REs

Jeg kjøpte en gang et iglo telt fra Ellos. Bra konstruksjon, stormmatter og relativt bra plass. Ca. kr. 800,-. Har brukt det en del vinterstid og det har fungert bra, men veier litt mer enn telt til flere tusen. Problemet med telt fra Clas Ohlson og Biltema er ofte vekta. Teller du gram så kommer de dårlig ut. Biltema oppgir vanligvis ikke vekt, men jeg sendte en gang en forespørsel til Biltema angående vekt på teltene deres og svaret med diverse vekter kom på et øyeblikk. Vet ikke hvor tette disse teltene er, men det vil man vel erfare eter hvert. Kjøpte en gang et tunneltelt på Jysk i Danmark. Var på ferie og hadde basert overnattingen på hotel, men en dag var det umulig å få plass å bo. Telt fra Jysk ble løsningen. Det gjorde jobben, men jeg har ikke fått testet vanntettheten på dette teltet enda. Ungene har brukt det en del i hagen sommerstid, men det kommer nok aldri med far på fjellet.

Panda skrev: Jeg kjenner litt til redningshelikopteret på 330 skvadronen, og har faktisk hatt en del turer med dem både i forbindelse med utrykkninger og øvelser. De flyr helst over sjø, men også på land. De skal ikke ha mye dårlig sikt i fjellet før de snur. De firer ikke på sikkerheten og risikerer ikke manskap og maskin i utide. Luftambulansen virker litt tøffere. Jeg spurte en gang flyveren deres hvor grensen gikk for landing i fjellet og svaret var at om vi klarte å parkere en snøscooter så skulle de klare å parkere helikopteret. Jeg har også opplevd at de har måttet nødlande i fjellet på grunn av tett snøvær, men det var ikke noe problem. De gikk bare ned ved en hytte og da vi kom dem i møte med ambulansen så satt de inne på hytta og drakk kaffe. Angående å måtte betale for redningsaksjonen selv: Dette temaet kommer opp i media fra tid til annen, men det er det jo ikke LRS (Lokal redningssentral, ofte lokalt politi) som avgjør. I prinsippet så gjelder samme reglene her som i trafikken. Ved trafikkulykker må du bli dømt for grov uaktsomhet eller lovbrudd for at forsikringsselskapet skal kunne gå til regress. Dvs. redusere forsikringsutbetalingen eller fremme erstatningskrav mot sjåføren. For redningsaksjoner må man også ha en dom eller en avgjørelse i Justisdepartemanget. De må ha en lovparagraf å henge et eventuelt krav på, og jeg tror ikke at brudd på veitrafikklovens §3 i verste fall kvalifiserer for mer enn en passe stor bot.

Ja det begynner visst å bli en stund siden jeg var der. Det er visst kommet opp en del nye skilt ved treriksrøysa som jeg ikke hadde sett før, og så ny OP. Den så flott ut. De har sikkert også gjort en del oppussingsarbeid inne på Jøkåsen, eller var det fremdeles kulehull i veggen fra gangen, gjennom bad / vaskerommet og inn i det første soverommet? Du har sikkert hørt historien om soldaten som skjøt kammeraten sin ved et uhell. Kulehullet ble brukt for å understreke viktigheten av å følge sikkerhetsreglene, men det er jo en stund siden. Men det var jo ikke dette denne tråden skulle handle om.

Toskehove skrev: Var du i passvik, eventuelt hvor? Jeg lå på Jøkåsen og har sittet mange lange netter i toppen på OP. Grenseberg, og har vel også sjekket de fleste grensestolpene fra treriksrøysa og nordover til ....?? Huaker ikke lenger siste nummer på teigen vår. Jeg mener at OP Grenseberg er bygget om siden jeg var der. Vi hadde en liten hytte med et 15 meters høyt tårn, bygget i tre. Vet du om det har skjedd noe her. Hadde tenkt å ta guttene mine med på et besøk i området. Men denne gangen blir det med telt i ryggsekken, ikke AG3.

