snilen

I disse K2-tider er vel dette gamle ordtaket noe å tenke på: Det finnes ydmyke unge klatrere, og det finnes djerve unge klatrere. Det finnes ydmyke gamle klatrere, men det finnes ingen djerve gamle klatrere...

Kjøre til 3000 og gå til 4000?? første dagen høres ikke bra ut når man skal videre opp. Det kan ligge noe der. Jeg gikk Machame-ruten som starter på ca 1800 moh og gikk derfra opp til Shira på ca 4000 moh på 2 dager med en overnatting på ca 3200 underveis. Jeg trodde Lemosho-ruten startet på samme høyde, brukte en dag ekstra opp til Shira og derfra samme rute videre slik at dette alternativet ga maksimalt med akklimatisering. Jeg har benyttet malaronetabletter tidligere og ble da litt smårar i magen av det, så jeg valgte som flere andre å droppe tablettene på hele Kilimanjaroturen med safari.

Vi gikk 2 taulag med innleide førere fra Turtagrø samtidig. Gjengen min gikk sist oppover men da vi kom til klatringen gikk vi først videre. Den andre gjengen var litt treigere enn oss og jeg tipper førerne stokket om på rekkefølgen slik at oss gamlinger som faktisk klarte oss best skulle gå først og ikke bli hindret av de andre. Tipper at førerne valgte Vigdals sva for oss, slik at den andre gjengen kunne gå igang med Heftyes renne fortest mulig. Bortsett fra en tur tidlig i juni var dette første turen opp for Norgesguidene i år, så de ville kanskje også utforske litt. Det var også snakk om Tandbergs renne, men de hadde ikke nok tau ble det sagt. Selve svaet var ekkelt. Det heller utover, det rant litt vann her og den nabben som stikker ut har ingen tak. man må klemme håndflatene inntil fra begge sider og åle seg rundt. Følte ikke at jeg hadde ordentlig fotfeste eller tak med armene, men kom da forbi etter en skjelvende opplevelse. Jeg la merke til at føreren brukte ekstra lang tid her. Etter nabben var det bratt, men grei klatring videre oppover, dog mere åpent lende enn i Heftyes renne.. Hylla øverst der man går over i klyving til toppen var skummel på den måten at den var full av løs stein. Jeg sto stille som en mus mens de andre kom etter, men da jeg begynte å gå igjen sparket jeg løs noen steiner, som treffer både ruten opp Vigdals sva og videre ned i galleriene. Heldigvis gikk det bra. Rimelig barskt av salige Vigdal å gå her alene uten sikring i 1890 for å utforske en ny vei.

Om dere var i rimelig god form burde dette ha gått bra. Tipper det er noe annet som er gått galt. Kanskje dere gikk for fort de første dagene. Fjellførerne som går her ofte er bedre akklimatisert enn dere og vil kunne ha en tendens til å gå for fort. Man skal gå ulidelig sakte på slike fjell. Sistemann til campen er førstemann på toppen - det funker! På toppnatten må de fleste ned i kjelleren og hente krefter. Her skal man presse seg litt. Gikk det bra i matveien ? Ingen maveproblemer? Brukte dere malariapiller og i så fall hvilken type?

Med en kyndig fører kom jeg opp her uten å belaste tauet, så du kommer helt sikkert ned om du kan veien. Siden jeg bare har gått her en gang oppover vil jeg ikke uttale meg om det er lett å finne veien ned igjen, det avhenger av så mangt. En godværsdag vil du nok føle at du går mot enveiskjøringa om du tar den veien ned. Normale mennesker går ikke på Storen. De unormale som likevel går på Storen har normalt med seg tau.

Jeg gikk ikke ned her og vil på ingen måte anbefale noen å gå ned der uten å ha vært der før. Ikke akkurat stedet å gå feil. Det normale er å rapellere ned til Hjørnet.

Niks - dette er et alternativ til Heftyes renne til Storen, beliggende ca 5 meter til venstre for Heftyes renne, med samme hylle som utgangspunkt.

