ASI

Lompa skrev: Nei, det gjør man ikke, da har de endret loven nylig. Man setter derimot krav om tilsyn. Selv om noen tydeligvis tror det er det samme, er det to vidt forskjellige ting. Gjeting innebærer at man har hele flokken under kontroll, tilsyn betyr at man tar jevnlige observasjonsrunder og kartlegger hvor i terrenget småflokkene har spredt seg. Jeg synes du bommer litt med ironien din her, for det er jo nettopp samenes organer som har vært med på å bestemme at det skal være slik. En herremann ved navn Aristoteles uttalte forresten følgende: "Enhver bedømmer riktig det han har kjennskap til, og i disse saker er han en god dommer. " (Nikomakiske etikk.) (For min del kunne forøvrig bøndene og resten av befolkningen i Østerdalen, og forøvrig Indre - Namdal, fått betydelig større innflytelse på rovdyrpolitikken. Da hadde vi sannsynligvis fått den rovviltstammen som er ønskelig, forskjellen fra i dag er at det hadde tatt 15 år lengre tid å bygge den, konfliktnivået hadde vært atskillig lavere, Helseundersøkelsen i NT hadde ikke funnet ut at 5 % av befolkningen i området har psykiske plager som følge av rovviltpolitikken, men det hadde innebært at DN og MD måtte hørt på folk som hadde lang 50 - 60 års erfaring og ikke 5 - 6 år på NTNU eller Blindern. Og det kan naturlig nok ikke direktoratet nedlate seg til. Tenk om de hadde hatt rett.) Forøvrig; hvilken del av samisk kultur er det som er ønskelig å ta være på? Jeg for min del vil gjerne at man ivaretar tradisjonene, kunnskapen om reindriften og respekten for de naturressursene man skal leve av. Imidlertid er realiteten en helt annen! Og det skyldes tilpassning til den vestlige forbrukskulturen. Det sier seg selv at når reindrifta går over fra å være basert på små enheter rettet mot naturalhusholdning til å bli et yrke, som på lik linje med andre yrker skal gi utøver tilstrekkelig inntekt til å kjøpe hus, bil, scooter, firhjuling, møbler, mat, klær og andre forbruks"goder" så må intensiteten i driften økes. Det innebærer at man har stadig større og større flokker, og da blir fraværet av eiendomsrett et stort problem (også kjent som allmenningens tragedie), siden det blir hver utøvers kamp mot alle. Når man da ikke har tilstrekkelig vett til å innføre og håndheve regler som regulerer reinmengden på vidda så blir det sirkus. At det går bra i de sørsamiske områdene er da ikke et argument! Det sier seg selv at når gjennomsnittlig slaktevekt for rein på Røros er dobbelt så høy (har hørt tre ganger så høy, men det virker litt for fantastisk) som i Finnmark, så er det noe galt i Finnmark. Da er det for lite beite, og når utøverne nekter for dette selv, så har man et problem. Spesielt hvis man skal verne om "kulturen". Er det kulturen vi skal verne om får man heller plukke ut et antall reindriftsutøvere som vil utøve reindriftsnæringa i tradisjonell kontekst, og heller gi dem "kulturlønn" så de har penger til å ha samme levestandard som i resten av samfunnet, fremfor å tillate nedbeiting og naturødeleggelse fordi det er "kultur". Det ironiske her er at det er de samme som gjerne gjør seg til talsmenn for å verne om samisk nedbeitingskultur som angriper sauebøndene med argumenter som at store saueflokker fører til nedbeiting og monokultur, og at det ikke er lønnsomhet i sauenæringa. Vel, hadde man tatt i bruk de samme metodene i sauenæringa som i reindrifta skulle man vel fint ha fått lønnsomhet, men ikke søren om det ville hatt positive ringvirkiner for naturen.

