Gisle Uren

Her er en aldri så liten bildereportasje fra årets litt lengre «guttetur» sammen med kameraten min Jens. Vi fikk åtte herlige dager på tur meg hunder og sleder på Hardangervidda. Vi hadde til sammen halvannen dag med sol, resten bestod stort sett av lavt skydekke, dårlig sikt og lange perioder med whiteout. Men tur er tur, og vi koste oss skikkelig. En stor takk til @Elisabethsk som lånte oss telt til denne turen. Det var utrolig fint å få testet Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp uten å måtte kjøpe først. Teltet møtte de fleste av våre forventninger, så det er ikke utenkelig at det blir handlet telt nå i etterkant av turen. Jeg kommer ikke til å skrive en a-å reportasje, men lar bildene få hovedfokus og skriver heller litt tekst under hvert av dem. Ikke vær redd for å stille spørsmål om noen ønsker å vite mer. Vi startet seint fra Dyranut der vi parkerte, kjørte omkring 4 km i mørke med hodelyktene trygt nedpakket i bunnen av sledene. Både vi og hundene våknet om morgenen og kikket oss forventningsfulle rundt. To skiløpere nærmer seg leiren. Et spennende øyeblikk i en hunds liv. Flokk og familieliv. Unge Føyke hilser sin mor Eqqo med en sunn dose respekt ved å slikke henne i munnvikene. Eqqo viser dempende signal ved å gjespe. På tur har jeg hundene på en lang felleskjetting, med kortere utstikkere til hver hund. Tett nok til å ha kontakt med sidemannen, men ikke tett nok til at de kan surre seg om en annen. Jens og damene. Vi hadde med åtte hunder, fire tisper og fire hannhunder. To av tispene var i slutten av løpetiden, så vi valgte å kjøre kjønnssegregerte spann på denne turen for ikke å få for mye rot underveis. Jeg har stort sett hunder som er tett i familie med hverandre. Det gir en mer harmonisk hverdag med lite bråk og uro i flokken. Tispene i front er Jinta (lys) og hennes datter Eqqo. Tispene bak er Eqqos døtre Anori (lys) og Føyke(mørk). På vei over Tinnhylen. Vi veksler på å kjøre først. Både fordi det gi avveksling og er kjekt å være fremst, men også fordi hundene i bakerste spann alltid trekker litt mer intenst for å ta igjen spannet foran. Er du først må du gå litt mer selv, er du bakerst kan du henge mer på slep, hvile litt og fotografere. Særlig når gutta gikk bakerst kunne det gå heftig unna. Det luktet godt i front, og det var tilløp til angst og desperasjon om jeg bremset og lot luken bli for stor. Med fire grønlandshunder foran sleden får du stort sett med deg alt du trenger for en uke i fjellet. Du får egentlig med deg en god del du ikke trenger også... Sleden er av typen som kalles Nansenslede og bortsett fra styrebøylen og bremsen bak, så er den nesten identisk med sledene som ble brukt over Grønland i 1888. Denne type slede er ideell til hundekjøring i nordisk stil der hundekjøreren beveger seg på ski. Det er mange ulike teorier om hvor mye en hund kan/skal trekke. Jeg har erfart at om hunden ikke belastes med mer enn omkring sin egen kroppsvekt, så holder de jevnere fart og blir mindre påvirket av litt variasjoner i terreng og føre. For mine grønlandshunder vil det si ca 30 kg pr hund når spannet består noenlunde jevnt av hanner og tisper. Morgenstund ved Melrakktjønne, langs (Numedals)Lågen mellom Rauhelleren og Lågaros. Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp, et romslig og solid telt for de som tenker i kilo og ikke i gram. En stor takk til @Elisabethsk som lånte ut teltet sitt til denne turen. På vei mot Lågaros passerer vi denne kunstferdige varden. Kanskje bygget av eierne av en av buene like ved, som syntes utsikten ble for kjedelig? Damene Det ble klesskifte hver gang vi byttet plass. Den som gikk fremst svettet og den som gikk bakerst småfrøs. Etter to og en halv dag med dårlig sikt og whiteout gjorde det utrolig godt med en halvtime med sol i det vi stopper for å slå leir. Leirplassen var på en liten holme i Øvste Krokavatnet i Kvennavassdraget. Du skal leite lenge for å finne noe som er like robust, nøysomt og arbeidsvillig som en grønlandshund. Her er Branoq en fire år gammel hannhund, som gjør seg klar for nok en natt sammenkveilet i snøen. Pause foran Holken etter en seig oppstigning fra Litlos. Strekket fra Litlos til Besso var ett av stedene vi godt kunne ha tenkt oss at var ferdigstikket. Med flatt lys og elendig sikt ble det litt ekstraarbeid å orientere. Siste dag, på vei tilbake til Dyranut, ble vi endelig belønnet med strålende sol fra en nesten skyfri himmel. Glade hunder, strålende vær, skarp luft og tørr snø. Bedre enn dette blir det nesten ikke på tur. Vi mennesker har selektivt minne og avslutningen på turen har mye å si. Selv etter syv dager med langt fra ideelle forhold, så er det dag åtte med strålende vær den som huskes best. Neste år kikker jeg sikkert på bildene og tenker, - Hæ, var det ikke strålende sol alle dagene?

