ASI

Det der så jo faktisk lovende ut... takk!

Soto har ikke vært vurdert, ser interessant ut til privat bruk, men jeg ser to problemer i forhold til speidere. Ser ut som det kun er justering på flaska, ikke direkte på brenneren (har med hvor hurtig du kan slukke den å gjøre), og i likhet med omnifuel ser det ut som den har plastgjenger på pumpa. Men glimrende om den fungerer med ei dyse til alt (det har flere hevdet at de gjør før, praksis viser vel som regel noe annet), og kan tennes like lett som gass. (Ideelt sett ville jeg hatt en primus som har brennerhodet til MSR Dragonfly (flammespreder sitter bom fast), pumpa til Optimus (i metall) med koblingen til Primus, og reguleringsmulighet både på flaske og brenner.)

Jeg er i ferd med å skulle kjøpe inn en ny primus eller to til speidergruppa, og etter å ha gjort en og annen erfaring lurer jeg på om det er noe jeg har oversett - nedenfor kommer argumentene mot produsentene, noen som har forslag på noe som tåler noe og som ikke rammes av argumentene under - skal kunne brukes i Nord-Norge - hele året: MSR (har en Dragonfly selv og er storfornøyd etter 7 års drift uten problemer): Men til speiderbruk er plastpumpene garantert knekt i løpet av et års tid noe utelukker enhver MSR primus. Optimus Nova + (har tre i speidergruppa): Ubrukelig reguleringsløsning. Vanskelig kobling til flaske for unger - gjelder også Nova. Stort pluss for nesten uslitelig pumpe. Primus Omnifuel (har fire i gruppa): Fungerer stort sett greit. Dog tåpelig med plastgjenger på på pumpa. Elendige korker på flaskene. Flammesprederen løsner for ofte. Coleman 442 (har en selv): knotete og spinkle deler i reguleringen. Optimus Hiker (2 stående på speiderhuset): tunge og ustabile med litt for mange brukere, dyr i forhold til hva man får. (Selvfølgelig kan man lære bort varsomhet, men de er ofte litt for ivrige og 12-åringer er ikke voksne...)

Som tidligere nevnt, med store (?) sko kan fjærene på Voile komme inn under Lundhags Husky 75. Dette skjer på ytre side av skoen, på den indre siden ligger den helt inntil. Jeg har ikke merket noe problem med dette de årene jeg har brukt det, og mener å huske at wiren på Rottefella Super Telemark også lå sånn på Crispi Super.

Problemet med primuskorkene er at de er feilkonstruert - det er et spor rundt kanten som o -ringen skal ned i, men dette er for dypt i forhold til diameteren på o-ringen. Dermed treffer plastkanten på sporet flaska før o-ringen er tilstrekkelig sammenpresset. Finner man en o-ring med større diameter vil ikke den gå ned i sporet i det hele tatt og lekkasjen vil trolig bli et annet sted.

Lundhags har to typer skisko, en med 75 mm såle og en med en bredere såle med samme form, men sier du 75 mm så blir det nok rett

Har brukt Husky 75 i 3-4 år. Kjøpte de hos fabrikkutsalget til Lundhags på Järpen. Har sett de hos www.outnorth.no, men nå ser det ikke ut som de har de lenger. Jeg bruker de i Voile 3 - pin cable, har brukt de i Rottefella super Telemark med wire og i vanlig kandahar. Har vært brukt på 8 dager skitur på Svalbard i tillegg til diverse kortere turer. Jeg har størrelse 47 og der blir ofte wirene liggende under skoen på den ene sida, uproblematisk å gå med, vet ikke om det gjelder for mindre føtter. De er ganske romslige foran, selve skallet går helt kant i kant med sålen der tåjernet på bindingen slutter. Kan få tatt et bilde av de i binding en dag. Som skisko i kulde er de suverene, du kan ta med innerskoen over i fotposene og ned i soveposen og sannsynligheten for å fryse på beina er svært liten. Ytterskoen kan settes på skituppene og således frysetørre over natten fremfor å ligge inni teltet. (Forøvrig helt enig i at skallsko er å foretrekke i kulda - men du vet, dette er sko som varer, det er bare å bytte innerforet, og de kan i tillegg repareres, og det er ikke det som prioriteres av produsentene...)

Har du mulighet til å ta et bilde av disse? Kunne vært interessant å se - det er sikkert ikke så vanskelig å lage en "kopi" for de av oss som har tenkt å beholde 75 mm så lenge som overhodet mulig.

Å trekke scootersleder i stål uten scooter er ingen god ide om det var tanken.

