snilen

På Tustna hadde de for noen år siden en runde for å samle inn lokale navn. En gammel luring de var i kontakt med fortalte den at en liten fjellknaus nedi fjære hadde navnet Snaufetta . Dette var selvsagt bare tull, men oppmålingsvesenet slukte spøken og du finner plassen om du søker på Norgesglasset idag.

Det høres jo litt ekstremt ut, men det finnes folk med spesielle egenskaper. I Trondhjem er det ikke spesielt varmt om vinteren, men jeg leste om en fyr der oppe som gikk i kortbukser hele året, det var noe spesielt med forbrenningen tror hans jeg. Folk trodde han var gal, men det var et spesielt medisinsk tilfelle. Everest om sommeren er nok kaldere enn Trondhjem om vinteren, så denne mannen er nok litt gal.

Ta kontakt med fjellstasjonen, de har turer med fører i området daglig. Ryggen mellom nordtoppen og sørtoppen krever normalt det sikringsutstyret du har satt opp. Hvordan det er videre nordover kjenner jeg ikke til. http://www.svenskaturistforeningen.se/templates/hostel.aspx?id=3154

Om du kommer deg inn på Kungsleden på svenskesiden som leder mot Abisko har du flotte selvbetjente hytter der. Kungsleden er som en motorvei å gå på, her går kilometrene fort. En avstikker østover til Kebnekaise(ca2100 moh), Sveriges høyeste fjell, er verdt å ta med seg. Umerket og lite brukt sti fra Kungsleden opp til Kaffedalen, der du treffer Vestra leden fra Kebnekaise Fjellstasjon, og kan følge denne til topps. Toppstugorna like under toppen er det muligens mulig å overnatte i, men du når også toppen som en lang dagstur fra Kungsleden. Går du sent på sommeren kan stegjern være nødvendig de siste metrene til topps. Det var fullt av søppel og skrot innvendig da jeg var der for noen år siden, tror status er den samme nå. Flat vandring på Kungsleden, men kilometrene går unna. Badstu på hyttene er deilig luksus. Mulighet for båtskyss fra AlesJaure og noen kilometer over vannet nordenfor. Hyttene i Sverige gir rabatt til medlemmer av DnT. Se også http://www.kebnekaise.nu/

Fra det høyeste punktet på veien over fjellet er det også fint å gå opp vinterstid. Sving rundt store Gaustakne på sydsiden og opp mellom lille og store Gaustakne. Da har du et lengre parti med passelig slakt skiterreng før den siste kneika til topps. Jeg tror veien er åpen nå. Raskeste vei er nok å gå opp ved Svineroi, men på en godværsdag ville jeg foretrekke den ruten jeg har foreslått om veien er åpen.

Kinsarvik-Stavali-Lofthus er en typisk 2dagerstur. Stavali er en trivelig plass å overnatte. Tidlig på året kan det være bratte snøfonner som må forseres ved nedgangen til Lofthus, men 15. juni bør det vel være greit. Det går også en umerket sti til Stavali fra Ystenes melom Lofthus og Kinsarvik, dette er en alternativ og tyngre rute, men skal være fin i følge noen jeg traff en gang i området.

Har ikke reist med selskapet selv, men kjenner noen som har vært både på Elbrus og Aconcagua med selskapet og er fornøyde

Kan anbefale Vennafjellsområdet med topper opp mot 700 meter, 4 mils kjøring fra byen. Ikke så mye snaufjell, men mye åpent terreng, endel spennende bakker og noen topper med fin utsikt. Kjenner ikke snøforholdene nå.

Hurtigrutan til Honningsvåg kan jo være et alternativ. 427 kroner er fullpris for voksne Fra Hammerfest 0645, ankomst Honningsvåg 1145. www.hurtigruten.no Behagelig og tidkrevende reisemåte - ikke helt billig. Men det er langt langs landeveien også.

Om dere liker å gå i kø, velg Besseggen. Om du vil ha en minst like fin tur av samme sort men uten alle menneskene og båtspetaklet gå heller Knutsø-ryggen på sydsiden av Gjende.

