Anders Eriksen

Takk for det! Og godt å høre at du hadde en fin halvtime. Kanske litt lite tekst på bloggen vår:) men er ikke akkurat en forfatter, kanskje det forbedrer seg etterhvert;)

Etter flere korte og lengre turer sammen bestemte vi oss sommeren 2010 at vi ønsket å oppleve naturen og være i villmarka over lengre tid. Planen vart at i mai 2012 skulle vi slutte jobbene våre, og være på tur mai, juni, juli og august. Etterhvert bestemte vi oss for 4 turer vi skulle gjøre. Mai - Vandring i Øvre Pasvik nasjonalpark. Juni - Fiske og utforsking av Stabbursdalen nasjonalpark. Juli - Mer fisking vandring på Ifjordfjellet. August - Et padleeventyr fra Ivalo over Enaresjørern, gjennom Vatsari ødemarksområde og ned Munkelva. Når dette var spikret begynte vi å kjøpe inn kart og finne aktuelle ruter på de nevnte områder. Rutene ble ikke planlagt for nøye siden vi ønsket at turene skulle bli litt til mens vi gikk, kjedelig med for faste rammer. Vi fikk også mye hjelp fra personer som var kjent i disse områdene, spesielt flere av medlemmene på Fjellforum var behjelpelige og kom med gode råd som kom godt med. Takk for det. Opplegget fikk navnet Panneband 2012. Vi tror ideen til navnet kom på en tur vi hadde på fjellene ved Kvamskogen, uten at vi helt vet eller husker hvorfor det skjedde. Sommeren 2012 dro vi på en padletur til Rogen naturreservat og Femundsmarka. En liten test tur. Her gikk alt strålende og vi kunne ikke annet enn å glede oss til sommeren neste år. Etter to års venting kom endelig dagen. Vi hadde da sluttet jobbene våre, flyttet ut og sagt opp leiligheten. Nå var det oss og villmarka i fire måneder. For å lese om turen sjekk ut bloggen vår https://turhistorie.blogspot.com/

Bra film! Stå på videre. Hvilket kamera brukte du?

Vi fulgte østsiden. Holdt oss nært land hele turen, men noen steder vart det til at vi krysset, der kunne det være ca en km i avstand, vi padlet da stort sett på natten, siden det oftere er stille da. Hvordan er det å padle langs øyrekka midt på Enare da? Finere enn å padle langs land? Må bare si en gang til at de nordøstre delene av Enare er helt nydelige, må tilbake dit om ikke så alt for lenge! Sitter å skriver turraporter fra Enare - Munkelva turen og de andre områdene vi opplevde i sommer. Skal være feridig om ikke så veldig lenge.

Støtter helt klart at man må være forsiktig i forhold til vind på Enare. Den kommer fort og kraftig! Erfarte dette vi også. Hold deg nært land, følg med på himmelen og tretoppene så går det bra.

Hei. Det blir noe bæring i Munkelva, særlig om du ikke er dristig nok til å padle over det villeste strykene. Så har du jo Munkelvsfossen som kan være grei og bære forbi. Dessuten vil du få noen bæringer før du kommer til Munkelva, kommer litt ann på hvilken rute du velger. Vi startet i Ivalo padlet over Enare og til Munkelva via Kyyneljaervi og Suolisjavri. Den ruten skal være lettere enn "Monsen" ruta, men det ble en del slit når vi forlot de store vanna. Men tar du deg god tid og pakker litt fornuftig går det nok bra. Er et helt fantastisk område så det er bare å glede seg. Om du er bekymret for om ryggen ikke vil holde, hva med å kun padle de nordøstre delene av Enare? helt nydelig område og mye natur å kose seg med:) så slipper du å bære noe som helst;) mulighetene er mange!

Altaelva skal være bra har jeg hørt:) Det ligger flere vann på fjella mellom Alta og Stabbursdalen, her er gode muligheter. Stabburselva og tilhørende vann er jo kjente som gode områder. Du får spør de lokale, da får du sikkert bedre svar enn jeg kan gi... Lykke til.