Høres ut som en fornuftig gjetning. Nærmere Lom ovenfor gåreden Aukrust finnes en tilsvarende bekk, med navnet Bordvassvegen. http://www.visitjotunheimen.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf

Her har du et bilde fra Vigdals sva. En smal utoverhellende hylle, der det er vrient å holde seg fast med hendene. Vel forbi den utstikkende nabben går en slags renne opp der det virker mindre utrygt for en som ikke er noen utpreget klatrer. Bilde fra 3. juli 2008. Undertegnede er den som strever seg forbi her.

(Norwegian) har blitt borte fra den artikkelen akkurat. Ikke spør meg hvorfor

Nå ser det stygt ut... Bad News A climber fell in the bottleneck, breaking an arm or leg... Gerard, the Irish climber is "missing". Gerard McDonnell is 37 years old originally from Kilcornan. He is oil company employee who lives in Alaska and is part of the Dutch international team. One report claims 6 peoples still standing on the bottleneck... Hugues is "missing". A third climber (Norwegian ) has died in camp 4. The list of missing is variable.... http://www.everestnews.com/pak2008/k22008sadnews080320080101.htm

Da er alle kommunetoppene i Sogn og Fjordane besteget, se min siste turrapport.

Flott sti opp til Grinddalen, ingen bjørkejungel å sloss med og fin utsikt stort sett hele veien. Mange topper kan nås med Grinddalssetra som utgangspunkt.

Jeg er nå tilbake fra en forholdsvis dryg runde vestpå med 10 topper på 7 dager. De fleste toppene lå slik til at startpunktet for turen lå lavt nede, nær havnivå. Jeg kunne telle ca 11500 høydemeter opp og 11000 høydemeter ned i løpet av turen, et snitt på over 1600 høydemeter opp og ned pr dag. 1) Langedalsbreen i Høyanger 1456 moh - se egen rapport 2) Blåfjellet i Naustdal 1390 moh - tåketur som etterhvert ble solskinnstur 3) Gjegnen i Bremanger 1690 moh - nattbestigning, sto på toppen 0200. Fantastisk lys. 4) Hornindalsrokken i Hornindal 1528 moh - holdt meg såvdt under skydekket på denne turen 5) Kvitegga i Ørsta 1717 moh - tåke på toppen - tvilsom nedtur rett ned i dalen mellom/over fossefall. Gikk fra Hornindalsrokken over Trollaksla 6) Råna i Sykkylven 1586 moh - knalltur der fjellet var i overkant varmt å klyve på. Jeg gikk ryggen opp og snarveien ned. 7) Blåfjellet i Stranda 1775 moh - se egen rapport 8 ) Snøtinden i Eide/Gjemnes 1027 moh - Luftig tur i kystnært område 9) Skåla i Molde 1128 moh - fin tur til byfjell å være 10 Høgbøra i Nesset 1964 moh - en flott avslutning på runden. Kortbukse og t-skjorte var i overkant med bekledning på denne turen. Følte at det var litt juks å starte så høyt som 1100 moh på denne turen. Med denne runden er alle kommunetoppene i Sogn og Fjordane besteget, og kun 4 mindre topper på Nordmøre mangler på at alle kommunetoppene i Møre og Romsdal også er besteget. Jeg har ikke laget separate turrapporter fra alle toppene, da jeg regner med at disse er kjent stoff for de fleste. Det har vært godt med noen rolige dager etter denne runden. Noen øl er gått med i varmen. Se forøvrig mer utdypende rapporter på www.wwv.no

Tok en tur til Blåfjellet opp for Geiranger, kommunetopp i Stranda kommune. Jeg gikk opp til Grinddalssetra kvelden før og teltet et lite stykke opp for setra. Turen gikk inn Grinddalen og opp langs bekken innerst, deretter til topps. Jeg må si leg likte teltplassen spesielt godt. 1500 høydemeter opp fra vei!

