snilen

Nå har jeg fått fremkalt bildene fra pinseaftensturen min Lakkenstova-Oddevasshei t/r med variasjoner. Så får folk i alle fall en ide om hvordan området her ser ut.

Hadde Vinjeronden vært 45 meter lavere hadde vel ingen brydd seg om denne "toppen". For meg var det bare en hump på veien mellom høyeste fjell i Folldal og høyeste fjell i Sel kommune

Jeg gikk ruta mellom Vinjeronden og Storronden for et par år siden. Selv bestemora mi ville ikke ha sagt det var smalt. Det er luftigere å gå opp til Rondeslottet via Vinjeronden vil jeg påstå. Jeg vil anbefale å starte med Vinjeronden og gå opp til Storronden etterpå, det er enklere å finne en god rute gjennom steinrøysa nedenfra, så kan du heller kose deg ned motorveien ned fra Storronden etterpå. Men Vinjeronden er nå egentlig ingen ordentlig topp, der den ligger midt på bandet mellom de høyere toppene Rondeslottet og Storronden, med bare en kilometers avstand til begge.

Enig i at Rjukan er for spesielt interesserte. En by der forholdet mellom lengde og bredde av byen er ekstremt, stort sett en gate som er en mil lang, og med mørketid fra midten av september til slutten av mars. Norges geologiske anus - kan man kalle denne sprekken.

Morsomme diagrammer dette, hadde vært gøy å se noe slikt basert på enkelte utenlandske topper. Fra Teide mener jeg man ka se havet i horisonten 360 grader rundt med noen få unntak der man ser naboøyene Gran Canaria med flere. Toppkrateret er kun 80 meter i diameter, og jeg mener å husket at det høyeste punktet lå godt hevet over resten av kraterkanten. Ellers troner jo Kilimanjaro ca 5000 meter over slettelandet rundt, men her er krateret stort og toppunktet ikke så markert. På verdensbasis må det i alle fall være en stratovulkan som har størst synsfelt. Dette er flotte fjell. I Norge har vi jo Beerenberg, hadde vært gøy å vært der også....

Jeg gikk det meste av denne ruta tur/retur pinseaften i år. Jeg startet på Lakkenstova, gikk opp på Skori, kommunetopp i Åseral, så oppom de 2 toppene på Jensheia på 1010 og 1012 moh, som er henholdsvis norges sydligste trig.punkt over 1000 meter og Norges sydligste topp over 1000 meter, gikk så inn på den merkede ruta etterhvert, og fulgte denne til den krysset elva syd for Øvre Skjerkegreinan. Så ble det en tur opp på Veneheii, kommunetopp i Kvinesdal, før jeg skjente ned mot stien, som jeg fulgte til Knabenrøysa, der jeg gikk opp på Oddevassheii, Kommunetopp i Hægebostad. På returen fulgte jeg den merkede ruten fra Knabenrøysa til like innunder Skori, før jeg rundet dette fjellet på vestsiden og gikk tilbake til basecamp på Lakkenstova. Det ble 13 timer på tur i god fart, tipper det tilsvarer 16 Dnt-timer. Så til en tilstandsrapport på ruta : Fra Knaben opp til Knabenrøysa ser det ut til å være god sti. Det er en bok å skrive navnet sitt i på Knabenrøysa. Herfra er det omtrent ingen sti videre før man nærmer seg Ljosland. Men det er greit å gå, merkingen er gammel, men stort sett godt synlig. Man må følge med mens man går, ellers kan man fort miste merkingen, det skjedde meg et par ganger. Det er åpent lende med vekslende svaberg og myrlendt, endel snøfonner var det fortsatt. Det var forholdsvis stor vannføring i elvene, så det ble litt vading, men senere på sommeren uten så mye snø i terrenget bør det være enklere. Dnt har tydeligvis ikke prioritert merking og broer i dette området, men så er det jo ingen Dnt-hytte på ruta heller. Lakkenstova som ligger rett nord fro ruta var koselig. Terrenget er ikke spesielt spennende, men om man vil gå tur uten å vasse i folk, er dette stedet. Her var ikke mange å se. Det er ikke hver dag det går folk her. Ellers går det greit å gå utenom den merkede ruten også, slik jeg gjorde på deler av turen. Jeg skal finne frem noen bilder fra turen etterhvert

Jensheia på 1012 meter, noen kilometer sydvest for Skori er nok det sydligste punktet med 4-sifret høyde i Norge. Trig.punkt D38T0282 Jensheia har en høyde på 1010,15 meter over havet, men vest-sydvest for dette punktet ligger et punkt på 1012 meter, som er det sydligste punktet over 1000 meter. Hva som regnes som det nest sydligste er avhengig av hvilken primærfaktor man regner. Med 10-meters-regelen vil trig.punktet Jensheia være det nestsydligste, såvidt jeg kan se av detaljkart.