Snøscooter med kjelke...

Tar alltid ut pumpa av egen primus, og har hatt bensin på flaskene sammenhengende i 8 år, men det er MSR. Når det gjelder Primus, så har vi flasker fra de i speidergruppa, og der har jeg dessverre funnet ut at det er greiest at pumpa er i under transport, fordi korkene til Primus er elendige, o-ringene slites raskt, og fordi det er et spor i korken o-ringen skal ned i ender det fort med at plasten på korken treffer flaska før det er strammet nok. Jeg har brukt Sigg, Trangia, Optimus og MSR flasker selv, men Primus er den eneste produsenten jeg har opplevd dette problemet på. Så nå går det mot bytte av alle korkene. Så på Primusflasker tror jeg nok jeg ville latt pumpa stå i. (Nå kan det forsåvidt hende at speiderne har mishandlet o-ringene, men vi har noen Optimusflasker også, de er eldre, men helt tette.)

Tror Jakt, Hund og Våpen (nå heter det vel jakt ) hadde en reportasje om dette i et av de første utgivelsesårene. Kan se om jeg klarer å spore den opp ved anledning, der lå retrieveren ganske høyt. (Så kilde og grunnlag kommer frem) Jeg vokste opp med golden retriever, men har hatt 2 vorsthere som voksen. Om golden retriever ligger høyt så finnes det en mulig forklaring på det. De ser så snille ut og da skal alle bort å hilse, enten eier er tilstede eller ikke "den er jo så søt". - noe som ikke betyr at en golden som ligger i bånd utenfor eget hus nødvendigvis aksepterer at en unge kommer og tar biteleken, pinnen eller maten hans. Vorstheren derimot (som er snill som et lam) slipper stort sett unna sånt, fordi "den hunden ser skummel ut".

Jeg har en liten fordumsfull, ikke særlig snill og veldig stigmatiserende teori om at ofte er det sånn at jo større hund, dess mer kunnskap og kontroll. Det er selvfølgelig basert på at x-antall "søte" små hunder av typen "tibetanske teppetisser", "vrengt polvott", og "forvokst nakenrotte", som har fått litt fri fra å sitte på armen, i et anfall av behov for å "forsvare" eieren (som har den som midlertidig erstatning for et barn), mot min tilfeldigvis passerende vorsther, og dermed finner det formålstjenelig å gå til angrep på min stirhårede vorsther hann som går i band. I utgangspunktet står vorstheren å logrer med halen og gleder seg til å leke, helt til den lille, knurrende og glefsende lodotten angriper det som henger lavest på en hannhund... da slutter halen å logre, og plutselig må vorstheren innta rollen som "veskehund" og løftes opp på armen for å unngå at han tar igjen (noe som egentlig er ganske forståelig at han gjerne vil), fram til et forskremt kvinnemenneske klarer å få tak i det lille, søte nurket sitt, som nekter å komme på kommando der det hoppende glefser etter en 30 kg tung vorsther som holdes godt fast i brysthøyde. Aldri opplevd å vært nødt til å løfte opp vorstheren for å skåne en husky eller noe annet stort

Er forsåvidt mot statlig nedsalg i det meste, men pragmatisk nok til å foreslå følgende: Kjøp aksjer Når salget starter vil det trolig bli en emisjon, alle kan i prinsippet kjøpe, tipper minstesum blir rundt 10000 kroner. 14000 fjellforummedlemmer vil i en sånn sammenheng ha en viss kjøpekraft - ikke tilstrekkelig til hele, men noen kan sikkert kjøpe for mer. Mange små eiere som kan samarbeide om det beste framfor store utenlandske. Det samme gjelder også Statkraft... (så bør jo folk snart skjønne at de er greit å stemme noe annet enn blått neste gang.) Blir sikkert en god investering som kan gå i arv, sørg for å testamentere med klausul om at det ikke skal selges.

Min folkehøgskolelærer i friluftsliv hadde følgende (noenlunde innholdsmessige) kommentar til at nesten alle i klassen ville ha kjærester som ble med på tur: "Nå må dere lære dere langsiktig planlegging, hvis begge skal på tur - hvem skal da passe ungene... passer helt ypperlig å ha en kone som ikke drar på tur, hun passer ungene og de hundene som må være igjen hjemme."

