ingen87

Har sånn høvelig klart å finne ut hva som skille de ulike Marmot-teltene Tungsten: mesh-innertelt Limestone: Halvt duk og halvt mesh-innertelt Men så kommer jeg til Vapor og Fortress, her sliter jeg med å finne forskjell. De er oppgitt med samme materialer i ytter- og innertelt, samt bunn men Vapor har likevel høyere vannsøyle i ytterduk og bunn (Vapor 3000 og 5000 mm vs Fortress 1500 og 2000 mm), men Fortress er 100 g tyngre? Er dette basically samme teltet? 🤔 Marmot Vapor 3p Marmot Fortress 3p

Jeg har skrevet litt om det i en annen tråd, men jeg var helt marober etter corona. Ble fort andpusten, ved lav puls, og ble kvalm når pulsen gikk opp. Selv en måned etter at sykdommen tilsynelatende var ute av kroppen slet jeg når jeg anstrengte kroppen.

Fin fra nord og.. særlig når tinda speiler seg i midnattsol under fullmånen. Bilde tatt fra terrassen 😁 Toppen du var på (med varden) er helt til venstre i bildet under månen.

Da var Helsport Hardanger ute av boden. Solgte det for 500,- med ødelagt glidelås i ytterteltet. I vinter kjøpte jeg Spitsbergen X-trem. Så nå har jeg: Helsport Sylan 3 Helsport Ringstind 1 Helsport Spotsbergen X-trem 3 Bergans Wiglo 4lt BÅL lavvo Kommer til å bytte ut Helsport Sylan også etterhvert. Ikke spesielt fornøyd med løsningene på dette teltet. Adjø Helsport Hardanger. En trofast sliter i alt fra orkan på Finnmarksvidda, til rolige sommerturer langs Skjebergkilen. Et telt som har gjort jobben, og vel så det!

Det ligger nysny på Golvertind i Børgefjell. Tikker inn på det meste bortsett fra temperatur. Vi planlegger fjelltur med ungene på Saltfjellet/Beiarfjell, men trenger et vindu på 3-4 dager med ok vær. Vekter i spenning.

Jeg veide mitt i fjor og konkluderte med at det veide over 3? Må kanskje kontrollveie. Jeg og madammen hadde vært vårt telt når vi ble i lag, og hennes er lettere og nyere, men ellers ganske likt (Sylan 3). Unødvendig å ha to nesten identiske telt.

Har et Hardanger jeg og. Vurderer å selge det. Aner ikke hva det kan være verdt? Fikk det i 15 årsgave for 20 år siden.

Det så lurt ut ja!

Ja kritikken på denne linsa går på at den er bygget i plast (lett), og antakeligvis tåler lite.. Rent optisk virker det som om den er helt grei. Så får man se da.

Det var to mulige kit med dette kameraet. Jeg kjøpte det billigste med XC 15-45mm f/3.5-5.6. Ganske sprikende reviews på denne linsa.

Da er det bare å begynne å selge unna, for nå er det et nytt kamera på tur i posten.. Det ble ikke Fujifilm X-E4. men X-T30 II. Relativt like i størrelsen. E4 er noe tynnere, lavere, men også breiere, og det skiller kun 20 g. T30 II har flere betjeningshjul (?) oppe på kamerahuset, som jeg tror kan være praktisk (i alle fall når man er vant med det fra speilrefleks). Det følger med en litt kjip kit-linse, så planlegger å kjøpe pancake-objektivet som følger med E4 når jeg har fått unna noe av det gamle speilrefleksutstyret. X-T30 II veier nøyaktig halvparten av mitt Canon 6D mrk II, og er 1 / 3 av volumet. Det skal forhåpentligvis bidra til at kameraet blir med på tur

Det er et godt tips, men ser de fleste kan lades med powerbank? Vet faktisk ikke om dette går til mine DSLR da jeg aldri har trengt å lade på tur.

