Stig

Jeg er enig i at Dagblad-journalisten må ha vært ganske sløv. Men det skal også sies at listen er egnet til å forvirre. Problemet er kolonnene "Nr.", "20 m P.f." og "30 m P.f.". Disse kolonnene er nesten helt verdiløse slik de er brukt - det eneste interessante ved dem er å kikke på den siste oppføringen i hver av dem for å se hvor mange topper det totalt finnes med primærfaktor på hhv. 10, 20 og 30 meter. Det man kan gjøre i 2. utgave er å endre navnet på "Nr."-kolonnen helt til venstre til "10 m P.f." og dernest bruke disse kolonnene til å rangere toppene etter høyde innenfor hver primærfaktor-kategori. Alternativt kan man bare fjerne dem. At Nørdre Semelholstinden er oppført med "125" i "30 m P.f."-kolonnen, forteller leseren slik det er nå ihvertfall ingenting. Uff, nå må jeg få logget meg ut og skaffe meg et liv jeg også.

Angående Göran Kropp og Everest-bestigningen i 1996: Hvis jeg husker detaljene riktig, brukte han en egen rute gjennom isfallet i det første toppforsøket. Han snudde bare få meter nedenfor toppen (tror han hadde dårlige snøforhold). På andre forsøket klarte han det, men denne gang benyttet han den kommersielle ruta gjennom isfallet. Bare nesten altså, og uansett ikke så rått som Messner i 1980, som gjorde det via en delvis ny rute på en mer øde del av fjellet.

Jeg har gått strekningen Røysvatn - Vaisaluokta et par ganger, og det er riktig at denne strekningen er kritisk i den forstand at det er en eller to store elver som må krysses. Kom meg såvidt over vannmassene da jeg passerte der midt i juli i år, men senere på sommeren er nok dette helt uproblematisk. Lenger nord har NOT flotte broer og båter! over alle elvene. Når "snilen" refererer til kronglete partier, kan det også hende at han sikter til området sør for Hellemobotn og nord for Sulitjelma. Her er det øde på norsk side, ingen merkede turstier og muligens noen tøffe elver.

Finn-Erik Vinje sier det best, synes jeg: "Riksspråkets funksjonelle kjennetegn er at det forstås i alle miljøer, uavhengig av mottakerens geografiske, aldersmessige eller faglige bakgrunn, og at det overalt innenfor landets grenser kan brukes uten å å tiltrekke seg oppmerksomhet. Selve poenget med et riksgyldig skriftsspråk er at det er overdialektalt og overindividuelt; man skal ikke se på ordene hvordan skriveren uttaler dem, hvilket kjønn han har, om han har feil på tannstillingen, osv. Selve skriftformen skal altså tiltrekke seg så lite av leserens - og skriverens - oppmerksomhet som mulig. Det er ingen idé å få folk på Nesodden til å skrive annerledes enn dem på Notodden." For all del, skriv akkurat som dere vil, men dersom dere vil unngå å selv komme i veien for innholdet, så er mitt tips å velge enten riksmål, bokmål eller nynorsk.

Min påstand: En tange er ikke "en slags høyderygg". En tange er et stykke avlangt land som stikker ut i vann. Alternativ definisjon kunne være smal halvøy. Den kan kanskje tilfeldigvis ha en høyderygg også, akkurat som en øy også kan være en vulkantopp. Nynorskordbokas påstand (min utheving): tange tange m1 (norr tangi) 1 låg, smal odde; nes 2 spiss del av ein reiskap (kniv, fil o l) som sit i skaftet knivt- Men du er sjef og listeeier, så du bestemmer.

Morsom tråd. Reagerte imidlertid negativt på disse ordene: Lia Jeg tror 100 av 100 norskspråklige ikke assosierer dette med et høydepunkt av noe slag. Dette ordet stiller i samme klasse som bakken, dalsiden, veggen, stupet, svaet. Tangen Dette refererer ikke noe mer til høyder enn det f.eks. halvøy, odde eller nes gjør. Flaka Panda påpeker at dette er navn på topper i Nordmarka, men først og fremst er vel flaka betegnelse på et flatt, høytliggende og gjerne myrete skogsområde? Jeg må se mange toppnavn på formen "x-flaka" før jeg blir overbevist om noe annet.

Spennende lesning. Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal tro. Det er vel uansett ikke så vesentlig hva som skjedde og ikke skjedde der oppe på 8000 meter i 1970. Hovedpoenget, og det som har forårsaket dette oppgjøret over 30 år etter, er vel at Messner er en usympatisk drittsekk.