Bare jeg som ser ironien i at trådstarter trakk frem et utspill fra en SV - politiker og deretter ender opp med å bli beskyldt for å tilhøre Frp? Men; det man antakelig kan slå fast er at vidda er overbeitet: http://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2000-2001/001130/3/ og siden jeg tviler på at det er finnmarkinger av "sørskandinavisk" opphav som har brukt laven til middag, må en nødvendigvis trekke den slutning at det er reindrifta som har skylda. - Hvis noen betviler det vil jeg gjerne høre litt argumentasjon for det synet. Jeg sitter for tiden å leser i Yngve Ryds bok om samisk ildkunst, og den holdningen til naturen som samene der viser er prisverdig, den r basert på en respekt som de fleste nordmenn kan se langt etter. Problemet er bare at alle Ryd har intervjuet er født før 1930, og er således ikke representative for dagens generasjon. Nå skal man selvfølgelig ikke generalisere for mye, men jeg har forsøkt å diskutere emnet nedbeiting med en reindriftsutøver en gang. Det hadde seg slik at vi var noen "søringer" (les: 4 trøndere og en sørlending) på jakt, hadde lavoen stående ved Mazejohka og den gamle postveien mellom Kauto og Alta. En kveld kom det en firhjuling i en fart av en annen verden opp til leiren, kjørte farkosten godt inn i det tetteste vierkrattet (til tross for mye åpen plass) steg av og sa: "Gokveld, æ kjæm fra Statens Naturoppsyn, har dokker jaktkort." Siden vi isteden for merket til SNO observerte en lasso, valgte vi å ikke tro på det. Han slo seg ned ved bålet og fisket en flaske øl frem fra jakkeermet: "Æ va nu innom kroa før æ for, det går så mye fortere da". Diskusjonen gikk litt frem og tilbake, og et øyeblikk ser han på sørlendingen: "E du i slekt med hainn Hareide, du ligna sånn" (dette var mens Hareide var miljøminister) Benektelsen kom fort. Men han fortsatte: "Ja det var nu godt det da, men vess du hadde været det kunne du fortalt han at det e nok lav på vidda, vidda e ikkje nedbeita, masse mat." Nå hadde vi gått ganske mange mil rundt omkring og ikke sett en kvast reinlav, derimot ganske mange rein, så vi protesterte selvsagt, men etter den utskjellingen vi fikk, fant vi det fornuftig å holde kjeft. Forøvrig; han fisket fram 5 flasker Mack øl til mens han satt der, alle havnet midlertidig (vi plukket de opp dagen etter) i lia ned mot Mazejokha med kommentaren: "Kulturminne", deretter trøska han firhjulingen ut av vierkrattet og kjørte videre i full fart. Som en av jentene sa: "Nå fekk e bekrefta aille fordomman e har hørd om sama." Men man skal selvsagt ikke generalisere av et slikt møte... Men jeg for min del har respekt for den samiske kulturen slik den var, men ikke slik en del reindriftsutøvere i dag holder på. Og der tror jeg faktisk vi som ikke bor i Finnmark skal forsøke å lytte litt til de som bor der, og ikke bare se på det "romantiske" og naturnære i samisk kultur.

se på oytun.no mener det ligger et hefte om turmat der.

Et par andre triks: - Putt bena i ryggsekken. - Putt bena i Fjellduken Thermo, helst med en hund i. - Kartanker, store tovede ullsokker til å ha i reinskinnsskaller. - Isoler ekstra rundt knærne, feks med å legge ullgenseren under. - Ullgenseren kan også pakkes rundt føttene. - Husk at bena får blodet sist, det er derfor mulig det er andre steder, som nevnt av andre, du skal sette inn tiltakene. - Ikke finn på å ha skisko i posen - de som fant på det kan protestere så mye de vil, men er det kaldt er det mest fornuftige (etter min særs subjektive mening, å henge de på skituppene med gamasjer og det hele godt festet. Fordrer forøvrig at man bruker kartanker og skaller eller fotposer i leir slik at man er varm før man skal begynne å gå.)