Nå har jeg vært på tre turer, a 9 dager, i juni, til hhv. Stora Sjöfallet, Børgefjell og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Speilreflekskameraet lå i bilen / duffelbagen på hele amerikareisen. Jeg begynner nå å innse at det ikke er speilreflekskamera jeg trenger. Etter noen kjappe søk på google, havnet jeg plutselig her inne i tråden etter å ha søkt på Fujifilm X-E4. Vurderer å selge alt DSLR-utstyr, og heller gå over til et nettere systemkamera med nesten like god optikk. Da er Fujifilm X-E4 et høyaktuelt alternativ. Dette kommer litt an på hva jeg får for øvrig utstyr. Klarer jeg å karre til meg rundt 15k kan det hende jeg går opp på Sony A7C. Noen som er god på kamera som kan anslå en forventet pris? Canon 6D mrk II, Canon 70D, Kit lens 18-55, Canon 50 mm 1.8f, Tokina 11-16mm f/2.8 AT-X, Tamron SP AF 90mm f/2.8 og Tamron 70 - 300mm Håper jeg kan få: 7500 + 3000 + 500 + 500 + 1500 + 1000 + 1000 = 15 000,- ? Er det urealistisk?

Hiver meg på denne. Jeg ser også etter en liten og lett DAB-radio, til en fornuftig pris, men som har høyttaler. Generelt har jeg vært imot radio på tur, men skal på tur med madammen og ungene i år, og tenker at det kunne vært hyggelig med en radio om kvelden når ungene har lagt seg i teltet.

Enig i det. For min del gjør det ikke noe. Var bare en observasjon som ble veldig tydelig etter jeg kjøpte dette teltet. Apropos så er det Reward-tilbud på Barents-telt i helga.

I fjor sommer var jeg på utkikk etter Helsport Ringstind. Da lå det ingen på Finn.no. Plutselig dukket 1-mannutgaven opp på XXL-reward-søndagstilbud til 3999,-, som jeg tilfeldigvis ramla over (nyhetsbrev). Uka etter lå det opptil flere ute til 5000,-. Tydelig at noen spekulerer i å kjøpe utstyr på tilbud, for så å selge mellom tilbudspris og veilpris.

