snilen

Flere turrapporter og bilder fra Eldåhøgda her : http://www.wwv.no/norwegian.asp?subpage=6&KommuneId=88

Har 46 i skonummer, og det lar seg kombinere med Berghaus Yeti som finnes i flere størrelser, jeg benytter den største. Tungt og vanskelig første gangen, siden går det greit. Han jeg kjøpte dem av hadde klart å montere Berghaus Yeti på størrelse 49 ved en anledning, det krever bare litt ekstra jobbing.

Berghaus extrem-gamasjer gir et ekstra isolasjonslag utenpå. Et strev å montere dem, men et ekstra lag utenpå hele veien rundt gjør at vanlige fjellsko primært for sommerbruk kan utvides til loffing på kalde høstdager og også om det er litt snø. Gamasjene kan også benyttes på skisko.

Håndleddsbrudd på svimlende Svolheia, Norges sydligste kommunetopp.

Jeg vurderer om jeg skal gå for de nordnorske kommunetoppene eller ikke. Nordlendingers trang til å ferdes motorisert i terrenget, lovlig eller ulovlig, er for meg en faktor som gjør at den landsdelen ikke frister meg så mye.

Jeg ser stadig dyr hjemme ettersom jeg bor litt ute i skauen, mest rådyr, men også grevling, ekorn og rev, ikke så sensasjonelt akkurat. I sommer satt jeg på taket av uthuset og la ny papp. Jeg hører så det braker i skogen og bare 4-5 meter unna ser jeg en rådyrkalv som løper for livet og hakk i hæl en rev. Farten dyrene hadde i ulendt terreng var større enn jeg trodde de kunne oppnå. Avstanden dyrene i mellom var ikke mer enn en halvmeter, men jeg tror kalven klarte seg, har ikke sett noe kadaver i nærheten etterpå i alle fall. De hele var forbi i løpet av 3-4 sekunder, men å se en slik naturlig jakt på nært hold i egen hage må jeg si beit seg litt fast i sinnet. En naturopplevelse jeg ikke glemmer så fort! I vinter så jeg en leopard jakte på en stenbukk under safari i Afrika, men revejakten hjemme slår den opplevelsen, sånn bare til sammenligning. Jeg skulle gjerne ha sett både jerv og bjørn og gaupe og ulv ute i villmarken, men det nærmeste jeg har kommet er noen sporobservasjoner.

Har sett endel ryper i skogsterreng nå i høst, de var vel ute etter bær akkurat som meg. Med årets bærhøst bør det bli feite ryper !

Heldig der. Jeg fløy over Sunnmørsalpene samme dag og så at endelig kunne man gå i fjellene uten å vasse i snø overalt, kun noen få breklatter å se. Dessverre kommer jo kulda og nedbøren fort igjen nå....

Anbefaler gode og lette fjellsko, ta gjerne med en ekstra ullsåle som du sparer til toppnatten når det er litt ekstra kaldt, men husk at du skal ha plass til litt ekstra inni skoa når nu kjøper. Joggesko er unødvendig, men sandaler av god kvalitet er eneste fottøy i lavlandet utenom fjellet.

Trigpunktet på 987 moh kalles bare Galten i fastmerkeregisteret på Norgesglasset. Den andre på 782 meter benevnes Lundenesgalten. Det er muligens noe rart med kommunegrensene også her. Galten finnes i fastmerkeregisteret både for Harstad og Bjarkøy, mens Lundenesgalten finnes bare for Harstad. På Norgesglassets kartverk er Galten bare i Bjarkøy kommune, mens Lundensgalten ligger på grensen mellom Harstad og Bjarkøy.

Teide på Tenerife(3718 moh) er en plass det er greit og billig å komme seg til fra Norge. Kan være vanskelige forhold med snø og is i det bratte topp-området i desember-mars, ellers kan du gå der året rundt. Husk å skaffe deg tillatelse tiø toppområdet om du skal til topps i tidsrommet 0900-1700. Noen prøvelse er det ikke om du tar taubanen opp til 3500 meter, men det er en flott og variert tur å gå fra havnivå, Play del socorro, på nordsiden av øya. Du går til topps på en dag om du er litt sprek, en prøvelse er det. Nyttig info på www.teideascension.tk , og du finner også info her på fjellforum. Om du virkelig er sprek, kan du hente informasjon her : http://jarle.objo.net/default.aspx?id=253

Gratulerer med nok en klassisk topp. Så du noe til Noas aark?

