Steinar M

Fikk meg Åsnes Nansen, BC Manuell og Swix Mountain staver til 3100,- Nå må je få noen tips på hvilke sko en skal kjøpe til de.

Arcteryx har lette jakker, er du litt bedre til å pakke en meg kan du få lagt de ned i en appelsin strl.

Som Rejohn skriver her er det BLODSUKKERmålinger som må til for at du skal begynne å planlegge turer av litt lengde med en diabetes type 1 som jeg går ut fra om du har. Du skriver ikke om du bruker insulinpumpe eller penn, dette har også litt betydning for matpakkingen. Men som diabetiker MÅ du bære litt tyngre sekk enn ikke diabetikere og de ekstra kiloene sekken veier skal da være næringsrik mat. Du bør også sørge for å ha med deg druesukker. Inntil du lærer hvordan kroppen din reagerer på hard fysisk aktivitet vil jeg på det sterkeste anbefale å ikke legge ut på turer alene. Er du flink til å måle blodsukker, og har med deg et apperat på tur vil det lettere la seg gjøre å leve ut friluftsinteressen. Videre forstår jeg deg som at du aksepterer en eller to hypoer per dag, dette vil jeg på det sterkeste fraråde ute i fjellheimen, eller i skogen. Tersklen for å gjøre feil øker jo etter hvor sliten en er, og uten at jeg kan finne dokumentasjon på om dette skyldes lavere blodsukker dvs <4mmol/l eller om det skyldes søvnmangel. Uansett som diabetiker skal du IKKE ha hypoglykemier når du er ute på tur, da er hyperglykemi faktisk å anbefale da denne ikke får så store følger om du går i f.eks fjellet enn det hypo gjør. Så mitt råd er: pakk med deg bra med mat, bananer, grovt brød, kvikk lunch, proteinrikt pålegg (f.eks tunfisk) og lag en liten pose med havregryn, nøtter, rosiner osv du har som knask. Videre MÅ blodsukkerapperat være med, du MÅ måle og jeg anbefaler på det sterkeste å ikke legge ut på strabasiøse ferder alene. En turkamerat er absolutt en forsikring for deg, dine venner og familie. Videre ville jeg tatt opp disse tankene med fastlegen, evt endokrinologen din, da de er rette personer å spørre om slikt, og kanskje be om en henvisning til en ernæringsfysiolog. Diabetesen skal ikke ødelegge friluftsinteressen din, men du må ta litt mere forbehold enn personer uten en slik kronisk sykdom

Som koppern sier er ørreten "kamelon". I et vann kan det være flere forskjellige stammer av ørret med litt ulik vekstbiologi, men snodig at de ta har like prikker. De gulaktige kan være litt strandbaserte fisker, spesielt om det er litt planter i vannet, blanke jager pelagisk rundt i innsjøen og de sorte er de primært finner sitt næringsgrunnlag i sjøens dypere partiet. En vet med sikkerhet at ørret kan gå helt ned til 60 meter i ferkvann, og der nede blir den temmelig sort. Det med at du syns de blanke smaker best tror jeg er en tilfeldighet, men vanskelig å svare på når du ikke skriver noe om hvilken type vann du opplever disse forskjellene i. Opplysninger om dette kan også kunne gi et sikrere svar på svart, gul og blankfarge, selv om jeg er ganske sikker på svart og blank.

Det er vel det jeg egentlig har lurt på fra post 1

NRK har denne, usikker på om den ligger åpent på nett. Flott serie, fra Slingsby til Doseth

En av årsakene til at jeg likte den selvvarmeren var at det eliminerte behovet for primus/brenner. I allefall sen vår, sommer og tidlig høst sesongen. Sparer jo litt vekt på å ikke dra med seg en slik. Og maten ble god og varm. Genialt for en slik raslefant som meg. Får ta et lite "innbrudd" hos forsvaret og plukke med meg noen sekker med tika masala, omelett etc. Den stridsrasjonen hadde vært perfekt om pakningen var slik at den oppløste seg og en slapp å drasse med seg avfallet, men det kommer håper jeg. Det er vel og slik at forsvarets rasjoner inneholder litt mere salt enn de sivile utgavene for bedre å holde på væsken og dermed lettere unngå dehydrering og forstyrrelser i kroppens elektrolyttbalanse?

