REs

Fin tanke det der med organdonasjon. Jeg hadde en gang en tremenning og god kammerat som arvet en lungesykdom etter sin mor. Moren døde av denne sykdommen, men han hadde et håp om å bli hjulpet. Han trengte bare et par nye friske lunger og de måtte da selvfølgelig komme fra en som ikke trengte dem mer. Etter flere år med venting døde han fra kone og barn. Bittert å tenke på når trafikken i Norge faktisk i gjennomsnitt tar et liv pr. dag. Flertallet av disse hadde sikkert både lunger og andre organer som var fult brukbare. Hans søster fikk også samme sykdommen. Hun fikk faktisk nye lunger og man tenger sikkert ikke spørre om det har gledet flere enn henne selv. Og tenk også på at de som da kanskje opplever et tragisk dødsfall kanskje kan få et lite lysglimt i alt det meningssløse ved at et annet liv kanskje kan bli reddet. En mager trøst kanskje, men så blir kanskje ikke menigsløsheten så total likevel. Jeg fikk for ca. 15 år siden en sønn som kom så mye før tiden at ingen visste om han kom til å overleve. Da jeg hadde sett ham første gangen spurte jeg jordmoren som fulgte meg om hun trodde dette ville gå bra. "Vi kan ikke love deg noe som helst, men jeg kan hente presten." Jeg ble sikkert like overrasket av hennes svar som hun ble av mitt neste spørsmål: "Presten? Hva kan vel han gjøre, er det ikke en lege vi trenger, og om det verste like vel skulle skje, er det da noe som kan brukes for å redde andre barn?" Jordmødre er ofte stødige og sindige mennesker, men hun ble faktisk litt stille og virket ikke så lite nervøs da hun gikk fra meg. Hva hun tenkte vet jeg ikke, men det betyr ingen ting i dag da min sønn har blitt 15 år og i april ble han konfirmert. I vår familie er det ingen som har problemer med dette og om så galt skulle skje at noen av oss ikke lenger trenger sine organer, så er vi alle innstilt på at om noe kan brukes, så bruk det.

Jeg mener å huske at en person fra Suldal gikk fra Kongsberg til Haukeliseter og derfra ned til Suldslsosen i 2007. Beskrivelse av turen fant jeg på nettet. Jeg skrev ut og leste hele turbeskrivelsen hans, men jeg er ikke sikker på om jeg har den enda. Jeg har i hvert fall navnet hans hvis det skulle være av interesse.

Du trenger ikke å fylle yt skademelding på stedet. De innvolverte kan møtes et sted etterpå og fylle denne ut. Da slipper det og bli diskusjon i ettertid om hva som skjedde. Både Politi og forsikringsselskap bruker ganske lang tid på å behandle slike saker.

Kanskje de ikke er interesserte i blodet fra oss friluftsfolk. Vi puster jo så mye frisk luft og drikker vann rett fra bekken. "det er sikkert fali det". Min kone har blodtype 0 RH- altså såkalt katastrofeblod så hun har holdt liv i blodbanken vår i snart 30 år. En av mine to sønner fikk faktisk denne type blod rett etter fødselen. (Bra at mor hadde gitt litt da.) Spesielt til deg som har denne blodtypen, altså 0 rhesus minus. Så ta deg en tur innom blodbanken. Dette blodet kan gis til alle uten videre og er derfor veldig ettertraktet og det er derfor det kalles "Katastrofeblod". Neste dang ambulansen rykker ut så er det kanskje du som ligger der badet i din egen bremsevæske.

Veitrafikkloven gjelder også for syklister og siden det var personskade så skal uhellet meldes til politiet. Hvis ikke så risikerer den som er skadet å miste all rett til erstatning hvis det skulle vise seg at skaden på en eller annen måte blir permanent eller uopprettelig. Det er også lurt å lage / fylle ut en skademelding sånn bare for sikkerhetsskyld. Altså: Anmeld uhellet til politiet så vil sansynligvis også de være behjelpelige med sjyldspørsmålet. Jeg ble en gang "feldt bakfra" av en bil og reiste bare hjem etterpå siden jeg ikke trodde jeg var skadet. Det viste seg derimot i ettertid at jeg hadde skader som resulterte i sykemelding og en god del utgifter til behandling og rehabilitering. Heldigvis hadde jeg notert nummeret på bilen og saken ble anbeldt. Alle utgifter + 25000 kroner for tort og svie ble dekket av motpartens forsikring.

