REs

Det står ingen ting om ferskvann i merkereglene. Jeg mener at det er godt nok med tillatelse fra grunneier og så kan du sette garn. https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger/Utgaatte-J-meldinger/J-187-1989

1. Ikke bruk noe som helst i den ytre enden av garnet. Ikke stein og ikke blåse. Et vanlig ørretgarn står helt fint i vannet uten. 2. Når jeg setter ørretgarn, og det har jeg lært av en lokal småbruker som hadde garnfiske som attåtnæring til gårdsdrifta, så bruker jeg en 3 - 4 meter lang line med en tom plastflaske eller en annen flottør i enden. Lengden på lina justeres etter hvor langgrunt det er i vannet. Garnet skal ikke stå så grunt at du ser det på overflaten. Lina festes til garnet og når det settes så kaster jeg flaska / flottøren inn på land, strekker ut lina og setter garnet fra en garntein / garnpinne. Når hele garnet er ute å lar jeg enden gå i vannet og synke ned. Når garnet står løst på denne måten så fisker det bedre enn hvis det er stramt og festet i endene. Auren /blystrengen i bunnen og flåen / flytelina på toppen av garnet gjør at det står riktig i vannet. Hvis vannstanden skulle stige før du får trukket garnet så vil flottøren inne på land flyte opp og du vil finne igjen garnet uten problemer. I dag er de fleste nye garn laget av monofilament /sengarn, men jeg liker best de gamle nylongarna som er laget av vanlig tråd. Disse kan jeg bøte hvis de skulle bli revet i stykker. Dette er vanskelig med de nye garna.

Lystring er vel lov i saltvann bare man ikke tar edelfisk som laks og sjøørret etc. Ellers så er det mulig å bruke en vannkikkert og ha en gaffel (lyster) med et tungt lodd på i en snor. Kveite og annen flatfisk går inn på grunt vann om sommeren / høsten og da kan du slippe lysteret ned på fisken. Jeg så en gang en tysker som tok en kveite på ca. 12 kg på denne måten. Selv har jeg tatt både stor piggvar og andre flyndrefisker med kniv på grunt vann. Du kommer langt med svømmeføtter, dykkermaske og en snorkel. Og litt ferdigheter innen fridykking.

Og så har du noen områder som for en "bygutt" kan se ut som utmark, men som kalles kulturbeite. Det er utmark som gjødsles og brukes som beite. Dette kan være innhegnet (innegjæret) eller bare en del av et utmarksområde. Her gjelder de samme reglene for ferdsel som innmark. Slike områder kjennetegnes lettest ved at det vokser mest gress og som regel ingen markblomster. De fleste markblomster forsvinner når jorda gjødsles med kunstgjødsel. Noen steder går det merket tursti over områder med kulturbeite og her har grunneier gitt tillatelse til å merke og bruke området, men det er forventet at de som går her holder seg til stien.

https://www.hundehelse.no/huggormbitt/

Det ligger ganske mange, mer eller mindre gode tips på nettet hvis du Googler. Eks.: https://www.nettavisen.no/nyheter/hvordan-velge-fluesnre/372741.html

Ok, da ble nok mine antagelser innfridd. Da innslaget med Monsen & Co ble sendt i går kveld satt både jeg og min kone og så på. Kommentaren fra min kone var også som forventet: "Det var der du skulle ha vert med". 😀 Men det var nok ikke det. Hadde jeg brukt tid og penger på å komme dit så hadde det nok vert som å gå i på julehandel i byens største kjøpesenter, en belastning for sjel og sinn som man ikke oppsøker frivillig. Jag hadde nok gått min egen sti og satt opp telt et sted hvor jeg verken hadde hørt eller sett noe til dette sirkuset. Men det kan sikkert ha en viss underholdningsverdi og så trekker det kanskje en del folk til fjells som ellers hadde holdt seg hjemme, og det kan jo være bra, spesielt for folkehelsa.

Alt vær har sin sjarm, og som du sier så er det lite vi kan gjøre med vind og vær når vi først er ute på tur. For min del er det ofte dagsformen som avgjør. Noen ganger lar jeg vær være vær og drar på tur rett og slett fordi det var tur som stod på planen, og spesielt hvis denne turen er sterkt etterlengtet. Men når det er sagt så har jeg opplevd å få ufrivillige overnattinger ute på grunn av dårlig vær og jeg har også opplevd å gjøre vendereis etter ca. en time, på en tur som var ment å vare i flere dager, på grunn av våt snø og vind rett i mot. Det finnes en grense for alt.