Jeg stakk til skogs i indre Vestfold sist helg. Hadde tenkt å gå noen litt lengre turer men kom ikke særlig langt. Etter 2 dager i skauen hadde jeg samlet meg 50 liter tyttebær og 15 liter blåbær, som alt sammen ble renset på turen, mens samlet turlengde for de 2 dagene bare var noen få kilometer. 3-4 timer bærplukking hver dag + tilsvarende tid for å rense det hele. Den begrensende faktoren var størrelsen på ryggsekken og mangel på spann. Noen kantareller fant jeg også til lørdagsbiffen. En herlig tur mukks alene i skauen., det passet meg bra nå. Jeg kunne sikkert stilt meg på torvet etterpå, hadde det ikke vært for offentlige reguleringer.... Dessverre ingen bilder. Oppfordrer folk til å komme seg til skogs med bærpelleren i den nærmeste tiden, det er usedvanlig bra forekomster om man finner de rette plassene, i alle fall i Vestfold!

Høste det du kan fra naturen av bær og sopp til dømes

Den mest miljøvennlige formen for friluftsliv blir vel da å sitte i ro hjemme i hagen, eventuelt ta noen enkle øvelser for å holde blodsirkulasjonen igang. - Ingen CO2-utslipp - Lite krav til utstyr og bekledning - Minimal fysisk aktivitet gjør at man ikke trenger å spise så mye, så blir det mer til de sultne barna i Afrika Det spørs om det ikke blir litt kjedelig i lengden.....

Små dombjeller på ryggsekken som klinger for hvert skritt man går synes jeg tar kaka. Traff noen sånne for noen år siden, hørbart på flere hundre meters avstand, som sauer på beite. Da kan du snakke om dingeldangel.

Besseggen er intet problem med mindre man har ekstrem akrofobi. Om man ikke liker å gå å vasse i folk er derimot Besseggen uegnet.

På vei ned fra Skårånuten i Tinn måtte jeg ned en bratt skrent. Jeg gikk litt feil og havnet ned på en frodig fjellhylle. På denne hylla møtte jeg en enslig villreinbukk som glodde olmt på meg. Det var bare en adkomst til hylla, der jeg hadde kommet. Bukken følte seg helt klart i en trengt situasjon, det var ingen vei vekk fra hylla utenom den veien jeg kom fra. Så det var bare å komme seg tilbake før jeg ble stanget utfor stupet. Heldigvis angrep den ikke, og jeg kom meg opp fra hylla igjen og fant rette veien ned til slutt. Skårånuten ligger i et område med lite menneskelig ferdsel, der jeg aldri har truffet andre vandrere.

Svigerfaren min på 80 har utpreget høydeskrekk. Likevel gikk han Besseggen i sommer. Valium var hans medisin for å overvinne skrekken.

Nesten gratis å bo på DnT-hytter i følge denne artikkelen: http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article388103.ece

Stier kommer og går, spesielt i skogsterreng er det drives hogst. Alderen på detaljkartene på Norgesglasset er ofte høyere en 1:50000-kartet. Jeg har ofte benyttet detaljkartene for fin-navigering, men når det gjelder stier kan de være utdatert. Jeg vil ikke uttale meg skråsikkert om det området du nevner, det er vel bare å finne ut ved selvsyn hvilket kart som passer best med terrenget.

Hvis du er i form til å sykle opp 4200 høydemetre, trengs ingen akklimatisering, da er det jo bare å trille ned etterpå. Vil ikke anbefale å overnatte høyere enn 3500 meter uten en akklimatiseringsdag. Over 3000 meter vil du merke at det går saktere og etterhvert blir tyngre å puste, men høydesyke får man vanligvis ikke av noen få timer over 3000 meter. God tur !

Gratulerer med samlingen og at du fortsatt er i live etter dette. All historisk informasjon sier at folk som klatrer usikret utsatte steder og i store mengder ikke blir spesielt gamle, husk at selv den beste gjør feil iblant. Bare som en velment påminnelse innimellom alle gratulasjonene.

Høres smart ut. Du kan med den definisjonen stryke Lushaugen av listen din, det høyeste punktet er grunnmuren på Lushaughytta som ligger i Gran kommune. Trig.punktet er på grensen mellom Gran og Hurdal, men er ikke høyeste punkt. Det er snakk om en halvmeter høydeforskjell og 20-30 meter horisontalt i avstand mellom trig.punkt og høyeste punkt, sånn anslagsvis.

Jeg kan legge til at jeg i sommer studerte en klatrefører for Lofoten, en engelsk-sproglig bok, der en drøss med klatreruter var nevnt, men ingenting om Stjerntinden.