Hva med en vanlig Mora kniv. Disse knivene er både bra og billige og jeg har flere stykker liggende rundt forbi. Rustfrie, blått skaft, til fiske, båt og lignende og vanlige karbonstålkniver, rødt skaft, inne i huset og i garasjen. (Tidligere drev jeg noe med seiling, halv tonn for de som kjenner til seilbåter, og da var det alltid en rustfri Mora kniver festet på strategiske steder om bord i båten i tilfelle noe måtte kappes i en fart.) Men jeg innrømmer gjerne at en Mora kniv ikke tar seg så bra ut i beltet på en friluftsmann, og jeg har også andre kniver. En Brusletto Troll, Helle Harding, og en hellekniv som ligner litt på Harmoni pluss men som visst er ute av produksjon. (Forståelig siden det er den tredje kniven jeg har siden de to andre knakk i skaftet.) Jeg har også en 9" samekniv fra Strømeng, men den brukes veldig skjelden.

Det mangler nok en hundrings ++ i dette regnestykket. Jeg mottok nettopp en sending med sykkeldeler fra UK. Prisen var gerei nok, og det var også momsen, men det var ingen toll. Det bryr ikke posten seg om og de tar ca. 120 kroner i fortollingsgebyr. Dette må også legges til med mindre du kan få pakken sendt som gave.

Bare ikke plant "Kattemynte " i hagen. Det gjorde naboen min. Hun mente det skulle holde kattene borte. Det gjorde den ikke, snarere tvert i mot. Det ble kattefest, og noen katter lå og rullet seg i plantene. http://no.wikipedia.org/wiki/Kattemynte http://www.agria.no/norge/index.nsf/LinkFrameSet?ReadForm&url=http://www.agria.no/norge/text.nsf/id/279

Bare husk at jo mindre vann den slipper gjennom fra utsiden jo mindre slipper den også gjennom fra innsiden. Desuten blir jakken kaldere når det regner og da får du også mer kondens på innsiden. Valget står ofte mellom å bli våt av regnet eller å bli våt av svette. Det siste er vel kanskje det varmeste.