Turens mål var å finne kommunetoppen i Høyanger, et punkt nær trigpunkt 1456 ved Langedalsbreen. Trig.punktet ligger i Balestrand kommune, men rett nord for TP går kommunegrensen og jeg fant her et punkt der jeg bygget en varde. Forøvrig var dette en artig tur i kraftutbyggernes spor Turen startet rett opp for Høyanger sentrum i bunnen av trallebanen. Trallebanen går oppover kl 1700 på fredager og ned kl 1800 på søndager fra midten av juni til et godt stykke utpå høsten. Dette var noe jeg fikk med meg tilfeldigvis fra et par som skulle sjekke om laksen hadde kommet opp elven. Trallebanen består av en tralle med plass til inntil 18 personer som henger i en stålwire som går fra toppen. Samme prinsipp som på Fløibanen i Bergen, men her er bare en vogn og wiren sveives opp i et hus med motor på toppen. Det var søndag morgen så jeg måtte nok pent gå opp de 2500 trappetrinnene, men hadde i bakhodet at trallebanen ned igjen var en mulighet. Trappen opp var egentlig helt OK, og på toppen var det vei videre innover som jeg fulgte inn til litt forbi Balestrandstøylen. Denne veien henger ikke sammen med noe annet veinett, så de få bilene som står her oppe kan ikke kjøre annet enn på denne veien. Ved Stølsvatnet tok jeg opp dalen til venstre og rundet så Norddalsnovi på nordsiden og opp i skaret på østsiden av dette fjellet. Fra skaret bratt opp østover, derfra mer flatt opp mot topp-platået og varden på 1456 moh som ligger i Balestrand. Toppen var snødekt med diverse knauser som stakk opp som nunatakker. Jeg tror jeg fant den høyeste av dem som ligger over i Høyanger kommune og bygget en liten varde der. Muligens er en nærliggende spiss liten nabb høyere, men den var ikke egnet for vardebygging. Jeg returnerte samme vei, men måtte ta av meg på beina under forsering av noen bekker som hadde økt kraftig på noen timer. Vel nede ved det øverste trappetrinnet kikket jeg på klokken og konstaterte at den var 1600. Jeg hadde vært på tur i 8 timer og syntes det var helt greit å ligge på perrongen her og kose meg i solen i 2 timer mens jeg ventet på Høyangers offentlige kommunikasjonsmiddel. Føreren av banen sto på toppen og overvåket meg med videokamara mens jeg som eneste menneske kjørte banen ned. Vanligvis er banen full av hyttefolk i helgene, men ikke denne dagen.

Legger ut et bilde av Hornindalsrokkensett fra østsiden. Bildet er tatt for noen dager siden da jeg gikk turen Hornindalssetra - Hornindalsrokken - Kvitegga - Kjellstad. Ryggen ser ikke gal ut i profil, men det er styggbratt ned langs sidene

Jeg sverger til den gode gammeldagse flanellsskjorten, et deilig plagg så lenge man ikke beveger seg for fort og blir svett eller man blir våt pga dårlig norsk vær.

Råna er heller ikke langt unna, noen få km kjøring vestover og lang oppstigning.

Jeg var på Storen sist torsdag ( 3/7-08 ). Føreren Jostein, som sikret at vi kom oss trygt opp, fortalte at han hadde hatt med en gammel hedersmann på 86 år opp for noen år siden. Forøvrig kan jeg fortelle at vi gikk vi Vigdals sva, en luftig passasje sammenlignet med resten av ruten opp. Flotte forhold!

Riktig holdning - kos dere på tur, gå bakerst og saktest. Sistemann til campen er førstemann på toppen. Toppdagen(natta) må dere prestere og ikke bare kose dere, den er tøff i forhold til de andre dagene.

Regnponcho som dekker deg selv og dagstursekken er perfekt der nede. Det blir fort endel regn på/av. Vindtett er ikke så nøye, det blåser lite rundt ekvator. Fottøy: Fjellstøvler og gode sandaler, glem joggeskoene hjemme. Dette var dagens turtips

Ca 35 døgn hittil i år. Det er mye for meg, og skyldes i vesentlig grad en aconcagua-tur i vinter.

Jeg har aldri brukt middelet selv, men de jeg kjenner som har benyttet det med sier nesten alle at de må ut om natten, vanndrivende heter det vel. Bimmelibim, ikke bommelibom.

Det har skjedd mye den siste uken i Jotunheimen. Var en tur på Storen torsdag 3/7, og i følge den lokale føreren hadde det smeltet 40 cm på 3 dager siden forrige forsøk på toppen. På vei ned fra Storen var snøfonnene som måtte passeres blaute av sterk varme, men temperaturen til uka blir nok lavere. Fredagen gikk vi en liten restitusjonstur fra Krossbu opp mot Bøverbreen og der var det helt greit å gå.