Jeg hadde en slik "Flatpack" grill for mange - mange år siden. Brukte den stort sett bare på kanoturer, men så var den plutselig borte. Jeg har savnet den veldig og nå ble jeg veldig glad over å se at den er kommet tilbake på markedet. Men apropos bål. Bål bør ikke brennes rett på berget f.eks. ute ved sjøen eller også i fjellet. Heller ikke inn mot store steiner eller bergvegger. Slike bålmerker forsvinner nesten aldri. I hvert fall ikke i vår tid. Bål inn mot bergvegger kan også føre til at stykker av berget sprekker av og faller ned på de som sitter i nærheten. I populære utfartsstrøk kan det ofte være en del gruer eller bålplasser. Disse blir ofte brukt jevnlig og vil nok finnes i området i lang tid. Det er derfor kanskje lurt å fortsette å benytte disse i stedet for å lage nye. Nye bålplasser kan lages uten å skade terrenge for mye ved å lage en grue av stein. Hvis du leger et lag av stein i bunnen så skades ikke trorva så mye som om du brenner rett på bakken. Det hjelper også å bygge opp bålplassen med noen tykke våte / ferske trestammer. Skal du lage bål på snøen så kan samme metode brukes. Grav en grop i snøen, legg et eller to lag med tykke vedkubber eller trestammer i bunnen og lag bålet på toppen av disse kubbene. Hvis bålrestene spres litt utover og graves ned i snøen vil de vise mye mindre når snøen smelter. Hvis et bål med mye uforbrent ved bare graves ned så vil dette bålet vise veldig godt når snøen smelter. Det er et godt prinsipp at ingen skal kunne se at noen har rastet.

Det kommer helt an på hvilken maltwhisky du velger. Hvis jeg ikke husker feil er det ca. 130 forskjellige whiskybrennerier i Scotland og disse kan grovt deles inn i følgende områder: The Lowlands, The Highlands, The Western Highlands, Spyside, Islay, Campbeltown og The Islands. Gode eksempler på klassikere fra disse områdene kan være: Glenkinchie, Cragganmore, Dalwhinnie, Oban, Talisker og Lagavulin. Hig- og Lowland kan være lyse og milde i smak (The Balvenie), mens sorter fra øyene kan være mørke med kraftig røyksmak som røkt makrell eller turklær etter en tur med mye bål og fuktig ved (Lagavulin). Hvordan whisky oppfører seg i sterk kulde vet jeg ikke, men det er jo et kjent fenomen at mye av smaken forsvinner ved nedkjøling. Dette er jo en av de tingene som skiller Norsk og Dansk akevitt. Danskene drikker sin kald eller frosset og dette kan ikke ha noen annen årsak enn at de vil fjerne mye av smaken. Norsk akevitt skal drikkes "lommevarm". Dette fremhever og forsterker mange av de gode smakene. Cognac er ofte tilsatt fargestoff som sukkerkolør eller lignende for å gi den en fin farge og det kan jo godt tenkes at den forandrer seg ved sterk nedkjøling, jeg vet ikke. (Min cognac står i et utskåret barskap av kamfertre og er alltid perfekt temperert.) Jeg har ofte litt cocnac med på tur, men har aldri merket at den har forandret seg på grunn av kulde. Skal du løse opp et eller annet i sprit så vet vi jo at opptaket i spriten blir større hvis den er varm enn hvis den er kald. Gammel Dansk er vel så full av sukker og diverse urteuttrekk at frost fører til at noen av stoffene faller ut (havner på bunnen) og drikken forandrer kanskje karakter på grunn av dette.

Det har jeg erfart på et iglotelt. Jeg sydde rett og slett pluggløkker på stormmattene. Da holdt de seg på plass hvis det ikke var så fast snø at det bare var å trakke snøen fast rundt teltet. Hvis mattene skal være løse burde en god borrelås gjøre jobben. Ellers så syr jo Helsport stormmatter på deres telt for en overkommelig pris. http://www.helsport.no/no/SERVICE/

Her har du energimengden i bensin og noen andre stoffer og så er det bare å ta frem kalkulatoren å begynne å regne. http://www.ssb.no/magasinet/miljo/tabell.html Men fult så enkelt er det nok ikke. Det er mange ting som virker inn på forbruket. Temperatuen, vinden og ikke minst om du bare koker vann eller smelter snø. Fimax antyder 2-4dl pr døyn. Høres fornuftig ut. Jeg leste nettop en primustest, jeg tror det var i bladet Friluftsliv, hvor det blant annet ble testet rene og sotete kokekar, vindens påvirkning etc. men jeg er ikke sikker på om de tok for seg brenselsforbruk. Jeg kan sjekke hvis jeg finner igjen bladet.

