Gå til innhold
  • Bli medlem

Þróndeimr

Passivt medlem
  • Innlegg

    526
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    98

Alt skrevet av Þróndeimr

  1. Geovitenskap Noen med interesse innen geologi og geovitenskap? Om noen føler for det er det bare å legge ut litt nyheter eller informasjon om det meste innen sjangeren her, med mindre dette blir å gå litt for langt i fra hva fjellforum og friluftsliv egentlig omhandler. Jeg er ingen ekspert på områdene her, men holder ett øye med i noe av forskningen. Starter med å skrive litt om noen større vulkaner på Island som holder høy temperatur nå om dagen! Islandske vulkaner Öræfajökull Sist uke hadde Öræfajökull en ny runde med flere små jordskjelv, til nå det mest intense siden aktiviteten i vulkanen tok seg opp for tre år siden. Öræfajökull er en stratovulkan, Island's største med to historiske utbrudd som begge tok flere menneskeliv. Utbruddet i 1362 (VEI-6) står som det kraftigste utbruddet i Europa siden utbruddet fra Vesuv i år 79 mens det siste utbruddet i 1728 var mindre (VEI-4). Utbruddet i 1362 ødela bygda Hérað og rundt 40 gårder rundt vulkanen, trolig av både jøkulhlaup og pyroklastiske strømmer. Området ble såpass ødelagt at det verken før utbruddet i 1727 eller i dag har kunne bygd opp områdene i samme grad som før utbruddet i 1362. Fortsatt bor det endel folk i noen få gårder samt i bygda Hof og Svinafell som kan bli rammet av ett større utbrudd her. Illustrasjon som viser hvor bosetting, isbreens utbredelse og hvor jøkulhlaupene gikk under utbruddet i 1362. Illustrasjonen er hentet fra Vedur.is (kilde). Selve kalderaet på Öræfajökull har ett areal på 14km2. Mens fjelltoppene i rundt kalderaet er opp til 2100m høy ligger det meste av isbreen over kalderaet rundt 1800-1850m. Isens tykkelse er på 540m på det dypeste i kalderaet. Totalt rommer kalderaet 3,9 kubikkkilometer med is, antageligvis noe mer enn før utbruddet i 1362 da det var ett varmere klima før 1362 enn i dag. Selve fjellet er på 370 kubikkkilometer, hvorav halve har blitt dannet de siste 790 000 årene. Vulkanen sover vanligvis i mellom 100-500 år mellom utbruddene. Illustrasjonen viser mulige områder som kan bli rammet av flommer ved neste utbrudd. Illustrasjonen er hentet fra Vedur.is (kilde). Bárðarbunga Bárðarbunga hadde utbrudd fra 2014 til 2015 hvor den pompet ut 1,6 kubikkkilometer med lava, det største på Island siden Laki på 1700-tallet. Dette utbruddet kom ikke fra kalderaet under isbreen men magmaen fant en utvei 48km lengre nord. Da magmakammeret under Bárðarbunga ble tømt kollapset kalderaet og et areal på 110km2 i og rundt vulkanen sank ned med over 1m mens deler av selve kalderaet sank med opp mot 65m. Etter det har magmakammeret blitt fylt opp igjen og man har siden september 2015 sett svært mange jordskjelv. To jordskjelv forrige uke var de kraftigste siden 2015 og kan være en indikasjon på at at nytt utbrudd er nært forestående om magmaen finner en vei ut. I selve kalderaet ligger det rundt 700m med is så om ett utbrudd skal bryte overflaten skal det mye krefter til. Ofte ser man at vulkaner under Vatnajøkull har små utbrudd under isen som aldri kommer opp i dagen. Bárðarbunga i utbrudd i 2014. Bilde tatt av Eres Marom for National Geographic (kilde). Katla Vulkanen Katla har man hørt mye om i media i mange år nå. Siden 2009 har aktiviteten vært svært høy og hvert år når kraftige jordskjelv og perioder med harmoniske rystelser nye høyder. Disse periodene ser ut til å nå ett klimaks i rundt august-november hvert år og ut ifra tidligere utbrudd skjer ofte utbrudd i en av disse tre månedene. Det er ventet at utbruddet blir stort, sannsynligvis