det noen som har erfaring med Daiwa Silvercreek? Jeg ser etter en ny ørretstang etter at guttungen knakk tuppen på min forrige (Berkley Phazer 7'). Jeg fisker både i elv og på fjellet, og må være litt allround innenfor ørretfisket. Jeg har fra før en Shimano Beastmaster 270M (10-30g) som jeg bruker til sjø- og tyngre ørretfiske. Jeg ser først og fremst på varianten 9' 5-25g, men all erfaring er nyttig. Er det andre firedelte stenger i samme prissegment jeg heller bør se på?

Direktebilder fra Saltdal. Kjøp den der bjørnestanga som @Gabs88 tipset om.. Det er sååååå verdt det 🥰

Må vel se dette opp mot hva slags "trusler" arealene sto ovenfor. Ta mitt område: Saltfjellet, så var ikke alternativet et urørt fjellområde ukjent for folk, men; tre store vannkraftmagsin, tørrlagte elver, anleggsveier, høyspentledninger og skytefelt. Jeg er rimelig sikker på at det hadde vært mye mer folk i Saltfjellet om utbyggingene hadde blitt realisert, og man hadde fått anleggsveier opp i Stormdalen og Bjøllådalen. Det er DETTE områdene på Saltfjellet ble vernet mot, når det ble nasjonalpark. Da får vi leve med at det er noen slitte stier inn til Marmorslottet og rundt Polarsirkelsenteret. Alternativet hadde vært mye værre. Men ja, jeg skjønner poenget ditt, og har tenkt det mange ganger selv 😄 Mange av kommunene som har nasjonalpark innenfor sin kommunegrense, jobber gjennom Norges nasjonalparkkommuner, for å få mer blest og reiseliv knyttet til sine nasjonalparker. Dette har vært en villet politikk siden "Ny landsplan for nasjonalparker" kom som Storingsmelding i 1992. Så kom Bondeviks andre regjering med "Fjellteksten": Frem til da var det forbudt med kommersiell turisme i flere nasjonalparker, men i samme stortingsproposisjon fjernet regjeringa dette forbudet Og så har det egentlig bare ballet på seg.. Nasjonalparker som opprinnelig ble vernet for å ta vare på naturverdier, har gjennom tre tiår endret fokus til å bli reiselivsdestinasjoner. Jeg synes dette er veldig ironisk. Kommunepolitikere som kjemper mot vern, og får innskrenket vernegrensene i sin favør, skal i etterkant legge til rette for turisme i nasjonalparkene de selv har bidratt til å innskrenke. å skal det sies at turisme ikke fører til stor slitasje i nasjonalparkene her nord. Derimot er det store konflikter mellom turisme og reindrift, men det er ikke nødvendigvis mengden det kommer an på, men heller bruk av områder. I Lofoten la de Lofotodden nasjonalpark i et turistbefengt område. Her kommer folk til tross for at det er nasjonalpark, ikke på grunn av. Men den samme landsplanen fra 1992 sier det fint: Dette ble skrevet i 1992. Tenk alle hyttefeltene, vindkraftverkene, veiprosjektene som har ført til ytterliggere reduksjon i arealer til å drive friluftsliv de siste 32 årene. Et underkommunisert problem er at stadig flere friluftsutøvere / turister må bruke stadig mindre areal på grunn av nedbygging.

Er det ikke bedre å gå på bakken med makro- og teleobjektiv når man skal "gi en presentasjon av parkens økosystemer" og "vise det biologiske mangfoldet"? Det fungerer vel en drone ganske dårlig til? Landskapsbilder derimot, der får man jo spektakulære opptak med droner.

Tilbake på kontoret i dag, og i innboksen min ligger fire liknende henvendelser: Ingen informasjon om hvor det skal flys. Hvorfor det skal filmes er svulstig beskrevet, og hvordan kan vi vurdere om vedkommende er i stand til "å vise den unike naturen og det rike biologiske mangfoldet i dette området" uten noen beskrivelse av vedkommende? Hen som kontakter oss i denne saken har en Instagram-profil med litt over tusen følgere. Her ligger det blant annet film fra Marmoslottet, som da er filmet uten tillatelse. Et område som ikke akkurat trenger økt publisitet, med tanke på de utfordringene som finnes her. PS. Dette er offentlige dokument, men velger å sladde navnet på søkeren da det er tatt ut av saksarkivene våre.

Det finnes også verneområder med absolutte forbud. Dette gjelder vel først og fremst naturreservater med skogvern.