Hvis det er treriksrøysa Norge , Finland, Russland du mener så er det sikkert helt greit å gå langs finskegrensa. Det pleier å være ganske oversikteli i grensegata. Jeg kjenner ikke denne strekningen, men fra røysa og videre langs russegrensa er det ingen problem. Det er lett å gå i grensegata der det er tørt land, og ellers kan du bare følge Passvikelva nordover.

Man skal være klar over at redningsmannskapene ikke stter livet på spill for å redde noen. Sikkerheten kommer alltid først hos disse guta. Det som kan virke som hasard for noen trenger ikke å være det for andre.

Jo renere jo bedre.

Jeg fikk en arcteryx bora 85L til jul. Har bare brukt den i 15 min. og så brakk jeg foten. Jeg tror ikke det var sekken sin feil, men med 18 kg og bratt motbakke så var førsteinntrykket veldig bra. http://www.arcteryx.com/product.aspx?EN/Bora-95 Disse sekkene topper de fleste tester. Gå i butikken og prøv sekken på. Med god vekt. En seriøs butikk har som regel et lite lager med sandsekker eller lignende liggende under veggen med sekker. Se om betjeningen i butikken har greie på hvordan de måler ryggen din for å finne rett størrelse, og om de vet hvordan de tilpasser og justerer seletøyet, eller om de bare henter en Berganssekk ned fra veggen og sier at denne er bra. Det ligger en del info på nettet angående tilpassing og justering av sekker. I hvert fall på noen av Arcteryx sine sider.

En sommer for noen år siden var jeg med en guidet tur til Galdhøpiggen. Været var helt jævlig med slud og vind, og i bunnen av Styggebreen var det regn. På turen ned, like etter breen var det en mor med en liten unge som var så våt og kald at hun bare ble sittende å glane ut i luften. Ungen hennes var like kald, og siden guidene ikke gjorde noe som helst måtte noen av oss andre låne bort klær og få i dem varm drikke for å få dem hjem. Jeg gikk alene fra Haukeliseter til Lysebotn. En tur som skulle ta ca. 6 -7 dager. Jeg hadde lagt igjen to alternative rutebeskrivelser hjemme og var utstyrt for å bo ute. Telt, sovepose, liggeunderlag, godt med mat og klær og primus. En brukket fot kunne lett ha resultert i flere døyn i telt før jeg ville blitt savnet, og ved større skader er det ikke sikkert jeg hadde fått opp teltet en gang. Man kan ikke alltid sikre seg 100%. En viss risiko må man være villig til å ta hvis man skal ha mulighet for å nyte de "Barske glæder". De fleste ulykker skjer i hjemmet, og trafikken tar nesten et liv pr. dag. Du går i fare hvor du går.

Ja, hvor mange ganger har vi ikke stått, midt inne på fjellet, med iskalde fingre og skiftet en røket variatorreim på scooteren? Vær foreredt, man vet aldri hva som kan skje.

Men vet de hvordan man graver seg ned.? (Vi graver jo ned våre døde også uten at det har noen innvirkning på deres situasjon.) Hvis man ikke vet hvordan man graver seg ned kan dette lett bli som å sette seg i en fryseboks, eller i beste fall bare utsette det uungåelige. Jeg har kjørt en del scooter i løpet av min tid i Røde Kors Hjelpekorps, og uansett lengde eller formål med turen så hadde vi alltid med ski og spade. På lengre turer var utstyret alltid det samme som ved en lang skitur. Jeg har opplevd å måtte avbryte scooterturen og lage nødbiuvak på grunn av dårlig vær. Da var det greit at vi hadde både klær og mat i sekken. Klær er viktig, men også kunnskap om fjellet. Nå er nok scooterkulturen i nord en del forskjellig fra her sør, men fjellet og været er i hvert fall ikke mindre farlig. Tragisk med slike ulykker og spesielt når det rammer ungdom som jo er landets fremtid. Vi har ikke nok folk i dette landet til å løse remtidens utfordringer og når vi ikke får flere barn og heller ikke tillater innvandring så har vi ikke råd til å miste noen.

