Robinson

Det var da svært. Du har nå fått klart fram at du ikke liker Gore-tex plagg iallefall. Jeg derimot liker dem. Etter å ha brukt Gore-tex i rundt 10 år nå er det ingen vei tilbake for meg i allefall. De holder meg tørrere enn regntøy , i gjennomsnitt. Og de er mye mer komfortable. Og 3 lags Gore-tex er ganske robust , men ikke mer enn at jeg må være forsiktig med dem. Spesielt når jeg fyrer bål. Og bare for å ha slått det fast: 3 lags Gore-tex består ikke av 3 lag , eller 3 membraner. Det er aldri mer enn 1 stk membran. Betegnelsen 1 lags , 2 lags og 3 lags har med måte membranen er laminert til stoffet på . På 3 lags Gore-tex er membranen laminert til både for og ytterstoff. Derfor blir disse plaggene mest robust. 1 lags og 2 lags er laminert til henholdsvis for og ytterstoff.

Må bare komme med en oppskrift som jeg har brukt noen ganger nå. Langesjø Bachalao tror jeg at jeg vil kalle den. Jeg tar med en pakke skinn og beinfri bachalao klippfisk. Og jeg jeg legger den i vann natten over i foreks. Vesle Selstjørn. Pakker den i en plastpose og putter den i sekken ,når jeg rusler videre om morran. Og tar den fram ved Langesjøen når middagen skal forberedes. Der freser jeg fisken i panna sammen med en medbrakt chili og en liten løk. Tilsetter tomatpure fra medbrakt tube(glass blir for tungt) . Med potetstappe til er dette en kongerett som kan lages på rundt 15 minutter. Kan anbefales.

Det var noen veldig bastante påstander her. Dokumentasjon tilgjengelig støtter ikke det du påstår her. http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/1999/11/rapp11_1999.pdf http://www.ceroi.net/kommuner/stord/files/forvaltningsplantannsitt.pdf Av og til er det virker det som om myter lett blir til fakta. Som historier om ihjel skutte traktorer og hester. Men dette er jo ikke virkeligheten. Heldigvis tror jeg folk flest forstår det. Noe annet som skurrer her , er hva du regner som lidelser. Selv om ikke du regner det å bli spist levende som en lidelse for dyret, tror jeg vi må kunne gå ut fra at det faktisk medfører lidelse for dyret. Mye mer enn en jeger påfører det. For eldreomsorgen i dyreverden er ikke noe særlig skånsom. Det er lite hvite frakker for å si det slik.Så en naturlig død for en elg i foreks. Trysil vil ikke si en en verdig stund med familien rundt seg. Nå skinner det sikkert igjennom her at jeg er jeger. Og det er jeg. Og tiltross for alle argumentene her om nødvendigheten av å regulere bestander , så er det ikke derfor jeg jakter. Jeg jakter fordi det er noe av det mest naturlige ett menneske kan gjøre. Og fordi jeg tiltrekkes av naturen , det å være en del av den. Ikke bare være tilskuer. Akkurat som jerven og gaupa. Det er min natur også. Derfor er det ikke med tungt hjerte jeg hekter børsa av veggen om høsten."Nå må jeg ut og regulere igjen". Men det er med virkelig glede jeg går høsten i møte.Og jeg har ikke dårlig samvittighet for det.

Vidda er stor , og jeg har ikke vært overalt der. Så jeg kan bare fortelle hvor jeg liker meg. Det er i områdene mellom Halne og Geitsjøen og kanskje inne ved Geitvassdalen. Stier og hytter er det jo en del av , men det er ikke noe problem å unngå dem heller . Hvis det er ønsket. Jeg har lenge tenkt at en tur ned mot Kvenna hadde vært morro. Det er ett større område på nordsiden av Kvenna der det ikke er merkede stier eller hytter. Problemet er , etter hva jeg har hørt , at det kan være vanskelig å komme over elva , hvis det er ønskelig. Og fisk er det iallefall i Geitvassdalen og også i Heinvassdraget. Sikkert mange andre plasser også , men dette er nå de plassene jeg pleier å hekke når jeg er på de kanter. Det er helt sikkert mange andre som har sine favoritter. Som sagt , vidda er stor.

http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20020211-0149-0.html Jeg ble jo litt usikker nå , så jeg sjekket for sikkerhets skyld. Og som du vil se av lenken er det bare ringdue, av dueartene, det er åpnet jakt for. Det er noen skogsduer her på sørvestlandet også. Kjenner dem igjen på det fargerike mønsteret rundt halsen. Men det er ikke ofte jeg ser dem. Ringduer derimot.....