Da jeg som 16-åring tuslet 3 mil på 2 dager på rad med 35 kg ++ i ryggsekken, en Lill - Sport Speidersekken 82 l og fikk gnagsår på hver side av ryggsøylen, samt på hver hoftekam var konklusjonen at sekken ikke holdt mål. Etter 16 år til, hvor man skulle tro at vettet steg noe, så er fremdeles konklusjonen at Lill Sport sekken var dårlig. Det er jo stor forskjell på å bære tungt i en sekk som er beregnet på det og en skrotsekk som ikke er det. 35 kg i en Bergans Alpinist er det det må være, 35 kg i en Lill - Sport Speidersekken (og enhver annen Lill - Sport) er asketisk selvplaging på høyt nivå som aldri skal gjentas. Synes den ene sekken på det første bildet ser litt mindre proff ut enn den andre... Be kameraten kjøpe seg en 130 liter så er problemet løst. 30 liter vann i sekken og vandring med omvei til og fra jobb bør løse eventuelle formmessige problemer.

@Elisabeth-81: Har lært mye gjennom hele debatten jeg - med noen unntak har det holdt seg overraskende saklig. Det er færre sau i rovdyrområdene, ca like mange på landsbasis - ser ikke helt at det skal være noe motstridende i det. (Ok da, du skal få for prosentpoenget ditt, men taps% har likevel ikke gått nevneverdig ned eller opp). Og for ordens skyld, verken rovdyr eller andre problemer med sau rammer meg. (Vorstheren prøvde riktignok å jage en jerv under vinterjakt i 2005, men heldigvis klarte jeg å stoppe hunden, og jerven kunne springe videre. Eller jo, jeg har noe litt uoppgjort med den jerven, den kunne kommet litt nærmere så jeg kunne tatt et bedre bilde:-).) Jeg har da heller aldri hevdet at rovdyra er det eneste problemet, jeg mener tydelig jeg introduserte begrepet normalttap her... (Jeg prøvde å finne et normaltap for industrielt dyrehushold, som f.eks. kylling og gris, men det fant jeg ikke, ser gjerne at noen finner det, jeg tipper det er høyere eller på samme nivå.) Jada, det finnes tiltak, og mange av de har blitt hauset opp i media, fordi forskerne bak konsekvent forteller om den sida som er positiv, også hører hva som blir sagt i tillegg rundt omkring i bygdesamfunnet, det ingen offentliggjør, de problemene man fremdeles ikke løser, og at tiltaka som fungerte det ene året ikke fungerer like bra det neste, eller fungerer i et spesifikt område, men ikke i et med andre utfordringer. Eller så hører man ikke på forslagene som kommer fra lokalt. Jeg hadde selv slektninger (som ikke drev med sau) som for noen år siden hadde en løsning som kunne ha fungert. Eiendommen er stor, og ligger i all hovedsak mellom to innsjøer. Det var kun utmark, ideelt for sauebeite, og med to store vann som langsider kunne man gjerdet inn ca 30 kvadratkilometer beiteland med rundt 10 km gjerder. Terrenget er godt og oversiktlig (lite tett skog) og forholdsvis jevne stingninger og man kunne flyttet store deler av sauebestanden i Lierne dit, ingen annen beiting, lite friluftslivsbrukere. Dette ble jo foreslått - og avvist fra miljøvernmyndighetene. Begrunnelsen var vel at gjerdet ville være til hinder for ferdsel... Da burde man kanskje konsultert brukerene og hørt om vi syntes det var greit å måtte forholde oss til noen grinder om vi skulle krysse eiendomsgrensen en gang hvert jubelår... Jeg har en sauebonde igjen i nærheten av hytta, en fraskilt gubbe på over 60, han er støtt og stadig ute og gjeter, bilen står parkert langs veien på de merkverdigste tider, og han har nærkontakt med bjørnen flere ganger i uka, men en person kan ikke holde oppsyn med 200 sau 24/7, han må slå grovfor til vinteren, sove og spise - og da benytter bamsen sjansen.. At han gidder å holde på skjønner jeg ikke, han hadde tjent bedre som minstepensjonist og ingen av ungene ser ut til å ta over. Da må det ligge en form for idealisme i å produsere mat her. Det er ikke uten grunn at vi som ferdes i områdene får et annet syn på problematikken enn de som i liten grad snakker med sauebøndene. Jeg er desillusjonert. Når vi vet hvordan miljøvernmyndighetene og forskerne for fram i starten og fremdeles holder på så oppfattes det nesten som et overgrep på en hel kultur. Jeg tror, og det har jeg sagt før, at om miljøvernmyndighetene og forskerne hadde kravlet ned fra sin høye hest og samarbeidet med lokalbefolkningen fra starten hadde man klart å løst problemene, men når den med 5 år på universitetet har bestemt seg for at alt det bonden har lært på 50-60 år (+ 200 års overlevert erfaring) er tull da skaper man ikke et godt samarbeid. Da egger man heller opp et folkeferd som har sloss mot storsamfunnet for sin eksistens i 300 år. Hadde man tatt ut de få bjørnene som virkelig herjet på 80 og 90 - tallet kunne man fått et noenlunde samarbeidsvillig folkeferd, men den sjansen ble forspilt. Vi kan jo håpe at både neste generasjon bønder, miljøvernmyndigheter og forskere velger en annen vinkling, men da må man kanskje trekke den gamle kunnskapen inn på universitetene og ikke bare ignorere den. Det finnes eksempler på dette fra andre fag, både Adam Smith, David Ricardo og John Stuart Mill stilte spørsmål ved evig økonomisk vekst, men etter Alfred Marshall har mantraet vært at økonomien kan vokse til evig tid, og kunnskapen fra de gamle ble avvist, nå begynner vi kanskje å se resultatet av det i verdensøkonomien, vekstmantraet ser ut til å stå for fall, mulig man hadde kommet bedre ut av det om ikke 7 generasjoner økonomer hadde ignorert det.