Det har vel vært oppe før, men miljøbensin er billigere på Felleskjøpet (og forskjellen fra Statoil er kanna) Så Statoil skulle ha 199 kroner for fem liter, FK skal ha 169 for 5 eller 815 for 25. (Litt tankevekkende at man kun sparer 30 kroner på å kjøpe 5 ganger så mye, men er det langt til FK er det jo en grei løsning, kan man jo også bruke det på gressklipperen.) http://www.felleskjopet.no/trade/productview/404443

Vel, nå har forsåvidt Direktoratet for nedleggelse av bygdene (av en eller annen merkelig grunn kalt Direktoratet for naturforvaltning) lagt frem et forslag til ny motorferdsellov der de blant annet foreslår et forbud mot nyttekjøring. Det vil si at hvis jeg vil ha ned veden min må jeg leie inn en godkjent leiekjører til å gjøre det, fremfor å gjøre det selv. Grunnen til dette er selvsagt at jeg ikke er definert som et foretak, jeg får lov til å hugge hos en annen, og jeg skal kun ha ned veden til eget bruk, om jeg derimot skulle solgt den hadde det vært definert som næring, og dermed ville det blitt lovlig... I forslaget fra DN finnes det kun to nyanser, det er svart og hvitt. Min vedkjøring blir i DNs terminologi likestilt med tullingen som crosskjører opp de bratteste skråningene. Når jeg ser på regnbuen har den flere farger, men noen ok visst fargesynet til DN. Løsningen er å gi kommunene tillatelse til å lage de regelene som det demokratiske flertall i hver enkelt kommune ønsker. (Men når SV er i regjering betyr som kjent kommunalt selvstyre at kommunene får bestemme selv så lenge de gjør det MD og DN forventer...) Poenget er Fjellbukken, at det finnes arbeid som ikke er del av næringsutøvelse, men det er det tydeligvis litt vanskelig å fatte.

Nei, nå begynner det tydelig å komme fram at denne saken har langt mer enn to sider, begynner nesten å bli litt konstruktivt også. Skal bli spennende å se om de totale motstanderne også begynner å se noen nyanser her snart...

Hmm, det ble en del å svare for nå. Srx skrev: Tror du ligger i rute 1, sammenhengen går klart frem høyere opp. Panda skrev: Nei, verken det ene eller det andre. Finnmarks_odel skrev: Nei, hensikten med rutene var ikke hva du gjorde, de var et forsøk på å illustrere hvilke konfliktlinjer meningene gikk langs, jeg antar at du ikke skifter mening ut fra hvilken aktivitet du holder på med? Om du går på ski vil du vel fremdeles mene at de som vil skal få kjøre scooter, selv om du går på ski, ergo befinner du deg fremdeles i rute 1. Ellers er jeg stort sett enig med deg. Ozzi skrev: Vel, hvis tusenvis av turister skal ha glede av det kreves det nok langt, langt mer enn et scooterlass. Forøvrig om det er mat, ved og gass som kjøres inn vil jeg tro at mengden kjøring pr person ikke er nevneverdig forskjellig om det er en DNT - hytte, eller en privat hytte. Det blir derfor en meningsløs økonomisering av samfunnet å tillate det ene fordi det genererer forretningsdrift i fjellheimen, men forby det siste fordi det kun er "til glede for den familien", det skal forøvrig sies at DN ikke har tenkt å forby kjøring til private hytter, de skal bare sørge for at man må leie inn noen til å gjøre det (hvilket gjør det hele enda mer meningsløst), hvilket også fører til at man blir avhengig av andre for å få gjort noe. Fjellbukken skrev: Med den illustrasjonen jeg lagde vil disse ligge i rute 2... men det er også et poeng å påpeke at disse har ikke hytter i områder det vil være fornuftig å lempe på regelverket, de personene du sikter til har hytter i gigantiske hyttelandsbyer med oppvarmet innkjørsel, de trenger ikke scooteren for å komme fram, det er svært få hytter som ligger i klynger langt fra vei og oser statussymbol. Forøvrig; jeg har ved nærmere ettertanke kommet fram til at figuren min er noe uferdig, skulle gjerne hatt andre navn på x- aksen, det har ikke noe med hvor man bor å gjøre, egentlig, men det er det beste jeg kom fram til.

