Trango

Hyttefeltet ligger i/kalles Grøndalen. Bomveg (50 kr.) tar deg innefor selve hyttefeltene til parkeringsplass ved Gravåsen som er vanligste utgangspunkt for turer til Sølen. Da befinner du deg ved tregrensa og stien innover er meget tydelig. Enkelt terreng. Spesielt de første kilometerne innover før ura tar over som underlag. Bifaller forslaget om overnatting i Skardet. Da kan man kanskje ta seg tid til å bestige alle toppene på Sølen uten å stresse. Fra Skardet og opp på Stortoppen er det drøye 500 høydemeter i lettgått ur. Tar fra en snau time opp til 2-3 alt ettersom form og tempo opp. Er det en klarværsdag er belønningen på toppen en av Norges absolutt videste utsikter.

Nå sier trådstarter kanotur i Femunden. På selve Femunden er det svært lite bæring. Sjøen er stor nok for noen dager med kano. Er det Femundsmarka så kan andre svare bedre enn meg. Er godt kjent i områdene sør/ sør-vest for Femundsmarka, men har vært lite inne i selve nasjonalparken.

Jeg ser at ferskvannsøyer ikke er tatt med så langt men Eiksberget på Helgøya i Mjøsa er 331 moh. Mjøsa er regulert men nivået angis normalt til 123 moh. (Høyeste regulerte vannstand er oppgitt til 122.94 moh.) Det gir toppen en høyde på 208 m. Og til de som ikke anerkjenner ferskvannsøyer som fullverdige øyer. Helgøya har i likhet med mange saltvannsøyer, broforbindelse. Denne er gjerne ofte den enkleste ankomsten. Jeg så at noen her avviste bruken av båt på ferskvann på vinterhalvåret. Under enkelte vintre der man ikke vil bruke brua har jeg vel egentlig bare hørt om en viss fyr som levde for rundt 2000 år siden, som hadde klart å komme seg ut dit uten å svømme.

Jeg vurdere å bruke lærstøvler (Alfa) pluss Yeti gamasjer når jeg skal på Aconcagua. Den kombinasjonen funket bra i 35-40 kalde i Engerdal i vinter. Var skikkelig varm på føttene. Såpass varm at jeg kunne ha droppet gamasjene når jeg var i bevegelse, men kjekt å ha uansett for å holde snø unna. Men vandring langs vei kunn jeg fint ha gjort uten gamasjene på. Nå skal det sies at jeg av natur veldig sjelden fryser. Men at 30 kalde i tørre Engerdal sammenlignet 6000-7000 moh. på Aconcagua er to ulike verdener, er jeg klar over. De fleste som bestiger Aconcagua har vel en formening om hvor lett de fryser på føttene i kulde og stor høyde og kan ta forholdsregler deretter. På Elbrus var guiden vår meget skeptisk til at noen av oss ville bruke lærstøvler. Jeg var trassig og brukte mine lærsko med helt vanlige gamasjer. Hadde jeg hatt varmere sko så er jeg redd kjøttet hadde sluppet bena nedi der. de var fuktige og det var dårlig vær men jeg var god og varm på beina hele turen.

Har tatt noen bilder av hvordan jeg har rigga min Parispulk. Vet noen etterlyste bilder av ulike løsninger her for en tid siden. Slepetauet har jeg funnet ut at funker best når det er lagt dobbelt. Med vekt i pulken blir det for slakt når det er enkelt. Rykkingen er absolutt til å leve med slik. Det er solid nok så jeg føler ikke at jeg trenger tau i tillegg som holder igjen. Med rundt 40 kg i pulken så blir den med når strikken er helt strekt. Vurderer å flytte det ekstra "styretauet" helt bak for å lettere kunne styre pulken opp. Men det funker greit til å styre pulken opp på siden av deg i små utforbakker. I lengre bakker bruker jeg bremsen. Bremsen fungerer egentlig over all forventning. Men jeg kommer til å finne et rimelig tau som er litt mer slitesterkt. På hardt underlag slites det etterhvert ut. På en lengre fleredagerstur der den brukes en del så må du antagelig skifte tau. Finner jeg noe som varer lenger er det en bonus selv om skifte ut bremsetau er veldig enkelt. For å feste bremsetauene og de små løkkene for å surre bagasjen, har jeg borret ekstra hull i pulken. Har prøvd dette systemet litt i vinter og er fornøyd så langt. Har ikke laget noe tett overtrekk men pakker i vanntette bager. Det fås kjøpt bager (hel og halv) som er beregnet på pulken. Kommer nok til å modifisere det så det blir litt penere. Bare rigget til for å teste det egentlig. Tauet jeg bruker er 8mm kjøpt i marineavdelingen på Biltema. Lasteløkkene og festeløkkene på selen er samme tauet strippet for den ytterste strømpen.