I følge Beauforts vindskala så er lett bris 3.5 - 5.4 m/s, og laber bris er 5.5 - 7.9 m/s. Dette er vanligvis ikke noe å bry seg om sommerstid hvis vi kun snakker om vind. Frisk bris er 8.0 - 10.7 m/s og her begynner det å bli litt mer utrivelig, men fremdeles ikke noe stort problem bortsett fra hvis du telter på snaufjellet. Jeg pleier å avlyse tur hvis vinden som er meldt passerer 10 m/s. Da nærmer vi oss en liten kuling og hvis du i tillegg får noe regn så begynner det virkelig å bli utrivelig. I områder med mye vegetasjon vil vinden være mindre plagsom enn i "öppna landskap". https://om.yr.no/2006/09/01/vind/

De har i hvert fall ikke spurt meg.

Dette er nok det beste rådet til nå. Klipp bort alt som er løst og legg en stram tape eller plaster uten gasbind over så går det nok bra.

Har du forsøkt å lime sammen fingre eller lignende med superlim. Det verserer historier om folk som har gjort dette og som måtte inn på sykehuset for å få løsnet fingrene fra hverandre. Jeg har forsøkt dette og limet holder maks en halvtime hvis du ikke bruker fingrene til noe som helst. Altså er slike historier bare oppspinn og pølsevev. Jeg vil anta at hvis du limer fast en løs tånegl så vill den holde i ca 5 minutter hvis du begynner å gå. Grunnen er at det som er limt sammen ikke er sterkere enn det materialet som er limt og overflaten på huden er ikke særlig sterk. I tillegg så utsondrer vi som regel så mye fuktighet gjennom huden at heftet mellom hud og lim blir ødelagt. Men for all del, de som vil må gjerne forsøke dette. Det er helt ufarlig.

Ta en sytråd og en nål. Stikk nåla inn på den ene siden av blemma og ut på den andre side og trekk sytråden gjennom slik at det henger ut en del tråd på hver side. La det være sånn natten over så er sannsynligvis blemma borte og skinnet har festet seg til underlaget. Fjern tråden og legg så på et stramt plaster og turen kan fortsette.

Ja hva har jeg IKKE kjøpt nå, eller enda er vel litt mer passende. I lengre tid har jeg sittet og ruget på en bunke pengesedler som jeg hadde tenk skulle brukes på en grei båt slik at jeg kunne komme meg ut på fjorden og fiske i stedet for bare å stå i vinduet med kikkert å se på at andre haler om bord dagens middag. Men for fire år siden så ble oljeprisen halvert og da ville arbeidsmarkedet at noen tusen ingeniører tilknyttet oljeindustrien ble satt på gaten. Siden jeg da var en av disse dyre konsulentene som forsynte seg litt grovt av firmaenes budsjetter, så ble også dette min skjebne. Uten videre gode utsikter til ny jobb så ble båtplanene satt på vent inn til videre, og for ikke så lenge siden kunne dagsrevyen melde at Norges Bank skulle skifte ut en del gamle sedler. Etter en viss dato ville de gamle sedlene være ugyldige, og da var det bare å gå til banken med en plastpose med pengesedler. I banken hadde de en sånn kjekk automat som spiste opp sedlene og sette beløpet inn på min konto, og selv om det ikke akkurat var det jeg hadde tent så trøstet jeg meg med at en slik maskin sikkert ikke stod i ledtog med kemneren og ville stille ubehagelige spørsmål angående disse pengenes opphav. Pengene ble derfor puttet inn i denne maskinen, men plutselig var det stopp. Var den full, eller var det rett og slett mulig at banken var fornøyd med innskuddet? Å nei, de som tar imot penger er vel ikke akkurat kjent for å være måteholdne, men det skulle vise seg at det var en øvre grense for engangs innskudd. Denne grensen var nådd og en høflig bankansatt kunne fortelle at jeg nok måtte komme tilbake etter noen dager hvis jeg ville sette inn mer. Ja ja, da får jeg bare tusle hjem igjen med posen min, litt lettere, men fremdeles ikke tom. Et par uker senere var jobben gjort, men på hjemveien etter siste innskudd så traff jeg tilfeldigvis min kusine. Hun og hennes to søsken eier i dag min barndoms ferieparadis, en hytte på en av øyene et stykke inne i Ryfylket. Men verken hun eller hennes søsken er i stand til å gjøre noe som helst angående vedlikehold, og derfor begynner stedet å preges av dette. Båt har de heller ikke lenger, og da jeg nevnte at jeg hadde planer om båt og at jeg ofte tenkte på de sommerferiene jeg hadde hatt der i barndommen så ble jeg høflig men bestemt bedt om å fortsette å tenke på dette, og hjerne også på min planlagte båt. Jeg var akkurat en slik handyman som de trengte og hytta kanne jeg benytte når som helst og så mye jeg bare orket. Dette var jo et flott tilbud, men jeg er ikke akkurat den typen "som rir den dagen jeg saler", og enda har jeg verken klart å somle meg til å kjøpe en båt eller benyttet hytta. Men minnene om barndommens ferieparadis kommer stadig oftere tilbake.