Som sagt; tror folk lever i hver sin virkelighetsforståelse, og når man ikke er villig til å søke forståelse så blir det sånn: Rute 4 er redd nasjonalparkene i sør blir overflommet av snøscootere om man lemper litt. Rute 1 (flertallet, ikke tullingene, unnskyld språket) vil ha mulighet til å kjøre i enkelte områder / kommunalt definerte løyper, men det forstår ikke rute 4, og rute 1 forstår ikke at rute 4 tror rute 1 har tenkt å kjøre rundt på de høyeste toppene i Jotunheimen, da rute 1 er vant til at der rute 1 ferdes er det ikke mange fra rute 4 fordi rute 1 kommer fra distrikt som ikke er overbefolket av hyttene til rute 4. Og rute 3 blir mer og mer frustrert over at rute 4 plasserer rute 3 i rute 1 og dermed hindrer rute 3 i å utføre noe nyttig, fordi rute 4 tror rute 1 skal lage spor over hele Galdhøpiggen, og ikke klarer å se forskjell på rute 3 og 1, men det er ikke spesielt viktig siden rute 4 også tror at rute 3 skal kjøre vedlasset sitt over Glitretind for å ha det morsomt og bråke mest mulig. Samtidig er rute 2 litt udefinerbar siden de ikke finnes, men både rute 1, 3 og 4 må forstå at det er først når populasjonen i rute 2 våkner at vi virkelig får problemer siden rute 2 oppholder seg i de samme områdene som rute 4 (de er naboer) og rute 2 kan finne på å kjøre i Jotunheimen, men verken rute 1 eller 3 har tenkt å gjøre det og rute 2 finnes foreløpig ikke, så konklusjonen er at dette må leses til det siger inn, og det tror jeg kan ta litt tid. Men det viktige her sto faktisk i Polaris sitt innlegg, han (rute 1?) treffer ikke på folk fra rute 4 og derfor er det ikke et problem, det gjør forsåvidt ikke jeg heller, selv om jeg befinner meg i rute 3.

Har en strihåret vorsther hann på 5,5 år. Litt jakt, men mest trekk og tur.

Jeg hadde nå egentlig tenkt å holde meg unna denne skyttergravskrigen, spesielt siden jeg beveger meg midt mellom de skyttergravene, og dermed blir beskutt fra begge kanter... forøvrig et interessant fenomen at det er en temmelig enten eller debatt. Tror derfor jeg skal prøve meg på litt kvasianalyse: Slik jeg ser det går debatten langs to skillelinjer, "Nytte og nyte", og "Distrikt og By", det gjør at man i teorien får 4 "ekstrem"posisjoner, 1 er Distrikt og Nyte: denne representerer på mange måter den klassiske scootertilhengeren: man har nok plass og bør derfor få lov til å bruk scooteren til rekreasjon, forsåvidt temmelig lik den bruken som er av fritidsbåter i sjøen. Samtidig vil også løypetilhengerne havne her, uten at de nødvendigvis er tilhengere av fullt frislipp. 2 er by og nyte, jeg tror ikke jeg har sett noen i scooterdebatten, men en omformer vi debatten til fritidsbåtbruk på sjøen vil mange iherdige scootermotstandere havne her. Så har vi posisjon 3, distrikt og nytte, her befinner vel jeg meg rent mentalt; jeg annerkjenner snøscooterens nytteverdi til transportformål, jeg irriterer meg grenseløst over at DN har tenkt å nekte meg å kjøre ned min egen vinterved (mer om dette etterpå), men jeg ser få grunner til at det skal bli fullt frislipp over hele landet til rekreasjonskjøring. Samtidig vet jeg også at det krever lokalkunnskap utover det man har som skiløper for å kunne delta på redningsaksjoner, og følgelig må man finne en løsning på dette. (Jeg har gitt uttrykk for hva jeg mener er løsningen tidligere... uten at gruppe 1 syntes det var en god ide:)) Posisjon 4 er representert ved de som ser at scooteren såvidt, under tvil kan få brukes til redningsoppdrag og kanskje kan de til nød få lov til å kjøre inn mat og proviant til DNT - hyttene, men ikke noe utover det. (Nå havnet de totale motstanderne utenom, men siden jeg regner med at de ikke finnes; det ville implisert at de hadde nektet og bli reddet om de lå med knekt rygg i full snøstorm, og forlangt en skikjelke.) La meg si det sånn; jeg bruker scooteren til å trekke ned ved, det kommer jeg ikke til å få lov til lenger. Om grunneier derimot søker tilskudd fra staten til en skogsbilvei kan vi kjøre på den og hente veden på barmark, det vil natrulig nok både føre til økt slitasje der stokkene trekkes frem og en reduksjon i urørt villmark. Eller vi kan trekke ned 250 sekker med pulk. Da oppstår det litt komiske, fordi når jeg trekker ned veden nå tar vi den i kjelkelengder, det går ikke på en pulk. Det må kappes og kløyves i skogen. Det betyr at antall timer motorsaga er i drift i skogen kan ganges med 10 (den bråker også, det er det ikke forbud mot), likeledes må veden kløyves, da kan vi fullt lovlig trekke et aggregat og kløyver inn (det veier ca like mye som 3 vedsekker) og dermed stå ute i skogen og kløyve. Naturlig nok vil dette føre til 20 ganger mer motorstøy i skogen, men det er fullt lovlig. Jeg klarer ikke å se logikken i dette, men det gjør visst både DN og gruppe 4. (Selvsagt kan jeg betale noen for å trekke ut veden, men hvorfor i heite h.... skal jeg det når jeg har det jeg trenger for å gjøre det selv til 10 % av det koster å leie inn.) Nei, tillatt nyttekjøring og forby alt salg av leketøy, tross alt er det ikke lov til å registrere hva som helst i andre kjøretøygrupper heller.