Da skal det kjøpes så fort som mulig. Takker så mye for hjelpen, og takk for en fin bok. Den har inspirert meg og min kjæreste til å utforske nordkalotten! Etter å ha vært der i noen måneder i sommer drømmer vi allerede om å vende tilbake!

Takk for utfyllende svar, setter stor pris på det!

Har allerede kjøp boken til Jan Eilert, fantastisk bok!

Hei. Vi vurderer en tur dit på sommeren, juni eller juli. Tenkte vi skulle bruke ca 4 uker på turen, der vi går over Gallokvidda, inn i Kaldoaivi og til Utsjoki. Er fisket slik at man kan basere seg på å få fisk til middagen så man slipper å bære med seg så mye? Er det ørret å få? Ser også at det er en del elver i området, er disse kryssbare eller må man gå der det er satt opp bro. Lurer også på om terrenget er over gjennomsnittet vanskelig å bevege seg i? Kanskje du har et forslag til ei fin rute? Og til slutt om dette er et område du anbefaler? Eller bør vi heller vurdere andre plasser? (Har også planer om å besøke Lemmenjoki og Anarjohka nasjonalpark) Det ble mange spørsmål, så du ser hvor mange du kan svare på kunne sikkert stilt flere siden jeg vet veldig lite om området.

Vi vet ikke akkurat når turen blir, men det blir en sommertur, juli eller august. Så får vi se om det blir denne sommeren eller neste. Vi er i gang med planlegging av et nytt opphold på nordkalotten i tre til fire måneder, det blir nok i 2014. Vi har akkurat kommet tilbake fra et tilsvarende opphold og må spare oss opp litt penger. Mye vil ha mer:)

Tror ikke han er der. Mener det var Vatsari ødemarksområde han var. Ser hvertfall ut som et spennende område. Har funnet en del bilder på nett, ser fint ut. Du får gi en lyd om du finner ut noe av interesse:)

Ingen?

Hei. Sitter her å planlegger fremtidige langturer. Er nå inne på tanken på vandring Kaldoaivi nasjonalpark i Finland. Ser ut som et stort og herlig område. Har funne en del informasjon på outdoor.fi, og det virker lovende. Er det noen som har erfaring fra dette området? Lett terreng? Bra fiske? Osv. Første tanken som slår meg er å gå over Gallokvidda, krysse grensen. Bevege seg gjennom Kaldoaivi til Utsjoki. Har selv padlet Enare og Vatsari, så har litt erfaring med langtur i Finland:) All informason og erfaringer blir tatt i mot med stor begeistring:) http://www.outdoors.fi/destinations/wildernessareas/kaldoaivi/activities/Pages/Default.aspx

Her er en link til noen som tok denne turen med packraft. Ser jo flott ut det! https://plus.google.com/photos/110738451401790710028/albums/5153608557127475729/5153665306530364738?banner=pwa Sent from my iPad using Tapatalk HD

Flott film! Denne filmen og din blog inspirerer. Keep up the good work! Drømmer om å få oppleve Anarjohka selv, ser virkelig ut som et vakkert område.

Jeg og min kjære padlet fra Ivalo, over Enare og ned munk elva. Flott tur som vi brukte fire uker på. Det var god tid. Om du vil ha noen tips ang. Rute og lignende er det bare å sende en pm.

Hørest ut som en enkel og grei metode...

Noe som vet hva prisen blir på dette teltet? Sent from my iPad using Tapatalk HD

Takk for gode forslag. Skal bli godt å få orden på alle kartene..

Begynner å få en del kart nå, og sliter med å ha oversikt over hvilke kart jeg har og hvor alle ligger:) Noen som har et godt tips på en god måte og oppbevare sine papirkart på? Tenker da ikke på når man er ute i felten, men hjemme. En måte som gir gir god oversikt og gjør det lett å finne de kart man måtte ønske. For eksempel en perm eller arkivkoffert...