Sebraens striper er nok ment så forvirre større blodtørstige dyr enn mygg og klegg. Mange insekter ser også fargene på en annen måte enn oss. Mange av dem ser et litt annet fargespekter enn oss, f.eks. så kan bier og humler se ultrafiolett.

Jeg har vert birøkter i noen år, og birøktere bruker ofte hvite klær når de steller i bikubene. Biene går også mot områder på kroppen hvor svette trenger igjennom, men jeg er ikke sikker på om mygg og knott navigerer på samme måte. Biene har veldig god luktesans, men mygg og knott navigerer etter CO2 metningen i luften. Det vil alltid være mye mygg i områder med tett laugskog og vann eller myr, ofte samme stedene som vi liker å slå opp telt. Men hvis du slår opp teltet på en åpen plass eller høyde hvor det trekker eller blåser litt så er ofte problemet mindre.

For en tid siden benyttet min eldste sønn en hver passende anledning til å beklage seg over at sykkelsetet hans ikke var særlig bra, og siden jeg aldri klaret å prioritere min tid på en slik måte at jeg fikk kjøpt et nytt, så lot jeg han få det som stod på min noe tilårskomne hybrid. Min gamle hybrid ble så utstyrt med et sete jeg av en eller annen grunn hadde liggende blant en haug med gamle, men sikkert brukbare sykkeldeler. problemet løst. Nå har dette setet som min sønn fikk, og som han ble veldig godt fornøyd med, blitt så utslitt at det var på tide å skifte det ut. Det fungerte fremdeles greit, men det var bare et spørsmål om tid før det ikke lenger gjorde det. - Ok, hva slags sete vil du da ha? - Et helt likt selvfølgelig. Og som den gode far jeg er, logget jeg inn på internettet for å finne et nytt. Jeg visste hvilket merke det var, og så bar det bare å gogle. Men Google kunne snart fortelle at et slikt sete ikke var noen vanlig handelsvare noe sted i verden, men etter å ha både tryglet, lokket, bedt og truet, så dukket det plutselig opp et sete i en nettbutikk i Hellas. Det skulle senere vise seg at dette var en vanlig sykkelbutikk et sted i Hellas, BikeCenter - Αφοί Βοσνίδη, og litt videre undersøkelser skulle også vise at den også var å finne på Facebook. https://www.facebook.com/BikeCenterGR/ Jeg tok sjansen og bestilte et nytt sete, men fant ingen vanlig måte å betale for dette på. Da var det bare å sende en mail med spørsmål om hvilke betalingsordning han hadde, og det skulle videre vise seg at eneste måte å betale på var over innehaverens PayPal konto. Ok, ingen problem, penger ble overført via PayPal til oppgitt adresse. I mellomtiden mottok jeg en mail som fortalte at dette setet dessverre ikke var i hans butikk, men at det ville bli sendt til ham fra hans leverandør. Så, noen dager senere en ny mail med beskjed om at nå hadde han fått setet og ville sende det til meg. Samtidig fikk jeg en mail fra PayPal om at betalingen var avvist på grunn av ukjent adresse. Nå ville det være normalt at en del røde varsellamper hadde begynt å lyse, men fremdeles like oppsatt på å få tak i dette setet sendte jeg en ny mail og informerte om at betalingen var avvist. Siden jeg nå begynte å ane konturene av en situasjon hvor penger kunne gå ut, men også uten at det kom noe sete, så ble jeg ganske overrasket over svaret. Beskjeden var at setet var sendt og at han beklaget feil adresse for hans PayPal konto. Ny adresse var vedlagt og beskjeden var at han satte stor pris på at jeg hadde stolt på ham og forsøkt å sende penger før varen var mottatt og at jeg kunne forsøke igjen med den nye adressen. Men hvis jeg ikke var interessert i å prøve på ny så måtte jeg ha lykke til med nytt sete uansett. Penger ble sendt og denne gangen gikk betalingen igjennom ute problemer. Setet kom i posten og prisen ble ca. halvparten av det jeg hadde betalt for det gamle setet i en lokal sykkelbutikk for over 10 år siden. I dag ble setet montert og det var visst på tide. Og her er det bare en ting å si: Hurra for Internett!