Hvis det ikke er snø om vinteren kan vel skiløperne heller sparke fotball enn å kjøre snø rundtomkring. Og hvis det er snø om vinteren kan vel fotballsparkerne heller gå på ski enn å varme opp fotballbanene for å smelte snøen

Padla hjem fra fest midt på natta en gang, ca 6 kilometer - stup mørkt og med noe promille ca 1. september. Kanskje ikke helt trygt uten lykt eller noe. Jeg så lite og bommet litt så jeg røyk på land en plass der jeg ikke trodde det var land. Stemningsfulle og litt skremmende skrik av hegrer flerret nattestillheten. Men det gikk bra. Det vanskeligste var faktisk å fomle seg opp den bratte stien fra sjøen og hjem uten lykt. Kanskje jeg forsøker meg på noe slikt en annen gang også om padlelysten kommer tilbake og Cindy ikke blir solgt

Jeg var på toppen i begynnelsen av mai i fjor. Så naturlig nok ikke noe fast fjell her opp da, men en større metallstang stakk opp av isen nær det høyeste punktet, men ikke helt på toppen. Jeg vurderte at dette kunne være en markering av knekken på kommunegrensen mellom Ulvik og Eidfjord. Eller var det en markering av dette skjæret?

Det finnes gode kart men de er vanskelige å få tak i der nede. Anbefaler deg å skaffe det på forhånd. Når det gjelder Teide har du en side med kart og rutebeskrivelser her: http://teideascension.tk/ Jeg gikk ruten som er beskrevet her, kun med en utskrift av kartet på denne siden. Jeg surret litt i starten gjennom det bebygde området, men fra jeg kom opp på den lange fjellryggen var det plankekjøring. Med tåke i høyden ville det nok vært verre.

Gaustatoppen er grei på vinteren. Jeg har ikke gått helt bort til toppen, men stoppet ved tårnet. Nå i vinter har veien over fjellet vært åpen, så da er det ikke så langt å gå. Ellers har jeg gått opp både fra Gaustablikk og Tuddalsiden. Turen opp mellom store og lille Gaustakne er en fin adkomst, da får man en fin rygg å gå bortover før selve bakken opp til toppen. For ca. 15 år siden var det renn i speedskiing ned en av rennene mot øst, jeg tror de var oppe i 240 km/t eller så. På en vanlig snøvinter er ikke oppstikkende stein noe problem. Men hardt og isete er det ofte opp mot toppen. Det har også vært arrangerte renn av samme type som ned fra Galdhøpiggen på vårparten.(2 timer opp, 3 minutter ned) Lenge siden jeg har vært i området nå, så jeg kjenner ikke til om denne tradisjonen lever lenger.

Du har fått med deg mye her. Fosser er jeg ingen ekspert på, så jeg holder meg til resten. Jeg ville foreslå at når du er så nær så ta en tur litt lenger nordvest. Skålatårnet i Stryn med selvbetjent turisthytte med proviant på toppen er noe du bør oppleve. 1840 høydemeter opp, men det er lettere enn man skulle tro med hellelagt sti store deler av veien. Videre har du topper som Hornindalsrokken i Hornindal. Slogen og Råna er også spennende topper med oppstigning tilnærmet fra havnivå. Union hotell i Øye rett under Slogen er en helt spesiell plass som jeg ville tatt turen innom, i det minste for å se. Jeg ville heller brukt mere tid her og mindre tid i Jotunheimen når du først gjør en slik rundtur.

Ellers er det mange fine skitopper på Dovrefjell(Snøhetta Vesttoppen eller Stortoppen), Norefjell(Gråfjell,Høgevarde) og Blefjell(Bletoppen). Spåtind og Hemsedalsområdet har også mange fine topper.