Jeg tror ikke du skal jakte skogduer jeg. Sist jeg sjekket var de fredet , og det tror jeg de er enda. De er ganske sjeldne. Men jeg tror vel egentlig at det kanskje er ringduer du mener. De er tallrike , og jeg jakter på dem i august på nyslådde kornåkre. Etter den 21. selvfølgelig. Også trær i nærheten av bekker er fine plasser å vente på dem om morgenen. De kommer ofte til slike steder for å drikke.

Jeg har aldri jaktet med jenter . Kanskje det kommer av at vi er en gubbegjeng som jakter sammen , men jeg tror ikke det. Hver høst arrangerer vi en selskapsjakt på foreningsterreng med flere hunder , der vi først slipper hunder for hare , og deretter lar rådyhundene prøve seg. Vi bruker like mye tid på bålkos og kaffedrikking som vi gjør til jakting. Og flere av kameratene har unger med seg. Jeg har noen ganger lurt på hvorfor ingen av damene/konene blir med på dette.Det er like mye en sosial "happening" som en jakt. Jeg har ett par ganger spurt kona om hun vil være med , men det frister ikke henne. Selv om jeg absolutt vil betegne henne som ett friluftsmenneske. Jeg skulle ønske at flere jenter ville begynne å jakte. Men på banen treffer jeg en del jenter som tar prøven , så noen er det jo. Fra ett reint egoistisk ståsted skulle jeg ønske at flere jenter ville begynne å jakte. I en tid da jakta er under press fra antijakt grupper (mattilsynet etc.) har det betydning at også jenter kan identifisere seg med jakt.

De årene jeg padlet kajakk ble det fokusert mye på eskimorulle. Og Stavanger kajakk klubb som jeg var medlem i , hadde obligatorisk begynner kurs i svømmebasseng , der vi trente på eskimorulle til den satt. Instruktørene fortalte meg var at problemet var med havkajakkene. De var stabile , og gikk sjeldent rundt. Derfor kunne en padler bruke kajakk i mange år , uten å gå rundt. Men før eller siden går alle rundt. Og har en ikke hjelp da , så er en eskimorulle eneste muligheten. Ellers så drukner man. Derimot så er konkurranse kajakkene så ustabile , at iallefall jeg gikk rundt ofte. Jeg mestret dem vel egentlig aldri. Dermed måtte vi bare lære å komme oss opp selv.

Jeg vet jo ikke hva du mener med grei avstand til Oslo , men slik jeg ser det bor du i den mest sentrale byen i Norge hvis du har lyst på fjellturer. Marka er vel ikke akkurat fjell , men hvis du hiver deg på Bergenstoget og hopper av på Ustaoset , så er du midt i smørøyet. Hardangervidda er rundt deg. Og det er ikke mange timene heller.

Dette er helt sant , selv om noen må tro at dette har jeg diktet opp. Min kone og jeg hadde akkurat gått ombord i Siljaline fergen i Helsinki og skulle til Stockholm. Da vi kom drassende med bagasjen vår i den trange korridoren og lette etter lugarnummeret vårt stod det en pent antrukket dame med sin baggasje rett ovenfor det som viste seg å være vår lugardør. Da vi skulle låse opp vår dør stod baggasjen hennes litt i veien , og hun beklagde det og flyttet den litt. Så sa hun forklarende på brukendes engelsk (tror hun var russisk) at hun ventet på sin mann som var på vei for å finne noen av mannskapet. Han ville klage på lugaren. De hadde bestilt og betalt for utsikt til sjøen. Og det hadde de ikke fått. Jeg låste opp vår dør full av håp om at da måtte vi ha utsiktslugar, og ikke utsikt til promenade dekket som vi hadde betalt for. De var noe billigere. Men med en gang jeg kikke inn så jeg jo promenade dekket. Og da mått bare den andre være mot havet. Jeg sa det til damen , og sa også at vi lå jo i havnen enda..... Hun så ut som hun skulle ramle om , "but my husband..... Stakkars dame. Vi klarte å lukke døra vår før vi knakk i hop. Heldigvis.

