Robinson

2 av de 3 dommerne er ikke jurister. I Tingretten er det bare en av dommerne som faktisk har en juridisk utdannelse. Og vi vet jo ikke hvem av disse som var uenige.

Stillheten som ensom postjeger har gitt meg naturopplevelser som overgår alt annet jeg har opplevd i naturen. Det at jeg har beveget meg ut i marka mens det enda er mørkt, og så satt meg ned for å vente på dagslyset, har lagt tilrette for intense opplevelser. Å se de første fuglene begynne næringsøket, svarttrosten er alltid først, og faktisk oppleve ( en gang) at den lander på capsen. Å oppleve uglen, som tydeligvis trodde luedusken min var noen snadder til frokost, der den så vidt viste over steingjerdet jeg satt ved. Heldigvis så den tidsnok at det som var under luen var større enn den kunne svelge. Hadde den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min den gangen, ville kanskje ikke gitt meg hjertestans, for jeg var en ung mann da, men truseskift kunne vært nødvendig. Å oppleve reven i grålysningen bevege seg med nesen mot bakken langs steingjerdet jeg sitter ved, og nesten gå på meg før den støkker til og forsvinner i mørket. Grevlingen er også ute da og leter etter mat da. Og andre dyr også. Det sies at når man setter seg ned i naturen , vil det etter 30 minutter være som om man aldri har vært der. Å være spøkelse i skogen vil gi gode opplevelser. skremmer livet av meg når den dukker ned mot strikkeluen min

Det som bekymrer meg mest er at det er Norges framtid vi snakker om her. Russen er det som skal bli våre nye ledere, lærere, politikere og direktører. Det viser at almen kunnskapen og kompetansen blir dårligere og dårligere for hvert 10 år som går. Allerede som tolvåring visste jeg, fordi far fortalte det, at det var farlig å starte mopeden i kjelleren. Vi visste at eksos fra en forbrenningsmotor er farlig innendørs. Og disse som har år bak seg på skolen triller en svær dieselmotor, som de starter opp, inn i bygget de skal ha fest i ? Alle barnebarna mine hadde visst at det er farlig.

Ofte har sikkerhetsrutiner med å redusere ansvar. Altså ikke å gjøre noe tryggere, men å sørge for at man ikke kan bli stilt ansvarlig for andres skader. Og det kan være viktig nok akkurat det. Fra årene mine ute i havet, på disse offshore installasjonene som enda forsørger Norge, var ankomst på en ny rigg ganske lik. Ett velkomstmøte på ca 30 minutter, så en runde på riggen der man blir vist og forklart alt som er farlig, som så blir avsluttet med at man får stukket ett ark i neven man blir bedt om å lese, der alt som kan være farlig er ramset opp og hva jeg må gjøre selv for at det ikke skal skade meg. Så blir man blir bedt om å signere. Nå har de sikret seg, ikke meg. Hvis jeg nå får noe i hodet og blir skadet, er det dokumentert at jeg har fått vite at man foreks. alltid skal bruke hjelm utendørs. Risikoen er ikke nødvendigvis blitt mindre, men ledelsen kan dokumentere at jeg vet om den. Fjellene i Norge vil alltid utgjøre en viss risiko for de som ferdes i dem, og til alle tider har de som ferdes der fra tid til annen blitt skadet eller har omkommet. Det nye nå er at noen har skylden. Noe andre. Ikke sjeldent regjeringen. Jeg husker baderomspeilet på lugaren min, nederst i venstre hjørne var det ett lite klistremerke med tekst: "you are looking at the person responsible for your safety today". Kanskje turister kan bli møtt med en noe lignende plakat på flyplassene våre? De vil nok skade seg like mye, men de er i alle fall blitt advart.

Det du kaller "ekstreme ferdigheter" er i grunn barnelærdom for i alle fall meg, og for mange av min generasjon. Og det er ikke vanskelig å lære seg heller. Folk har vandret regelmessig i fjellene våre lenge før vi fikk kart appene, og egentlig lenge før vi fikk kart også. Men opp i denne diskusjonen, ser jeg ikke noe som helst negativt med tiltak som gjøres for å minske trafikken. For de går ikke ut over meg, og kanskje jeg kan få oppleve å slutte å ergre meg over de som bruker vannbøttene i steinbuer som søppeldunker.