@Elisabeth-81: Ja, men om nå du skal snakke om nasjonale tall så er det mer sau på beite nå enn på 70-tallet. (Står også i den rapporten jeg skulle lese hele av (fig 6), men siden jeg fremdeles er og kommer til å forbli interessert i hva som tar sau – der det faktisk er rovdyr – så finnes ikke nasjonale statistikker interessant, det som er interessant er hva som skjer i de spesifikke beiteområdene. ) Neida, jeg vet det er andre ting, men det er det jeg kaller normaltap, og det var som det sto i rapporten 4-6 % (sånn i tillegg til at jeg har sagt det noen ganger etterhvert), og de tapa kan gjerne settes på andre ting, men tapa over det er det det er på tide å innse at er rovdyras «ansvar» i kjerneområdene, enten man finner dyra eller ikke… Var det disse setningene jeg skulle se ved å lese gjennom hele rapporten? «I beitelag med bruk av radiobjeller blir det funnet mange flere kadaver. I tillegg blir det dokumentert flere rovviltdrepte dyr. I en viss grad kan det sies det samme om saltsteinsavlesere. Særlig med bruk av radiobjeller er det fastslått dødsårsak på flere dyr.Det rapporteres omtrent ikke om funn av skadde/syke dyr i det hele tatt. Ett beitelag rapporterer om funn av alveeld» ( s31 - https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=9&ved=0CEsQFjAI&url=https%3A%2F%2Fwww.slf.dep.no%2Fno%2Fmiljo-og-okologisk%2Fjordbruk-og-miljo%2Futmarksbeite%2F_attachment%2F10088%3F_ts%3D1291c7c2180%26download%3Dtrue&ei=-WQoVMrSJabQygO5noEg&usg=AFQjCNE_EWYYI4qB8KOYuRSYlxnkIurEqQ&sig2=13oW2MnCGd_lGW-fIPwndQ&bvm=bv.76247554,d.bGQ&cad=rja ) Og det er jo greit… ellers er det jo kommentert i denne rapportenhttp://www.viltkamera.no/wp-content/Rapport-Vokterhund-2012.pdf hvor lite som skal til før de radiobjellene ikke fungerer, holder at sauen ligger oppå den. Eller var det tabell 9 som viser at hhv. 62% (2008) og 52% (2009) av de dyra man fant var tatt av rovdyr? Stemmer jo ganske bra det med jeg sier, siden tapa i de områdene man har testet er på hhv. 10,73 (2008) og 11,43 (2009) tabell 8. Med tap som ikke er rovdyrbasert på 4,0774% (2008) og 5,48% (2009). I begge tilfeller under 6% tap til noe annet enn rovdyr. Rapporten viser jo bare det jeg har sagt om områder med rovdyr... (Hadde tapa var på 5% hadde det antakelig ikke vært rovdyr i det hele tatt, øker vi tapet til 20% kan rovdyra få skylda for 75%) Eller var det det foregikk i områder uten spesielt store bestander av rovdyr jeg skulle lese?