Jeg sykler mellom 30 og 35 km pr. dag + litt turer nå og da i helger og ferier, på en BROS Sonic hybrid. Den er faktisk ca.7 år nå, og kostet ca. 5000,- da den var ny. Jeg har også syklet to barn til og fra barnehage i henger, men sistemann satt en sesong på en slik tandemtilheger. Kjempe sykkel, men det har nok skjedd en del på sykkelfronten siden den var ny. Med 10 000,- vil du nok ikke ha problemer med å finne en god sykkel. Det jeg vil anbefale deg hvis du hovedsaklig skal sykkle på vei er: Stiv gaffel. Jeg ville valgt aluminium. den er billigere og tåler mer juling. 28" hjul med smale doble felger. (De doble er sterkere enn de enkle hvis du treffer en fortauskant eller lignende.) Store hjul triller lettere enn mindre hjul. Girsystem: Jeg ville ikke valgt navgir. Får du trøbbel så må du på verksted. Vanlig åpent girsystem er lettere å fikse selv. Det trenger ikke være dyrt og du klarer de fleste reparasjoner selv med verktøy fra Bilteme. Jeg har pleid å bruke verksted, men i fjor skiftet jeg kranklager, drev, kjede og kasetten bak. Jeg gjorde alt selv og deler fra Bike Brothers + verktøy fra biltema kom på under 1500 kroner. Du bør være oppmerksom på at mange hybridsykler er for lavt giret etter min mening. De er ofte giret som en off road sykkel i stedet for som en landeveissykkel. Min sykkel har 3x8 gir, men i dag kommer nok de fleste med 3x9. Fremme har jeg 28/38/48 og bak 11/28. Jeg ser at en del nye hybridsykkler i dag leveres med 11/32 kasett, men du bør ikke ha mindre tannhjul forran enn 28/38/48. Da blir den bare veldig mye sterkere og det trenger du ikke. Jeg fikk en gang montert på en 11/32 kasett på min sykkel, men da ble den alt for lett / sterk og den kasetten ble fjernet etter to dager. For å sykkle på vei så trenger du fart, du har nok styrke i massevis med 28/38/48 og 11/28. Den sykkelen som du nevner har 26/36/48 forran og 11/34 bak. Personlig synes jeg dette virker vel lavt. Denne sykkelen er giret mer som en off road enn som en landdeveissykkel. Åpent girsystem er lett å vedlikeholde bare du passer på å holde det reint. (Ikke breuk høytrykksspyler.) Dette har vert diskutert før på dette forumet, sjekk denne: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=16519 Bremsene er viktig. Jeg har vanlige felgbremser. Bremseklosser til under 20 kroner hos Biltema, dobbel pris på sykkelbutikken, men disse spiser en del på felgen hvis du ikke er veldig nøye med reiholdet og nå er det like før mine hjul må skiftes. Da kommer jeg nok til å vurdere å skifte til skivebremser selv om disse krever noe mer vedlikehold. Til slutt: Hvis du kan få prøve sykkelen ute på veien, gjerne i noen bratte bakker og med forskjellig giring så vil du nok merke at de forskjellene jeg har nevnt, ca. 15%, gir ganske stort utslag.

Nå har jeg ikke tatt meg tid til å finlese alle innleggene, men når det gjelder arrogansen til Turistforeningen så var nok den større den gangen foreningen på folkemunne bar navnet "Nikkersadelen". Om det skulle henge igjen noen holdninger fra den gangen så er nok de på vei ut. Jeg er selv turleder i Turistforeningen, men når jeg ikke er på tur med en flokk mer eller mindre turvandte "løypeslitere" så går jeg stort sett utenom stier og hytter hvis forholdene tillater det. Jeg har også ofte, som turleder, sovet utenfor hytta på grunn av at det var for mye folk inne til at jeg kunne trives. Jeg kan godt være enig i at holdningene blant mange av T sine medlemmer er noe forskjellig fra de som liker å gå sine egne veier og selv må jeg nok innrømme at det nok er ting både med foreningen og noen av dens medlemmer som jeg "sliter" litt med. Jeg er nok en litt for stor individualist til å passe helt inn, men det er en del fordeler ved å være med så mye som jeg er og da får jeg heller tåle den belastningen det av og til er å gå på tur med folk som nok heller skulle ha holdt seg hjemme. (Heldig vis er ikke dette flertallet.) Turistforeningens målsetting er å få så mange som mulig til å gå på tur, og da blir det lett til at tilretteleggingen i noen tilfeller kan gå litt for langt. Jeg har også opplevd at en av deres ledere har stått frem på tv og nermest gjort narr av folk som går i fjellet med stor sekk, "du finner jo alt du trenger på hyttene". Slike holdninger er det ikke lett å fordøye for en gammel hjelpekorpsmann som i årenes løp har tilbrakt mange døyn i fjellet på leting etter de som ikke kom frem til hytta. Da vet jeg også godt at det ikke var de med den letteste sekken som klarte seg best. Selv om det kanskje ikke er på dette forumet du finner flest T medlemmer så skal en ikke stikke under en stol at det også i T finnes tøffe friluftsfolk. Selv tror jeg nok fjellsportgruppa må være der det er størst mulighet for å fine disse, men jeg tror nok desverre ikke at de representerer flertallet. Jeg har faktisk sittet på et møte i T og snakket med en dame som nermet seg 80 år. Hun hadde gått i fjellet siden hun var 16, men hadde aldri gått utenfor oppmerkede løyper og kunne ikke tenkke seg å gjøre noe slikt. Jeg er ikke sikker på om jeg vil kalle dette friluftsliv. Mye av det T driver med kan nok kanskje karakteriseres som en form for pakketurisme i likhet med det du finner hos diverse andre reiseselskaper, bare med den forskjellen at T tar folk til fjells mens de andre tar folk til syden og andre lugubre steder.