Jeg skulle likt å se hvordan de skal gå fram for å fjerne stier fra ett kart. De hadde møtt utfordringer hadde de ringt på døren min med korrekturlakk i hånden og bedt om å få korrigerere kartene mine. Samme med alle kart appene, tror neppe det lar seg gjøre å fjerne noe i en håndvending der heller. Men de kan male over de røde bokstavene og kanskje rive varder. Trafikken blir nok mest redusert ved å stenge hytter. Hvis bare de som trives best i telt vandrer, blir trafikken mindre. Ingen tvil om det.

Jeg skjønner hvordan man stenger turisthytter, det er bare å låse døra. Men hvordan legger man ned sti?? Frakter man en gravemaskin opp og graver opp stien? Jeg må le litt av akkurat denne sti nedleggelsen. Akkurat dette som nå foreslås vil ikke begrense meg på noen måte på Hardangervidda. Jeg overnatter aldri på hyttene likevel. Det hender jeg stikker innom for en øl, men jeg gråter meg ikke i søvn over en øl jeg ikke får...

Jeg har brukt en fleece liner inne i soveposen. Brukte den mye mer før da jeg ikke hadde mer enn én sovepose, og den måtte gjøre nytte sommer som vinter.

Jeg tror dette er løsningen. I yngre år da turene ofte gikk over ett par uker, og noen ganger mer, oppdaget jeg fort at første og kanskje neste natt var ganske ukomfortable på de tynne celleplast underlagene vi brukte da. Mens jeg på slutten av uken sov som en unge. Jeg tror det er litt som føttene våre. Jeg går som en krøpling hvis jeg skal forsøke meg barbent, mens folk som er vant med å gå barbent springer i grusen uten noe som helst ubehag. Vi er muligens bortskjemt med komfort...

Gikk på østvidda 5 dager i forrige uke, mellom Skaupa- Rauhelleren- Skyttarbudalen. T-skjorte vær og lite vind, og vi kunne vi gå i t-skorte to av dagene uten å plages av myggen. Den var stort sett fraværende, men den ble aktiv og plagsom i kveldingen. Da var det litt svalere og man kunne ta på seg så livet var ikke plagsomt likevel. Jeg synes det er lite mygg for tiden. Det var det i fjor der oppe også. Skal man bekymre seg??

Jeg tror reflekterende er gull for varmen. Jeg har aldri hatt en av disse "sølv" teltene, men en kjenning hadde ett slikt på 80 tallet og han kunne sove frampå om morgenen, lenge etter at vi i mitt telt hadde flyktet ut fra stekeovnen vår . Enten klarte han varmen bedre, eller så var teltet bedre i solen.

Det har vært sagt mye om at MSR XKG EX bare har av og på justering av flammen. Og det var absolutt mitt inntrykk også den første turen med den. Men etter tips oppdaget jeg at hvis jeg ikke pumpet så mye trykk opp på flasken før start, bare 3-4 pump, så lot det seg gjøre å koke havregrøt på den likevel. Når jeg da skrur den så langt ned at den begynner å hakke litt, slukner den likevel ikke, og kan brukes til å la en gryte putre. Flammejusteringen blir likevel ikke så bra som på en med virkelig god flammejustering, men god nok til at man kan akseptere det. For alt det andre som er bra med den, gjør den til en likevel god brenner.

Jeg er fornøyd med min Zoleo og har hatt den i 3 år nå. Jeg har brukt SMS delen en del, men man kan jo ikke tekste hele verden. I alle fall ikke med mitt abonnement . De jeg skal sende SMS til må også ha lastet ned Zoleo appen.

Ute til lunsj tur med en Optimus 8R i en varmere årstid enn nå Ute til lunsj her forleden med en low tech kvistbrenner...

Navlelav kan også spises. Og jeg har spist mye av den. Hvis jeg kommer over en stein med det svarte potetgullet, brekker jeg gjerne av noen biter og putter i munnen. Det smaker ikke mye, litt som poteter kanskje, og inneholder ganske mye karbohydrater. Kan også forvelles, men det har jeg ikke prøvd.