@Elisabeth-81: . En % er nå uansett en beskrivelse av hvor stor andel av en populasjon som forsvinner. Kunne jo vært morsomt å øke antall sauer i Lierne til 9000 igjen bare for å se om det tas 200 og et tap på 2,2% eller om man opplever at 1800 forsvinner. Jeg tipper et sted midt i mellom, og deretter en økning når saueflokkene igjen vil tiltrekke seg bjørn fra Sverige og andre deler av Namdalen. Bamsen går dit maten er. Minner samtidig om at man ser nøyaktig den samme økningen i tap av tamrein. Men for å fortsette den logikken - hvorfor har det da ikke gått opp i de fylkene som ikke har fått økt rovdyrbestand? (Er det ikke bare å innrømme at rovdyra forsyner seg grovt, og at dere ikke vil ha bosetting i rovdyrområdene, det er det hele koker ned til, selv om sysselsetting i jordbruket er lav, så er det som regel bærebjelken for det meste av annen virksomhet i disse områdene - og kan man ikke drive med husdyr er det ikke mye annet man kan ta seg til.) Og til subsideargumentatorene - hva er så miljøvennlig med å legge opp til langtransportert mat basert på subsidiert industrijordbruk og urfolksfortrenging? Det er pr i dag alternativet til å lage maten selv... Skal vi produsere mat i Norge, bør det innebære mest mulig bruk av egne ressurser og minst mulig bruk av kraftfor, der er sauenæringa i en særstilling. Trafikkdrept sau er det veldig lett å finne, de ligger i veikanten, men du mener vel ikke for alvor at 12-15% av sauene i en kommune med 0,5 innbyggere pr kvadratkilometer og beiteareal stort sett uten veier blir drept av trafikk. Litt magemål på påstandene må det gå an å ha. Så var det jo dette problemet med at det er de beste beiteområdene, i forhold til tapstall og slaktevekt uten rovdyr som har blitt "rovdyrparker"