Nei, var nok ikke det, men hvilken hensikt man har som barn (eventuelt hvilken hensikt foreldrene har...) med å melde inn har lite med verdigrunnlaget speiderbevegelsen bygger på å gjøre. Jeg for min del ble vel også helst speider pga. tur og friluftsliv for 18 år siden, men det betyr ikke at jeg som leder i dag kun skal fokusere på et element i speidermetoden og ignorere de 7 andre. Når trådstarter da velger å kalle det for speiding når de gjennom å henge seg opp i et punkt fratar seg selv muligheten til å delta på lederkurs (og dermed fått en nødvendig pedagogisk ballast for å kunne være speiderleder og ikke bare turkoordinator), de tar fra ungene muligheten til å delta på nasjonale og regionale arr. Og velger dermed å laste NSF fordi de selv nekter å akseptere speidingens verdigrunnlag, men de vil likevel være speidere, dog uten å ta innover seg at speiding er mer enn å dra på tur. Det er omtrent som at en sosialist skal melde seg inn i Frp og forsøke å endre politikken til sosialisme, en muslim melder seg inn i statskirka for å forsøke å endre verdigrunnlaget til Islam, en rovviltmotstander melder seg inn i Foreningen Våre Rovdyr for å endre rovdyrstandpunktet eller at en snøscooterhater melder seg inn i Snøfor. Poenget er at minimumskravet for å bli medlem i en organisasjon er å akseptere grunnleggende verdier, klarer man ikke det får man heller la være å sutre over at noen mener noe annet. Forøvrig har NSF en demokratisk struktur og hadde det vært et ønske om å sekularisere verdigrunnlaget hadde dette vært fullt mulig i løpet av 4 år. At det ikke skjer tyder vel på at speiderbevegelsen faktisk har klart å bidra til at man har selvstendig tenkende mennesker som ikke snur kappa etter vinden bare fordi det er populært å gi blanke i åndelige verdier i dag. Det er tross alt en temmelig negativ holdning til religion i samfunnet i dag, og det krever en del å stå i mot. Jeg er forøvrig fullt klar over at trådstarter snakket om telt, men det lå ganske mye implisitt kritikk i tråden hans som ikke hadde noe med telt å gjøre... Forøvrig er det bra at det finnes organiserte tilbud som tar barna med på tur, så jeg håper trådstarter får tak i telt