Håper alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. https://turhistorie.blogspot.com/2012/08/enare-munkelva.html Vi hadde noen rolige dager på campingen i Karasjok her drakk vi iskaldt øl og spiste indrefilet av reinsdyr. Fine dager. Vi fikk hentet kanoen på posten og handlet inn mat. Siden forflyttingen på neste tur stort sett skulle foregå i en kano unnet vi oss en del luksus på matfronten. Vi fikk sendt opp en 80 l dufflebag som ble fylt opp med mat.   Vi hadde planlagt å ta den klassiske "Monsen ruta" på denne turen, men planene ble endret rett før start etter gode råd fra en trivelig kar fra Sunnmøre. Vi skulle dermed padle følgende rute Ivalo - øst siden av Enare - Kyneljavri - Suolisjavri - Munkelva. Dette var kanskje den turen vi hadde gledet oss mest til på forhånd, forventnigene var skyhøye og motivasjonen på topp. Vi tok så buss fra Rica hotell Karsjok til Ivalo. Vi hadde så mye utstyr at vi tok en taxi fra campingplassen til hotellet, han måtte kjøre to ganger frem og tilbake for å få med alt. Vi tok bussen til rutebilstasjonen i Ivalo og herfra var det kun 50 meter til Ivalojohki som skulle føre oss til Enare.  Første dagen padlet vi ned til munningen til Enaresjøen, her slo vi opp den første leiren på denne turen. Når vi padlet dette stykket ga det ikke den største villmarks følelsen siden vi padlet forbi hytter, hus og båter. Etter en del nedbør de første dagene snudde været og vi hadde strålende sol. Dette været varte stort sett hele tiden mens vi padlet Enare, men vi fikk noen dager med sterk vind der vi valgte å være på land. La det være sagt med en gang, Enaresjøen kan være skummel, plutselig kan det komme kraftig vind og den ellers så rolige vannflaten blir om til et inferno av høye bølger og hvitt skum. Dette opplevde vi selv, heldigvis kom vi oss på land rett før de verste bølgene kom. På grunn av dette holdt vi oss nært land når vi padlet resten av turen. Klar for start ved Ivalojohki Spesielle båter de hadde i Finland Enaresjøen i det fjerne. Vi fikk ikke mye fisk i Enare, men noe fangst ble det. Solnedgangene var magisk Varmt i luften, kaldt i vannet Nattpadling Harr på 1,1 kg Når det først blåste opp var det greit å holde seg på land Enaresjøen er enorm, her ser vi ikke land på andre siden Ellers var Enare et eventyr fra dag en, rolig padling i strålende sol, bading, bålfyring og en utrolig vakker solnedgang nesten hver eneste kveld. Vi brukte ca to uker før vi forlot Enaresjøen og padlet inn i Kyneljavri. Med andre ord, vi tok det som vanlig rolig. Alle som har planer om å padle her bør ta seg god tid i de nordøstre delene av sjøen, dette er virkelig ei perle. De nordøstre delene av Enare er virkelig ei perle Speider ut i det store intet. Grei utsikt å våkne til Vi hadde mye sol på denne turen, noe som ikke vises på kroppsfargen Blåbær og multer spiste vi nesten hver dag Etter å ha padlet over Kyneljavri, Suolisjavri og Tuulisjavri vart det en del bæring og lining før vi kom til Utuanjoki vassdraget. Dette ble slitsomme dager, men det gikk fremover og så lenge vi ikke begynte å stresse gikk det bra. Ved et av vannene vi passerte traff vi et finsk par som var på vandretur i dette området. Fisketips og gode råd om rutevalg ble utvekslet. De hadde tatt turen hit flere somrer på rad og hadde god kjennskap til hva vi kunne forvente av tunge tak på den videre ferden. Dagen etter padlet vi videre, eller bærte videre blir vel mer riktig å si, og etter en dag og ei natt kom vi til Alimmainen Porijarvi. Det gjorde oss glade. Her var det lagt inne en tre dagers pause for å tørke kano og utstyr før vi skulle padle Munkelva. Her var slutten på Enaresjøen for vår del Trekking av kano opp til Kyyneljavri Tørking av klær og sko Største ørreten på turen. 1 kg, tatt i Suolisjavri Det begynte å bli mange bæringer nå, på veg til Tuulijavri Ikke mulig å padle her Fra Tuulijavri til Vuontisjarvet ble det mye tung bæring Leir ved Alimmainen Porijarvi Fisking i Utuanjoki Gaffa kan brukes til alt. Klar for nye tak ned Utuanjohki og over grensa til Munkelva. Pause ved Vuontisjarvet Sandstrand rundt hele vannet Rett før grensa til Norge Får ikke lov til å poste flere bilder på denne siden. Om noen vil lese og se resten av bildene må dere nesten gå inn på bloggen. http://panneband.blogspot.no/2012/08/enare-munkelva.html eller så kan du lese del to her http://www.fjellforum.no/topic/27743-enare-munkelva-del-2/