@Svandal: Nyere tapstall: Mitt hovedpoeng er og forblir at når du m.fl. påstår at rovdyra ikke gjør den skaden de blir beskyldt for, er en hensiktsmessig metode å sammenligne tapstall før reintroduksjon (la oss kalle det X) med tapstall etter reintroduksjon (Y). En meget god indikasjon på hva rovdyra tar, bør dermed være Y-X= Z (Jeg har gang på gang etterlyst motargument mot dette, noe jeg foreløpig ikke kan se å ha fått). Den perioden som da er mest interessant å undersøke er da overgangsperioden, tallene mellom 2000 og 2013 sier ingen ting, det var mellom 20 og 30 bjørn i Lierne hele den perioden. De talla representerer følgelig situasjon Y hele tiden – og følgelig gir det ikke tall for å kalkulere reell x. Ergo; de tallene er pr definisjon ikke interessante, da de kun viser tapa i en situasjon, men de kan godt sammenliknes opp mot f.eks. tapstalla på 70 – tallet som sjelden var over 5%. (Igjen – forklar hvordan man går fra 5% til 25% i løpet av noen år, uten at det rovdyra som står for den ekstra 20%?) Men for all del, om noen kan få rovdata til å publisere tapstall tilbake til 70-tallet er det bare bra , men det ville vært for avslørende. Grafen din er interessant; bare så synd den viser antall sau tatt og ikke % av sluppet sau, selvfølgelig kan man hevde at antall sau som tas går ned, men det skyldes jo at antall sauer sluppet på beite i den perioden er mer enn halvert. Regner vi det om til % er gjennomsnittlig tap i perioden 21,1 %, og tapa varierer mellom 17,12 og 28%, altså, selv det laveste tapstallet er rundt tre ganger høyere enn normaltap før rovdyr. Har lagt inn tallene du presenterte som % og lagt til 94-97, og det viser jo at tapstalla har gått opp, og så litt ned til omtrent samme nivå som i 2000. (Itillegg har jeg justert grafen så ikke noen få % i forskjell ser ut som store mengder). Bruker vi 5% som normaltap før oppblomstringen av rovdyr, kom jo et og annet streifdyr fra Sverige før også, så er det mye som tyder på at realiteten er motsatt av det du hevder, dvs, ca 75 % tas av rovdyr i nevnte område. Som sagt nasjonal statistikk er ikke så interessant i rovdyrområdene, lite romeplante, flått, bratte skrenter, E6 o.l i Lierne. At man ikke finner igjen dyra er jo ikke rart, hva gjør skadede dyr? Jo, de gjemmer seg… (Det undrer meg forresten at de samme som klager over at man finner få dyr, også synes å tro at dyra blir spist opp jf. argumentasjon med hvert rovdyr måtte spist så og så mye, for det første, rovdyra spiser ikke opp hele, bjørnen tar jur og nese, og hadde de spist opp alt – hva skulle vi da finne?) Dessverre finner jeg bare grafer fra 72, (og søylediagrammet fra Lierne presentert tidligere) og da for alle norske fylker, interessant nok har de fleste fylkene i perioden 1970 – 1990, inkludert dagens rovdyrfylker , tap under 6% deretter går det oppover. Det er kanskje på tide å komme med forklaring på dette om det ikke er rovdyra… dette bør også sees i sammenheng med at du hevder at andre ting enn rovdyr står for 75%, ut fra de grafene så ser det nok heller ut som rundt rovdyra tar mer enn 2/3. (Nei, du finner de ikke, men det er kommentert før.) Så er det jo morsomt da at man trekker fram hobbybøndene, det var ikke så mye av det i rovdyrområdene, for der klarte man å få et levelig utkomme av bruka, nærmere en god industriarbeiderlønn på slutten av 70-tallet som det het i papirutgaven av Trønder Avisa for noen år siden. (Innscanning kommer, må bare komme meg sørover først) Sammenligningen med Aker har for så vidt @Lompa gitt et meget godt svar, men jeg vil gjerne tilføye at matskaping er noe annet industriell produksjon. Og for all klag over subsidiene, men klag gjerne samtidig over at oljenæringa, media m. fl. Blir subsidiert enda hardere, og nytten av rein matskaping er nok betydelig viktigere i framtida enn å tyne ut de siste oljedråpene. Det er merkverdig at folk som forsøker å framstå som miljøalibi i rovdyrkonflikten ikke klarer å se at den landbruksfiendtlige holdninga man fremmer ved å sutre om subsidier, som gis i alle industriland, som det var et norsk fenomen, fører til mer import, mer kraftforforbruk, mer kunstgjødsel osv. Beitebruken er den absolutt reneste formen for kjøttproduksjon som kan utøves . Subsidene kommer tross alt forbrukerne til gode i form av lavere pris, og man slipper å sende mat rundt halve kloden. Så ja, jeg betaler gladelig skatt for ren mat og lokalprodusert mat. Rovdyrsikre gjerder; merkelig – hver gang de har skutt bjørn innenfor gjerdet i Lierne har de lett etter skade på gjerdet, men det finner de ikke. (For øvrig merkelig at byfolk i ARR hevder å ha mer peiling på gjerder enn de som har satt opp gjerder i 40 år…) Vokterhunder, for all del, men 241 timer på en gjeter, det er 6 arbeidsuker det, og tapa er fremdeles på over 13 %... så for all del. Var interessant rapport. Klarer man å gjennomføre det med 9000 sau og ikke bare 120, så helt i orden, da har vi løsningen… Men siden du uttaler deg kritisk til støttenivået i dag, kan du jo tenke deg hva det vil koste. Rovdyr i Rogaland; ja, det bare å komme og hente de, du får sikkert hjelp til transporten. Så får dere som vil ha rovdyra rundt husveggen ta vare på de selv. Hvis du kommer å henter de så har vi en løsning vi kan være enig om @Fenriken: Jeg har vel poengtert at jeg hadde blitt knust. Men en saueeier eller reingjeter kan ikke vite om hunden lar seg fange inn, eller er i stand til å springe så man sprenger sauen eller reinen, og kan således ta sine forholdsregler. Det er jo jeg som har gjort noe galt, og om konsekvensen av å ikke gripe inn er at hunden skader et antall sauer eller rein, så lurer jeg på når man mener at en bonde eller reingjeter skal kunne gripe inn? Er det når det ligger en sau på bakken, 2 , 3, 4, 5… n? Men løsningen er jo der, det er jo bare å holde hunden i bånd, jeg tar konsekvensen av det, sparer meg for mye problemer.