Noen endringer i forhold til rabattkode hos Fjellsport?

Ser på profilbildet at du har hund. Hund = pulk. Pulk = god plass. Da burde det gå fint med en romslig sovepose.

Posen er nok romstor ja, men i den prisklassen så har du ikke mye valg. Enten velger du en stor og varm pose, eller så velger du en mindre og ikke fullt så varm pose. Jeg er også 170 cm høy og bruker den korteste av de to standardutgavene. Jeg har aldri følt at fotenden var vesentlig kald når jeg har ligget utstrakt. Om jeg ligger i fosterstilling, så blir det jo litt mer tomrom i fortende som ikke varmes opp. Da er det kaldt å stikke tærne ned når jeg strekker meg ut igjen. Om du får den spesialsydd, så blir jo det problemet enda mindre. Den kan sys smalere også om du ønsker. Jeg bruker varianten med to overlappende glidelåser i full lengde. Det gir posen et større bruksområde i forhold til temp. Det kan bli veldig varmt å ligge i kun noen få minusgrader uten mulighet til å lufte ut.

Velassorterte malerforretninger har gjerne tjære til salgs. Det du skal ha defineres gjerne som tretjære eller milebrent tjære, som er utvunnet av furu. Det finnes også noe som kalles steinkulltjære eller karbolineum, men det skal du ikke bruke. For gamle hundesleder var oppskriften å blande 1/3 del hver av linolje, tjære og terpentin. Jeg vil tro en segebaden kan behandles på samme måten. Smøre inn med dette i flere strøk etter hvert som det trekker inn i treverket. Dette har lang tørketid og kan godt gjøres utendørs om våren, før insektene begynner å bli mange. Det skal være viktig å bruke både tretjære og ekte/maler terpentin som er vegetabilske produkt, og ikke karbolineum og white spirit som er utvunnet av henholdsvis kull/olje. Sistnevnte sies å bryte ned celle-/fiberstrukturen i treverkets overflate fremfor å beskytte den.

Jeg ser absolutt fornuften i det argumentet, men da bør du nok investere i en pose som har lavere komforttemperatur enn -9. Den vil ikke oppleves vesentlig varmere enn de to sommerposene dine. Kanskje kaldere også. Har du kikket på soveposene til Isbjørn (www.isbjorn.no)? De har gode soveposer til en svært fornuftig pris. Modellen Jan Mayen er en skikkelig vinterpose som vil holde de fleste varm i de temperaturene vi normalt opplever på fjellet her i Norge.

Jeg kan virkelig sympatisere med at ikke økonomien strekker til for å kjøpe det utstyret en virkelig kan ønske seg eller også egentlig burde ha på tur. De fleste av oss her inne på forumet har vært der og mange av oss er der egentlig i større eller mindre grad enda. En komforttemperatur på kun -9 er i minste laget for å kunne bruke soveposen til trygg og komfortabel overnatting hele vinteren. Mange netter vil temperaturen bli lavere enn dette, og da vil du kunne fryse eller i verste fall bli farlig nedkjølt. For å fungere over flere dager på tur trenger man ok nattesøvn. Tilstrekkelig varm sovepose er derfor verdt å investere i. Har du ikke penger, så invester tid og oppfinnsomhet. Du kan få en veldig god løsning ved å kombinere to tynnere soveposer. Om du eks har en ok høstpose (tre sesongs) nå, så kan det kanskje være nok å tre en tilsvarende tjukk eller en tynnere pose utenpå den. Det øker isolasjonen ganske mye og kan gi deg en fullverdig "vinterpose". Den doble posen har selvfølgelig ingen oppgitt T-verdi, så du må jo prøve deg litt frem til hva som fungerer for deg. Kanskje har du to poser du kan kombinere allerede, eller du kan kanskje låne fra noen i familien eller fra venner. Pengene du sparer kan du sikkert få brukt på annet nødvendig utstyr, proviant eller til å reise til fjells.

