REs

Er det noen som har erfaring med det nye glidelåssystemet "Retyre" som skal erstatte vanlige piggdekk. Jeg jobbet i over en time for å få montert denne typen "hurtgdekk" på et hjul og min konklusjon er at hvis du kjører med litt lite luft så er det stor fare for at dekket løsner. Er det bare jeg som ikke kan, kanskje det var feil dimensjon eller er det virkelig så vanskelig.

Noen som vet hva denne vannkokeren heter og hvor den selges? Ja for det er vel en vannkoker som fyres med rødsprit?

Jeg er litt av og på når det gjelder whisky. En periode kan det være en eller annen mørk eller kraftig whisky som står fremst i skapet, gjerne en Islay, men andre ganger er det helst Cognac. På tur blir det helst Cognac. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje bare en vane som har innarbeidet seg. Jeg fikk et par flasker whisky av noen pensjonerte engelske politifolk som jeg tok med til Kjerag i fjor sommer, og det var heavy stuff, spesielt Ardberg. Men til de som ikke er så oppegående på Cognac og går for vinmonopolets anbefalinger for nordmenn, Bache Gabrielsen eller Braastad som visst nok skal være tilpasset Nordmenns smak, så vil jeg anbefale å heller prøve Camus VSOP, De Luze XO eller til og med en rom Zacapa. Disse får du ofte til en svært god pris i norske tax free butikker. Men dette er selvfølgelig ikke en oppfordring til uvøren omgang med disse sakene. Tar man store risker i fjellet kan resultatet lett bli en større eller mindre katastrofe, og det gjelder også Cognac.

Det undrer meg ikke at XXL selger deg en sekk som ikke passer. Du er heldig hvis du treffer betjening hos XXL som vet noe om det de selger, og egen erfaring med det utstyret de selger er enda sjeldnere. Ut fra bildet på profilen din så vil jeg anta at den sekken du har fått er alt for stor til deg. selv om produsenten påstår at sekken kan tilpasses alle brukere og oppgir Brukerhøyde: 155 – 200 cm så kan du ikke stole på at dette stemmer. Samme sekk bare 75 L Lady er en mindre sekk, men oppgir samme brukerhøyde som 95 L. Innenfor et så stort sprang i høyde så finnes det utallige typer kroppsbygning, det er ikke bare høyden det kommer an på. En ryggsekk er som et par sko. Den skal passe deg og bare deg, og derfor bør den ha så lite justeringsmuligheter som mulig. Den skal tilpasses en gang for alle, og det bør betjeningen i butikken være i stand til å hjelpe deg med. Jeg har slitt ut to sekker fra Carrymore med alle de reguleringsmulighetene du kan tenke deg, og turene bestod stort sett i å justere sekken i ett sett uten å få den til å passe 100%. Nå har jeg en 80 liter Arc´teryx Bora sekk, ( http://www.turliv.net/utstyr/files/e9f43a9f6a0027bb4256a933cf46caf3-5.html ) som ble justert i butikken og har passet meg uten justeringer i flere år. Det eneste negative jeg kan si om denne sekken er at den er litt for tung, men det kommer av et ganske avansert bæresystem. (Ja og så brakk jeg foten første gang jeg brukte den, men mange vil vel påstå at dette ikke er sekkens feil, men det har aldri skjedd med noen av de andre sekkene jeg har hatt så jeg vet ikke jeg .) Det finnes flere steder på nettet som viser hvordan du tilpasser sekken og hvis ikke sekken lar seg tilpasse i henhold til dette så er det feil sekk til deg. Forsøk på å modifisere en sekk som er for stor er dødfødt. Du risikerer bare å ødelegge sekken og ende opp med en sekk som ikke passer til noen. Denne fra Oslo Sportslager er ganske grei.

Jeg tar ferie neste uke. Vet du hvor høyt man kan gå før det blir snø. Lenge siden jeg har vert innover til Taumevatn og Heibergtunet ved Storevatn. Eller kanskje jeg bare skulle ta en tur til Blåfjellenden?