✔️ Juni Da jeg bestemte meg for å gjennomføre dette "gå-til-jobben" prosjektet i vinter, hadde jeg allerede pekt meg ut junituren. Gjennom jobben hadde vi allerede datofestet en befaring til fjellgårdene ved Bredek i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (Bredekrunden), og jeg skulle dagen i forveien dra opp i Stormdalen, til fjellgården "Nordre Stormdalen". Juni i nord har vært ganske hustrig (kald og våt), med flere frostnetter og lave temperaturer. Uka før jeg skulle av gårde steg temperaturene, og det samme gjorde vannstanden i elver og bekker. Flere dager på rad hadde vi over 30°C her hjemme i Saltdal, og "vår" elv passerte femårsflom (hadde heldigvis en smelteperiode i slutten av mai som hindret riktig storflom). Jeg begynte å tvile på om det i hele tatt var mulig å gjennomføre den planlagte turen i Stormdalen. For de som kjenner dalen, så vet man at det fort fylles med vann innenfor Skarpnesen. Elva snevrer inn her, og klarer ikke å ta unna når det smelter mye snø, eller når det regner kraftig, og den flate dalbunden ovenfor oversvømmes. I tillegg går det ofte skred som demmer opp elva. Derfor er det ofte flom i Stormdalen. Jeg ringte til flere ansatte i Statskog Fjelltjenesten (først og fremst i forbindelse med befaringa til Bredek) og fikk like mange svar som personer jeg ringte til. Jeg bestemte meg for å gjennomføre turen, til tross for flomstore elver! Jeg var likevel fast bestemt på at jeg ikke skulle ta noen sjanser med tanke på sikkerhet, og var egentlig ganske innstilt på å måtte snu ved Sløybekken. Turen opp og inn mot Stormdalen, starter langs med Bredekrunden. Ovenfor Stormdalshei kommer man inn i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, og akkurat på vernegrensa får man en flott utsikt ned mot Tespa. Den uregulerte elva, som i sin tid skulle overføres til Bjøllådalen, bruste godt der den utemmet slynget seg ned fra nasjonalparken. Etter stidelet mot Stormdalen fikk jeg betrakte elva Stormdalsåga på nært hold. Da føltes det godt å stø seg til denne kjempegrana (som en av de nordligste, i det naturlige utbredelsesområde for gran i Norge) som sikkert har stått gjennom både én og to flommer tidligere. Jo lengre inn jeg kom, jo mer tydet det på at jeg var det første mennesket til å besøke Stormdalen i 2022. Dette er ikke en dal man går inn i vinterstid, da den er forbundet med særdeles stor snøskredfare. Skarpnese kan sees som en "inngang" til Stormdalen. Her åpner dalen seg opp og vier seg ut, og det flotte landskapet kommer mer til syne. Stien går egentlig rett frem, og til venstre i bildet kan man skimte en klopp i vannet. Hele dalen er godt klopplagt, men disse lå nå og fløyt i vannet. Disse er forankret i steiner og røtter, slik at man slipper å hente de ute i Ranfjorden vær vår. Nå ligger de sånn høvelig der de skal være. På dette punktet lå stien under to meter vann. Små sildrebekker hadde blitt til store fosser, som kastet seg ned fra fjellsidene. Etter å ha sloss med kratt og vann, kom jeg inn på stien igjen lengre inn i dalen. Her skimter jeg Nordre Stormdalen-fjellgård i det fjerne. Dette var det nærmeste jeg kom fjellgården. En 200 meter bred elv gjorde det umulig å komme seg til andre siden. Ved normal vannstand kan man trekke seg over med trekkbåt. Slik det var nå var det umulig å komme seg dit trekkbåtsystemet startet, og wiren til trekkbåten lå under vannet. Det ble derfor ikke anledning til å besøke fjellgården. Fjellgården er åpen for alle, og eies av Statskog. Det er brukt betraktelige midler og ressurser på å holde den i stand. På vei innover dalen gikk jeg mest mulig parallelt med stien i lavlandet, men terrenget var bløtt og skogen tett. Tilbake valgte jeg å gå en litt annen rute høyere oppi fjellesiden (se GPX-spor på nederste kart. En fjellside som bar preg av mange ras, og der rasene som hadde gått i vinter lå det fremdeles et tykt lag snø. Langs sidene lå skogen flat flere plasser. Dette var skog som var tatt av et av fjorårets ras. Tre ras fra årets vinter måtte forseres. Det var enklere å gå her enn nede på flata, så da kan dere forestille dere hvordan dét var. Her er eneste bilde fra flatene som viser "jungelen", men dette lyger litt for det viser ikke alt vannet man samtidig måtte forsere. Slik så i alle fall sporloggen ut etter å ha kommet inn i den verste krattskogen. Elva hadde pressa seg opp i myra øverst i kartet. Tre plasser måtte jeg forsere nye ras. Her ser jeg nedover i nydelige Stormdalen. Skarpnesen, som jeg har referert til et par ganger, er den ryggen som kommer ned fra høyre lengst bort i bildet. Her kan man også se de flotte fossefallene som kaster seg utfor fjellsidene. Det var fire-fem mektige fosser på motsatt bredd. På min side av dalen var det bare to bekker som måtte forseres. Jeg var som sagt innstilt på å kapitulere ved Sløybekken, men med vandrestaver og leting etter egnete plasser å krysse, gikk dette problemfritt uten noen risiko (utenom å bli våt på beina da..). Vel ute av selve Stormdalen slo jeg leir og fikk testet noe av det "nye" ultralett-utstyret. "Nye" fordi jeg har kjøpt det inn over flere år, men har ikke hatt så mange anledninger til å bruke det. Her koker jeg vann med MSR PocketRocket II, i en Snønix-titankjele. Jeg ble imponert, og vannet kokte raskere enn jeg hadde forestilt meg. Usikker på tiden, men jeg skulle bare bort til teltet og hente bestikk, og på den korte stunda jeg var borte begynte vannet å koke. Riktignok bare 4 dl. Jeg fikk også testet Helsport Ringstind 1 som jeg kjøpte i fjor sommer på XXL-reward-tilbud (3999,-), til akkurat denne typen turer. Det er et telt man kler på seg, men jeg sov godt gjennom hele natta. Litt vanskelig å få det stramt i hodeenden, men det kommer seg sikkert med litt øvelse. Nå skal det sies at været ikke satte teltet på en eneste prøve, med verken vind, sol eller regn... Dagen etter gikk jeg ned til Storvollen igjen for å møte de som skulle være med på befaring. For så å gå hele Bredekrunden etterpå. Jeg måtte gå via Bredekfossen - et nydelig fossefall ved Bredek. Med den vannføringa som var i Stormdalsåga hørte jeg bruset av Bredekfossen hele natta. Slenger med et bilde fra fjellgården Bredek og. Selv om jeg nå er på jobb, og går ikke lengre "til" jobb. Til sammen ble dette en tur på 32 km (begge dagene), og det var utrolig spennende å ha vært i Stormdalen under disse vannforholdene. Det å krige seg frem som en samurajkriger, gjennom bjørkekratt og myr, var et lite minne for livet! Landskapet er helt fantastisk, og jeg drar gjerne tilbake når vannstanden er mer normal! Lastet inn sporlogg (*.GPX) fra pulsklokka. Oransje sporlogg er turen inn til Stormdalen, mens den grønne er Bredekrunden med avstikkere mot Granneset og Inner-Bredek. Fra teltplass og sørover til Stormdalshei overlapper sporene fra onsdagens tur til Stormdalen, og torsdagens jobbefaring på Bredekrunden.