Jeg er på utkikk etter et nytt telt til lengre vinterturer og vurderer et Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Jeg synes det er litt i overkant å kjøpe et så pass kostbart telt før jeg er helt sikker på om det er rett type for mitt bruk. Spørsmålet mitt er derfor; Er det noen av dere her inne som har et Spitsbergen X-Trem 4 Camp, og er villig til å leie/låne det bort for en testtur i vinter? Jeg og turkameraten min skal på en lørdag til lørdag tur på Hardangervidda 3. mars - 10. mars. Dersom noen her inne er villig til å ta sjansen på å la oss bruke teltet sitt, så hadde det vært en glimrende anledning for oss til å prøve før jeg kjøper. Vi skal selvfølgelig stelle pent med teltet og betaler gjerne en liten sum for å dekke den normale "slitasje" vi påfører. Og vi betaler naturligvis reparasjon av eventuelle skader som måtte oppstå når vi bruker teltet. Om noen av dere har telt til låns, så send meg en PM. Gisle Fra vårtur på Hardangervidda i 2015, med Hårteigen i bakgrunnen.

Jepp, står på listen. Utfordringen er som alltid økonomi.

Jeg har Fjellheimen X-trem camp 4 og er mellomfornøyd med dette teltet. Jeg har brukt det i halvannet år av vekselvis to voksne, og en voksen og to barn. Kvalitetsmessig har jeg ingenting å utsette på teltet. Alt av materiale, sømmer osv. er av svært god kvalitet. I forhold til praktisk bruk og løsninger savner jeg en del. Det største aberet for meg er utformingen av yttertelt/innertelt i fotenden. Det skrånende taket fra midterste til bakerste stangbue er grei nok egentlig, men fra bakre stangbue og ut i fotenden forsvinner det veldig mye gulvplass innvendig. Slik inner- og yttertelt er koblet sammen, så er det umulig å stramme opp innerteltet skikkelig. Det henger slapt og subber nedi fotenden på soveposen slik at denne blir fuktig av kondens. Man mister altså mye gulvplass ved denne løsningen. Jeg synes også at bardunsnorene er pinlig korte. Fullt utstrakt rekker de bare et lite stykke utom snømattene. Det synes jeg er alt for kort. De burde etter mitt syn være dobbelt så lange, slik at de rakk akkurat utom snømattene når de var helt kortet inn. Det ville gitt en mye bedre vinkel på bardunsnorene når man hadde bruk for det og plass til det. Særlig merkbart blir dette på bardunene på siden av teltet. Når disse strammes blir teltet alt for salrygget. Et godt telt, men med klart forbedringspotensial på disse punktene.

Her er mønster til vindvottene. Jeg har laget to versjoner, en der alt er fordelt på A4 ark, og en der alle deler er tegnet overlappende på et A3 ark. Når dere klipper ut og syr sammen deler, så husk å lage en høyre- og en venstrevott. Mønsteret viser deler til underdelen (håndflate/tommel) for høyrevott. Overdelen er lik for både høyre og venstre. Vottemønster enkeltvis A4.pdf Vottemønster samlet A3.pdf

Ja @martin.m, har prøvd meg et par ganger med slik snorløsning. Har aldri blitt helt fortrolig med det, men det er vel mest en vane. Det er uansett praktisk at vottene ikke så lett kan forsvinne. Tipset med "det svakeste ledd" i form av en plastspenne på brystet er god. Om snoren hekter seg og den ikke ryker lett, så er det fort gjort å bli liggende igjen i snøen mens hunder og slede fortsetter uten deg. Jeg brukte tynt skinn av storfe som jeg hadde liggende fra et tidligere prosjekt. Tykkelse og mykhet omtrent som i en skinnjakke. Dette er narvlær/skinn, som vil si at det er ytterste del av huden etter at den er spaltet. Det gir en glatt overflate som er lett å impregnere med lærfett el. Jeg har også noe reinskinn liggende, men turte ikke spandere det på det første paret med votter. Skinn av sau/geit er trolig ikke slitesterkt nok. Og ja, skinn på innsiden av tommelen. Jeg skal legge ut mønsteret. Det er et svært enkelt håndtegnet mønster, uten beskrivelser, anvisninger eller annet. Skal ta det med på jobb og skanne det. Tror det greit lar seg gjøre å få de tre enkeltdelene inn på hvert sitt A4 ark. Det blir lettere å skrive ut i riktig målestokk. Jeg har et annet vindvottemønster også. Ikke så godt egnet til håndflate/tommel i skinn på grunn av måte delene klippes ut, men kan legge ut det også. Går det forresten greit å legge ut .pdf filer som vedlegg, eller er det kun bildefiler som kan legges ut?