Dette har jeg vert med på å gjøre, under kontrollerte forhold, på et av oljeindustriens sikkerhetskurs. Ikke så veldig skremmende når det foregikk utendørs, men inne i et lukket rom ville jeg vert litt mer skeptisk. Jeg husker fra min barndom en nyhet om at en person ble alvorlig skadet eller drept, (husker ikke sikkert utfallet), etter å ha satt en sprayboks med kunstig snø i varmt vann for å øke trykket. Denne boksen eksploderte i ansiktet på personen da han skulle hente den.

Jeg har hørt at f.eks. E. koli bakterier fra dyr ikke er farlige for mennesker, men kommer de fra mennesker så kan det bli ganske ubehagelig. Slike bakterier er vanligvis nyttige tarmbakterier men over tid har det blitt dannet noen varianter av E. coli med sykdomsfremkallende egenskaper, såkalte tarmpatogene E. coli varianter. Det var nok slike bakterier jeg fikk i meg da jeg drakk fra bekken nedenfor Turistforeningens hytte på Sansa. Biodassen hadde frosset i stykker i løpet av vinteren og den lå like ovenfor bekken, og da jeg drakk lenger nede så var det verken skilt eller mennesker som informerte om risikoen. Da jeg lå i sengen med kraftige magesmerter noen timer senere så kunne noen fortelle hva det sannsynligvis kunne komme av. Heldig vis gikk det ganske raskt over. Det eneste jeg har litt respekt for er hestemøkk. Den kan inneholde stivkrampebakterier, og risikoen her skal visst være mye større enn ellers, og det kan jeg godt klare meg uten.

Min tante hadde tuberkulose da hun var ung, en sykdom som den gang tok livet av mange mennesker her i landet. Hun ble angrepet i ryggen, overlevde og levde resten av sitt liv med deformert rygg. Etter å ha passert 50 år så ble hun syk på ny. Tuberkulose denne gangen også, men denne gang spiste bakteriene opp store deler av det ene hofteleddet og øverste del av lårbeinet. Hun ble frisk denne gangen også, men da hun lå på sykehuset måtte de besøkende kle seg i slike heldekkende drakter for å unngå spredning av smittestoffer. Det som er litt rart er at betjeningen på sykehuset spaserte inn og ut på rommet hennes uten noen form for beskyttelse. Det samme opplevde jeg da min første sønn lå på nyfødtavdelingen på det lokale sykehuset. Her lå det barn med en fødselsvekt på ned mot et halvt kilo og vi som skulle inn her måtte skifte og vaske oss før vi slapp inn. Men betjeningen valset inn og ut uten å måtte skifte klær eller vaske hender. Selv ikke når de hadde vert i kantina og spist. Hva er det som er feil her? Er vi mer engstelige enn det er grunn til eller lever vi hver dag i fare for å dø av bakterier eller virus hvor enn vi går? Jeg holder en knapp på sunn fornuft og det har jeg praktisert hele livet. Mine barn har ikke vert skjermet for noe, verken husdyr med pels, blomster med pollen eller å spise niste med skitne fingre, og de feiler, så vit jeg vet, ingen ting.

Endelig en dag med et vær man kunne være ute i uten spesialbekledning og solid ulykkes- og livsforsikring. Dagen begynte med en melding fra en nabo: "Klar for en spasertur rundt Store Stokkavann?" En 8 km spasertur blant familier med barnevogner, sykler, joggere, pensjonister etc. etc frister ikke meg så mye så jeg foreslo heller en tur i kanoen for å sjekke om det kanskje var noe sopp å finne et eller annet sted, og sånn ble det. Noen timer på vannet i et flott høstvær, primus og kaffekjele og faktisk så var det litt sopp også her og der. Ikke akkurat noen langtur, men det ble i hvert fall tur nok til at naboen sovnet i bilen på vei hjem. Takk for turen.

Ja ja, så var jeg i gang igjen. Min yngste sønn har tatt opp arven etter far og sykler 16 - 17 km, i all slags vær, til og fra jobb. Vell, all slags vær er vel litt overdrevet. Stort sett så er det bare drittvær, både høst, vinter og vår, og skal vi tro på statistikken så blir sommeren akkurat lik. Og for å sykle så trenger gutten sykkelklær og det fant han i farens sykelgarderobe. Problemet er bare det jeg også sykler til jobb. Ikke så langt som jeg pleide, men langt nok til å trenge gode sykkelklær, noe jeg altså ikke har lenger. Fordelen min er at jeg har litt bedre økonomi enn min sønn som er lærling, og derfor er jeg altså begynt å surfe på nettet igjen. Denne gangen ble det ny jakke. Nedsatt fra 1279,- til 799,- og ser ganske fin ut. Hentet pakken i dag og ble alt annet enn skuffet. Den passet veldig bra og nå gjenstår bare testen neste regnværsdag.