Panda, hvor ligger de to andre? Har kikket på et kart, og det er jo noen høydedrag lenger øst, men jeg ser ingen helt opplagte høydepunkt. Er det utsikt fra dem?

Jeg kan jo ha tatt feil eller huske feil, men jeg mener bestemt å ha identifisert Stølsmaradalstind fra bilveien over Berdalsbandet.

Jeg er enig i at dersom området først skal ha et turistnavn, så var Huldreheimen et spesielt dårlig valg. Og skal jeg først være gretten, vil jeg samtidig uttrykke min lettere irritasjon over alle andre "konkurranser" og kåringer som mediene for tiden arrangerer. De gjør det vel bare for å fylle spalteplass og sendeflate på en billig og enkel måte. Men det som ergrer mer, er at folk faktisk gir dette tullet legitimitet ved å referere aktivt til disse kåringene. Så dersom noen skriver "Huldreheimen" eller "Stetind - Norges nasjonalfjell" i andre tråder enn denne, håper jeg moderatorene kommer på banen. Men jeg må innrømme at jeg noen ganger har savnet et navn på dette fjellområdet. Og særlig turistæringen tilknyttet området, som f.eks. DNT, vil vel være tjent med et gjenkjennelig merkevarenavn på "produktet" sitt.

For et fantastisk turår du må ha hatt! Jeg har vært travelt opptatt med å følge med på dine turer via nettet, og har derfor knapt kommet meg ut i det hele tatt. Føl deg litt skyldig!

Godt sagt!

Selv er jeg mest bekymret for stakkars Marit. Tenke seg til å helt uforvarende bli dratt med på en slik tour de force. Her hadde hun sett for seg et hyggelig turfølge, men i stedet for galanteri blir det å snuble gjennom steinur på steinur etter to Røyne-liste-karer som har fått los på Gjertvasstind! Hun kommer vel til å hate dere i lang tid ennå...

Virkelighetsfjerne konklusjoner?? Selv er jeg ikke mye i tvil etter å ha lest kjessos overbevisende argumenter. Tom er bare Mortens fantasifoster. Jeg har lenge syntes at Tom har fremstått litt blodfattig og karakterløst, men nå faller liksom alt på plass. Det kan ikke være noen annen forklaring. Særlig subtilt var det å sensurere flere av Toms innlegg og skape liksom-krangling mellom ham og moderatorene. Dette har sikkert hindret mange i å avsløre denne skammelige bløffen tidligere. Derimot var det ikke så lurt å fremstille ham med såpass enkle politiske analyser. Det gjorde personen mindre troverdig, sett i ettertid. Morten har holdt oss alle sammen for narr frem til nå. Helt til kjesso endelig avslørte ham. Takk kjesso! Og farvel "Tom".

Hei ods! Er du ironisk når du anbefaler Dulfersitz? Jeg har aldri prøvd den, men er den ikke veldig ubehagelig og ganske farlig? Jeg ville gjette på at Dulfersitz sliter mer på Gore-Tex'en (3500,-) enn en åtter sliter på tauet (1500,-).

Jeg tror ikke at han bløffer, men han har en lei tendens til selv å komme i veien. Hva er f.eks. poenget med å omtale sin egen bestigning som "soloering" for så i neste setning å hevde at tau burde være unødvendig for de fleste? Han klarer også å fremstå som svakt oppgitt over at ukjente folk han møtte underveis hadde med seg klatreutstyr for et parti han selv vedgår er utsatt på flere steder! Og hvorfor mener Ole78 at informasjonen om Skardstind fra Dumhø er overdreven? Er denne ruta virkelig mer opphausset enn tilsvarende ruter andre steder? Og hvordan ville han selv beskrive ruta for den jevne tindebestiger? "Klyving/klatring, grad 2-3, stedvis utsatt, sikring litt bak mål"? Når det er bratt og eksponert, har folk ulike sikringsbehov. Det virker som om Ole78 har vanskelig for å akseptere denne utrolig trivielle kjennsgjerningen.

Hei Ole78! Her en liten utfordring: Les gjennom innleggene du har skrevet på Fjellforum. Du får opp alle 33 her: www.fjellforum.net/search.php?search_author=Ole78. Finner du noen påfallende fellesnevner? En slags rød tråd? Og ikke det at det er så viktig, men hvilket inntrykk tror du andre har fått av deg?