Jeg har vært i klesbransjen en del år. Jeg har ingen egen erfaring med Ullvangs produkter, så det jeg sier må sees som det det er; Nemlig antagelser og rykter. Jeg er blitt fortalt av bransjefolk med kjennskap til merket at kvaliteten sank betraktelig da produksjonen ble flyttet utenlands for å sikre inntjening og videre eksistens.

Er det ikke egentlig slik at etter 23.59.59 kommer 00.00.00? 24.00.00 eksisterer reelt sett ikke? Det gjør jo ikke akkurat din problemstilling noe enklere men.... Jeg vil tippe at det menes 11. mai kl. 23.59.59.

Det er jo fisk i hele det området. Litt østover har du Åstadalen som er en perle. Problemet med hele fjellet i Ringsaker er at det er masse folk nær sagt overalt. Vi snakker jo om Norges største hytteområde. Mange som plasker og uroer fisken. Men om du ikke finner landets beste fiske så er jo naturen kjempeflott. Og det er jo ikke fisketomt, heller tvert om. Det har bare lett for å være litt mye trafikk. De litt større vannene er nok best med båt hvis du skulle ha mulighet for det. Kort og godt så er det overflod av fiskemuligheter der selv om man ikke kan forvente eventyrfangster som man leser om i bladene. Jeg har selv fått bra med fisk i Ringsakerfjellet i gjennom mange år. Ikke kjempefisker men pen stekefisk er det store muligheter for. Og fisket er best i drittvær som så mange andre steder.

Parispulk er et godt alternativ som transportpulk. De brukes til nær sagt alt. Fra å dra ølkassa 100 meter fra bilen bort til hytta, akebrett, til å krysse Grønland, gå til polene etc. Med litt egeninnsats så får du et velfungerende alternativ til eksempelvis Fjellpuken til en brøkdel av prisen.

Å ha tatt på varden er vel ikke et så dumt kriterium? Bortsett fra på f.eks. Muen. Hvilken varde man skal velge der er vel ikke så lett å finne ut kanskje...?

Er en grunn til at de gamle samuraiene brukte damascenerstål i sverdene sine.

Jeg klarte også ni eller ti rette alt ettersom hvordan man ser det. Men det var ikke det omtalte spørsmålet som voldte mest problemer. Jeg er nok ikke altfor ofte nord for Trondheimsfjorden virker det som.

Jeg har da kjøpt det merket på Sport1 en for ikke så veldig lenge siden hvertfall.

Prøv å få mest mulig trening med en ryggsekk med den vekten. Aller helst den sekken du skal benytte. Dagsetappene vil variere voldsomt alt etter terreng og vær. 2 mil om dagen er nok oppnåelig men er forholdene tøffe så kan det bli en drøy dagsmarsj. Hvis man ikke er altfor trent så lønner det seg nok å starte litt rolig for ikke å dra på seg belastningsskader. Spesielt på en såpass langvarig tur.

Du kan prøve å sjekke i en Tess forretning. De har hvertfall stort utvalg i håndverktøy av god kvalitet. Vet det ligger en på Alnabru men det finnes trolig flere i Oslo-området.

På fredag dro jeg på en forsinket påsketur til Rendalen og Sølen da værmeldingen var lovende. Jeg hadde planlagt å gå sørfra inn til skardet og slå opp teltet der. Dagen etter ville jeg prøve meg på en eller flere av toppene på Sølen. Klokka var nok passert 18. da jeg la ivei fra parkeringa på Gravåsen. Ganske snart fant jeg ut at vinden var adskillig sterkere enn det våre kjære metreologer hadde innbilt meg. Og det var som vanlig motvind. Etter en stund så skjønte jeg at å komme fram til skardet før det ble mørkt ikke ville gå. Vinden økte med høyden. En stund tenkte jeg på å legge meg til ved en kolle som kalles Sukkertoppen og heller gå tidligere innover dagen etter. Det tok meg en drøy time å komme meg dit. Vanligvis tar det kanskje 20-25 minutter med bedagelig tempo. Men vinden fulgte retningen på høydedraget og det var ikke le å finne. Jeg fortsatte videre for jeg visste om noen små søkk som kanskje kunne gi litt le. Men nå var vinden blitt så sterk at jeg ble slått overende flere ganger. Snøfokket ble etterhvert så kraftig og tett at jeg fikk oppleve whiteout. Jeg hadde ikke snøplugger til teltet med meg og vurderte det som like greit å gå nedover igjen for å finne en plass nede i vegetasjonen. Det var blitt temmelig mørkt da jeg kom ned til Sandtjenn. Her var det enklere å få slått opp teltet. Her fant jeg også ut at bindingen på skia mi var frosset. Plent umulig å få åpnet den. Så det endte med at jeg satt i sokkelesten og tinte bindinga over primusen så jeg fikk tilbake skoen min. Egentlig litt greit å slippe den erfaringen i stormkastene lenger oppe. Det hørtes ut som vinden økte litt utover natta. Morgenen etter så var det fortsatt sterk vind. Selve toppmassivet var også innhyllet i skyer. Jeg bestemte meg derfor å gjøre en liten runde rundt der jeg var før solen tinte skaren og deretter dra hjem. Skaren var nok bare ei tynn hinne øverst, men snøen bar ikke så ille alikevel. Ikke noe problem å gå. Jeg fikk hvertfall testet at mitt hjemmesnekrede system med drag og brems på min Pariserpulk fungerte utmerket. Hvis ikke snøsmeltingen kommer altfor fort så får jeg se om jeg gjør et nytt forsøk om en uke eller to. Jeg legger ved noen bilder for å vise hvor nydelig det faktisk var på tross av vinden. Dessverre så hadde jeg glemt å lade batteriet til kameraet så jeg gikk strømtom litt før jeg snudde.