Jeg har vokst opp på landet, hadde mine første sommerjobber på en bondegård som i tillegg til ku, gris og sau også importerte og hadde karantenestasjon for hester fra Island. Faktisk så ga bonden av og til små grisunger en spade hestemøkk til å rote i for å gi dem riktig bakteriekultur i magen. Noe mange griser slet litt med siden de bare fikk kraftfôr. Senere har bymiljø vert arena både for bolig og jobb, men jeg blir nesten aldri syk. Influensa, spysyke, diare etc. ser ikke ut til å bite på meg. Men det er kanskje bedre å være litt syk en gang i blant enn å gjøre som meg. Da jeg "endelig" ble syk så måtte jeg på Radiumhospitalet for å bli frisk. Nå er det vel ikke hovedsaklig parfymen i vaskemidler som gir barn astma, men mange med astma og allergi reagerer på parfyme og andre sterke lukter. I Panama city er det så mye forurensning i luften at en hvit skjorte blir grå i løpet av en dag. Her lever ca. 80% av alle barn med astma eller en eller annen kronisk luftveissykdom. Jeg tror ikke akkurat at parfyme er det store problemet her.

Antibiotika resistente bakterier er noe helt annet enn de bakteriene vi omgir oss med til daglig. Problemet er at noen etter hvert lever så sterilt at de ikke tåler vanlige bakterier en gang. Kroppen får ikke vendt seg til noen slags bakterier og da vet den ikke hva som er farlig og må bekjempes og hva som ikke er farlig. Undersøkelser har vist at barn som utvikler allergier mot alt mulig som burde være ok, mangler en del bakterier i tarmens bakteriekultur. Dett er bakterier som de skulle ha fått i seg når de var små, men som ikke fantes i de sterile miljøene de vokste opp i. Barn som vokser opp i landlige omgivelser og som eksponeres for både flora og fauna fra de er små, får ofte mindre allergier og intoleranse enn barn som vokser opp i sterile bymiljøer og som ofte blir eksponert for både luftforurensning, kjemiske og syntetiske stoffer i stedet for stoffer fra planter og dyr.

Vi spiser jo villig vekk mat som er fullstappet med bakterier. Yoghurt, ost, rakfisk etc. etc. For ikke å snakke om vin. Det drikkes enorme mengder vin i dette landet som skulle ha vert returnert til Vinmonopolet på grunn av dårlig kvalitet, noe som ofte skylles lekkasje i korken og økt bakterievekst i vinen. Men de aller fleste av oss har verken nese, smaksløker eller kunnskap nok til å oppdage dette. De bakteriene vi utsettes for til daglig, enten hjemme eller på tur, er vanligvis bakterier som ikke skader oss uten at vi får dem inn i et åpent sår. Men selv da klarer kroppen som regel å ta knekken på disse bakteriene uten større problemer. At et tv program forsøker å skremme oss med et innslag om bakterier i vannflasker tar jeg med stor ro. Noe må de finne på for å få opp seertallene. For en tid tilbake viste samme tv program at vannflaskene i butikken inneholder mye mer bakterier enn vannet i springen hjemme på kjøkkenet vårt, men hva betyr vel det. Vannet i bekken som vi drikker når vi er på tur er vel ikke direkte bakteriefritt det heller. Da min sønn gikk på ungdomsskolen gjorde de et forsøk hvor de sjekket skolemiljøet for bakterier. Den som kom dårligst ut, altså en bakteriebombe, var svampen som læreren brukte på tavla. Selv om den var full av kritt, altså ganske alkalisk, så var den stapp full av de fleste bakterier man kunne tenke seg å finne på skolen. Til sammenligning så var toalettene et av de stedene hvor de fant minst bakterier. Noen ganger tror jeg vi er litt hysteriske. For en tid siden hørte jeg på nyhetene at en jordbærdyrker måtte kaste flere hundre kilo jordbær p.g.a. at en jordbærplukker hadde "slått lens" uten å vaske hendene etterpå. Dette ble oppdaget av mat tilsynet på et tilfeldig besøk. Hvem av oss gutta er det vel som ikke har slengt ut snabelen, enten i fjellet, på en bondegård eller lignende uten å gå i gang med vann og såpe etterpå. Selvfølgelig må vi ha strenge grenser for hva som tillates av folk som håndterer mat som skal serveres eller selges til andre, men litt rund i kanten må man kunne være uten at det trenger å gå på sikkerheten og helsa løs.