Lesten er viktig. Noen sko er smale og passer best til en "damefot". Andre er bredere, men du må se på hva slags fot du har. Jeg har litt kort og bred fot og da er det ikke lett å finne sko som passer. Solens beskaffenhet er også viktig. Skal du gå mye i steinet terreng så bør solen være hard / stiv. Hvis den er for myk så risikerer du timer med "fotsoneterapi" og det er veldig ubehagelig. Ulempen med en hard / stiv sole er at den ikke egner seg til å gå på vei med, og spesielt ikke asfaltert vei. Da kan du ganske snart steke egg under beina dine. Altså må du definere bruken, så foten og hvis du får anledning til å ta en prøvetur eller to så er det apsolutt en fordel. Jeg har stort sett bare gått på Lundhags fjellstøvler, men mitt siste skokjøp var et pår Alfa Hjerkin Grip+ som jeg fikk til ca. halv pris. Kjempekjøp tenkte jeg. Vanligvis bruker jeg størrelse 41 - 42 i vanlige sko, men disse er i størrelse 43. Men etter noen turer viser det seg at også disse er litt smale for min fot og i tillegg er de ganske tunge. Da er det plutselig ikke like morro lenger. Disse skoene stod en hel vinter før de ble tatt i bruk og da var retur utelukket. De beste kjøpene får du ofte på høsten og vinteren, men da er det som regel også vanskelig å få testet dem sjikkelig.

Ja det har vi, men det kommer an på hva du kan gjøre når vi ikke er på tur. Vi trenger noen flinke folk, ingeniører etc., som kan stålkonstruksjoner. I tillegg til å klatre i fjellet så må du nok også regne med å klatre litt på på noen oljeplattformer en gang i ny og ne.

Når det gjelder "overnaturlige" ting så har også jeg opplevd ting som ikke kan forklares. (Bare til informasjon for Adler så er et erigert lem noe av det enkleste å forklare, bare snakk med mora di.) Jeg er en ganske jordnær person som stort sett ikke tror på annet enn det som kan bevises på en eller annen måte. Jeg har et klart skille mellom tro og viten, men selv om det finnes ting som vi ikke kan bevise eller for den del ikke forstår, så betyr ikke nødvendigvis det at det ikke finnes. En gang visste man verken hva stjerner, tordenvær eller nordlys var for noe. Det vet vi i dag og det er de naturligste ting av verden. I dag vet vi ikke hva Snåsamannens evner er, vi vet ikke hva vardøger er og jeg vet ikke hva det var da jeg møtte en høyreist kvinne ikledd klær fra en helt annen tid, inne på fjellet, denne personen var så trydelig at jeg snakket til henne. Da forsvant hun i løse lufta uten en lyd. (Nei, jeg hadde ikke smakt på soppen.) Om et hundreår eller to så er kanskje dette helt naturlige ting som alle vet hva er, men foreløpig gjør vi som menneskene har gjort i uminnelige tider. Enten er det religion eller så er det overtro. Enkelt og greit. Det er ikke så lenge siden vi brente hekser på bål eller hugget hode av folk som sa at jorden var rund og at månen ikke var en gul ost. Men inn til videre så tror jeg ikke på ting som vi ikke kan se høre eller bevise på annen måte. Tro kan vi gjøre på søndager mellom klokken 11.00 og 12.00, men resten av uka er det nok best å forholde seg til viten.