Tipper at det ikke er så galt å gå på Gaustatoppen nå, web-kamera fra Gaustablikk viser at det er grønt og fint på ca. 1000 meter, så om du tåler noen snefonner i nordhellingene er det en fin tur. Jeg var selv over 1000 meter sist helg i mere snerike områder og det gikk greit. Gausta-området har hatt lite sne denne vinteren. Jotunheimen er ikke noe særlig før ut i et stykke ut i juli, når det meste av sneen er smeltet.

Morsomt prosjekt, er kajakken din like hel etter dette ? Min kajakk har aldri vært i ferskvann. På et stort vann kunne den sikkert funke, men er man avhengig av å kunne svinge raskt som i en elv, ville det være helt håpløst, da båten er bygget for å være retningsstabil. Jeg har imidlertid forsøkt det omvendte, nemlig elvekajakk på havet. Det var også vanskelig, i alle fall med min bakgrunn med en retningsstabil kajakk, Den vimset rundt i siksak pga vind og strøm, og jeg måtte hele tiden jobbe for å få den til å gå sånn nogenlunde rett frem.

Etter det jeg kan lese ut fra Jarles gjemmeside www.jarletraa.no, fulgte han ikke eggen til topps, men valgte en annen rute over noen bratte snøfelt. Litt artig var det også å få vite at han tror han er førstemann til å spise kransekake over 8000 meter, mens sjokoladen orket han ikke og kastet den utfor kanten på toppen. Undertegnede serverte en hel kransekake på Uhuru peak da vi var der i vinter, Jarle er tydeligvis inspirert av det.

Etter å ha gått til det skritt å kjøpe en regnponcho, har jeg ikke angret. Jeg hadde litt aversjoner, lite ikke å se ut som en nederlandsk fotturist, men det funker bra, også i vind. For hytte til hytte-gåing med liten sekk er det optimalt, da ponchoen går over sekken. I bratt lende der man må løfte beina høyt og eventuelt bruke armene for å komme frem kan det være litt kronglete. En stor fordel med ponco er at den er kjapp å ta av og på. Regntøy er mere styr, og hvem har vel ikke ventet litt for lenge med å ta på regntøyet, det går vel over ? Så gjorde det ikke det, og man er våt under regntøyet. Jeg har en modell fra Norrøna, som jeg er fornøyd med.

Det er Lapporten ja, den gikk jo kjapt, men så er det jo nesten ikke i utlandet da

Har ikke noe svar på forrige oppgave, men kommer med en ny som kanskje er enklere for noen. Hva heter denne fjellformasjonen som er et landemerke og et symbol for området ?

En arbeidsreise bragte meg Trondheimsfjorden rundt, en biltur på 57 mil eller noe slikt. Det var liten tid til toppturer, men rakk en tur oppom Osplikammen, kommunetopp i Ørland kommune. Litt fjellfølelse her oppe, til tross for at det bare er 285 meter over havet. Været var typisk trøndersk, kaldt, vind, småregn.

Som en motpol til værmelderne på tv2 som snakker om Søraustnoreg, det er visst der jeg bor ifølge dem, bruker jeg syd og ikke sør eller sunn. Jeg reiser iblant til Sydmøre, Sydlandet, Øst-Agder, Sydfjord og Sydhordaland. Når dialektfolk gir fremmede navn på stedet der jeg bor, må dialektfolkene tåle at jeg tar litt igjen. Jeg har også vært i ferielandet Syden ved en anledning, eller hva Søren det heter. Jeg har vært i kontakt med Siri om metorologeniske stedsnavn, men svaret var litt goddag mann økseskaft. http://interaktiv.vg.no/tett_paa_nett/html/98vsirik.html

Tror det er bier eller veps

Takk for info om Kyrkjedørsnuten ! Med ditt turtips hadde jeg kanskje kommet opp. Vurderte å gå langs hyllene på østsiden og finne meg en vei opp der, men det var tydeligvis ikke der veien opp var. På vestsiden så det bratt ut, og såpass tidlig på dagen var det hardt og isete også. Jeg kunne ikke se noen farbar vei opp fra der jeg sto. Det store tapet var det uansett ikke, ettersom dette ikke er noen kommunetopp eller fylkestopp. Kanskje jeg kommer tilbake hit når jeg har beseiret alle kommunetoppene. Uansett var jeg ganske mør i beina etter turen, Hallingskarvet og Hardangerjøkelen samme dag var i drøyeste laget for en som ikke har gått så mye på ski i vinter.

Fin rute den bukketrappen. Jeg kan anbefale å ta med seg Blåtinden på samme turen, gikk den runden i fjor i mai, så det ble 2 kommunetopper den kvelden. Et sydlig rutevalg mellom disse 2 toppene gir flotte utsyn mot fjorden og innover mot fjellene på fastlandet.