Behovet for nye vindvotter meldte seg denne vinteren. De gamle var utslitt i håndflatene og på innsiden av tommlene. Jeg valgte bomull i «anorakkvalitet» og tynt, mykt skinn til håndflate og tommel. Utstyrt med noen tusen meter kraftig nylontråd og en gammel Husqvarna 2000 med kraftig nål, var prosjektet gjennomførbart på en kveldsøkt. Dette paret er primært tiltenkt hundekjøring og jeg laget dem derfor traktformet og uten stramming så de er lette å ta av og på seg. Jeg opplever nemlig at vottene er langt oftere av og på under hundekjøring, enn under en skitur uten hund. Etter inspirasjon fra Børge Ousland laget jeg vindvottene ekstra store, sydde fleecevotter i tilsvarende størrelse og har et par strikkevotter av ull innerst. Da tåler de noen minusgrader. Til hundekjøring der jeg går på ski sammen med spannet, det som kalles nordisk-stil, holder det stort sett med et par strikkete og tovete ullvotter, om ikke det blåser kraftig eller er svært kaldt. På ski er man merkbart mer fysisk aktiv enn når man står på sleden. Da er det også mye lettere å holde varmen i fingre og tær. Om jeg er fornøyde med vindvottene, så er planen å lage et tilsvarende par som er både lengre og litt smalere oppover armen, og med stramming av snorlås og rundstrikk øverst. Fine å ha i anorakklommen i tilfelle ruskevær på de turene der jeg går på ski.

Interessant. Jeg har kikket litt på dette "verktøyet" tidligere, men har ikke overbevist meg selv om å kjøpe. Det er jo besnærende å bygge seg en iglo til overnatting når og hvor man har lyst. Kjenner jeg ble litt skeptisk til systemet når du brukte fem timer på en iglo. Det er lengre tid enn det tar å grave en romslig snøhule. Med så lang byggetid blir ikke iglo aktuelt som overnattingsmulighet etter en lang dagstur innover fjellet. Håper du opplever at byggetiden kortes inn. Røynde inuitter bygger iglo til hele familien på mindre enn én time. Da blir det liksom mer interessant som overnattingsmulighet. Det blir spennende å høre dommen din etter flere gangers bruk.

Hvis pulken skal trekkes av hund vil du ha behov for å bremse og styre pulken en del med line festet til. I blant må du også rett og slett henge på slep for ikke å bli etterlatt. Da vil du trolig ha mer glede av en pulk i stivere glassfiber, enn et sklibrett i mykere plastikk.

Ta trolig noen dager i Femundsmarka i romjulen hvis vær, føre og familiære forhold tillater det. Skal holde utkikk etter deg og evt andre. Her er bilde fra Langtjønnvassdraget i dag. Ikke mye snø enda, 15-20 cm uten såle under, men det bedrer seg nok til jul.

Jeg ordnet (og brukte) heldekkende evazote matte i fjor. Gikk for 10 mm tykkelse og var veldig fornøyd med isolasjonen fra denne. Den rommer mye når den skal fraktes. Jeg fraktet teltet sammenrullet på toppen av hundesleden, med matte og stenger inni. Jeg kjøpte matter fra www.extremtextil.de. De har fra 4 mm og opp til 20 mm tykkelse. Jeg tapet mine to matter sammen med gaffatape. Det holdt bra på turen, men jeg ser tapen delvis har løsnet nå under lagring i sommer. Må nok tape på nytt før vintersesongen.

Hmm, temmelig skeptisk til påstanden om at han "var en av de første som krysset Grønland (etter Nansen)", samtidig som han benyttet Gore Tex... Robert Peary og Eivind Astrup i 1892 Martin Mehren og Arne Høygaard i 1931 Bjørn Staib og Bjørn Reese i 1962 Kjell Bronken m.fl. i 1981 Carl Emil Petersen, første solotur over Grønland i 1983 Men kan strekke meg til at han var en av de første som gikk med Gore Tex over Grønland.