større enn utbruddet fra nabofjellet Eyafjellajøkul i 2010. Kalderaet på Katla har ett areal på 10km2 som er fylt med is, 200-700m dyp. Under utbruddet i 1755 nådde en jøkulhlaup fra Katla en topp på 400 000 kubikkmeter vann i sekundet, noe som er det samme som elvene Nilen, Amazonas, Mississippi og Yangtze kombinert. Snaue 400 mennesker skal evakueres om Katla går i utbrudd. Det har i de siste årene gått flere små jøkulhlaup fra Katla, for det meste ut elva Múlakvísl til øst. Siste forrige uke ble folk anbefalt og holde seg unna elva da en flom gikk ned elva og gassnivåene gikk langt over nivåene som er bra for helsa! Siste utbrudd i Katla var ett utbrudd i 1918 på 0,7 kubikkkilometer. For å sammenligne kastet utbruddet fra Eyafjellajøkul i 2010 0,11 kubikkkilometer med tefra. Katla hadde små utbrudd i 2011, 1999 og i 1955. Ingen av utbruddene klarte å bryte ut over isbreen, men smeltet såpass mye is at store jøkulhlaup gikk ned elvene og forårsaket skader på eiendom eller infrastruktur. De siste 1100 årene har Katla hatt større utbrudd i gjennomsnitt hvert 55 år. Utbruddene varer vanligvis rundt 20-30 dager men det store utbruddet i 1755 varte i 120 dager. Jøkulhlaupen som gikk ut fra isbreen under utbruddet i 1918. Utbruddet i 1918. Bildet tatt av Kjartan Gudmundsson Store isblokker ligger igjen i ødemarka etter jøkulhlaupen i 1918.
  2. Fra topptur til Big Sister ved Canmore i Alberta for ett år siden.
  3. Ett smågammelt 12-24mm f/4.5-5.6 Sigma-objektiv jeg kjøpte i 2012 samtidig som kamerahuset D800. Håper på en oppgradering veldig snart!
  4. To mobilbilder fra topptur på rando opp Storbekkhøa i Storlidalen i går. Godt med snø ned her, men mye isete skare. Fant litt løssnø inne i gryta her.
  5. Kart over ruta jeg gikk Har hatt en plan om å ta Furunebba nattestid helt siden jeg gikk Fulånebba nattestid for endel år siden. Men en kombinasjon med stjernehimmel, helst litt under halv måne, soloppgang med høstlys, nysnø på toppene og sol til utpå dagen er noe som ikke skjer så ofte men nå så det ut som jeg fikk en sjanse igjen. Det skulle regne ganske mye i Sunndalen fram til kl 23.00 på fredagskvelden så jeg kjørte fra Trondheim i den tiden og hadde som mål å starte å gå fra Hoåsbrekka før kl 02.00. Estimert tid til toppen er rundt 4-5 timer, men jeg var svært spent på snøforholdene høyt oppe etter det store snøfallet forrige helg. Om alt klaffet veldig bra kunne Kongskrona også bestiges med det samme, men det var nok ganske usannsynelig da jeg verken hadde med ski eller truger. Så mitt mål var iallefall å nå Furunebba til soloppgangen. Da jeg kjørte neddover Sunndalen ble det plutselig så mye lys på himmelen i vest, noe jeg var redd for at var ett mye kraftigere månelys enn planlagt. Jeg ville ha under halv måne for å få det lyse jeg vil ha, for mye månelys ødelegger nattbilder slik at jeg ikke får den stjernehimmelen jeg trenger. Ikke lenge etter økte lyset på og det var ett nordlysshow på gang i vest, ikke lyset fra en alt for sterk måne. Stoppet på Romfo i noen minutter for å se på fargene. Nordlyset varte ikke så alt for lenge før det gav seg igjen, så kl 01.40 gikk jeg fra bilen ved Hoåsbrekka. I lufta var det 12c, så det ble lett antrekk hele veien opp til postkassa ved Fossa (920m). Her lå det snø, men den hadde smeltet en del den siste uka. Men det lå noe mer snø enn det jeg trodde, så det var klart at det kom til å bli en krevende tur videre oppover. Fulgte skisporene fra de som hadde vært ute på sin første topptur for sesongen forrige helg innover mot Skorgvatnet før jeg tok av over elva Skorga og oppover mot Vinnufonna. Nordlyset herjer nede i Sunndalen Fortsett litt lett nordlys mens jeg gikk opp av Sunndalen Innover mot Skorgvatnet med Hoåsnebba i bakgrunnen Vinnufonna med en av Vinnufjellet's 1578m topp Sør for Sørøstre Vinnufjellet lå det såpass mye snø at mye av ura var helt dekt med ett teppe av snø. Desverre var ikke snøen bærende i det heletatt så herfra begynte den virkelige jobben med å komme seg til topps. Det ble flere fall mens ura under ble bare grovere og desto nærmere Vinnufonna jeg kom. Fikk krysset elva Vinnu som nå var redusert til en bekk og fortsatte opp mot Furunebba. Fikk kommet meg helt utpå kanten for å se ned i dalen på 1240m. På tur ned til ei større steinblokk som hang litt utfor kanten (perfekt for bildetaking) falt jeg halvveises neddi ei ganske stor sprekk som lå gjemt under snøen 6-7m fra kanten. Dette blir vel ett rimelig heftig ras om ikke så alt for mange år ettersom sprekka tydelig hadde utvida seg ganske mye den siste tida. Fulgte kanten litt oppover til noen småtopper på 1350m og tok ett bilde her mens lyset i øst var på vei. Jeg hadde nå brukt fem og en halv time opp hit, godt over en time mer enn normalt. Snøen var på rundt 40cm her og jeg sank helt ned og gjerne mellom noen steinsprekker på hvert 3 skritt. Slitsomt! Nådde toppen etter 6 timer og rakk det rimelig akkurat til soloppgangen. Sunndalen sett fra 1240m Sunndalen sett fra 1350m Endelig på toppen, fram med litt sukker mens mens man venter på sola Flott oktoberlys denne dagen. Klingfjellet midt i bildet, Hoåsnebba til venstre Kalknebba med Nordre Slotthøa i bakgrunnen Boka som lå i postkassa på Furunebba hadde ligget der siden 1979 så det var artig å se litt i den. Fram til nå hadde det vært helt vindstille, men på toppen slo en kastvind inn i ny og ned og de var relativt kraftige. Yr hadde sendt ut obs-varsel for hele Møre og Romsdal og Trøndelag for vindkast på 25-30m/s men så mye vind ble det aldri. Etter en god pause på Furunebba med brødskiver, vann, brus og smågodt gikk turen til Søre Vinnufjellet, en topp på 1578. Hadde litt lyst til å fortsette opp mot Søre Kongskrona for å ta den med det samme, men den får stå til en annen gang. Returen gikk rett ned i bratt lende fra Søre Vinnufjellet til Vinnufonna. Selve breen har mange store sprekker som akkurat hadde blitt dekket over av nysnøen så jeg holdt meg helt inn til kanten. Her var det mye snø, men jeg nådde aldri ned til stein så det var noe lettere enn å gå over ura samme vei som opp. Det skulle likevel ta ganske mye tid å gå tilbake da jeg valgte ei rute litt lengre nedenunder ura som lå under Sørøstre Vinnufjellet. Lettere å gå her, men flere høydemeter enn å gå tvers over ura som jeg gikk på turen opp. Tok ett kvarters powernap på lyngen ved Fossa før returen ned til bilen. Godt å få hvilt beina på kjøreturen hjemmover, skulle tro man hadde gått både lengre og flere høydemeter enn anvist etter en slik nysnøtur. Panorama mot vest med Sunndalsøra nedenfor Hovsnebba Dronningkrona (1816m), høyest i Vinnufjellene Tettere skydekke kom og gikk gjennom dagen og gav noen spennende lyssettinger Ser både varmt og idyllisk ut nede i dalen Vinnufonna sett ovenfra Store og Nordre Trolla Detaljkart over ruta jeg gikk
  6. Fra samme tid i fjor høst, bilde tatt mens jeg jobbet med å bygge gangbro i stål over elva under Lower Falls i Johnston Canyon - Banff, Alberta.
  7. To mobilbilder fra en spasertur opp til Storheia (høyeste topp i Trondheim) på søndag.
  8. Fra tur til Hoåsnebba og videre opp til Pinakkelskaret på Trolla i Sunndalen forrige uke.
  9. Sesongens første topptur på ski gikk til Loftet (2170m) i Jotunheimen i går. Knallvær og fine temperaturer. Ikke så mye snø enda, men den som leter finner!