Ja kanskje en imponerende variant, men gjennomføringsevnen har vært dårlig. Kanskje lett å skylde på covid, men det skjedde noe drastisk med formen under korona (ikke spesielt ille sykdomsforløp). Da jeg tilsynelatende hadde blitt frisk, var jeg fremdeles ekstremt kortpusta, og ble andpusten for den minste ting. Når jeg ble sliten føltes dette på en helt annen måte. Litt sånn influensafølelse av at jeg fikk ondt i hele kroppen, og ble veldig kvalm. Ikke bare sånn vanlig melkesyresliten. Vanskelig å forklare i alle fall, men jeg ble sliten på en helt annen måte, som gjorde at kroppen sluttet helt å fungere. Mars - mai ble derfor bare tull. Har gradvis trent meg opp, men blir fremdeles fort andpusten. Før helga fikk jeg likevel gjennomført juni-turen.

✔️ Februar Min favoritt-friluftslivsaktivitet er uten tvil fjellrypejakt i februar. Vanligvis tar jeg ut ferie for å nyte godværsdager, når sola endelig begynner å varme igjen. Slutten av februar er den flotteste tida på året! Men ikke i år: Februar startet med et trøblete kne etter den strabasiøse turen i slutten av januar. Deretter fulgte ei lita uke med forkjølelse, og når den slapp taket, kom mr. Covid på besøk. Jeg, barna, samboeren har hatt fullt opp med å holde hverdagslivet flytende i februar. I månedsskiftet februar - mars var det likevel en liten åpning. Madammen tok med seg barna og dro på hytta i vinterferien. Jeg, som ikke hadde tatt ut ferie, gikk etter. Riktignok ble ikke det en tur mellom hjem og jobb, men en tur til og fra hytta. Jeg pakket sammen en sekk etter jobb og labbet 9,21 km inn på fjellet. Det var grått og trått føre. Jeg forstår mindre og mindre av de som sverger til mohair-kortfeller (Åsnes). Jeg synes det gir dårlig glid og til tider dårlig feste. På hytta ble det kun ei overnatting, før det begynte å blåse opp. Ungene var allerede lei, og vi så mørkt på to dager innomhus med to smårollinger. Derfor ble det retur allerede dagen etter jeg kom opp. Etter ei natt på hytta, var det bare å labbe tilbake igjen. I et pussig vær som skiftet hver halvtime, fra flott vintervær med sol og opphold, til snøstorm og null sikt, ble det en kontrastrik retur. Før returen gikk jeg en runde med ungene, og opplevde at det klabbet noe enormt på fellene Jeg droppet fellene til fordel for perfekt smurte ski under krevende smøreforhold (vekslet mellom våt og tørr snø og +2°C). Kameraet var selvfølgelig bare fremme når det var fint vær, og returen kan virke som rene påsketuren. Det ble en tur i februar og, men langt fra det jeg hadde forestilt meg. Skikkelig nedtur!

Han kunne med fordel kommet en halvtime tidligere, så det hadde vært litt bedre fotolys 😅Kom alltid frem rett før mørkets frembrudd. Jeg tror denne måren ikke var helt frisk, og at det var derfor han oppsøkte fuglematerne. Tipper hen var gammel. Hen "gikk" rart, og bykset nesten ikke (som mårer vanligvis gjør). Jeg mistenker at hen var gammel.

Ja. Dette er de opprinnelig bildene.