Det er vel strengt tatt ikke religion og friluftsliv... det var vel helst speiding og religion, friluftslivet inngår som et av åtte element i speidermetoden, å dermed sette likhetstegn mellom disse (speiding = friluftsliv) er å sette likehetstegn mellom 1 og 8. Bruken av begrepet bisarr i forhold til linken mellom friluftsliv og religion sier vel heller mer om dine fordommer enn Speiderforbudets verdigrunnlag. Dette handler om at man må søke å se en helhet i aktiviteten, at vi Norge har valgt å bruke friluftslivet som arena for speidingen betyr under ingen omstendighet at vi skal la resten av verdigrunnlaget forsvinne. Vi skal rett og slett ikke dele opp speidingen i enkeltstående elementer og velge ut det som er mest populært, vi må ha en helhetstenking, og der inngår friluftslivet som en del. Speiderbevegelsen er åpen for alle uansett religiøsitet se: http://www.speiding.no/bli_speider/?liste[]=2 (punkt 4) Det er ikke det dette handler om, det er heller ikke noe krav til at lederene skal underskrive en trosbekjennelse i NSF (men det tror jeg det er i Norges KFUK / KFUM speidere), men man skal forsøke å være åpen. Det er temmelig langt fra å sette krav om religiøsitet til å forvente åpenhet. (Eller som en annen leder svarte på spørsmål fra en 8 - åring om hva det betydde å være "Åpen for Gud og hans ord": " Det betyr at man e stille i kjerka!". NSF må forholde seg til WOSM. Speiding er et begrep som er over 100 år gammelt med et innarbeidet verdisett... når man har vært speider siden man var 8, gått gjennom flokk, tropp, roverlag og vært leder i noen år er ikke speiding en hobby, det er en livsstil. Det er ikke sånn at man tar frem et sett med verdier og handlinger til hvert møte eller tur, det er innarbeidet i handlingsmønster og hverdagsliv. Sitat: og da får de heller ikke være medlemmer av Norges Speiderforbund. De får da heller ikke muligheten til å nyte godt av de tilskudds- og rabattordninger som speideren har og det gir seg igjen utslag i økonomien. Leit å høre!

Speiding er langt mer enn friluftsliv, men i Norge har man valgt friluftslivet som arena fordi det i stor grad dekker mange av de aspektene som Baden - Powell anså som viktig. I mange land i Afrika har f.eks. speiderbevegelsen et arbeid som er mer rettet mo utviklingsarbeid. Det er forsåvidt rett som "Villmarksprinsesse" sier at mange er med pga. friluftslivet, og at det religiøse aspektet er forholdsvis fraværende i mange grupper, men det skal ikke kun være friluftsliv. Norges Speiderforbund har nedfelt speidermetoden som grunnlag for sin opplæring; der ser man at friluftsliv kun er et av åtte elementer, men man kan i stor grad tilrettelegge for å gjennomføre de 7 andre elementene innenfor friluftslivet. (Se: http://www.speiding.no/nyheter/?liste=arkiv;dato=200405;id=825) Går man til det Speidernes Verdensorganisasjon (Wosm - World Organization of the Scout Movement) er den ikke-formelle utdanningsbiten vektlagt, og friluftsliv er ikke nevnt som en særskilt post... http://www.scout.org/en/about_scouting/mission_vision/the_mission

http://www.proff.no/proff/search/companyDetails.c?freeText=Helsport&bc=0&c=Z0006MMX&org=985706409 Er ikke så mye som tyder på at Helsport skulle være borte i markedet, så å bruke begrepene "det lille som er igjen av marked"... Men det hadde sikkert vært fornuftig med en nettbutikk. (men det gjelder alle, spesielt et utsalg med b-varer og utgåtte modeller.)