Jeg satt utenfor Vesle Selstjørn legeret for noen år siden og hadde frokost kaffen min i solveggen . Nydelig vær. Og så kom det to par , norske , forbi og stoppet opp litt for en prat. De fulgte stien mot Raudhelleren. Da de skulle rusle videre spurte den ene: "Dette er stien til Sleipa og skyssbåten , er det ikke ?" Og det var det jo ikke. Da måtte de gått nordover mot Halnefjorden . Nå var de på vei sørover vidda. Det viste seg etter hvert at siden de kom fra Heinseter , så hadde de tatt feil retning ved ett veiskille som de ikke var oppmerksom på. Og så bare fortsatt, beroliget av de røde T'ene. Jeg prøvde å forklare at de kunne skjære over Selstjørnhovda , og finne stien de trengte og dermed være på rett vei. Men siden de ikke hadde kart og kompass turte de ikke det. Det endte med at jeg slo følge , for jeg også skulle til Sleipa og båten. Jeg lurer på hvor mange det er som rusler rundt på fjellet og stoler blindt på at de røde T'ene skal vise dem veien. Litt uforsvarlig synes jeg.

Jeg foetok ett lite eksperiment med min Optimus Nova da jeg kjøpte den for noen år siden. Jeg fylte henholdsvis to dl. parafin , primusbensin(av det slaget de selger i sportbutikker) og miljøbensin i brenselflasken og gjorde tre forsøk der jeg kokte opp en liter vann fra vannkranen min på kjøkkenet. Og tok tiden. Og for å gjøre en lang historie kort så gikk det fortest med miljøbensinen. Etterpå målte jeg mengden drivstoff som var igjen , etter at literen var oppkokt. Og igjen var det miljøbensinen som vant. Den gikk mer drivstoff med for å koke opp literen med de to andre alternativene. Siden har jeg alltid brukt miljøbensinen. Nå kan det jo være at forsøket mitt ikke var helt vitenskapelig, men det overbeviste iallefall meg.

Jeg vet ikke om det gjelder all slags gass , men disse blåboksene som jeg brukte før var lite effektive høyt oppe og i lav temperatur. Og Hardangervidda er jo høyt oppe.

Jeg kjøpte meg ett Ajungilaq light-Mat liggeunderlag for rundt 4 år siden. Jeg har brukt det en del disse årene , men ikke i nærheten av bål og aldri rett på bakken. Til slikt bruk har jeg brukt mitt "gamle" liggeunderlag. Men forrige helg dro jeg på en lite fjelltur , og oppdaget første natten at det var punktert. Utrolig kjipt. I fjor var jeg på en 10 dagers på Hardangervidda med dette liggeunderlaget, og hadde dette skjedd første natten på den turen hadde ikke turen blitt den gode opplevelsen den ble. Er dette noe jeg bare må forvente ? Jeg synes sovekomforten er så mye større med dette når det er i orden , at jeg har akseptert de 2 hektoene ekstra i vekt. Hva er andres erfaring med slike liggeunderlag?

Andelen som har denne smitten er ikke så liten . Jeg har hørt alt fra 20% til 40%. Så karen som fikk 5 flått på seg , skulle altså statistisk ha hatt en av de smittede. Og 5 flått er ikke mye, hvis man færdes i områder med mye flått. Der jeg jakter hjort og rådyr , en av de store øyene i Ryfylke , er det mye flått. Og etter en typisk jakthelg i september /oktober har jeg med meg 3-4 flåtter hjem til Stavanger. De oppdager jeg når jeg leter etter dem etter dusjen. Og jeg har enda tilgode å ikke finne alle , når jeg er på jakt etter dem. For det er det som er løsningen på problemet. Å finne dem og fjerne dem inne 24 timer. Jeg har lest meg til at hvis man fjerner dem innen det første døgnet , så har de ikke rukket å overføre smitte. Jeg har sikkert fjernet 30 flått i løpet av høsten 2005, og jeg er like frisk. Jeg har også prøvd ett kjerringråd og spiste en fedd hvitløk om morgenen før jeg gikk i skogen. Dette gjorde jeg 2 helger , og ingen av disse helgene fikk jeg noen flått på meg. Jeg tror det har noe for seg.