  10. Soloppgang sett fra Furunebba i Sunndalen i går
  11. Grytidlig start på tur til Tåga/Såtbakkollen da noen timer med sol skulle passere området rundt soloppgang. Senere på dagen skulle vinterens første store snøfall starte. Kjørte fra Trondheim kl 02.00 og gikk fra Fale Bru litt etter kl 04.00. De siste skyene var i ferd med å passere og stjernene kom fram. Temperaturen lå på rundt 10c så det ble en varm start de første 900m til to hytter som ligger under Smørklimpen. På litt over 1400m kom sola opp og jeg fikk en flott soloppgang mens jeg gikk opp mot Såtbakkollen's første topp. Turlengde: 9 timer | Distanse: 19.0km | Høydemeter: 1885m Start fra: Parkeringsplass under Fale Bru i Sunndalen Utsikt ned Sunndalen En pinakkel på Drivhjellhammaren som jeg har sett på i en årrekke nå Sollys på Dordinakkan og Kaldfonna Store Trolla og Østre Trolla Skardsfjellet Store Trolla, Skardsfjellet og nordvestover mot Tustna Tustna-topper med vindmøllene på Smøla bak Turen over Såtbakkollene gikk radig. Lettgått og med fin utsikt hele veien over eggen, mens det smalnet til mot det markante skaret ca. halveis. Skaret kunne by på ganske enkel men artig klyving på begge sider. Utsikten fra både eggen og spesielt toppen av Tåga var svært vid og imponerende. Selv om man ikke fåt ett like luftig bilde som fra Store Trolla ser man til gjengjeld omtrent alle små og store topper i hele Trollheimen herfra. I sør lå det skyer så Snøhetta var bare delvis synlig innimellom. På en klar dag her ser man Galdhøpiggen og Glittertinden lengst sør. Hadde vært fint å sovet under åpen himmel på den her enga Såtbakkryggen Ved V-skaret Skjorta mellom Store og Nordre Trolla Ett panorama fra toppen av Tåga Snøhetta såvidt synlig Den ene av de to flotte fossene man passerer i Navardalen Ruta jeg gikk vises i mørkerødt. Kartet er fra 1879. Copyright: Kartverket
  12. Ble tur til Furunebba i Sunndalen i dag. Gikk fra bilen kl 01.40 og brukte hele 6 timer opp til toppen. Krevende pga snøforholdene over 1100m. Dette ble nok en av de fineste turene jeg noensinne har hatt i oktober. 18,7km, 1700 høydemeter.
  13. Fra Canada, samme dato i fjor høst. Topptur til Mt. Norquay i Banff National Park.
  14. Etter jobb på mandag i Trondheim gikk turen til Sunndalsøra for en kveldstur og nattetur. Noen utsiktsbilder fra Vassdalshaugan. Hovsnebba (1554m) Fulånebba (1429m) Hoåsnebba (1550m) og Langrabbpiken t.h. (1509m)
  15. Slogen er en fin start om man ikke helt er vant til bratt terreng, så ut som du koste deg oppover her iallefall. Flotte bilder også! Ligger en turrapport om Store Brekketinden her som kanskje gir litt info om du skal bestige den.
  16. Sunndalsøra sett fra Vassdalshaugen denne uka.
  17. Ble ikke noe sol på søndag, så det ble en tåkete topptur. Uansett bare kos å bestige Skrommelnebba (1548m) med 40cm nysnø på toppen!
  18. Takk for det! Jeg har ikke vært på nok fjell på Sunnmøre til å si det helt konkret, men de aller fleste jeg snakker med trekker fram Store Brekketinden som blandt de flotteste.