Jeg fyrer i forteltet på sommerteltet. Vinterteltet er uten fortelt (Mountain Hardwear EV3) Jeg kan en sjelden gang fyre den i det teltet, men helst ikke. Uansett telt så prøver jeg å tenne den utenfor. Slukking skjer alltid utenfor teltet. Jeg fyrer aldri om natta! Hvis jeg har med meg noen frysepinner kan det skje at jeg fyrer opp litt på morran så folk kommer seg opp. Når jeg fyrer i telt har jeg alltid en skarp kniv ekstremt lett tilgjengelig i tilfelle brann og jeg må ut fort. Mine hovedregler ved primusfyring i telt er at jeg kun gjør det hvis jeg må, og det er alltid meg selv som står for fyringa. Primusen jeg bruker er en Coleman 442.

Man skal vel helst bruke kvist av rogn og legge den oppå tua. La den ligge et par minutter og børst av maurene som har angrepet "inntrengeren" Smaken er ikke spesielt søt nei. Men jeg synes det er godt alikevel.

Man skal være oppmerksom på at gelcoat brukt på utsiden av båter og pulker som nevnt i en av beskrivelsene under linken, tilsatt voks. Dette for å få den blanke, fine overflaten. Men da kalles det topcoat. Bare for å være klar over samt skille begrepene. Til reparasjoner så spiller det ikke så stor rolle. Topcoat brukes i støpeprosessen i en forhåpentlig perfekt form. Du vil ikke få den like blank ved reparasjon og dertil pussing med sandpapir. Pussing med stadig finere sandpapir og grundig polering til slutt vil likevel gjøre resultatet bra. Igjen, hør hva ekspertene anbefaler.

Behandling avhenger av om det er glassfiber eller plastmateriale. Går ut i fra at det er glassfiber ettersom du sier: "fjellpulken" Jeg vil anbefale deg å oppsøke en spesialforretning som fører båtpleieprodukter. Der vil du få tips og råd. Du finner mye av lignende produkter på Biltema ol. men de har ikke fagkunnskapen. Firmaet SunWin i Flå i Hallingdal driver med glassfiber og plaststøping til tilhengere etc. De har også spesialbygget pulkene som Børge Ousland har brukt på sine ekspedisjoner. Kan være verdt å høre med dem. Har selv jobbet og drevet en marina men det er såpass lenge siden at mine kunnskaper om diverse produkter i markedet er utdaterte så det holder.

Hehe. Her fikk jeg noen bilder på netthinna og tenkte at det har du sikkert rett i.

Jeg har brede føtter og høy rist. Jeg endte derfor opp med Alfa på bekostning av Viking. Begge merker er vel kjent for å ha en "nordisk" lest. Viking er vel muligens en del bredere enn mange andre merker men ble for smale for min fot. Alfa satt som et skudd. Men det eneste som gjelder når det kommer til sko er å prøve flest mulig samt velge den som føles best.

Det tror jeg faktisk du har rett i. Da stemmer profilen på fjellet bedre også. Jeg mente først at de to toppene på Sålekinna kom mer på rett linje sett fra Sølen. Da vil Elgpiggen ligge rett utenfor venstre bildekant regner jeg med. Jeg har ikke flere bilder liggende på denne maskina så jeg hadde ikke noe panorama å kikke på da jeg la ut. Takk for rettelsen.

Det er vel egentlig nettopp det du har gjort.

Legger inn noen bilder fra en tur på Sølen sist sommer. Var litt dis så sikten var ikke all verden. Derfor er det ikke så mange av de flotte utsiktsbildene man gjerne får derfra.