Det kommer vel litt an på duppen. Vekta på duppen bør passe til vektangivelsen på stanga og så må du som regel ha et litt tykkere snøre. Tykkere snøre krever ofte litt større snelle, eller i hvert fall en spole som kan ta snøret. Min erfaring fra fiske med mark og dupp går mange år tilbake, til da jeg var gutt og gikk i vannet nedenfor der jeg vokste opp for å fiske. Jeg hadde en fast plass i osen der elven rant ut fra vannet. Her var det en smal renne som var noe dypere enn resten av vannet i området og der fikk jeg alltid fin fisk. I dag er dette stedet ødelagt av en tursti og folk som mater ender og måker, og osen er helt gjengrodd av gress og siv. Den gang fisket jeg med den stanga jeg hadde og den brukte jeg både på ferskvannsfiske og sjøfiske. Den var litt for stiv til å kaste små sluker og spinnere med, men det fikset jeg ved å bruke en grønn dupp, et par meter fortom og en spinner i enden. Samme teknikk ble brukt ved fluefiske. Jeg husker ikke hvilken stang jeg hadde, men jeg mener at snella var en Mitchell 320. Senere kjøpte jeg en 9.5 fots Tjøsthem stang og en Mitchell 306. Det må vel ha vert ca. 1970. Dette utstyret står fremdeles i kjelleren. Velbrukt men fremdeles fullt brukbart. Men dette har ingen ting med trådstarters spørsmål å gjøre, så jeg får vel holde meg til saken. Så lenge stanga tåler vekta av duppen og en kyse med mark, og snella takler snøret så burde det vel gå greit. Men det finnes jo flere typer dupp. Jeg har stort sett bare brukt en sånn grønn standard dupp av tre.

Jeg husker tilbake til en gang på 1970 tallet da var det på moten å bruke noen sko som så ut som fjellsko. Ankelhøye sko med kraftig gummisole og overlær av grovt kanvas stoff. De var enten grønne, brune eller sandfarget, og ble kalt for fjellsko, selv om de ikke egnet seg for turer utenfor opparbeidet vei. Det var også i denne perioden at det var moderne med noe som ble kaldt for ørkensko, men dette var ikke fjellsko.

Det er ikke min erfaring, men så bruker jeg stort sett bare nyere multifuel modeller hvor man kun skifter parafinbeholder. Da slipper du etterfylling med trakt, eller mye søl dersom du har glemt trakten.

Mange liker å lage kaffe når de er på tur og noen har også sin egen mening om hvordan dette skal gjøres. Jeg har derfor sakset en kaffeoppskrift fra boken "Kogebog for folkeskolen og hjemmet", trykket 1894 og skrevet av Fru dr. Christensen, Sandefjord og Frk. H. Helgesen, Lærerinde ved Chr.a folkeskole. Boken er: Gjennemseet af stadskemiker Schmelek, og da må den vel være til å stole på.

Nå ble det nytt kranksett og nytt kranklager og nå håper jeg at sykkelen blir i stand til å takle en ny vinter med et vær som ofte presenterer alle fire årstidene på samme dag. Det er i så fall vinter nr. 17 for denne sykelen. Jeg bruker vanligvis hybrid sykkel om vinteren og en cyklocross sykkel om sommeren, men selv om sommeren ikke helt har sluppet taket er vest så tilsier all erfaring at høsten og vinteren er like om hjørnet og kan dukke opp med nordvest vind, regn og sludd uten forvarsel.