Håpe alle som leser dette tar seg en tur innom bloggen vår. Her kan dere lese om alle våre turer. https://turhistorie.blogspot.com/ 01.07.2012 - 30.07.2012 Endelig var sommeren her. Neste tur skulle gå fra Ifjord til Sirbma. En kosetur fra dag en! Dette er et område som er kjent for godt ørret og røye fiske, nå levde ikke kilos ørreten trygt. Vis Ifjord - Sirbma i et større kart Etter et par dager i Lakselv var vi klare for neste eventyr. Tanken på at vi skulle svinge stanga hver dag i en hel måned var bare helt herlig. Sekkene var pakket til bristepunktet da vi gikk av bussen noen få kilometer før Ifjord, her fulgte vi en kort grusvei før oppstigningen til høyere terreng begynte. Sekkene var propp full av mat og alt for mye fiskeutstyr, tror fiskesjappa i Lakselv var fornøyd med dagens omsetting etter vi hadde fullført vår handel der. Første marsj ble ikke lang, fiskelysten verket i kroppen og teltet ble slått opp ved et lite vann som så spennende ut. På vei hit var været veldig skiftende, først sol, så regn, så snø og tilbake til sol. Etter å ha slikket en hel del sol i lyngen vart fiskeutstyret montert og vi fisket oss grundig gjennom en del av vannene i nærheten. Resultatet første dagen ble heller dårlig og det endte med at vi kokte oss pasta til middag. Selv om vi ikke fikk fisk var humøret på topp, vi visste at vi hadde så god tid at det ville bli utallige muligheter til å lure storfisken. Når vi kom til neste leirplass bestemte vi oss for at døgnet skulle bli snudd og fisket skulle foregå på natten. Mens vi ventet på at natten skulle komme satt vi ved teltet, drakk kaffi og hadde høgt lesning fra ei bok om Roald Amundsen. Når klokken var ca 0200 begynte vi å fiske, planen var å fiske, fiske, fiske. No skulle vi ha fisk. det tok ikke lange tiden for første røyen lå i håven, ikke de største men bra matfisk. Rett før vi skulle gi oss kjente Anders at det rykte i stangen, et solid mothugg blir gjort og kampen var i gang. Dette var turens største fisk så langt, etter noen minutter lå det ei røye på 1,1 kg sprellende på land. Før vi la oss spiste vi et solid måltid bestående av stekt røye og bacon. Ren luksus. Det var ikke vanskelig å få sove etter den middagen. Rett i koma begge to. Røye på 1,1 kg. Ikke noe å si på kvaliteten. Vi tok oss god tid på denne turen, vi hadde stort sett to eller tre overnattinger med hver leirplass. På Ifjordfjellet ligger det fristende fjellvann som perler på ei snor, og vi fisket i stort sett alle vi hadde i nærheten. Herlig leirplass. Sushi ala Finnmarksvidda. Synkronfisking. Fornøyd fisker. Da vi kom til et vassdrag som var blitt anbefalt av kjentfolk var vi ekstra spente, her skulle det være mulig å få stor ørret. Leir ble etablert og forventningene var store. Det var tydelig at dette var et godt besøkt område, langs vannet fant vi mye rester etter tomflasker og anna søppel. Ikke bra, synd at folk ikke rydder opp etter seg. Bålfyring ble en smal sak her, rundt omkring lå det sekker fulle av ved som bare ba om å bli brukt. Etter å ha snudd døgnet bestemte vi oss nå for å komme tilbake i vanlig døgnrytme. Vi merket at det gjorde oss sløve og døsig å være våken på natten og sove på dagen. Derfor ble fisket her stort sett gjort på dag og kveldstid. Det skulle vise seg å ikke være så negativt. Vi fikk rikelig til maten, både røye og ørret. Ca midt på dag ble det tatt ørret på 1,1 1,2 og 1,3 kg så og si på samme plass. Vi