Heilt korrekt, har og har hatt hund i 24 år. Han bor forøvrig inne og får lange turer på enten sykkel, ski eller til fots daglig, samt en viss porsjon dressur basert på positiv forsterkning - så det er ikke noe upersonlig jakthundhold av typen stå ute i kjetting og tas fram til jakta heller. Den forrige ble strømmet på sau, og viste ingen interesse for sau etter det - men han ble alltid holdt i bånd i saueområdene. Men så var det jo en jakttur i Finnmark i 2005, etter kartene fra reindriftsnæringa så skulle det ikke være rein i området, men det var det, men det så vi jo litt for sent, og den da 2 år gamle vorstheren syntes jo det var spennende, og siden han var på lovlig jakt var han jo løs... Så vorstheren han stakk etter rein klokka 9 om morran, jeg måtte jo bare springe etter, men den som har prøvd å springe etter både vorsther og rein vet jo at det er en meningsløs hobby, så det var jo bare å gå i den retning og rope. Men bikkja kom først til rette 2 timer senere, og satt da ved leiren og lurte på hva som skjedde. Nå gikk jo dette bra (sett med mine øyne), var ingenting som tydet på at han hadde fått tak i rein, men hvis det hadde kommet en reindriftsgjeter på firhjuling den dagen og sett det, så hadde nok saken vært anderledes for vorstherens vedkommende. Men jeg tror nok fremdeles jeg hadde vært i stand til å se at 1) uansett hvor godt dressert hunden er, så er det fremdeles en hund med jaktinstinkt. 2) Når hunden slippes i et område med beitedyr så er det en risiko for at at det instinktet slår inn på feil dyr, og 3) om en reindriftsgjeter hadde skutt hunden ville det vært meningsløst å hevde at hunden ikke jaget, eller ikke er farlig osv. (At jeg personlig hadde blitt knust, er en helt annen sak.) og 4) reindriftsgjeteren ville ha vært i sin fulle rett til det. (Det er vel unødvendig å si at vorstheren måtte gå i langline resten av jakta, komplett jaktmessig meningsløst, men han fikk i det minste apportere de få fuglene som ble skutt - risikoen med å velge å slippe en gang til var nemlig for stor, jeg var litt for glad i dyret til det) At jeg da havner på beitenæringas side her, har nok noe med at jeg ser at beitenæringa trenger en viss beskyttelse for å kunne utøves og har kanskje forstått at det finnes enkelte lover som gir beitedyra en viss forrang i beiteområdene, som jeg som hundeeier faktisk kan følge uten at det koster meg spesielt mange kalorier. At det burde være flere områder hvor man kunne slippe hundene er en annen sak, men de må i så fall gjerdes inn.

Du sa jo selv at du var på på samme side som forskerne. Gang på gang, gjennom hele debatten kommer det forskjellig debattanter og sier at bøndene og samene får erstatning for for mye, (jf.tidligere i dag 9:53 "Saken er jo bare at tallene er trolig like fantasifulle som eksempelet mitt med erstatning av reinkalver i Finnmark som står i et annet svar jeg hadde i denne tråden. Hadde det vært den minste substans i disse tallene ville det sikkert kunne bekreftes av uavhengige kilder." og 18 24: "Det jeg har sagt er at alle tall fra sauenæringa må taes med en stor klype salt. De er part i saken og interessert i størst mulig erstatningsutbetaling.") Når da noen av oss plukker fram tall for hva som ble tapt før i rovdyrområdene og hva som tapes nå, så blir det stort sett stille, ingen klarer å komme med en forklaring (utover at det med stor sannsynlighet er rovdyr). Så går det noen innlegg, også begynner en annen person å hevde at bønder og samer feilrapporterer grovt, uten å forklare hvordan endringen oppstår, det er ganske slitsomt i grunn. Så jeg har et enkelt spørsmål, hvis bønder og reineiere feilrapporterer - hva er det da, om det ikke er rovdyra som kan forklare at man i områdene hvor rovdyra er reintrodusert går fra tap på rundt 4-5% til tap på bortimot 30%? (statistikken finner du noen sider tilbake) Hvis man skal fortsette å hevde at "alle tall fra sauenæringa må taes med en stor klype salt" og "tallene er trolig like fantasifulle" så bør man i seriøsitetens navn (og uten å fyre seg opp over debatteknikk og sleivspark til tiltro til forskere) komme med en noenlunde troverdig forklaring på hvordan vi har gått fra rapporterte tapstall på 4-5% til tapstall på bortimot 30%. Jeg kan ikke helt se hvordan det å etterlyse en sånn forklaring har noe med å tolke egne meninger inn i det andre skriver, tilegge folk meninger, ei heller at det har noe med debatteknikk å gjøre. Det er et enkelt spørsmål - hvordan går tapstalla fra 4% til 30% i rovdyrområdene om det ikke er rovdyra? (Når man da hevder at man støtter forskerne som er nødt til å blidgjøre miljøverndep og andre finansieringsinstitusjoner for fortsatt støtte, så tror man på en meget bevisst feilrapportering. Kan ikke helt se at det er mer usaklig enn å hevde det samme om bøndene...) At jeg ikke har det minste tiltro til rovdyrforskerne bør gå klart fram av det uttdraget som er presentert i Namdalsrapporten høyere opp.

Altså på den sida som ikke evner å forstå at om normal tap før rovdyra ble innført var 4% i et område, og det plutselig blir 25 % så tar nok rovdyr 21%. Jaja, jeg har jo forskerutdanning selv, og vet derfor hvordan finansieringssystemet fungerer, så for all del, mener du at det er greit å feilrapportere tall for fortsatt forskningsstøtte så er det et valg du gjør, jeg ville ikke gjort det - da det er forskningsetisk forkastelig.