For det første: Det var nytt for meg at NSF hadde så utrolig gode avtaler på utstyr, det er i hvertfall ikke landsomfattende avtaler. For det andre: (dette blir litt off - topic, men når man kritiserer NSF må man også regne med svar): Jeg vedder på at dette er enten et vestlandsfenomen, eller et sørlandsfenomen, av den enkle grunn at der er man enten veldig religiøs eller veldig motstander, mens i andre deler av landet, eksempelvis Trøndelag og Nord - Norge har man et atskillig mer folkelig religionsperspektiv som ikke skaper slike konflikter. I andre deler av landet ville man neppe klart å lage et problem ut av NSFs § i forhold til religion... nabogruppa vår er tilknyttet frikirken uten at vi merker noe som helst til det. Speiderløftet er jo forøvrig så utvannet at en svoren agnostiker uten problemer bør kunne avlegge det. For det tredje: Kan man kalle det speiding når man fjerner det åndelige elementet? Jeg vil hevde at du da driver en hobbygruppe / friluftslivsgruppe, men ikke ei speidergruppe.

Har bare et spm. til trådstarter: Hvorfor la dere liggeunderlagene oppå reinskinnene? Tar man ikke da bort mye av fordelen med skinnene?

Har en strihåret vorsther. Hadde jevnt over rundt - 30 hver natt i hele påska. Hadde hunden plassert i fjellduken sammen med fotenden på soveposen, liggeunderlag og reinskinn underst. Samt at vi var 5 personer i teltet som avga varme. Det gikk fint det. Men jeg tror ikke det hadde gått bra uten fjellduken, da hadde han vel fort krevd sin plass i en sovepose, og selv om han er liten til vorsteher å være blir det unektelig noe trangt.

Kun 25 liter til en 11 - åring... jaja. Som gammel speider vil jeg si: Tullprat fra den sportsforretningen, du kan trygt kjøpe 45 liter+. Jeg brukte en gammel Bergans meis på minst 60 liter da jeg var 11, og fikk en 82 - liters Lill - Sport til 12 - årsdagen. Ta nå heller med guttungen i butikken, så lenge rygglengden kan justeres slik at sekken ikke hindrer gangen går det bra. At sekken er stor fører som regel bare til at bæresystemet tåler mer vekt, og følgelig er behagelig å bære. For å kutte ned litt kan du jo f.eks. kjøpe en Mora kniv istedenfor en Buck, kjøpe plastkopp og tallerken istedenfor Tallrikslåda.

Gikk på folkehøgskole for noen år siden og ved 5-årsjubileet spurte jeg en av lærerne (som hadde mye telemarkundervisning) hvordan det ville fungert med plastsko i Rottefella Super Telemark; fikk da til svar at det ikke var tilrådelig da bindingen antakelig ville være for lite fleksibel... Om det samme er tilfellet for Voile vet jeg ikke, men antakelig vil det det. Men dette er overhodet ikke basert på egen erfaring, kun på en muntlig overlevering.

Opplevde i påska at slangen på Primus Multifuel sprakk inne i metallstrømpa. Episoden skjedde på morgenen i rundt 30 minusgrader, siden vi skulle forsøke å komme avgårde tidlig (vi hadde satt opp teltet like ved parkeringsplassen) hadde alle unntatt ho som skulle koke grøt gått ut av teltet og begynt på pakking av pulker og sekker... Plutselig kommer det: "Her tror jeg det er noe galt, skal det være sånn?" (Tatt i betraktning at det ikke akkurat var første gangen hun brukte primus har jeg i ettertid funnet spørsmålet noe merkelig... det sa seg egentlig selv...) Jeg så inn i kuldegropa der primusen sto og fikk den ut, heldigvis skjedde dette i forvarmingsfasen slik at det ikke var åpnet mellom flaska og primusen, i så fall kunne utfallet blitt noe annet enn at primusen ble lagt igjen i bilen. Heldigvis hadde vi en primus til, en Optimus Nova, men der opplevde vi problemer med at pakningen ble hard og tettet dårlig når det var kaldt, vi måtte sjekke "status" før vi begynte å forvarme, tørket da av med papir rundt åpningen og undersøkte om det kom bensin på det. Vi lot ikke være å fyre i teltet av den grunn, hovedsaklig fordi problemet forsvant når det ble varmt og pakningen ikke var fullt så hard, en lekkasje mellom pumpe og flaske er tross alt mer "oversiktlig" enn inne i en metallstrømpe. Det skal sies at jeg tror problemet med Primusen skyldes materialtretthet i kombinasjon med kulde, den var vel nesten 5 år gammel og kulde kan påvirke slanger slik at de sprekker, den blir tross alt bøyd når den er pakket. Men likevel...