Nå må vi roe ned Jeg føler meg ikke mobbet. Jeg la ut bilder fra min kveldstur, som jeg ikke tenkte på kunne virke støtende. Jeg la de ut i en tråd der mange er inne og leser, uten å gi leser forvarsel om innholdet. Det var dårlig vurdert av meg. Jeg deler jaktbilder på Instagram og Facebook. Jeg kan fint fjerne bildene mine fra en tråd her inne, når det er noen som sier så tydelig i fra. Det kostet meg 1 kalori At det skulle bli en så stor diskusjon ut av dette hadde jeg ikke tenkt i min villeste fantasi, men diskusjonen er interessant. Jeg synes fellefangst er en spennende, lavterskel, jaktform som lett lar seg kombinere med jobb og familieliv (det og lokkjakt på rev). Guttungen på fem er med på å røkte fellene og sitter med kikkert når vi lokker. Jeg jakter også rype og elg og jeg synes alle jaktformene i sum gir en fin variasjon i hverdagen. Det gir også et variert utvalg råvarer som jeg kan bruke til ulike formål. Under jakt er det alltid en risiko for at dyret ikke dør på raskeste måte. Jeg ser ikke hvordan fellefangst skiller seg ut her. Jeg har skadeskutt elg (den kjipeste jaktopplevelsen!), og jeg har skutt ryper som har løpt flere hundre meter på bakken inn i steinurer. Bruk av hagle burde i så fall også forbys. Det er jo en ren bingo-aktivitet i og med at man ikke styrer haglesvermen, og hvordan haglene fordeler seg mot målet. Jeg bor i en dal der vi fastboende er svært interessert i elgjakt, og middels interessert i småviltjakt. Vi tar oss kanskje 2-3 turer etter rypa i året (i snitt). Derimot ser vi, hver helg, bil på bil fra omkringliggende kommuner og byer kommer for å jakte rype. På forrige side ble det skrevet om det "å ta ut et ledd i økosystemet". Det er noe vi mennesker har holdt på med til evig tid. Rovdyrene er vel der vi har lyktes best. Vi klarte nesten å ta knekken på rovfuglene, selv om det var en del indirekte konsekvenser av våre sprøytemidler. Så er det denne rypa da. Det kommer 10-20 jegere i snitt hver helg for å jakte rype (på statens grunn). Er ikke dette "å ta ut et ledd i et økosystem"? Det er vel få arter som det jaktes så spesifikk på, og som har så mange nøkkelfunksjoner i økosystemene, som rype. At jeg tar ut 2-3 mår per vinter, og at dette gjøres i en annen bygd rundt om kring i landet, er ikke i nærheten av det uttaket man ser på rype. Samme hvor mye NJFF prøver å føre en mangelfull, misforstått og ufullstendig informasjon rundt jakt på predatorer (PS. jeg meldte meg ut av NJFF når de ble en av de sterkeste stemmene i ulvedebatten). At jeg ønsker å ta ut noen mår og rev på min private grunn, for så å håpe på flere ryper og storfugl/orrfugl (så si utryddet), kan vi godt diskutere videre! Faktum er at orrfugl og storfugl er i ferd med å forsvinne fra min eiendom til tross for at ingen skyter orrfugl / storfugl hos oss (bortsett fra tilreisende som jakter ulovlig på privaten). "Orrkulen" har ikke hatt spillende orrfugl på årevis, og tiur/røy ser jeg kun sporadisk i elgjakta. Når rypene blir sterkt beskattet på høst og vinter, før de trekker ned på privat grunn, hva er da matfatet til mår og rev på vår og sommer? At noen er kritisk eller har andre meninger til ulike former for jakt & fiske, fangst, feller, hagle, rifle, ulv, gaupe, jerv, bjørn, skuterkjøring, elsykling, droner, er jeg så vant med. Det er ikke noe jeg blir krenket av For de nysgjerrige, så legger jeg opp bildene på nytt, med spoiler (som jeg ikke var klar over), så kan de som vil trykke seg inn å se. Nå er dere i alle fall advart! Dere andre kan kose dere med Roger Mår, som brukte å komme på kveldsbesøk i skumringa Stilig fyr!

Ja, jeg lærte min lekse, fjernet bildene, og skal være mer forsiktig med hvor jeg eventuelt deler jaktbilder

Det er veldig mye strengere krav til slike slagfeller som jeg har brukt her. Både krav til energi og til dimensjoner. Der mange musefeller slår for langt bak på dyrene, treffer ei conibear-felle beregnet til mår, alltid over nakken.

Beklager. Tenkte at dette var en så naturlig del av norsk friluftsliv at jeg trodde det var innenfor. Har fjernet bildene. Btw.. Slagfelle gir momentant død, som @Fiskepadde skriver.