Trango

Produsentene utvikler og forbedrer såler hele tiden. Og såler har ulike egenskaper for ulike forhold. Jeg droppet i min tid Viking til fordel for Alfa fordi Alfa har en bredere lest som passer mine føtter bedre, samt at deres Vibramsåler fungerte bedre en Vikings såler. Spesielt på vått og sleipt underlag. Erfaringer her kan tyde på at dette ihvertfall på enkelte modeller har blitt helt motsatt. Vibram har generelt hatt veldig bra såler. Men at produsenter stadig utvikler seg og tvinger andre til det samme er helt naturlig. Når det gjelder sko kan det aldri sies ofte nok at det er mye viktigere å finne en sko som passer deg enn å henge deg opp i merke.

Trist! Men det meste som utgjør senteret lar seg vel erstatte? Har ikke vært der på mange år, men mener å huske at det var heller lite med gamle gjenstander og slikt der, og at det var informasjon og opplevelse som var hovedfokus.

Jeg har i noen tilfeller i fuktig vær hatt med meg noen aviser som jeg krøller sammen og stapper ned i skoene om natta. Utrolig hvor mye fuktighet avispapir kan ta til seg. Synes det fungerte bedre enn moderat varme. Da ble skoene varme men var fortsatt fuktige. På vinterturer i telt der jeg som regel ikke fyrer om natta foretrekker jeg godt impregnerte, nye eller sko som ikke trekker fuktighet utenfra. Det er heller få turer der jeg benytter doble sko og kan sove med innerskoene på i soveposen og ha varmt fottøy fra morran.

Crocs (og kopiene) er geniale. Og de tåler faktisk litt røff bruk også. A. Gamme gikk i crocskopier de påståtte 36 km. fra fra Placa De Mulas (BC på Horoconesruta på Aconcagua) og ut av fjellet. Det er greit terreng, men ikke akkurat parkett på den strekningen. Enkelte som labbet samme strekningen i doble plaststøvler kastet noen misunnelige blikk da han trippet forbi dem.

Jeg har blitt frelst av crocs. Eller rettere sagt en av de billige kopiene. Slitesterke, komfortable til sitt bruk, veldig lette, lette å holde rene og tørke, ypperlige til vading. Bruker man hælreima så sitter de greit fast på foten også.

Det vi erfarte da vi var der i vinter var at de som benytter Vacasruta oftere og oftere blir anbefalt å benytte Horocones ut igjen hvis man kommer så høyt at det er mulig. (Ca 6000 moh.) Vi gjorde dette, og ettersom jeg da har gått begge rutene kan jeg trygt anbefale denne løsningen. Vacasruta er finere og gir en mer naturlig akklimatisering på vei inn. På vei ut så sparer man fort en dag da Horocones er kortere. Man slipper også å gå opp og ned den traurige grusbakken på Horocones i så stor grad. Vi gjorde dette også da vi måtte avbryte første toppstøtet pga. dårlig vær og gikk ned til BC på Horcones for å vente på bedre forhold før vi gikk opp igjen. Denne løsningen gjør også turen litt mer interessant da man slipper å gå samme lange veien to ganger.

Det er mange fine blogger som omhandler fjell og fjellsport. Jeg leser en del av dem selv. Har selv en slags blogg hvis man kan kalle det det. (Linken finner du under signaturlinjen min.) Den blir oppdatert heller sjelden, men hovedtemaet er friluftsliv, fjell og toppbestigninger. Jeg har ikke et ustyrlig behov for å fortelle verden om hver gang jeg rusler en tur i marka med bikkja eller må på do for den saks skyld.

Å grave ned/steine ned skiten er noe jeg har lært og er nøye med. Spesielt på høsten under jakta og ellers de periodene det ikke er båndtvang. Som kjent er det ingenting som lukter vondt for en hund, bare interessant. Og en liten klatt med "menneskelukt" er helt perfekt for å kamuflere sin egen lukt. Da holder det ikke med en liten mosedott for å skjule etterlatenskapene. Du sitter ved bålet og raster en dag i skogen. Hunden kommer innom og du sier, flink gutt og klapper den. Klæss!! Da sitter du der da med brødskiva i kjeften, kaffekoppen i den ene hånda og den andre full av dritt!! Det er ikke koselig i det hele tatt!