Felleskjøpet har som regel 4-takts miljøbensin noe rimeligere enn bensinstasjonene. Bare et lite tips.

Det er bare å lese Ragnar Kvams "De fire store og hvordan de ledet sine menn" og "Den tredje mann" så finner man fort ut at Amundsen ikke akkurat ledet etter dagens Human Resource modeller... (De tre andre store er forøvrig: Nansen, Scott og Shakcleton, mitt inntrykk er at Shackleton var best til å ta vare på sine underordnede. )

Da skulle det ikke være noe problem for deg å finne et godt høstskinn fra rein til 200 - 300 kroner, venn bikkja til at skinnet er en venn og ikke noe som skal spises. (Aldri opplevd det selv, jeg bruker skinn i bilburet vinterstid, men noen hunder har visstnok en tendens til å rive reinskinn...) Nå tror jeg schäferen har mer pels en vorstheren så det bør nok gå bra. Et annet tips om du først er nordpå er skaller, bruksområdet er riktignok noe innskrenket til tørrsnø og kalde dager, men der er de uovertrufne, en måte å utvide bruksområdet på er å bruke de i fotposer. (Jeg fikk nemlig ikke puttet skiskoene ned i fotposene, og fant ut at skallene veide lite i forhold til om jeg skulle drasse på et par sko som gikk ned i fotposene.) Dessuten holder de bedre. Pulktrening kan nok være en fordel, men det kan lønne seg å ikke gjøre det i de mest trafikkerte løypene, forestiller meg at folk med pulsmåler, stoppeklokke og stressplanker kan bli noe forbannet om de snubler over et pulkdrag. Går du opp egne spor i litt dyp snø vil hunden raskt skjønne at det lønner seg å gå i disse. (En liten avsporing: jeg går daglig nesten 15 km i lysløype med hund, det er til tider skremmende å se hvor lite enkelte ser på noe annet enn sine egne skitupper, og som hundeeier må du se framover, passe på i uoversiktlige svinger, passe på de som ikke ser ned i bunnen av bakken, passe på de som studerer merket foran på skiene når de går oppover og generelt forholde deg til at du får skylda uansett hva som skjer. Forøvrig er de fleste hunder som er trent på løyper langt bedre på generell atferd og hensyn til andre enn unger og ungdom med kondomdress med idrettslagsmerker. Løse hunder har forøvrig ikke noe i ei løype å gjøre.)

Har riktignok bare erfaring fra 2 et-dukstelt, men en rekke 2 - dukstelt. Har brukt Bergans Fjellbu (med dermizax) siden 2004, det faller muligens ikke inn under ultralett, men det finnes jo brukte mindre telt i samme stoff. Har også et enmanns billig telt i et - duks nylon, brukte det under høstjakta et år, aldri mer. I forhold til kondens vil jeg hevde at dermizaxteltet er suverent, men det fordrer at du fyrer opp med primus. I et ordinært to dukstelt (ihvertfall Helsport sine) legger kondensen seg på innerteltet og fryser i løpet av natten, og du får det i nakken i form av dryss om du kommer borti duken. I dermizaxteltet har ikke dette vært et problem... fukt vil fryse fast på innsiden, men den drysser ikke ned, og fordamper gjennom duken når det fyres opp. Når det gjelder "isolasjonsevnen" er imidlertid min oppfatning at 2 - duks telt er bedre. Det krever mer fyring for å holde varmen ved like i dermizaxteltet, og det blir fortere kaldt når man stenger primusen og går til ro. (Har forøvrig overnattet en natt vinterstid i en et - duks nylonlavo fra Helsport, konklusjonen var at den er for sommerbruk.