Dagen startet tidlig, da jeg gikk av nattoget på Haugastøl ved 04-tiden lørdag morgen. Planen var å komme seg opp på Folarskardsnuten og å følge Hallingskarvet vestover til Finse. Det var god natteskare, og om ikke bakkene var for bratte, gikk det greit å skøyte seg oppover mot Folarskaret. I noen bratte kneiker fant jeg det enklest å gå til fots og bære skiene. Ved halvsyvtiden om morgenen møtte jeg solen i Folarskaret, og tok en god frokostpause før den siste kneika opp. Jeg så en lang bratt fonn som en mulig adkomst opp mot toppen, men valgte i stedet en enda brattere en, fordi den var mye kortere og endte trygt på noen steiner. Det var slitsomt, men gikk greit å komme opp her. Skiene var surret på sekken, og jeg hugget meg trinn for hender og føtter opp den bratte fonna. Vel oppe her var det mer kurant stigningsgrad opp mot toppen, som kompletterte min samling av kommunetopper i Buskerud. På toppen av Hallingskarvet blåste det friskt, men retningen var meget behagelig, jeg fikk vinden i ryggen i min ferd videre mot Finse. Jeg har aldri vært oppå her før, og fant vel ikke optimal rute vestover, men jeg kom meg da frem mellom topper og smådaler videre vestover. I en lun liten dal fikk jeg ro til å sette meg ned å spise litt igjen, før turen fortsatte vestover. Kyrkjedørsnuten vinket forlokkende på meg, og jeg gikk helt frem til foten av fjellet, men fant ut at det ville være litt dristig å forsøke seg alene på denne knausen vinterstid, en avgjørelse jeg fikk bekrefet var rett av folket på Finsehytta. Den er visst ikke helt enkel på sommerstid heller, med en del klyving. Etter hvert fant jeg kvisteløypa gjennom Kyrkjedøra, og fulgte denne i rolig tempo ned mot Finse. Her tror jeg at det ble en solid omvei, men hva gjør vel det ? Jeg hadde jo god tid. Masse folk så jeg også. På Finsehytta ble det litt mat og litt avslapping et par timer i en ellers folketom hytte. Planen var å slappe av her, nyte en bedre middag og gå på Hardangerjøkelen neste morgen. Nå kriblet det litt i beina, og gangtiden opp til Jøkelen skulle visst ikke være mer enn 1,5 timer ble det sagt, så jeg bestemte meg for å gå opp samme dag, og komme meg hjem med ettermiddagstoget. Dama i resepsjonen hadde gått opp på 52 minutter, men med min form, en drøy tur over Hallingskarvet i beina og et heller klissete skiføre, fant jeg ut at jeg trengte 2 timer. Jeg tror det ble godt over 2 timer faktisk, før jeg var på toppen. Dette ble fylkestopp nr 2 denne dagen, samt kommunetopp nr 2 og 3. Nær det høyeste punktet fant jeg en kraftig metallstang stukket ned i isen. Jeg antar denne markerer knekkpunktet for grensen mellom Ulvik og Eidfjord kommuner. For sikkerhets skyld gikk jeg en liten runde oppe på toppen her for å være sikker på å ha vært høyest i begeg kommuner. Nedturen gikk greit, med unntak av et par solide tryningser da jeg gikk utenom det oppgåtte sporet. Jeg slo gjennom i utfprkjøringene, og med et solid mageplask med snø bak brilleglassene, syntes jeg at dagens innsats på skiene skulle avsluttes. Tilbake på Finsehytta kl. 16:30 ble det litt avslapping før jeg heiv meg på toget hjem igjen. Et kort opphold på fjellet, men nå var jeg egentlig lei snø og kulde. Søndagen ble tilbragt i halvsøvne på verandaen hjemme. Kun 4 dager siden den siste sneen forsvant i haven, men nå var her sommer igjen ! Ingen dårlig samvittighet for å late meg hele dagen , etter over 5 mil på ski, og minst 2 høydekilometer stigning totalt dagen før.

Helt rett ods, det er Kyrkjedørsnuten. Fra lørdagens tur over Hallingskarvet. Hadde lyst til å gå opp, men gjorde det ikke.

Lite med bidrag fra meg her i det siste, men her kommer en klyvetopp som sikkert noen av Fjellforums skribenter har vært på. Så hvor i Noreg er så dette ?

Det ser ut som dette fjellet er besteget, men at ekspedisjonen stanset 50 m fra toppen pga at dette er et hellig fjell. Har hørt uoffisielle historier om at folk har vært der, til tross for at dette er et hellig og forbudt sted å gå. http://en.wikipedia.org/wiki/Machapuchare

Her finnes noen kandidater uten at jeg vet noe mere enn det som står der: http://www.peakware.com/highest.html?list=unclimbed

Regskap(=fortid) er det lite å gjøre noe med, budsjett(=fremtid) kan man gjøre noe med, det er meldt knallvær til helgen i hele syd-Norge

Jeg er så heldig at jeg har sett snøugle på hardangervidda, det er 15 år siden nå. Om du er liten som en mus, kan den være farlig