Mulig jeg har vært uheldig, men mine opplevelser av Jotunheimen er at det er kaldt og tåkete, livløst og stort sett bare steinrøys og snø over en viss høyde - nærmest året rundt. Samtidig er enkelte ruter overbefolket i perioder. DNT har fått skylda for dette her på Fjellforum, men sannelig må de som promoterer 2000meter-toppsamling også ta sin del av ansvaret. Jeg er enig med deg Bjarne i at topper med lav primærfaktor ofte ikke gir den store opplevelsen. Samling av topper med primærfaktor ned på 10 meter i et såpass brattlendt område som Jotunheimen blir litt spesielt synes jeg. Og jeg lurer fortsatt på hva som driver folk til å samle på hver minste hump over Pyttegga-høyde, og det er mange som driver med det, så noen må da kunne svare meg på dette i stedet for å spørre meg om hvorfor jeg samler på andre ting?

Det er selvsagt opp til enhver å samle på hva som helst, men å bruke all fritid et helt år på å gå i livløs steinrøys og snø - jeg lurer på hva som egentlig er drivkraften - det er jo folk som har rundet denne listen før og på under et år tidligere, så det kan jo ikke være det motivet heller. Det er mange sære folk her i Norge, noen samler kommunetopper, mens andre samler gradkryss(der lengdegrader og breddegrader møtes), begge disse samlermaniene sprer seg i alle fall mer jevnt utover landet, og man kommer plasser ellers aldri ville reist på tur. Spørsmålet mitt er egentlig mest rettet til trådstarterne eller andre som er like ivrige - hva er det som driver dere?

Hva er det som driver dere til å gå på 2000meters-topper? Det er jo så masse fjell ellers i Norge og i utlandet. Ca halvparten av toppene ligger i en enkelt kommune og nesten alle de andre ligger i Jotunheimen. Må si jeg undres over den ensporede interessen for disse toppene i en liten del av fjellnorge og at så mange blir bitt av basillen. Jeg oppfatter såpass høye områder i Norge som livløst terreng bestående av stein og is og snø. Dessuten er Jotunheimen et område med mye dårlig vær. Det må da være en ensformig prøvelse å gå på alle disse 2000-meterstoppene. Finnes det noen som kan forklare meg hva som er så fint med disse toppene fremfor de under 2000 meter? Jada - jeg har vært på endel 2000meterstopper selv, men samler kun på de som er kommunetopper.

Jeg har gått både østeggen på Svanåtind og Storsylen og betrakter Svanåtind fra øst ett hakk mer luftig enn Storsylen normalveien. Det kan bli dumt å komme seg opp ti der det begynner å bli bratt for så å måtte gjøre vendereis, så jeg anbefaler deg å gå opp fra vest etter det du har skrevet.

Det kan være temmelig barskt på Hallingskarvet, sats på en helg med god værmelding. Jeg gikk turen fra fra Haugastøl til Finse over Hallingskarvet og oppom diverse topper i begynnelsen av mai i fjor. Tok nattoget til Haugastøl og startet vandingen ved 04-tiden om morgenen. Fremme på Finse ved lunchtider, en liten hvil der, før jeg gikk opp på Hardangerjøkelen. Toget hjem samme ettermiddag. Planen var å overnatte på Finsehytta, men syntes ikke det var noe koselig der, så jeg fremskyndet turen til Hardangerjøkelen. På slike dager er det en stor fordel å start tidlig. Meget skarpt føre de første timene, og klissent med gjennomslag mot slutten av dagen.

Er ikke så sikker på det, se denne ferske artikkelen. http://forbruker.no/reise/article1611901.ece

Mobiltelefon på Hardangervidda har lite nytteverdi så snart du er noen kilometer fra vei. Forsøkte en gang å ringe fra toppen av Hårteigen, med fri sikt til Gausta med radiomast. Null dekning, men her er man jo langt fra vei da. Toppen av Sandfloegga har dekning, og enkelte andre topper nærmere sivilisasjonen kan ha dekning.

Har lenge hatt lyst på en tur dit. Drømmer om å bestige fjellet fra noen muh(Kaspiske hav), og eventuelt benytte sykkel de første milene. Men mr Bush har jo lyst til å leke krig der også, så jeg kvier meg litt for å besøke landet. Ikke det enkleste landet å reise til for damer, om man ikke synes det er greit å gå fjelltur i burka