  19. Gårdene på Skår med fjellet Skårasalen ovenfor sett fra Lekneset Var så heldig å få være fjellfører på Sunnmøre fire dager på rad da været var på sitt beste i slutten av september. Alle turene gikk til Store Brekketinden (1578m), ett fjell som ligger like ved den mye mer kjente Slogen øst for Hjørundfjorden. Sammenlignet med Slogen er Brekketinden ett mer krevende fjell. Mens selve turen opp til Slogen fra Øye egentlig ikke byr på så mye mer enn mange høydemeter til beina byr Brekketinden på både lang avstand, mange høydemeter, isbrekryssing, krevende klyving og litt enkel teknisk klatring. For min del ble dette en virkelig flott avslutning på førersesongen. Av rundt 30 førerturer til høyere fjell i Jotunheimen i juli, august og september gikk 25 av de i elendig vær. Siden jeg kom hjem fra Canada i juni hadde jeg fått brukt shortsen på kun en tur, fram til disse fire turene. Været var knallbra samtlige dager og jeg fikk trygt ført ti gjester til en topp som kan skryte på seg en av de bedre utsiktene i Sunnmørsalpene. Slogen sett fra Sæbø Kart over rutene jeg gikk Jeg brukte Langsæterdalen og Babostaddalen som start alle fire dagene. Ett annet alternativ er å gå fra Øye og opp til Patchellhytta, da blir turen kortere i avstand men med 400 høydemetre mer enn å starte fra de to andre dalene. Etter min mening er det finest å gå opp fra Langsæterdalen. Geithornet, Slogen, Vellesæterhornet og Brekketindene ser alle svært så spisse og spektakulære ut mens man går innover denne dalen. Å gå fra enten Habostadsætra eller Liasætra er to kilometer kortere, men byr ikke på slike spektakulære omgivelser som Langsæterdalen. Hver av turene var på fra 16.5-18.5km med rundt 1200 høydemeter. Det som er fint med turen opp Store Brekketinden er at den byr på mye variert fjell, man får god bekjentskap med type sti-i-dalen-vandring, stor ur, løs ur, isbre og spennende klyving i utsatt lende. På illustrasjonen nedenunder ser du detaljene videre mot selve toppen med de tre største utfordringene man møter fra man forlater breen og opp. Det ble brukt tau over breen da man forserer flere større sprekker som enda ikke hadde kommet helt frem. Det lå fortsatt mye snø på breen etter den kalde sommeren. Videre opp ble det brukt tau på tur opp og ned de tre utfordringene som du ser i illustrasjonen. Det ble også sikret med tau hele veien opp fra 2+ hammeren til toppen. Nysetvatnet med Store Brekketinden til høyre Slogen og Sørlige deler av Brekketinden Bildet ovenfor tok jeg fra en pinakkel (klatring grad 5/6) like sør for selve toppen. Store Brekketinden ligger til høyre i bildet. Normalruta opp til toppen går fra skaret og rett opp på venstre side. Fra skaret og opp er det ca 60 høydemeter til toppen, men det er her de største utfordringene ligger. Bildet under er tatt ved Skaret med utsikten nord og vestover. Pinakkelen bildet overnfor er tatt ifra ligger til venstre i bildet. Klyvinga og klatringa opp siste stykket Panorama fra toppen Slogen (1564m) og Jakta (1588m) bak. Folk på toppen av Slogen Stien til Patchellhytta i Langsæterdalen. Slogen til høyre.
  20. Ble bare to timer søvn i natt, alarmen ringte kl 01.00, og jeg kjørte til Sunndalen for å bestige Trollheimen's nest høyeste fjell, Tåga (1840m) det vind-og værvinduet som var meldt i dag. Flott topp med ganske så spektakulær utsikt over hele Trollheimen. 19km tur/retur, 1900 høydemeter, 9 timer totalt. Sunndalen Store Trolla (1850m) Skarfjellet Snøhetta i tåka Skjorta i Øksendalen Alpine delen av Trollheimen, fjellene mellom Sunndalen og Innerdalen
  21. Panorama fra en pinakkel på Store Brekketinden, ett litt høyere nabofjell til Slogen (Slogen helt til venstre i bildet) på Sunnmøre.
  22. En av sesongens aller fineste føringsturer gikk til Store Austanbotntinden tidligere denne måneden med to spreke damer! Store Skagastølstinden sett fra 1800m-steinen på Austanbotntinden Utsikt fra Vestre Austanbotntinden Opp den siste hammeren før toppen
  23. Nei, rundt 10-15 cm over 2000m, noe som lett komprimeres eller smelter bort i morgen tidlig når sola kommer opp så der har du ingen grunn til bekymring.
  24. Friskt vær under føringstur til Store Austanbotntinden i dag.
  25. Gikk en av Jotunheimens flottere traverser forrige uke. Gikk hele Semelholstraversen fra nord til sør (5 topper over 2000m) med hele Visbretraversen fra nordøst til nordvest (2 topper over 2000m). På Semelholstraversen. Måtte krysse isbreen etter å ha fullført denne for å gå Visbreatindene til høyre for breen. Mye krevende klyving her. Med mindre man er særdeles komfortabel i bratt lende er det tau som gjelder her. Utsikt mot Smørstabbtinder
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.