Kanskje litt utenfor din reiserute, men skal du til Tibet så kan bilder av Dalai Lama være en sterkere valutta enn penger. Men ikke la kinesiske tollmyndigheter eller annen kontrollmyndighet se dem.

Da har du sikkert en del mer erfaring og "skills" enn det magkyr gir inntrykk av.

Nå er det vel vanskelig å slippe til i områder som ikke er preget av turisme i Kina. Som de fleste andre land ønsker vel også Kina å vise frem et glansbilde av landet. Kina er et spennende land, og selv om jeg ikke selv har besøkt det så er planene der og jeg har lesten en de om mulighetene for besøk. Det skal være en del spennende naturområder oppe i nord, og så husker jeg en reportasje på tv, husker ikke hvilken kanal, men da ble den kinesiske mur besøkt i et område hvor det ikke var andre turister. De ble guidet av en lokal bonde som kjente området og til overnatting ble det enyttet telt. Interessant program. Mulig det var på NRK.

Randaberg er veldig prega av landbruk, men det er jo noen fine områder fra Tungenes og sørover selv om disse ikke alltid er så fremkommelige på sykkel alle steder. Tananger er også et ganske fint område, men nå er jo også en del av øyene nord og øst for Stavanger mulige å nå med sykkel. Det er bare litt trist at de har bygget store dyre tunneller i Renfast sambandet uten å tenke på syklistene. Men det går jo busser på noen av strekningene og de tar sikkert med en sykkel eller to hvis det skulle være behov for det.

Når jeg anbefaler "Backcountry" utstyr så er ikke dette lette fjellski, men ski som tidligere ble betegnet som "telemarkski". Hvis du ikke klarer å lære telemarkteknikk på sike ski så er det kanskje på tide å vurdere en annen fritidssyssel. Fordelene med såkalt tungt telemarkutstyr med plaststøvler er at du bruker ski som vel er telemarkens svar på Carvingski. Ski som svinger av seg selv bare du klarer å kante dem litt og trå dem litt ned. En god hjelp selvfølgelig, men etter min mening kun brukenes i alpinbakken og helt ubrukelige til andre ting. Det burde ikke være nødvendig for en "nybegynner" å innvestere i slike ski eller for den del to par ski. Innvester heller de pengene i litt kyndig skiinstruksjon.

Da bør du se på hvordan sykkelen er giret. Hvis sykkelen er for lavt giret, altså for stor utveksling, så får du mye krefter og liten fart. Dette er typisk for f.eks. MTB sykkler. MTB har også mindre hjul og kraftigere dekk enn hybrid sykkler. 26" - 28". Hvis du kjøper en hybridsykkel som har litt høyere utveksling så kan du velge litt kraftigere dekk og så har du en sykkel som går veldig bra på all slags vei, og godt nok i terreng. 24 eller 27 gir, du har krefter nok i masse vis. En hybrid er ofte en MTB med litt høyere giring og litt større og smalere hjul. Kraftige dekk og 26" hjul triller mye dårligere enn smalere dekk og 28" hjul. Jeg har en hybrid fra Bikebrothers og sykkler stort sett til og fra jobb + noen langturer i ny og ne. I snitt ca 35 km pr. dag. Nå er sykkelen ca. 7 år, jeg har selvfølgelig skiftet en del slitedeler. Vedlikehold er avgjørende for om sykkelen varer lenge eller bare et par år. Denne sykkelen er en av mine beste venner. Jeg har skrevet en del om dette i et par tidligere tråder under sykkel. Det står litt her: http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=16519