Den største utfordringa med blogger, Instagram, YouTube, er mengden og et krav til likebehandling. Får én lov må alle få lov. Jeg er enig i at det finnes svært gode Youtube-kanaler, men det blir min subjektive mening. Det blir vanskelig å vurdere disse tusenvis av sosiale medier-kontoene opp mot hverandre. Da er det "lettere" å si at de får filme fra bakken mens de er inne i verneområdet, og filme med drone utenfor.

Jeg har behandlet et tyvetalls på vegne av Midtre Nordland nasjonalparkstyre. For det første. Det er langt fra alle nasjonalparker og verneområder der droneflyging er forbudt. Første bud vil være å sjekke ut dette. Det kan være vanskelig å manøvrere seg i lovverket, men ta kontakt med forvaltninga for de områdene som er aktuelle. For det andre. Der droneflyging er forbudt/regulert av vernebestemmelsene er det mulig å søke tilatelse. Her vil det nok være en del forskjeller rundt om i landet, hvor vidt det gis tillatelse til ulike formål. Få verneområder er like, og verneform/verneformål/verneverdier vil være førende, og vurderes opp mot formålet med dronebruken. I våre områder, vil feks ikke filming til private blogger/Youtube-kanaler e.l. få tillatelse. Formålet med filmingen vil i slike tilfeller ha liten nytte/verdi, og kan føre til stor presedensvirkning (mange som vil ha slike tillatelser). Vi har laget retningslinjer for hva som 1. Nytteformål som får tillatelse (behandles av nasjonalparkforvalter på delegert myndighet) 2. Vurderes å gi tillatelse (behandles av nasjonalparkstyret) 3. Ikke vil få tillatelse Retningslinjer for bruk av drone Det kan være styrete, men i våre områder kan vi gi en relativt rask avklaring på om det kreves tillatelse til å bruke drone (eks. Rago NP har verneforskrift fra 1971. Her er det tillatt å bruke drone), og om formålet er noe vi kan gi tillatelse til. Hvis du havner i formålene som skal opp til styrebehandling, blir det fort en styrete (no pun intended) prosess.

Jeg kjøpte ei Øyo Viking for et par år siden. Hadde den med på elgjakt første året, men nå bruker jeg den utelukkende til bøddeloppdrag i hønsehuset.

Hadde jeg kommet til dette vannet for første gang, ville jeg satsa på disse områdene til å begynne med. Nå ser dette ut som et ganske lite vann, så her hadde jeg nok endt opp med å fisket meg rundt vatnet. Vet ikke helt om jeg vil kalle dette et fjellvann heller. Her er et fjellvann på mine hjemtrakter (Kjemåvatnet). Det er 8 km å gå rundt hele vannet, og man bør med fordel ha en viss plan når man kommer dit. Dette er et røyevatn, og den får man stort sett over hele vatnet på godt bitt. På dårlig bitt ville jeg valgt et av de fire områdene som jeg har ringet ut. Husk at fisk, især laksefisk, biter på aggresjon og ikke på imitasjon. Det er dette som gjør at man får laks i elv. Laks spiser ingenting når han går opp i elva. Med andre ord er utgangspunktet null bett. Den har bare en ting i fokus - gyting. Her forsøker laksen ved aggresjon å jage bort alle andre. Det er det som gjør at den biter på flua eller sluken. Når det er dårlig bett vil du øke sjansene med å kaste mye på steder der det er mange individer, og rett og slett satse på at du klarer å pirre de samme aggresjonsinstinktene.

Nei. Tar kun med øks og sag på elgjakt. Har dog aldri brukt tennstål på tur. Jeg bruker ikke en blå morakniv jeg heller, men en hjemmelaget samekniv. Min farfar laget kniver. Tunge, upraktiske, men 10 / 10 i estetikk, materialer og affeksjonsverdi. Denne fikk jeg jula 2019. En uke før han fylte 90 år. Ikke verdens beste kniv, men verdens beste kniv for meg 🥰

Tja, du kommer langt med en blå morakniv.

Vet du hvor du skal kan du ta en titt på forhånd 😊 Ta screenshot av de aktuelle vannene? Jeg går ofte uten mål og mening, så det funker sjeldent for meg 😆

Er jeg ved et ukjent fjellvann tar jeg ofte en titt på www.norgeibilder.no (gitt at det er dekning). På denne måten kan jeg "lese" vannet, og fiske på de plassene jeg selv tror det er størst sjanse for å få fisk. Ser etter marbakker, grunner, inn- og utløp.

