Robinson

Jeg har brukt en fleece liner inne i soveposen. Brukte den mye mer før da jeg ikke hadde mer enn én sovepose, og den måtte gjøre nytte sommer som vinter.

Jeg tror dette er løsningen. I yngre år da turene ofte gikk over ett par uker, og noen ganger mer, oppdaget jeg fort at første og kanskje neste natt var ganske ukomfortable på de tynne celleplast underlagene vi brukte da. Mens jeg på slutten av uken sov som en unge. Jeg tror det er litt som føttene våre. Jeg går som en krøpling hvis jeg skal forsøke meg barbent, mens folk som er vant med å gå barbent springer i grusen uten noe som helst ubehag. Vi er muligens bortskjemt med komfort...

Gikk på østvidda 5 dager i forrige uke, mellom Skaupa- Rauhelleren- Skyttarbudalen. T-skjorte vær og lite vind, og vi kunne vi gå i t-skorte to av dagene uten å plages av myggen. Den var stort sett fraværende, men den ble aktiv og plagsom i kveldingen. Da var det litt svalere og man kunne ta på seg så livet var ikke plagsomt likevel. Jeg synes det er lite mygg for tiden. Det var det i fjor der oppe også. Skal man bekymre seg??

Jeg tror reflekterende er gull for varmen. Jeg har aldri hatt en av disse "sølv" teltene, men en kjenning hadde ett slikt på 80 tallet og han kunne sove frampå om morgenen, lenge etter at vi i mitt telt hadde flyktet ut fra stekeovnen vår . Enten klarte han varmen bedre, eller så var teltet bedre i solen.

Det har vært sagt mye om at MSR XKG EX bare har av og på justering av flammen. Og det var absolutt mitt inntrykk også den første turen med den. Men etter tips oppdaget jeg at hvis jeg ikke pumpet så mye trykk opp på flasken før start, bare 3-4 pump, så lot det seg gjøre å koke havregrøt på den likevel. Når jeg da skrur den så langt ned at den begynner å hakke litt, slukner den likevel ikke, og kan brukes til å la en gryte putre. Flammejusteringen blir likevel ikke så bra som på en med virkelig god flammejustering, men god nok til at man kan akseptere det. For alt det andre som er bra med den, gjør den til en likevel god brenner.

Jeg er fornøyd med min Zoleo og har hatt den i 3 år nå. Jeg har brukt SMS delen en del, men man kan jo ikke tekste hele verden. I alle fall ikke med mitt abonnement . De jeg skal sende SMS til må også ha lastet ned Zoleo appen.

Ute til lunsj tur med en Optimus 8R i en varmere årstid enn nå Ute til lunsj her forleden med en low tech kvistbrenner...

Navlelav kan også spises. Og jeg har spist mye av den. Hvis jeg kommer over en stein med det svarte potetgullet, brekker jeg gjerne av noen biter og putter i munnen. Det smaker ikke mye, litt som poteter kanskje, og inneholder ganske mye karbohydrater. Kan også forvelles, men det har jeg ikke prøvd.

1 kg pr. dag var nå voldsomt. Jeg klarer meg fint med 500 gram pr. dag, uten å ty til dry teck, og jeg liker mat. Hvis jeg smyger inn noen dry teck måltider kryper vekten under dette også. Vet at Monsen skriver i Villmarksboken sin at han klarer seg med 400 gram pr dag, men da må han fiske mye for å skaffe seg proteinene. Hvis man tålte å leve av potetstappe ville vekten være lav, men personlig synes jeg det blir for kjipt.

@Fjellfilmeren Jeg leste kronikken om klassesviket, og følte en sterk tilhørighet til kronikk forfatterens ståsted. Og kan være med på at statskanalen vår nok har vært en del av dette sviket. Men jeg klarer ikke å koble det til Monsen på tur. Jeg ser bare ikke sammenhengen. Og Vebjørn Sand hører absolutt ikke til i de de dannede sfærer. Men må nesten til Nedrum for å finne en kunstner som mer framstår som en meitemark i salaten til de dannede .

For meg har en bit av en enkel tynn kryssfinerplate gjort jobben i mange år. Det var en slags transportkasse på jobben som ble kastet i en kontainer, som jeg dro ut av konteineren og banket løs ene veggen på, som jeg så tok med hjem. Før resten av kassen gikk i konteineren igjen. Platen har i alle fall holdt i ti år nå både som skjærefjøl og primusplate.

Jeg må bare kommentere dette. Jeg skjønner at det brukes mye energi på å lete etter noe å kritisere, når man trekker fram at filmingen er for god, som ett negativt trekk. Opptakene er "proffe" , for man må bare se det i øynene: Monsen er en profesjonell. Når man setter seg ned med "Canada på tvers" serien, som jeg gjør av og til, kan jeg ikke unngå å merke meg at kvaliteten på filmingen har hevet seg flere hakk. Men selv der, med det utstyret Monsen hadde med seg da, er filmingen imponerende. Og på Monsen, Monsen og Mattis turene, hadde de definitivt ikke med seg en ekstra fotograf, og også der er filmingen imponerende. Det er kanskje vanskelig å akseptere, men han er ikke amatør. Akkurat som Sverre M. Fjellstad ikke var det. Og forresten, han er fortsatt alene og loffer. Men han legger ikke skjul på at når han har gjester med seg i programmet, så har han en fotograf med. Det hadde vært umulig å lage noen brukende severdig film ellers. Men en ting har du rett i: smaken er som baken. For de som heller liker mer action TV er alltid Bear Grylls der...

Jeg må bare fortelle om da jeg møtte Lars Monsen , da han besøkte byen min. Det var for en del tiår siden. Han turnerte landet med en foredragsturne etter Alaska turen, da han krysset Alaska til fots sammen med den damen. Han fortalte og viste lysbilder ( det er en stund siden. Noen som vet hva lysbilder er ??😎). Tror det var en del av finansieringen av Canada på tvers turen, som han sa han planla. Lenge før han ble rikskjendis. Jeg hadde lest "90 dager på loffen i Børgefjell" og akkurat kjøpt "Villmarksboka" som nettop var utgitt. Etter at han var ferdig med det han hadde å si og takket for seg, fortalte han at han tenkte å sitte der framme en stund, hvis noen ville slå av en prat. Jeg tenkte da at å stå i kø for kanskje å få si ett hei, det gidder jeg ikke. Så jeg var på vei ut døren da jeg kikket meg over skulderen og oppdaget at ingen gikk fram. Ingen. Så jeg snudde på helen og gikk fram. Han satt ved siden av ett bord der han hadde rigget en liten utstilling. En småsvidd sovepose, en 111 primus og litt annet. Han var ikke akkurat skravlete. Jeg spurte og han svarte. Jeg husker at jeg spurte om han ikke vurderte noe lettere enn 111 primusen for Canada turen, siden det nå var kommet noen lette slange bensin brennere. Og han hadde vurdert, men ikke bestemt seg. Vi pratet litt om Norge på langs turen, og jeg hadde "Villmarksboka" under armen og lurte på om jeg kunne få en signatur i den. Det fikk jeg. Ett hyggelig minne.

Takk for at vi fikk være med på den turen.

Jeg har i mange år hatt en Leatherman Wave som jeg trodde at jeg ikke klarte meg uten. Så fikk jeg en Skeletool på jobben rett før jeg pensjonerte meg, og nå er jeg ikke sikker på hvor Waven er blitt av. Den ligger en eller annen plass. Men Skeletoolen sitter i lommekanten min alltid. Ute og hjemme.