var stor fornøyd. Alltid like kjekt å fisk. 1 og 1,1 kg. 1,3 kg. Foliebakt ørret og fløtegratinerte poteter. Vi ruslet videre og etter en beskjeden økt ankom vi Dollajavri. Planen var å innlosjere seg i Dollahytta Da vi kom hit var hytta opptatt, vi slo opp teltet noen hundre meter fra hytten. Etter kort tid så vi det kom en kar gående mot oss, tydeligvis han som bodde i hytta. Han satt seg ned og slo av en prat. Han fortalte villig om gode fiskeplasser og selvopplevde fiskeskrøner. Han har vært på denne hytten hver sommer i to uker de siste 20 årene, det var onkelen hans som i si tid var med på å bygge Dollahytta. Før han gikk inviterte han oss inn på kaffi. Etter en stor kanne kaffi var drukket sar han at dette er siste dag på hytta og han gikk i tilbake i morgen. Vi er hjertlige velkommen til å ta over hytta etter han. For en kjerne kar, kjekt å møte slike folk på vidda. Dagen etter flyttet vi inn, for ei koselig lita hytte. Vi tilbringte tre dager her. Slappet av i hytta, drakk kaffi og hørte på radio.Noe som vi spurte om var greit før vår nye venn vendte nesen hjemover, det var det selvfølgelig, han skulle ta med nye batterier neste gang han kom tilbake. På veg til Dollahytta. Det vart ei natt i telt ved Dollajavri før vi kunne flytte inn i Dollahytta. Røye rett under kiloen. Herlig å kunne bo i ei hytte noen dager. Dollajavri. Nå begynte vi å nærme oss Sirbma, og vi merket at trafikken av andre mennesker økte. Vi fisket i elver og vann og fikk rikelig med fisk. Til allt hell fant vi ei åpen hytte etter noen dager med regn slik at mye av utstyret hadde blitt vått. Her ble telt og klær tørket. Dette var en liten del av ei større hytte som sto åpen, takk til de som er så snille å la et slikt krypinn stå åpent. Guorgajohka. Åpen koie ved Gurteluoppal. Vi begynte nå å følge et atv spor som gikk hele vegen til Sirbma. Vi merket at lysten etter snop, øl og junkfood økte og vi satte opp farten. Da vi kom til enden av turen vart teltet slått opp ved Tanaelva. Vi handlet på den lokale butikken og trykte i oss alt vi hadde drømt om de siste dagene. Neste morgen tok vi bussen til Karasjok, og vi var klar for neste opplevelse. en måneds padletur fra Ivalo til Munkefjord. Snart fremme i Sirbma. En liten blund etter et stort måltid ved Tanaelva. Fornøyde vandrere klare for nye eventyr. Oppsummering: Ifjordfjellet og Laksefjordvidda er et drømme område for de som er gald i å fiske. Her er det ikke vanskelig å få nok fisk til middagen. Terrenget er lett forflytte seg i, og en fin plass til å slå opp leir finner du over alt. Største utfordringen er å bestemme seg for hvilke vann som skal fiskes i. Her er det så mange muligheter at man ikke har sjangs å rekke over alt. Siden vi følte at matsekken var litt for liten på turen i Stabbursdalen, tok vi med oss rikelig med mat på denne turen. Dette gjorde at sekkene vart unødvendig tunge, vi kunne også helt sikkert redusert en del på fiskutstyret. Noen ting lærer vi aldri. Så må vi også si at det er synd når man finner søppel etter andre mennesker. Heldigvis var det få plasser vi fant dette, men det ødelegger litt av inntrykket. Men alt i alt er vi ikke i tvil om å anbefale en tur hit for de som måtte ønske det, her er det gode sjanser for å oppleve et godt fiske. God tur. Håper du tar en tur innom bloggen vår. Her kan du lese om flere turer og vårt nye prosjekt i 2014. bruk linken under. Vis artikkelen på bloggen