Det er selvvarmende jeg tenker på ja. I "kokeposen" inneholder en slags substans som reagerer med vann og det blir forholdsvis varmt nede i posen. Så nei det er ikke real turmat nei, for der må en jo tilføre varmt vann, mens den stridsrasjonen jeg prøvde litt i sommer ble like varm med kaldt vann.

Har forsøkt noen av forsvarets stridsrasjoner opp gjennom årene, og den nye jeg stiftet bekjentskap med i sommer var suveren. Mulig den har vært på markedet en lang tid, men uten at jeg har fått det med meg. Litt tung var den, men genialt med at en hadde en slik "kokepose" som kun trengte å tilføres vann så hadde en varm mat på noen minutter. Noen som vet om en får kjøpt en sivil utgave av dette?

Åbbor er kanskje den eneste ferskvannsfisken som kan spises uten noe tilbehør, da den har veldig bra smak i kjøttet alene. Åbbor er også en av de letteste fiskene å få til å ta om en ikke MÅ over kilosgrensen. Ellers er jeg tilhenger av forsvarets stridsrasjon

Jeg har alt for lite turutstyr så jeg MÅ handle inn, fiskeutstyr derimot... vel vel det har nok gått noen forhold bl.a pga hobbyene mine. Men tenker slik at da er de faen ikke verdt det. Et skikkelig telt er en investering som varer i mange år, det samme med ei skikkelig stang. Og selv om det gjør litt større innhugg i beholdningen der og da er det mest økonomisk på sikt. Og en ting til... hobbyer skal koste

Innkjøp av tur/fiskeutstyr samt det å slippe å blie med på IKEA er to faktorer som gjør at en faktisk ikke synes det er så ille å være single Ingen som vil reagere når det ankommer nytt telt her Så får jeg bare gruble litt til på om jeg skal kjøpe North Face eller MSR

Vi får være enige om å være uenige om hva slags agn som fungerer best etter prikkfisken mumler noe om mora, datteren og evt begge To kilos er nok moro på en 7-30grams ja

Nettopp derfor jeg skrev at sildesluker må kastes med stive stenger, med mine 3-14 1-10 grams stenger ville det å rykke og nappe for å lage liv blitt heller mission impossible. Syns dermed at sildesluker ala jensen pirken umodifisert ikke klassifiseres som sportsfiske redskap, da en må bruke stokker for å kunne fiske med de. Møresilda derimot lager jo en del liv selv, og der vil høyere saktere innsveiving ha god effekt. Og det kan nok være at i mange vann er det langgrunt og en derfor må langt ut, men i litt brådype vann står ikke ørreten nødvendigvis langt unna marbakken. Har i år kilosfisk fra gjende (møresilda 15g kobber/sort) og 7.6kgs ørret fra mjøsa (3" devon) temmelig tett på land. Så er ikke med på at en må kaste over halve vannet for at en skal få ørret av litt størrelse. Som dere sikkert skjønner jeg ingen fan av Jensen pirken.

Må si jeg også er en smule skeptisk til denne stanga. Først trodde jeg som overskriften var at det var Penn som er et anerkjent snellemerke, men det var PEN og vel. Jeg er ikke overbevist, stanga/stengene er riktig nok lette og videoene ser bra ut. Men finnes det en objektiv test av disse stengene eller har du bare selger og selgers venner som referanse? At en stang mister egenskap ved å være flerdelt er jeg heller ikke enig i. Shimano Beastmaster BX er ett eksempel på en meget god stang som er mangedelt. Den største svakheten med ei flerdelt stang slik jeg ser det er at det er lettere å få brudd i den, i og med at det er lettere for at dritt havner i skjøtene når en tar den fra hverandre eller setter den sammen. Dette vil føre til små brudd i godset som kan og vil forplante seg og vips så har du et real brudd. Stengene som er nevnt innledningsvis er ikke av interesse for meg, men det skal bli moro å følge med når det kommer noen bruker erfaringer på de. Og når det gjelder handel fra USA er ikke dette noe å tenke på så lenge en kjøper av en seriøs forhandler, prisene er ofte både halvparten og mere til enn de prisene en får i Norge. Stenger kan kanskje være litt mere risky, men sneller, agn, sene og annet utstyr har jeg handlet MYE av fra USA og Canada og har ingenting å utsette på dette. Noen amerikanske nettbutikker sender ikke til Norge, men da kan en f.eks bruke jetcarrier.no som både frakter og evt fortoller for deg. Genialt