Litt lenger opp i tråden ligger det statistikk som viser hva man kan kalle normaltap før rovdyr ble reintrodusert - med de tallene som bakgrunner det ingenting som tyder på at de tapstalla (som du sier må tas med en klype salt) er feil. Det er en myte, skapt av media, "naturvern"organisasjoner og forskere som er opptatt av finansiering av neste eksperiment.

Som jeger (fugl) og hundeeier (strihåret vorsther) blir man naturlig nok opprørt når man ser det, og at folk skryter av det. Det er jo åpenbart at etisk sett har man tabbet seg ut. Men når det er sagt; hva mener man at de ansvarlige skulle gjort i en del av situasjonene? Minken i felle kunne man unngått, men terrierne er jo, sammen med dachs og andre, avlet opp for å gå inn i hi, det gjør de uten å nøle, og det er jo fordi man har avlet på de individene som mer eller mindre vettløst gikk inn i reve- og grevlinghi for å presse dyret ut til jegeren. (Det er ikke uten grunn at man ser på terrieren som en hissig hund, at noen forsøker å ha den som veskehund, med dertil manglende oppdragelse er jo også "interessant"). Hva skulle jegerne egentlig gjort når en støver og en terrier sitter fast i hver sin ende av en mink? Bikkjene kommer garantert ikke til å slippe på kommando, mulig det går an å gå fysisk til verks, men jeg ville ikke satt handa mi i nærheten av den kampen, siden verken terriere eller støvere er kjent for å være spesielt "snille". Man bør også stille spørsmål om hva som har skjedd før dette, har man vært i nærheten når minken ble gravd ut (husk at jakt foregår som regel med løs hund) eller har man kommet til når skaden alt var skjedd? Utover det, det er skammelig at de filmer det, og at de ser på det som tøft, når de har tabbet seg ut så fullstendig. Men det er ikke sikkert at de kunne gjort noe. Det de kunne gjort er å la være å filme det. Reven som sitter på svaberget kan man jo nesten synes synd på; forslag til hva man skal gjøre? Jakt på rev er lovlig, også med de hunderasene, i motsetning til rådyr hvor kravet er under 42 cm høyde. Hundene virrer rundt på nært hold, reven kommer ingen steder, man kan kanskje klare å trekke to av de vekk, men vi ser jo ikke terrenget bak hundene, ei heller hvor mange som er rundt. Skyte reven og risikere å ta en hund samtidig? Hvis noen tror de jakthundene der kommer til å gå vekk fra den frivillig er det kanskje på tide å innse at jakthunder er ikke noe kosedyr, de er temmelig tøffe på jakt, om de er aldri så snille hjemme. Hundeierne kan godt være i et dilemma - om hunden stoppes eller korrigeres for uønsket atferd når den har sporet opp et dyr, hva gjør du egentlig da, jo du forteller den at den ikke skal gjøre det, men hunden har jo kun gjort det den er avlet fram til, spore opp og finne dyret. Du kan således risikere å ødelegge hunden som jakthund om du går hardt til verks, og det må du om du skal løse opp i den situasjonen... Ser jo i rasebeskrivelsen på canis.no, at min kjære, snille, barnevennlige, strihårede vorsther omtales som notorisk kattedreper i rasebeskrivelsen, og må derfor holdes i bånd i områder med katter. Tenkt situasjon; hunden kommer seg løs på et eller annet vis (liten sannsynlighet for at det skal skje riktignok, kjetting, wirer og karabinkroker sjekkes jevnlig, men jeg kan jo alltids ramle og miste båndet), treffer en katt som ikke raskt nok kommer seg opp i et tre, katten rives i filler. Har jeg da opptrådt uetisk, har jeg vært uheldig, fortjener jeg straff for at hunden gjorde det den fant naturlig etter 100 års avl på nettopp jaktegenskapene? Nå ville jeg aldri i verden lagt ut en video eller skrytt av hunden for å ta en katt, men jeg er ikke enig i at jeg da plutselig ville vært uegnet til å ha hund om så hadde skjedd. (Å oppmuntre til det ville vært noe helt annet.) Når vi ser naturfilmer på tv får vi av og til se rovdyr som tar byttedyr, det er heller ikke vakkert, men da ville det vært uetisk for fotografen å gripe inn, fordi man da ville forbrutt seg mot naturens gang. Hundene gjør bare det de finner naturlig. Den minken har nok forøvrig sloss om levende bytte med artsfrender selv... Provoserer jeg for mye nå...