Jeg har GSI Bugaboo i en eller annen base camper variant, tror det er small størrelsen. Inntrykket mitt er at kvaliteten på kjeler er god. Både selve godset og ikke minst innvendig belegg har vist seg holdbart og lett å rengjøre. Har stor sans for lokkene fra GSI. Slipper ut damp under koking, grei å sile gjennom og jeg slipper å brenne fingrene når lokket skal løftes av. Håndtaket synes jeg lite om. Tanken bak det er god, det ser litt kult ut, men er egentlig keitete i bruk. Det gir litt for mye motstand og knot når det skal klikkes på plass, og jeg har vært farlig nær å velte kjelene mange ganger. Nå holder jeg alltid kjelene fast enten med sleiv mot bunnen eller med lokket når håndtaket skal festes. Og ja, håndtaket må fjernes når kjelen står på brenneren, hvis ikke blir det vannblemmer på fingrene når du skal løfte kjelen bort. Det er litt for kraftig kant på kjelene til at et originalt Trangia-type håndtak kan benyttes. Da må du i så fall frem med filen og tilpasse åpningen på håndtaket. Størrelsesmessig synes jeg small-settet er for lite til 4 personer (to voksne og to barn), det fungerer greit for matmengden til to voksne. Ville gått for medium eller evt large om jeg skulle kjøpt nytt nå. Har ikke prøvd kjelene på bål. Vet ikke om lokkene som er av et plastmateriale hadde tålt det.

Dette kan bli en fantastisk tur, men det vil kreve en god del planlegging for å få det gjennomført på en trygg måte. Jeg, samboeren og barna våre har mye på vinterturer gjennom årene. Vi har konsekvent bodd på buer når barna har vært så pass små som 5 år. Teltliv krever en del mer, særlig om vinteren. Og ikke minst om det blir sprengkaldt. Vi har også alltid hatt grønlandshunder som trekker utstyret og ungene for oss. Slik jeg ser det er en av de største utfordringene å frakte med dere alt av proviant og utstyr til en tur over så pass mange dager. For en tur på 10 dager vil det fort dreie seg om 50 kg bare i mat som skal med. I tillegg kommer alt av ekstra klær og støvler til barna, soveposer, litt tegnesaker, leker og spill, noen kosedyr osv. Om dere skal bo i telt kommer selvfølgelig alt nødvendig utstyr der også. Og kanskje 2 liter eller mer med brennstoff pr døgn. Er det for kaldt til å være ute, så blir det teltet som er oppholdsstedet. Og da må dere fyre jevnt for å ha det varmt nok for unge barn. Start med å lage en liste over hva dere må ha med, gjerne også hvor tungt utstyret blir. Da er det lettere å se om dette er gjennomførbart eller ikke.

Spør etter bøker om ski og skihistorie på biblioteket. Det er flere gode bøker å finne. Skimuseet ga ut en god bok for en del år tilbake. Tror den het "Ski i Norge". Om jeg ikke husker feil, så var det både mål, bilder og illustrasjoner av typer gamle ski i den boken også. Det kan sikkert være kjekt å ha som utgangspunkt.