Snakk med en veterinær! Det tror jeg er det beste rådet jeg kan gi deg. Der får du råd om hvordan du bør forholde deg. En erfaren oppdretter kan også sikkert gi råd om hvordan man flakser opp valper. Det kan fort også bli nødvendig selv om mora overlever dette greit. En så gammel tispe burde vel ikke ha fullført noen drektighetsperiode men det er slik jeg skjønner det ingen problemstilling lenger. Hvordan det går avhenger sikkert av om hun har hatt valper tidligere. Å fø opp valper hvis mora dør i forbindelse med fødselen er en formidabel oppgave hvis man ikke er så heldig å få tilgang til en annen tispe som kan og vil være reservemor samtidig som hun har/får melk.

Jeg hadde inntil jeg mistet den på et fly til Chile, en Samsung E2370 Xcover. Det er "lillebroren" til 2710 med lignende spesifikasjoner. Noe av de samme erfaringene med den. Menyene var mer tungvinte enn mine tidligere Nokiaer. Men denne har en enda bedre batterikapasitet enn 2710. Med vanlig bruk holdt batteriet i fire til fem uker for min del. Av den grunn var naturlig nok skjermen en vits. Kameraet likeså. Men den er perfekt for lengre turer der du ikke har mulighet for å lade. Klarer du deg uten å måtte ta, se og sende bilder av rimelig kvalitet så er den helt super.

Jeg kjøpte et par flasker på en lokal Sparbutikk for et par år siden. Vet ikke om de har dem fremdeles. De er drøye i bruk.

Jeg bruker å blande nonstop og rosiner, samt ha med meg peanøtter eller andre nøtter/blandinger. Få ting gir like mye energi pr. gram og det smaker digg! Bare ikke bland peanøtter med rosiner. Det blir ikke fullt så digg. Noe med mye fett i er som nevnt også lurt. I Argentina var det noen av oss som kjøpte med seg en svær, feit kubbe av ei spekepølse før vi dro opp i fjellene. Smakte godt, forholdsvis lavt vanninnhold og derav mye energi pr. gram. Fettinnholdet hadde nok antagelig ikke vært godkjent i Norge.

Min erfaring er mye det samme. Eurax hjelper mot kløe og til dels mot mygg. De fleste myggmidler hjelper i mindre grad mot knott. Det beste jeg har prøvd er DjungelGel som er omtalt tidligere her på forumet. Ellers er inntrykket at det som hjelper best mot knotten er "flatnævan."

Vanskelig å si. Har ikke vært oppi der i det siste, men området har ry for å ha like mange men mindre mygg enn Finnmarksvidda. Er du i båt ute på selve sjøen er nok problemet mindre. Du får håpe på passe med vind. Uansett tror jeg du bør være forberedt på en del mygg og knott.

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=22343&highlight= Finner kanskje noe her..

Kan det være Skybert som forsvant fra ei kaserne på Trandum militærleir våren -97? Vi mistenkte at han ble kidnappet av sersjant Nesbø...

Angående problemet med høyt fettinnhold så kan karbonadedeig være et alternativ. Koster noe mer, men med langt lavere fettinnhold. Samtidig så er jo fett energi da. Jeg bruker ofte salt kjøtt av ulik art. Spekeflesk, pølser etc. Holder seg godt og har forholdsvis lav vekt i forhold til energinivå. Salt hjelper deg til å få i deg nok veske også. Ikke uten grunn at salt kjøtt og snacks (popcorn) etc brukes mye på høyfjellsekspedisjoner.

Uten å hevde at det er tilfelle i denne saken, så er det nok en del som ser på utsiktene for å måtte forlenge en tur for å ta en hviledag eller to som en katastrofe og en prekær nødsituasjon.

Jeg har pleid å vrenge hoftebeltet motsatt vei og klipse det sammen. Bakover og foran på sekken, eller motsatt av vanlig hvis du forstår. Det kan bli vanskelig slik du beskriver det. Kan det gå an og brette de den vanlige veien inntil sekken, og dra et par runder med ductape o.l. rundt?