Man kan se Storen fra 1000 moh. enda lenger øst: Langs bomveien mellom Steinsetbygda og Tansbergfjorden rett ved Bjørnhovda. Dette er i Nord-Aurdal kommune. Om vinteren går det preparert langrennsløype (Tansbergrunden) forbi her, og i påsken i år tok jeg disse bildene (ca. 1MB per bilde): Helt Jotunpanorama: www.elmacho.info/bjoernhovda_utsikt/IMGP2753.JPG 5xzoom mot Storen: www.elmacho.info/bjoernhovda_utsikt/IMGP2756.JPG Kartoversikt: www.elmacho.info/bjoernhovda_utsikt/IMGP2609.JPG Stedet er der skiløypa gjør en knekk helt i ytre høyre kant av kartet. Det begynner å bli lange avstander dette, så god teleoptikk og skarp luft er nødvendig.

Jeg liker å se på det slik: Strikken strekkes altfor langt hver gang, og så er det tilfeldigheter (i dette tilfellet snøfall) som avgjør om den ryker eller ei. Klatreturene hans er imponerende, javisst, men det er viktig å være klar over at han sannsynligvis har vært helt avhengig av en betydelig mengde lånt flaks for å overleve dem.

Tafjordfjellene? De ligger vel litt for langt vest... Her er et forslag: Kyrkjestølane (Filefjell) - Sletterust - Hjelledalen - Vettismorki - Skogadalsbøen - Sognefjellshytta - Nørdstedalsseter (kan unngås) - Trulsbu - Lundadalen - Skjåk - Nysætri i Lordalen - Lesjaskog - Aursjøen - Grøvudalshytta - Haveråsen - Gjøra (litt asfalt) - Vollasetra - Storlien - Trollheimshytta - Rindal. Herfra til Trondheim har jeg intet forslag til rute. Jeg gikk selv fra Rindal til Lysebotn i fjor sommer og gikk da bl.a. traséen ovenfor i motsatt retning. Evt. depoter kan du legge ut f.eks. på Sognefjellshytta, Skjåk, Lesjaskog, Gjøra og/eller Rindal.

Men husk at det har en betydning hvilken retning den nederste karabinen i en mellomforankring har dersom tauet passerer på skrå.

Ja, jeg mener å huske at jeg kunne se Stillehavet da jeg var der oppe. Tok også et papirbilde mot vest, og når jeg nå i ettertid kikker på det, er jeg 97% sikker på at det er Stillehavet jeg ser som en stripe i horisonten.

Jeg vil bare understreke det Kristian skriver, at beinhinnebetennelse kan skyldes overpronasjon. Altså at foten ruller mye innover mot slutten av steget. Dette er ikke uvanlig, og det øker belastningen på beinhinne og knær. En ortoped på NIMI viste meg dette og anbefalte joggesko med litt ekstra pronasjonsstøtte, evt. få støpt spesialsåler. Jeg tror det har hjulpet meg. Det i det hele tatt en mengde småting man kan gjøre. Her er et knippe råd jeg har fått for beinhinnebetennelse fra diverse fysioterapeuter, ortopeder og idrettsfolk det siste året (følg for all del ikke alle!): - Tren forsiktig og variert - Løp helst på stier - Tren styrke for leggmusklene - Is ned leggen jevnlig (med f.eks. en pose frossede erter) - Tøy leggene foran og bak daglig (også utenom trening) - Sørg for evt. pronasjonsstøtte i joggesko - Massér leggen - Bytt mellom ulike joggesko - Unngå lange nedoverbakker - Bruk formstøpte fotsåler

Jeg tenkte på det samme. Du er veldig diffus ("belastningsskader i bena", "skinnleggen har fått nok"), men det du beskriver høres for meg ut som beinhinnebetennelse. En veldig vanlig belastningsskade som absolutt kan leges dersom man tar det litt med ro og trener alternativt. Vær klar over at almennpraktiserende leger typisk ikke vet så mye om dette. Hvorfor ikke ta en sjekk hos en fysioterapeut på f.eks. NIMI (www.nimi.no)? Forsøk å vær positiv og se på alternativ trening som en måte å utforske nye aktivitetsformer på! Men jeg støtter deg fullt ut når du skygger unna ergometersykkel og spinning - da er dårlig form heller å foretrekke. Lykke til!

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal tro. Her gjelder det å ikke få panikk. I utgangspunktet er jeg f.eks. ekstremt skeptisk til at steinslip generelt skal medføre dårligere glid enn flatsiklede såler uten struktur. Husk også, før dere kaster ut all glideren, at man sammenliknet med nysiklede, friske såler. Dette er langt fra det samme som upreppede ski.