Det artigste er jo å gå ut i skogen selv og finne egnet emne. Om du bor et sted der det vokser ønsket treslag av riktig størrelse, så kan du kanskje få kjøpt et tre på rot av grunneieren. Kanskje få hjelp til å ta det ned også. Og evt få delt stokken på en lokal bygdesag. Alternativt må du kjøpe hos en spesialforhandler eller om du er heldig gjennom en lokal bygdesag som forhandler litt mer spesielle treslag. Hos større spesialforhandlere vil det ofte være importerte maskin-/ovnstørkete materialer som er til salgs. Om en får tak i lufttørket så er det bedre. I gamledager brukte de nok det som var tilgjengelig lokalt. Både gran og furu har vært brukt, sammen med de fleste løvtreslag. Ask og bjørk er begge godt egnet til ski. Ask er sterkest av de to. Alm ble også anerkjent som godt treslag til ski. Rogn er heller ikke et dumt treslag. Det er både sterkt og seigt. Eik derimot ble lite brukt, og jeg har lest et sted at det ble ansett som farlig å lage ski av eik. Hvorfor er jeg ikke sikker på. Jeg vet at i Nord-Amerika så unngikk de ofte å lage truger av Eik. Jeg har også lest om en engelsk polfarer som opplevde at hundesledene som var laget i eik, sprakk langs fiberretningen når de ble utsatt for belastning i svært lave temperaturer. Om dette var europeisk eller amerikansk eik vet jeg ikke. Tidligere var ski av bartre laget av kantved (stående årringer), mens ski av løvtre var flaskved (liggende årringer). Jeg er ikke sikker på årsaken, men vil anta at det har noe med slitestyrke i sålen å gjøre. Både gran og furu har svært myk vårved, noe som gjør at de vil bli ujevne og kunne flise seg opp i sålen når de begynner å bli slitt. For harde treslag som ask, så var det faktisk anbefalt å velge hurtigvokste emner, dvs stor avstand mellom årringene. Disse skal være både seigere og ha bedre spenn enn emner med tette årringer. Hurtigvokst ask har jeg sett omtalt som grønnask i enkelte bøker. Jeg regner med det sikkert er lurt å velge emner fra samme stokk, og kanskje også fra samme område på stokken for å få likest mulig spenn på begge skiene i paret. I forhold til mål og dimensjoner så ville jeg prøvd å se hva som ble brukt på gamle ski.

Skal du lage selv, så tror jeg det krever mindre avansert-/spesialverktøy å lage ski i heltre. Jeg har ikke laget vanlige ski, men jeg har laget en del ski, frontbøyler og styrebøyler til hundesleder. Dampbøying er egentlig ikke vanskelig, men det er lurt å trene litt på det før du hiver deg på hovedprosjektet. Det er mange videoer om dette på YouTube. Søk på "Steam bending wood" som utgangspunkt. Til dampbøying er det nødvendig med et kokeapparat som produserer damp, en dampkasse, og en form å bøye emnet på og spenne det fast mens det kjølner/tørker. Jeg opplever det som at dampbøying er lettest med lufttørket treverk. Grunnen tror jeg er at treverk som har gått gjennom en materialtørke har vært utsatt for så pass høye temperaturer at ligninet i cellestrukturen langt på vei er ødelagt/stivnet og dermed ikke lar seg myke opp og bøye. Det er jo nettopp det som skjer når du damper treverket, du myker opp ligninet med varmen og fuktigheten slik at trestykket kan gis en ny form som det beholder når den kjølner. På samme vis føler jeg også at treverk allerede er dampbøyet, ikke så lett lar seg dampbøye på nytt. Jeg bruker vannkokeren fra en tapetfjerner fra Jula til å lage damp. Den går på vanlig 220 V og kommer komplett med slange som kan kobles til dampkassen. Biltema tror jeg har en nesten helt lik i sitt sortiment. Jeg har laget med dampkasse av vanlige uhøvlede furubord. Den er ikke helt tett, men mer enn tett nok til dette. Jeg har luke i ene enden og tett vegg i andre. Emnet ligger på spiler montert et stykke over bunnen av kassen. Det gjør at dampen slipper godt til rundt hele emnet. Det er noen hull i bunnen slik at vannet fra dampen renner greit ut igjen. Sledeskien under damping. Den delen som skal bøyes er ca 12 mm tykk. Jeg lar den dampe i kassen en liten time. En gammel tommelfingerregel mener jeg sier ca 1 time pr 2 cm tykkelse på emnet. Dette varierer nok en del fra treslag til treslag. Her er sledeskien spent fast til formen. Jeg lar den som regel stå fastspent over natten. På bildet er det en ski fra en gammel slede som var til restaurering. Jeg fikk gitt den nytt spenn, men resultatet ville nok vært bedre om treverket hadde vært nytt.

Å kjøre nordisk, der en går på ski selv bak eks en Nansenslede er en fin måte å frakte både gods og "gull" med seg på tur. Om man pakker lurt er det plass til både en og to gullunger. Fra Nedre Roasten, påsken 2006. Gubbtjønna, påsken 2007

Om du fortsatt har hunder som skal være med å trekke pulken Markus, så vil jeg anbefale å vurdere en nordisk-slede fremfor pulk. Fordelen er at den er mer stabil i forhold til velt, mer komfortabel å kjøre med enn pulk, og ungen kommer høyere opp fra bakken og slipper dermed det ofte kaldere området like over snøoverflaten. Vi plasserte ungene i en gammel romslig barnevognsbag som vi stroppet fast oppå sleden.