Gummistøvler..? Eller å lære seg å gå som folk! Hvis henne denne tråden. hehe

Uten at jeg har noe kjennskap til nettsted eller produkt så velger jeg å se på det som en annerkjennelse av Fjellforums ry og seriøsitet.

Jeg har en 15 år gammel og velbrukt 442 som jeg faktisk enda ikke har skiftet ut noe på. Når jeg låser pumpa så kan jeg dra den ut, men den gir for mye motstand til at jeg kan trykke den inn igjen. Jeg kan trykke den nesten helt inn, men da presses den ut igjen når jeg slipper. Har ikke prøvd å holde den inne lenger enn 5-10 sek. Jeg regner med at du har husket å holde en finger på hullet? Det er helt vesentlig. Hvis du stenger pumpa og fremdeles kan pumpe tilnærmet vanlig når du holder for hullet så vil jeg anta at det er en lekkasje et sted. Jeg har aldri hatt det problemet, men noen av brennerekspertene her kan sikkert gi deg et tips i så tilfelle. Vedrørende vindskjermer så bør man være forsiktig ja. Jeg pleier å finne et sted der brenneren er i le for vinden. Det er viktig at for mye varme ikke blir ledet ned rundt tanken. Prøvde meg litt med en vindskjerm "på bein" slik at tanken ikke skulle bli for varm, men det ble knotete. Ikke minst å ha med seg. En vindskjerm som beskytter mindre enn 200 grader rundt tror jeg ikke er et problem. Er det mye vind så foretrekker jeg å fyre opp ute og heller koke i innerteltet. Jeg er sjelden ute mer enn noen dager av gangen og drivstoffet jeg trenger da klarer jeg fint å bære med meg. Fyrer sjelden eller aldri i teltet og på vinterstid bruker jeg ofte pulk og kan fint ha med litt ekstra fuel. Ellers tror jeg ikke det er så mye å passe på. Vanlig fornuft rundt det å fyre med et et svært brennbart stoff bør holde. Pass på at den står stødig! Med en svær kjele kan den bli ustø på dårlig underlag. Coleman har et rykte for å avgi svært mye CO2 når den brenner med en kjele oppå. Lufting når man bruker den inne i et telt e.l. er svært viktig, men det gjelder jo forsåvidt alle brennere.

Regionale variasjoner kan jo være store. Sist november var jo sprengkald her hjemme. Men det gjald stort sett bare Skandinavia. Resten av den nordlige halvkule hadde jo lang høyere temperaturer enn normalt. I deler av Arktis og Nord-Sibir helt opp til 10 grader over normalen. Det er jo endringene i den globale middeltemperaturen som bekymrer forskere mest. Kanskje er det naturlige variasjoner vi ser. kanskje er det vår skyld. Det vet ingen helt sikkert. Men at vi kan i løpet av en 200årsperiode forbruke omtrent alt fossilt karbon som er blitt dannet og lagret gjennom så mange millioner år uten at det får noen konsekvenser, er etter min mening noe naivt.

Noen kroner for å kunne ta seg en dusj, tørke klær eller et par pils foran peisen om kvelden er ikke ille. Jeg har også opplevd at hyttefolket har kommet ut til teltleiren om kvelden for kos og hygge der.

Det finnes vel en del både lovlig og ulovlig skilting rundt dette. På enkelte strekninger langs Trysilelva i Engerdal i nærheten av Sølenstua er det forbudt å campere. Skiletet er "undertegnet" av helserådet i kommunen. Hvorvidt camping er et større forurensingsproblem enn de gamle barkdeponiene og andre ettertatenskaper etter tømmerdriften stiller jeg meg tvilende til. Helt klart er det at driveren av campingplassen like ved ikke har noe imot forbudet. Problemet for slike befolkningsmessige små kommunder er at forvaltningen ikke har mulighet til å ta en eneste avgjørelse som ikke ville være gjenstand for korrupsjonsmistanker andtre steder.