Håper alle som leser dette tar en tur innom bloggen vår. Da blir vi glad:) https://turhistorie.blogspot.com/ Ytre Billefjord - Stabbursdalen - Alta .03.06.2012 - 23.06.2012 Vis Ytre Billefjord - Stabbursdalen - Alta i et større kart Første tur var ferdig, nå var det på tide med tur to. Vi tok bussen fra Kirkenes til Lakselv, ei lang melkerute, men mye fint å se på vegen. Vi bodde i Lakselv noen dager, her brukte vi tiden på å handle inn fiskeutstyrog mat og siste planlegging av rute. Vi la opp til et begrenset matlager, siden planen var å få mye fisk. Vi var litt usikre på hvordan isforholdene var oppe i fjellene nå, men vi gamblet på at dette ville gå bra siden det hadde vært sommer og isfritt i Pasvikdalen, da må det vel være bra her også?. Det skulle vise seg å bli en aldri så liten tabbe. Når alt var klart satte vi oss på bussen med sommerfugler i magen. Bussjåføren var snill nok til å sette oss av ved en grusvei litt etter Ytre Billefjord. Det var sol, varmt og blå himmel. Sekkene var tunge, og vi gikk sakte men sikkert oppover grusveien. Optimismen var på høygir og vi så frem til ca tre uker med fiske, kos og utforsking av dette området. Vi gikk ikke lange marsjen første dagen, da vi kom frem til vannet vi skulle slå leir viste det seg at her var det is , mye is. Ja ja, vi får vente med fiskeriet, uansett håpte vi at det ikke kunne ta lang tid før isen gikk i denne varmen. Dessuten fant vi en liten isfri vik der vi kunne ta et par kast. Det ble ingen suksess. Vi gikk en liten "topp tur" for å nyte utsikten over Porsangerfjorden. Leir ved Stuorrajavri. Ikke lett å fiske her. Fortsatt en del snø på fjellet. De neste dagene handlet stort sett om vandring til nye vann, som ikke var isfri. Dessuten begynte været og bli dårligere, det ble kaldere og mer nedbør. Men vi holdt motet oppe, vi var alltid like optimistisk før vi kom til et nytt vann, kanskje det er isfritt her? Vi blie stort sett skuffet. Dessuten begynner vi å merke at vi ikke har den største menyen om dagene. Frokost er en bitte liten riengrynsgrøt hver, lunsj er noen få ruter sjokolade og middag består av en stk Toro gryte med en potemos som vi deler. Vi sulter ikke, men angret på at vi ikke hadde med litt mer mat. Stort sett var vi sulten når vi skulle legge oss, og nettene ble brukt til å drømme om herlig feit mat og snop. Leir ved Gothejavri. Etterhvert ble døgnet snudd og mye av vandringen ble gjort seint på kvelden, eller nattestid. Når vi ankom Skaiddejavri så vi at det sto to jordgammer ved vannet. Den ene var åpen, men på veggen stod det tydelig beskjed om at her skulle vi helst ikke overnatte, vi følte oss ikke særlig velkommen. Det endte med at vi slo opp teltet nede med "stranden". Et vann som lå 100 meter lenger nede viste seg å være isfritt, men det enste som skjedde her var at to sluker blir ofret til fiskegudene. Jordgamme ved Skaiddejavri. Noen som dristet seg ut på isen. De neste dagene ble det vått og fuktig vær. Når vi ikke gikk ble vi stort sett liggende i teltet og lese bok eller høre på podcast. Takk til radioresepsjonen for god underholdning. Vi begynte å nærme oss nasjonalparken, og tro det eller ei, solen var tilbake. Helt blå himmel og herlig varme, selv om vi var sliten gikk vi med et smil om munnen og nøt tilværelsen. Ved grensen til Nasjonalparken møtte vi to karer fra DNT som var i full gang med å merke sti. De ga oss gode råd om hvor vi burde krysse elvene vi skulle passere på turen, dessuten kunne de informere om at det var isfritt på Nuorttat Bastinjavri som lå rett innenfor parken. Vi takket for hjelpen og gikk videre. En liten kulp som måtte