Mine to voksne sønner var nettopp på rockefestival i Halden med min Ringstind II light, og jeg hørte ikke annet enn at de hadde det litt for varmt, men det var sikkert på grunn av soveposene og ikke plassen i teltet. Men det er vel en kjent sak at mannfolk ofte drar med seg mindre bagasje og tar litt mindre plass enn damer.

Nå har jeg mer enn 20 år med aktiv tjeneste i et Røde Kors Hjelpekorps, og har sett en del både store og små skader i fjellet, og i mitt førstehjelpskrin finner du ikke særlig mye avansert utstyr. Det er ofte viktigere hva du har av kunnskaper i hodet enn hva du har i førstehjelpsskrinet. Du kommer langt med noen kompresser, en rull sports tape, en støttebandasje og noen piller mot hodeverk. Hodeverk i fjellet kan ofte oppstå på grunn av dehydrering og da hjelper det med vann og litt salt. Hvis du tenker på hvilke skader du kan regne med å bli utsatt for så er det lettere å finne ut hva du trenger. Kutt og skrubbsår behandler du med kompresser og tape, forstuinger av f.eks. en ankel behandles med en støttebandasje. Gnagsår er enklere å forebygge enn å behandle, men det finnes jo ganske gode gnagsår plaster. Brudd er det lite du kan gjøre med selv, og hvis det er brudd i beina så er du som regel avhengig av å få hjelp av andre. Ved alvorligere tilfeller som nevnt ovenfor, slag eller hjerteinfarkt, så er du prisgitt hjelp fra andre. Da har du stort sett lite å bidra med selv bortsett fra i de mildeste tilfellene så klarer du kanskje å tilkalle hjelp med telefon, hvis du er så heldig at du har dekning.

Ta deg en tur innom finn.no . Mange fine brukte telt til en grei pris, og ofte kan du også prute litt her. Jeg har kjøpt to telt på finn.no og et på ebay. Min Hilleberg Akto kjøpte jeg på ebay, av en kar i UK som hadde brukt den en gang og funnet ut at den var for liten. Den kom på kr.1700,- levert på døren. Ellers så vil jeg råde deg til å kjøpe min. et tomanns telt selv om du i hovedsak beregner å være alene. Vektforskjellen er ikke så stor, men du får litt bedre plass, noe som kan være greit hvis du ikke er så veldig erfaren som uteligger. F.eks. så veier Hilleberg Akto, som er et enmannstelt, 1,2kg, mens en Hel sport Ringstind II, tomanns telt, veier fra 1,2 kg til 1,9 kg avhengig av hvilken modell du velger. Det er ikke sikkert at du er så opptatt av vekta, men hvis du er litt uerfaren så blir ofte sekken tung nok selv uten telt og da kan det være greit å spare der man kan.

I dag stod jeg på loftet og hengte til tørk en Ringstind II light og en gjennomvåt Hel Sport tarp som jeg har fått så alt for liten tid til å bruke i år. Men I går kom mine to sønner hjem fra tur. Trette og slitne men kjempefornøyde med mange gode opplevelser. Turen dere var ikke full av fiskestang og fuglesang, men de brukte i hvert fall pappas telt. Det begynte med at min yngste sønn hadde planlagt å låne pappas bil, og med 5 dager gammelt førerkort skulle han og kompiser en snartur fra Stavanger til Halden for å oppleve Ozzy Osbornes avskjedskonsert + mye mer på Tons of Rock 2017. Stemningen stod ikke akkurat i taket da pappa sa nei. Billetter var innkjøpt og planen var klar, men når han, to dager etter at han hadde fått førerkort, kjørte mammas bil ned i en sporsluse og herpet hele venstre side, så forstod han visst at man ikke er utlært sjåfør selv om man har fått et førerkort. Det er lov å gjøre feil, og da pappa var glad for at slike nybegynnerfeil ikke skjedde i 100 km/t på vei mot Halden, forstod han visst at det kanskje ikke var så lurt det han hadde planlagt. Men hvordan nå alt ting var så betalte pappa turen for to brødre som dro til Halden med ryggsekk, sovepose, liggeunderlag og pappas Ringstind II light pluss en tarp fra Hel Sport i tilfelle dårlig vær, og det var det visst gode utsikter til. Og i går var de hjemme igjen. Trette og slitne men med mange gode minner. Det er litt rart med slike telt. Nå stod jeg bare der og hang opp et vått telt, men like vel strømmet minnene fra en masse turer gjennom hodet mitt, nesten som på kino. Kanskje det er en smule turabstinens som er i ferd med å ramme meg. Ja ja, det er enda tidlig på sommeren og det blir nok en tur eller to i år også.