Telemarkkjøring har i de senere årene utviklet seg fra å være en teknikk til bruk ute i terenget til å bli en ren alpin sport, og det har også utstyret. Skal du bruke skiene til anet enn å kjøre i alpinbakker så bør du se etter såkaldt "Backcountry" utstyr. Sko og bindinger som er stive nok til å kjøre med men også myke nok til å gå på tur med. Skiene bør være mykere enn vanlige tur- og langrennski, men ikke så myke at de ikke er brukenes til turgåing. (Det bør være litt luft under midten av sien når du står på gulvet.) God innsving er viktig og selvfølgelig stålkanter. Du vil sikkert få god veiledning hvis du går i en seriøs sportsbutikk. Hvis du ikke har teknikken helt inne så kan det være lurt å få litt instruksjon. Det kan også være lurt å kjøre med en i stedet for to staver. (Eller hold begge stavene samlet.) Hold staven med begge hendene, på tvers forran kroppen og når du svinger passer du på at staven alltid holdes på tvers av bakken. Da motvirker du "Rotasjon", dvs. at overkroppen får feil vridning, og da unngår du å havne på rygen. Hvilket merke du velger på ski og støvler er ikke så viktig, bare det er tilpasset ditt behov.

Lys i telt er apsolutt et behov. Selv ser jeg best behovet for lys i små fjelltelt. I forbindelse med Camping og store familietelt er vel tilbudet ganske godt. Når du, av en eller annen grunn, våkner om natten og trenger lys så er nok det vanligste å rote rundt etter hodelykten. Hva om et knips med fingrene eller et klapp i hendene hadde vert nok til at en liten strategisk plassert lampe kunne tennes. En enkel måte å feste den inne i teltet hadde nok også vert lurt å tenke på. Lampens utforming burde ikke være den største utfordringen, og f.eks. i kombinasjon med en hodelyktfunksjon kune man jo slå to, eller kanskje tre fluer i en smekk. Teltlys, kartleserlampe og lys for å gå ute om naten. For å selge er det ofte like viktig å skape et behov som å skape et produkt. Lykke til.

Enten du har bensin i en vanlig flaske eller under trykk i en trykkbeholder så er det ikke bensinen som brenner, men bensingassen og den må ha rikelig med O2 for å kunne brenne, altså må den helst være ute i friluft. I tomrommet inne i en beholder er som oftest mettningen av bensingass for høy i forhold til O2 innholdet til at den kan brenne. Hvis bensinen derimot lekker ut vil det være eksplosjonsfare, men eksplosjonen / forbrenningen av bensingassen skjer bare på utsiden av beholderen. Husk at ved store gasslekkasjer er en av metodene for å kontrollere lekasjen å sette fyr. Da brenner den gassen som lekker ut på utsiden, ikke den som er inne i røret / beholderen. Alternativet er at usynlig gass sprer seg ute i friluft og kan forårsake enorme eksplosjoner. Prinsippet for å få høyere effekt ut av bensin som forbrenner i en bilmotor er jo å tilsette mer luft, ikke mer bensin. Det er dette som skjer i en Turbo og - eller "intercooler".. Dette vet alle som har gjennomgått sikkerhetsopplæring for arbeid på plattformer i Nordsjøen. Her er det et enormt fokus på brannsikkerhet. Men for all del, bensin er veldig farlig hvis den ikke behandles riktig.

Nå er ikke virkeligheten helt slik som på amerikanske filmer. (Tanker med bensin, diesel og parafin (jet A-1) eksploderer nesten av seg selv.) For at bensinen i en flaske skal ta fyr så må den først fordampe og så må den blandes med riktig mengde oksigen. Ganske mye O2 faktisk. En flaske som er halvfull med bensin eller mer kan du trykt sette en brennende fyrstikk forran åpningen på. Du vil bare få en liten koselig blå flamme, men hvis du har en tom flaske som det har vert bensin på så ville jeg vert litt mer forsiktig. Denne kan være en bombe. Det samme gjelder en bensintank på en bil. Full med bensin så kan du faktisk sveise igjen et hull i bunnen av tanken, men er tanken tom så er det stor fare for at du har en ganske kraftig bombe. Parafin og diesel trenger mye varme og helst en veke for å ta fyr. De fleste flasker som er godkjente for næringsmidler fungerer greit til primusdrivstoff. (Colaflasker som det har vert "fuel" på trenger du ikke brenne. Sett på korken, pant dem i butikken og vent på oppslaget i avisene når noen har kjøpt Coca Cola som lukter fuel. Lukta forsvinner aldri.)