fiskes i før vi skulle inn i Nasjonalparken. Da vi kom til Nuorttat Bastinjavri hadde det skyet over igjen, men fiskelysten var stor og det tok ikke lang tid før stengene var montert. Vi gikk rolig ned til vannet og stilte oss ved en elveos. Her er det full aktivitet og vi ser flere ørreter som ligger i vannskorpen og slurper i seg fluer og andre herligheter som kom drivende ned elven. Her var det ikke vanskelig å få fisk, vi hadde napp på hvert tredje kast. Etter en halvtime lå syv herlige ørreter i lyngen med vekt på mellom halvkiloen og kiloen. Vi ga oss med fiskingen og tilbrakte resten av kvelden fråtsende i deilig fisk. Kokt og stekt ørret, endelig kunne vi spise oss stappmett! Vi ble her et par dager før turen gikk videre. Nuorrttat Bastinjavri. Planen var nå og gå til Suohpasluoppal som er en stor kulp i Stabburselva. Før vi kom hit måtte vi krysse Stuora Navggastatjohka, noe som ble en våt opplevelse. Elven var stor grunnet all snøsmeltingen, men etter rådene vi fikk av de to karene fra DNT fant vi en plass der elven var grunnere og vi kom oss over. Når vi kommer frem til kulpen ble vi med en gang gira på å begynne å fiske, dette måtte være en god fiskeplass. Vi fant en del rester etter leirplasser noe som kunne tyde på at dette var en populær plass å stoppe. Etter x antall timer uten så mye som et napp ga vi opp. Resten av kvelden ble brukt til bål fyring og ei "nydelig" Toro gryte. Her krysset vi. Stuorra Navggastatjohka. Suhpasluoppal. Ruten gikk videre til Bohkosjavri -Ruhkkojavri -Holmvannet og Veivannet. Før vi kom til Bohkosjavri så vi en elgku og en kalv som sto å beitet ca 100 meter fra oss. Et herlig syn, noe som minnet oss på at vi var veldig glad for å være her, selv om turen ikke hadde blitt helt som planlagt. Når vi slo leir ved Veivannet var mye av utstyret vått grunnet tre elevkryssinger og en del regn, men vannet var isfritt. Etter et par timer med fisking lå to ørreter i gryta med nudler og fiskesaus som tilbehør. Nam nam. Et militært fly som kom susende over oss. Stor elg og liten elg. Stabburselva i det fjerne. Her ble det nok en vading, Bohkosjoka. Lite fisk å få i Bohkosjavri. Ruhkkojavri, fortsatt mye is her. Dagen etter var det regn og kraftig vind. Det var tungt å komme seg ut av soveposen, kle på seg våte klær og sko. Vi begynte å glede oss til å komme til Alta og få en varm dusj. Planen var å slå leir ved Tverrfjelltjønna, men det endte opp med at vi gikk hele vegen ned til Bjørnstad. Her ringte vi til en taxi og ble kjørt Alta River camping. Her endte vi opp med å bli fire dager for å Tørke alt utstyret, vaske klær og spise god mat. Vi gikk flere småturer langs Altaelva for å se på alle laksefiskerne. Vi fikk sett en heldig mann som fikk en laks på ca 10 kg, flott opplevelse. To glade vandrere som gleder seg til en varm dusj. Altaelva. Oppsummering av turen: I etterpåklokskapens navn burde vi utsatt turen et par uker for å unngå isbelagte vann, men samtidig var det fint å være her på et tidspunkt der vi fikk mye av parken for oss selv. Vi skulle gjerne hatt litt mer mat, men det skal koste litt å ikke få fisk. Alt i alt var Stabbursdalen en fin opplevelse. Men vi fant en del boss etter folk som hadde vært her tidligere, spesielt langs Stabburselva, ikke noe særlig. Må vel være mulig å forvente at folk rydder opp etter seg. Men utenom litt søppel er dette et område ei perle, spesielt for de som er glad i å fiske, men da bør du ta turen i juli eller august. Schallabais. Håper alle tar en tur innom blogge vår. Der kan du lese om alle våre turer, og det nye prosjektet i 2014. http://panneband.blogspot.no/