Det fungerer helt greit med slukvekt 6 - 7 gr. De minste slukene og spinnerne på mellom 3 og 5 gr kan være litt lette, spesielt hvis det blåser, og sluker på 12 - 14 gr blir lett litt i overkant, men 6 - 7 gr går vanligvis bra. Jeg bruker tynn fireline på de små snellene og det hjelper også når du skal kaste de minste slukene.

Jeg har erfaring med et par Beast Master stenger og min erfaring er stort sett bare god. Jeg har en BX S.T.C 180/210 og en BX S.T.C 240/270. Begge med oppgitt slukvekt 3 - 14 gr. Min første lettspinn stang var en 6´ Tjøstheim Wonderod med slukvekt 2 - 10 gr. Den ble kjøpt en gang midt på 1970 tallet og lever fremdeles i beste velgående. Dette kommer nok av at den er en glassfiberstang. Funksjonell og robust. Så kjøpte jeg et byggesett. Jeg jobbet en periode i Oslo og bodde på hotell i ca. 11 måneder. Da kjøpte jeg et stang byggesett fra ukebladet Vi menn. En Vangen stang på 6´6" (6.5 fot) uten oppgitt slukvekt. Dvs. den hadde sikkert det da jeg kjøpte den, men i dag er det borte. Denne stangen har vert en trofast følgesvenn på mange fjellturer, helt til jeg en dag kjøpte en Kinetic discovery 6´6". Slukvekt 2-12 gr. Dette er desidert den dårligste stangen jeg har hatt noen gang. Mykt og løst snellefeste og tuppen på stangen knakk først en gang på en ukes fjelltur, men ble reparert provisorisk ute i felt slik at jeg klarte å skaffe meg noe fisk til middag. Senere fikk jeg ny stang der jeg hadde kjøpt den, men denne stangen ble lånt ut på en annen fjelltur og ble levert tilbake med øverste delen i tre biter. Da ble den bare satt til side og glemt. men plutselig en dag var det fiskeutstyr til halv pris på en av våre sportsbutikker og da kjøpte jeg to Beast Master stenger. De som er nevnt på toppen av innlegget. Den lengste brukes på fjell- og fisketurer og den korte brukes når jeg fisker fra kanoen. Som sagt så er mine erfaringer med disse stengene bare gode. Jeg har dårlig erfaring med såkalte All round stenger med stort sprang i anbefalt slukvekt. her ender du som regel opp med en stang som ikke fungerer verken med lette eller tunge sluker, bare med noe midt mellom.

Har hørt at noen damer bruker tre fingre i mangel av noe bedre, men det hører vel hjemme på helt andre nettforum enn dette. (Huff, nå blir jeg sikkert sensurert bort.) 🤪

Du har tydeligvis ikke lært deg triksene. Et er å huke seg ned i en utforbakke og når jobben er gjort så lar du bare skiene føre deg nedover bakken mens du subber enden ned i snøen. To skispor med en brun stripe i midten er vel ikke så uvanlig, eller . . . Pass bare på at det ligger noe igjen i snøen før du trekker opp buksene, ellers kan du lett få deg en overraskelse. Det fikk nemlig bygningsarbeideren som huket seg ned over en tom spikerpakke. Da han trakk opp kjeledressen og snudde seg for å fjerne spikerpakken så var den like tom. 😬 For en del år siden var jeg i Thailand og der lå vi i telt i en speiderleir. Her var det dusjer og toalett, men i stedet for papir så var det et vannkar med sirkulerende vann på venstre side av hullet i gulvet hvor man huket seg ned. Jeg hadde vert lur nok til å ta med en rull papir, men hvordan resten av teltboerne ordnet seg vet jeg ikke. Det eneste jeg fant ut før vi dro var at jeg alltid valgte det toalettet som var renest og det skulle vise seg å være dametoalettet. Jeg leser ikke thai bokstaver og de hadde visst ikke forstått at resten av verden stort sett bruker piktogram på slike dører.