Jeg var en gang leder for en gruppe URK (Ungdommens Røde Kors) og vi skulle reise på landsleir til et sted nord for Oslo som hette Evenstad. I invitasjonen stod det at alle skulle bruke gassbrennere til matlaging, men siden vår gruppe kun hadde parafinbrennere, primus, så ga vi blaffen i denne beskjeden og tok med det utstyret som medlemmene var vandt til å bruke. Inne på leirområdet var det satt opp et felles kjøkken med gassbrennere av den typen som brukes på hytter etc, og over kjøkkenet var det laget et halvtak med tre vegger av presenning. Jeg tror det var tredje eller fjerde dagen så smalt det på kjøkkenet. Noen med manglende erfaring og kvalifikasjoner hadde skiftet gassbeholder og da blusset skulle tennes så smalt det. De som hadde skiftet gassbeholder hadde tydeligvis sluppet ut så mye gass at det hadde dannet seg en gassky inne på kjøkkenet. Denne tok fyr og resultatet ble en person til sykehus med lettere brannskader. Det kan virke som om den gamle gode primusen med parafin er litt plundrete å fyre med, men den er i hvert fall mye sikrere enn både gass og rødsprit, og så brenner den under alle forhold.

Før var det helt ok å kvitte seg med søppel enten ved å kaste det på sjøen eller å kjøre det på røysa. Mange gårder hadde en steinrøys eller en annen fylling hvor de kastet alt fra husholdningsavfall til gamle bilvrak, og bodde du ved sjøen så gikk de samme tingene til bunns i fjorden. Jeg dykket en gang utenfor et sted som heter Tingholmen. Et populært sted for folk med småbåter. Vi var hyret inn for å finne et anker som noen hadde mistet, men i tillegg til ankeret så var sjøbunnen, under alle småbåtene, full av bæreposer med søppel. Jeg kom svømmende under en båt da det plutselig kom en slik pose ovenfra og ned. Jeg ble selvfølgelig forbannet, tok posen og returnerte den. De som hadde kastet den satt inne i båten og spiste frokost og jeg hørte bare et dunk da steinen i posen traff gulvet inne i båten. Posen kom ikke tilbake i sjøen mens jeg var der ihvertfall.

Erfaring fra tidligere er at det ofte er billigere å kjøpe et helt kranksett enn å kjøpe tre drev. Det første kranksettet jeg hadde var slik at det ikke var mulig å skifte bare drevene, og etter det så har jeg bare kjøpt hele kranksett.

Nei.

Problemet er bare at når jeg f.eks. går for et 3 delt Shimano alivo kranksett, 28-38-48 så oppgis det at dette passer for kranklager 123mm. Hva skjer da hvis jeg prøver å montere denne på et 116mm kranklager? Kan det tenkes at den minste klingen kommer for nærme rammen? Hvis lageret er symmetrisk så er det ikke mer enn 3.5mm forskjell på hver side, men dette kan kanskje være nok til å lage problemer?

Burde kanskje heller stilt dette spørsmålet på et sykkelforum, men av erfaring så vet jeg at det hender at også noen av fjellpantene her har litt peiling. Jeg skal skifte kranklager og kranksett på min gamle Bross Sonic hybrid sykkel. Ja jeg skal skifte kassetten og kjede også, men det er ikke noe problem. Kranklageret er målt til 68mm med 116mm lang aksling. Har funnet et nytt lager på nettet, men det har 118mm lang aksling. Jeg antar at dette burde gå bra. Men problemet dukker opp når jeg skal finne nytt kranksett. Det gamle er tredelt, 28-38-48T, med 75mm arm. Problemet et at de kranksettene som jeg finner på nettet er oppgitt til å passe kranklager med 123mm aksling. Blir dette et problem, og evt. hva burde jeg gjøre?

Til vinter og ski bruker jeg stort sett bare bomullsplagg ytterst. Er dritt lei all kondensen inne i såkalt pustende skallbekledning. Siste nyanskaffelse var en Norrøna annojakke. Jeg har vokst opp med anorakk, men synes det blir for tungvint å alltid måtte dra den over hodet. Luftemulighetene er også bedre med hel glidelås. Men dette eller lignende mener jeg vi har diskutert før: