Odin

Rypebestanden har gått betraktelig ned de siste årene i de områdene jeg er kjent. Vanligvis er det svingninger i bestanden, men det har gått nedover de siste årene. Jakttrykket har ikke vært høyt, og vi har sluttet å jakte i disse områdene. Etter tellinger jeg har foretatt har rovdyrbestanden økt, spesielt rovfugler og rev. Litt bekymringsmessig at ørnebestanden og ravn har økt så mye i fjellområdene. Havørnen har trekt lengre inn i landet, grunnet økning. Har ingen klare likhetstegn mellom bestandsforandringene, men det kan være en kombinasjon av dårlige klekking og høyt rovdyrtrykk. Direktoratet for Naturforvaltning og fylkesmennene bør gripe inn mange plasser å vurdere fredning, lokale viltnemder er for dårlig å følge opp slik. Likeså bør det en bedre kartlegging av rovfugler, spesielt ørn. Ørnebestanden er stor på enkelte områder. Gikk gjennom et fjellterreng i fjor, som tidligere var et veldig godt rypeområde. Telte 7 havørner samtidig i luften, og mange enkeltfugler senere. Ravn gav jeg opp å telle. så 3 ryper, det eneste som ble skutt på turen var flere ravner. Jeg mener de bør åpnes jakt på ørn igjen, på enkelte plasser. Skuddpremier som får folk til å jakte ravn, kråke og rødrev må også prioriteres.

Kunsten er å finne balansen på tyngdepunktet mellom hoftebelte og skulderreimmer. Jeg klarer ikke å gå med alt for stramt hoftebelte, slik at all belastningen kommer på hoftene. Jeg har en bergans Powerframe 130l, og har brukt den i mange år. Litt sløv er jeg, og har ikke vært så nøye med tilpassing av bærehøyde og reimer. Har bært noen tunge bører i år, og tok meg tid til å justere sekken. Disse justeringene sparte meg for mye svette og såre skuldre.

Du bør prøve å justere sekken, kanskje få den høyere opp på ryggen. Da ligger ikke hoftebeltet å gnager midt på hoftekulene. Hvis det ikke fungerer, kan du kanskje lage en polstring på magebeltet. Har opplevd problemet selv, kanskje fordi jeg er litt "mager". Hoftebeltet gnager lettere inn mot beinet. Men der fungere en heving av skulderremmene bra.

Sjekk her. http://www.bjf.no/

Kikk litt på denne siden, den har gode forklaringer. http://home.no.net/tbaugen/Kart.htm

Dette ser håpløs ut! Omfattende skade, selg den til meg. hehe Neida, etter bilde å bedømme er det en grei jobb å reparere skaden. Kjøp Glassfiberduk og epoksy.

Hvis du kjører om Årdal, og kjører fjellveien tar det muligens kortest tid. Veistandaren er noe dårligere der da. kjøreberegningsprogram anbefaler å kjøre til Lom, og tilbake over Sognefjellet. Kanskje noen lokalkjente kan gi tips?

Skoene er gode, har dessverre ikke prøvd dem selv. Men en kompis skryter av dem, han har brukt dem mest til lengre klatreturer av moderat grad. Vurderer å kjøpe samme skoene

En polsk fjellturist i 20-åra er savnet i området rundt Snøhetta i Oppland, og det er satt i gang leteaksjon. http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=127036

Bra det ble en lykkelig utgang av hendelsen, og at kompisen fikk varslet. En påminnelse på hvor farlig det er alene på bre. Har opplevd å møtte på folk som har gått alene, og grupper som har gått usikret i områder med mye snødekte sprekker. Virker som de ikke er klar over "gapene" som lurer...

Hei. Norgesguidene har et kurs som som du kanskje rekker å henge deg på. Men kan være lurt å kikke gjennom programmene til de forskjellige aktørene.

Jeg har gode erfaringer med grønnsåpebad på slike problem, det er viktig å holde foten i badet en god stund. Bruker bestandig å være nøye med å klippe negler for både fjell og klatreturer. Jeg hadde forøvrig et annet problem før, de ene stortåneglen vokste litt for mye til siden. Fikk betennelse i siden på stortåen, fordi nærmeste tå presset mot nagelen. Ble tvunget til å kappe av ca 1/3 av negelen med kniv, for å forhindre ytterlig betennelse. Løsningen ble til slutt en tur til legen, han fjernet noe av nagelroten. Etter det har ikke nagelen vokst der. Kvae er et godt botemiddel på betennelser, men greit å legge et lag bandasje på det betente område først. Deretter kan man smøre kvae over det plagede stedet. Noen runder til med bandasje, slik at kvaen ikke setter seg fast i andre ting. Kuttet av 4 cm av siden på lillefingeren en gang, resultatet var en bit som burde vært sydd på plass. Bandasjerte denne på plass, og la en tykt lag med kvae over. Dette grodde på plass på en måte som var mirakuløs. Men anbefaler ikke noen å prøve dette på store sår/skader.

Kikk på sidene til Turistforeningen. Finnes flere andre aktører som driver kurs også.

En klatrer er alvorlig såret etter et fall ved Ravnfloget på Julsundet nå onsdag kveld. Julsundet ligger Vest for Molde. http://www.rbnett.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060727/LOKALNYTT/107260028/1122/CUPQUIZ Håper det går bra.

Kamkiler er greie de. Er ofte uunværlige på enkelte ruter, så behovet kommer nok. Vanligvis klarer man å sikre greit med kiler. Hvis du vet at du skal fortsette å klatre, kan du gjerne kjøpe kamkiler med en gang, Hexer er også et billigere alternativ. Kamkiler er dyre leketøy, men effektive

Kiler er er det første du kan anskaffe, en knippe med forskjellige størrelser. Etpar slynger, kanskje to 120cm slynger og ei 60 slynge. Expresslynger har du kanskje, men for å gå ei "normal" taulengde trengs kanskje 10-12 stk. Tre skrukarabiner er greit å ha, og brems. Regner med du har noe.. Et 6 mm halvstatisk tau på 3-4 meter som er skjøt sammen er veldig praktisk til "linke" sammen sikringer i en god utlignet standplass. Trenger ikke så mye utstyr i starten, behovet kommer dessverre etter hvert Finnes mange kileklatre kurs rundt omkring, lærer mye av å ta et slik. Eller så er det selvlæring, da lønner det seg å finne en plass som man kan bevege seg oppover uten å konsentrere seg om klatringen. Sett sikringer, og legg fokus på plassering. Kan forsåvidt trene å settte sikringer på flat mark, da kan man også teste hvor godt de sitter. Mine erfaring er at sikringene plasseres godt når man er ny, problemet oppstår helst i taudrag da det kan være vanskelig å forutse videre fremdrift i taulengden. Et lite tips er å bruke en lang expresslynge på første mellomforankring, og prøve legge sikringene i en viss linje oppover. Lange expresslynger kompanserer for evt svinger, overheng man passerer.

http://www.nettavisen.no/skraablikk/article692067.ece Må bare smile av turistene noen ganger.

Neida Vel, etter litt liming ble jeg litt vel ivrig. Bestemte meg for å legge et lag epoxylim over de mest utsatte områdene. Er bare gummi, så den tar ikke skade av litt forsterkning.

Har sittet å limt fjellstøvler i kveld, kjøpte meg Crispi Hunter for ca en Mnd siden. Denne skoen har gummibelagt front, og er gummibelagt fra såle og ca 3cm oppover læret. Dette skal være beskyttelse for læret.. Greit nok Men forstår ikke hvorfor skjøten på denne gummikanten er nødt å være på siden av skoen. Denne kunne Crispi lagt bak helen, da det er skjelden jeg rygger gjennom steinrøysene. En ting som er gjort riktig på Hunter skoen, er at lærskjøten er lagt riktig i forhold til bevegelsesretningen. På Crispi Besseggen ligger skjøten feil vei, skulle man lagt takstein på den måten hadde det fort blitt vått.

Hehe Enig med deg i dag Håvard, jeg er også veldig nyssgjerrig på apperater som "anvender strøm annerledes". Bruker ikke oppladbare batteri, men muligens hvis jeg finner meg en solcellepanel jeg kan bruke på tur til lading. Vil nok likevel ha med vanlige forbruksbatteri i reserve. Fikk forøvrig en kjekk mobil lader fra Netcom for en stund siden, den er grei å lade mobilen med på fjellet. Bruker AA Batt. Noe samme type som Ragnar har beskrevet i denne tråden. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5958&highlight=

Det er korrekt, han klatret alene. Ikke uvanelig det, men er usikker på hvor mange som har gjort det før i Trollveggen. Vet Kjerag har blitt klatret solo flere ganger. Så vidt jeg vet har det aldri skjedd dødsfall i Trollveggen i forbindelse med klatring.

http://www.nettavisen.no/innenriks/article691295.ece En Britisk klatrer er hentet ut av Trollveggen.

"Vannet" i gnagsåret må ut uansett, så hull blir det. En grei måte er å stikke inn en desifisert nål et stykke unna gnagsåret. Da kan man presse ut væsken, og man beholder huden, til man begynner å få ny hud under. Har vært velsignet uten gnagsår i veldig mange år nå, men gikk med gnagsår en uke på ski i fjor. Kunsten er å "gå gnagsåret" varm, da kjennes det ikke

Etter å ha kikket litt rundt kommer det frem at Norsk Grotte Forbund, er litt tilbakeholdne med å offentligjøre kart over grotter. Grunnen til dette er begrense vandalisme og bevare verneverdige grotter.

Hei, vet ikke om det finnes database over koordinater på grotter. Du finner noe info på de vedlagte linkene. http://www.grottegruppa.no/forum/index.php http://www.ngu.no/ http://www.arctic-circle.no/grotter_nordland.htm