Ryddesag Stihl FS411. Ifjor fikk jeg trøbbel med ryddesaga, og på to somre har flere av stiene på eiendommen min begynt å gro igjen. Til uka blir det rydding av stier og traktorveier ☺️

Jeg ble litt nysgjerrig på dette. Selv har jeg teltet du leter etter, men hvordan ser du for deg at du skal bli mer fornøyd med Exped Orion Extreme enn de tre modellene du har (hatt?). Jeg leker selv med tanken om å bytte dette ut med Allak på sikt, men blir jo litt usikker 😅

Den er vel bøyd i formen, bortsett fra det så høres det ut som Toby 🤔

Angående telt kan du også følge med på Barents Outdoor sin brukt/outlet-side: https://barentsoutdoor.no/brukte-telt/ Akkurat nå var det ingen telt der jeg vil anbefale deg. De som er lave i pris er store og tunge, mens de letteste er utenfor det jeg anser som studentbudsjett (da kan du egentlig kjøpe hva som helst). Ville bare tipse om siden. Det legges ut nye telt der med jevne mellomrom, og de brukte teltene gjennomgås og fikses av Barents før de selges. Skulle du ikke klare å finne rett telt på bruktmarkedet, ville jeg i dine sko vurdert noen av de rimeligste Sydvang/Urberg-teltene. Rent økonomisk motivert. Da kommet du deg i alle fall ut på tur, og du vil få et bedre grunnlag til å vurdere hva du ser etter i et telt. Eks: https://www.fjellsport.no/merker/sydvang/sydvang-utoset-2-person-ul-tent-olivine-335-5107?_gl=1*zy88h1*_up*MQ..&gclid=CjwKCAjw7s20BhBFEiwABVIMrRZVxuXOBTbwJhByHcASZP8hEhnvbuKtyplaZggBJDBpF7SIMmM1khoChwAQAvD_BwE Har ikke dette teltet selv, men får gode reviews, veier under 3kg (sjeldent at diSe billigteltene gjør det), og ser nokså romslig ut. Tenker det kunne vært en fin start.

Ja, da går jeg ut av løkka igjen på undersiden. Det kan nok være et poeng med flere surringer på tynn multi. Jeg bruker 0,12 eller 0,17 mm

Vanskelig å si. Jeg har alltid brukt Albright til å skøyte multi og mono. Jeg dytter alltid den løse enden inn samme vei i løkka, som starten av knuten. Jeg fikk demonstrert en gang hvor mye sterke knuten blir på denne måten. Det er mulig du har klippet for mye av monotråden. Med så mange turninger som du har brukt, så kan det oppstå slakke i knuta, som har glidd opp? Jeg bruker 8 opp og 4 ned når jeg knyter Albrightknute, og jeg har til gode å ryke i denne knuten. Det ryker alltid framme ved sluken først. Kanskje jeg bare lager dritdårlige slukknuter 😅

Jeg lå veldig godt på Ajungilak Bamse til jeg var 27 år, og veide 73 kilo. Så fikk man kontorjobb, ble gamlere, fikk barn, pappamagen vokste, og nå ligger jeg usedvanlig dårlig rett på Bamse.

Jeg kjøpte Mountain Equipment Heliium 600 på salg i vinter til 2599,-. Den veier 1030g og har i mine nordnorske øyne en perfekt komforttemperatur for 3-sesongsbruk: -5°C. God passform, og veldig pakkbar. Ser Milrab har den til 2999,-. Usikker på veil pris, men den koster 5999,- på Fjellsport nå.

Jeg har hatt noen småskumle møter med elg. Én gang havnet jeg mellom en elgku og dens to nyfødte elgkalver. Kua skjøt bust og begynte å gå mot meg. Heldigvis sprang kalvene rett forbi meg og bort til kua. Tørr ikke tenke på hva som hadde skjedd om kalvene hadde løpt motsatt veg. Jeg har og vært på tur i et område med skadeskutt bjørn. Det var også litt vemmelig å gå å tenke på, men det ble aldri til en skummel opplevelse. Det jeg har skvettet mest av på tur, var en episode på rypejakt: Jeg ruslet i kanten av en myr, og opp av lyngen reiste det seg to digre reinbukker som hadde satt seg fast i hverandre (med gevirene). Jeg tråkka nesten på dem! Det hele endte med at reineier ble kontaktet, og vi gikk en hel gjeng tilbake til reinene og fikk de løsnet fra hverandre (sage av gevirene). Det var en mektig opplevelse, men da var det ikke skummelt lengre.

Rødstilk på vakt foran Solvågtinda