Jepp. Dette opplever jeg av og til. Men det er bare når jeg glemmer å drenere trykket fra flaska før jeg kobler fra. Du drenerer trykket ved å snu flaska slik at "off" symbolet på pumpen er opp. Hvis du gjør dette før du slukker primusen , vil primusen brenne slangen tom , og så slukne. Og resten av trykket siver ut. Og du får ikke problemer når du kobler fra.

Jeg skjønner ikke motviljen mot Goretex. Jeg har i årevis ikke brukt annet i fjellet. Jeg brukte lenge en Norrøna Finnskogen bukse/jakke. Og den buksa er det mest komfortable plagget jeg har. Derimot så er den gjerne ikke så solid som jeg skulle ønske , så i fjor kjøpte jeg ett Dovre sett fra Norrøna. Den buksa er også veldig komfortabel , men ikke så myk som Finnskogen buksa . Det mange år siden jeg hadde med meg regntøy til fjells. Og jeg kommer ikke til å begynne å bruke det igjen heller.

Jeg bruker ikke aluminiumsflasker til ekstrabensin. Til det bruker jeg tomme plastbrusflakser 0,5 L. De er solide ,lettere en aluminiumsflaskene, billege (gratis?) og når de er tomme går de på bålet. Jeg trenger ikke å ta dem med hjem. Og jeg fyller dem smikkfulle.

Det får man. Nå har jeg ikke vært overalt på vidda , men har ruslet en del på østvidda. På Rauhelleren betalte jeg en femtilapp for en halvliter , og den kan nok være dyrere enn det på Aker brygge er jeg redd for. Med tanke på at ølet er fraktet inn med hest , synes jeg det ikke er så dyrt. Uansatt er det vært hver krone. Jeg vet ikke om noen anledning det smaker bedre. Jeg tror du får deg en øl på alle de betjente turisthyttene.

Har ikke noe problem med at smøret ikke holder seg , men forpakningene som de kommer med fra kjøledisken er alt for dårlig for ett flere ukers opphold i en ryggsekk. Jeg pleier å ta smøret over i en eller annen tuppevare boks av passende størrelse. Og jeg synes ikke olje er det samme. Hva med smørøyet i havregrøten foreks ??? Klarer meg ikke uten det.

I would have opted for carrying the food you need with you. At least most of it. Since you are carrying a tent , you will then be independant of the cabins. And you can plan your time as you want to. With som planning you can do with 600 grams pr. day of foodstuff. So ten days means 6 kilos of food.If you have dinner some days in one of the cabins you can carry 5 kilos of food. And that is feasible. And you will be free to make camp where ever you want, and dont worry about dinnertimes in the cabins.

I have never done it , but my brother i law , with 3 friends in 2 canoes did it a few years ago. The hauled their canoes up to Litlos and started there, and I think they used a couple of days to get the canoes up to Litlos. And after what he told me , that was the hardest part. And then they canoed down river to Mogen and Møsvatn. Of course there was some carrying to be done underway , but not as hard as the haul they started with. They told me that there was a possibilty to pay for horse transportation of their canoes up to Litlos , but they decided to carry them themselves , and they regretted it. So , go for it !!

Jeg traff en gang en kar på hardangervidda som hadde med ett myggtelt til to irske settere som han hadde med på tur. Det var som ett lite telt , men besto bare av myggnetting . Jeg tror han improviserte stenger og slikt på plassen. Jeg vet om ett par ganger da noe slikt kunne gitt meg litt mer søvn.

Regner med at det er Orrekvatnet du tenker på. Om ikke fiske er så mye å skryte av, og om det er godvær kan jeg varmt anbefale Playa del Orrekvantet i nordenden

Det er fisk i Kyllingen , men jeg tror ikke det er mye. Jeg kan ta feil. Jeg var der for litt over 10 år siden sammen med tre andre og vi fisket i to dager. Vi fikk to fisker , den ene var på 1,7kg og den andre rett over to kilo. Det var samme karen som fikk begge fiskene (og det var ikke meg). Med andre ord fikk ikke vi to andre en eneste fisk der oppe på to dager. Jeg tror det er noen fine rugger der oppe for trofe jegerne , men jeg tror ikke det mye fisk der. Nede i Jengelen derimot fikk vi alle fisk. Og i det første vannet du kommer til etter Tomasvatn , når du går mot Jengelen . (husker ikke hva det heter) Der fikk vi noen fine ørreter. Ellers kan jeg bare si lykke til. Børgefjell er ett eventyr.