Vi er noen kollega på jobben som pleier å ta oss en fjelltur en gang i året. Som regel en gang etter sommerferien. For en tid tilbake ble firmaet som vi jobber i kjøpt opp og vi fikk nytt navn og en del nye medarbeidere. I år ble det foreslått å legge årets fjelltur til før ferien og slik ble det. Det ble sendt rundt et spørsmål om det kanskje var noen av våre nye medarbeidere som også kunne tenke seg å være med, og responsen lot ikke vente på seg. En person fortalte at han hadde en hytte, ja faktisk flere hytter et sted og at han eide flere tusen mål med fjellområde hvor det også var over tretti små og store vann med fin fisk. Vi kunne godt dra opp til hytta hans. Ja vel, sikkert greit det. Mange liker jo å skryte litt av det de har og noen tar kanskje litt godt i, men tur skulle det nå bli og så vi fikk vel se da. Vi ble ikke så mange som vi hadde tenkt, men etter en biltur, en times gange og en liten tur i en robåt satt vi til slutt, seks mannfolk, på en koselig ikke helt ferdig hytte et sted like over tregrensa i Sirdal kommune. Værmeldingen for helga var bra og vi startet med en liten kveldstur langs det nærmeste vannet. 3 – 4 ørret like over ”minstemålet”. Ikke særlig mye å skrive hjem om syntes nå jeg da. Neste dag var vi klare for en runde i fjellet. En person følte seg ikke helt i form så hyttas eier ble igjen for å holde ham med selskap. Vi andre fikk en kjapp orientering på kartet angående hvor vi burde gå og hvor det var fisk, og så dro vi av sted. En liten time senere stod vi ved et lite vann, seksti til åtti meter langt og så smalt at jeg kunne kaste over til den andre bredden med min lettspinnstang. Det tok ca 3 minutter før førstemann hadde fast fisk og adrenalinet steg i årene på oss andre. Denne fisken slapp selvfølgelig, og ingen fisk er vel større enn den man ikke får, så det ble litt diskusjon angående størrelse, hva som var best å fiske med etc. etc. Så etter en liten stund var alle i sving med å fiske. Det var ikke gått mer enn ca. ti minutter før det lå to fine ørreter på kanten. Den ene ca. 700 gram og den andre nærmere kiloen. Helt utrolig. Midt på dagen og stekende sol og slik fiskelykke. Vi var innom noen flere vann av varierende størrelse, men de minste vannene var de beste. Fisk på ca. 250 til 300 gram ble nesten betegnet som småfisk, og om kvelden spiste vi grillet ørret med diverse drikkevarer til helt til vi nesten sovnet med nesen ned i matfatet. Like før vi skulle dra hjem, og siden all denne herligheten var privat, men bomvei og dårlig adkomst, spurte jeg om det kanskje var mulig å få komme tilbake til stedet en annen gang. Hytteeieren bare smilte og viste meg et lite ”hemmelig” rom på utsiden av hytta. ”Her er nøkkelen og du kan dra inn når du måtte ønske, men bare husk å gi beskjed på forhånd”. I tillegg til en hudfarge som en nordamerikansk indianer hadde jeg 7 fisker med meg hjem, og det skulle holde til tre solide middager til en familie på fire pluss katten. Er det noen som lurer på om det blir lenge til neste fisketur?

Ja dette betyr jo faktisk to forskjellige ting, men på Jæren har vi et sted som heter "Kaffihólen". Om dette navnet skulle det vel ikke råde noen tvil, hvis man bare vet hva en "hól" er. Lokal uttale av navnet er "Kaffihódel" noe som skulle utelukke at navnet betyr noe i nærheten av et hull eller noe som er hólt. Ordet hól finnes i mange stedsnavn i området og betyr faktisk en liten forhøyning eller kolle i landskapet. I dette området består slike forhøyninger ofte av morenemasse etter siste istid og disse stedene egnet seg derfor veldig godt til å bygge hus på. Stabil masse med god drenering. Et annet navn som finnes noen steder i fjellheimen øst for Jæren er "Vass". Derav navnet "Degevass" og på Degevass ligger også "Degevassvatn". Vass betyr da ikke vann som det er nærliggende å tro, men en langstrakt fjellrygg. Derfor får man slike navn som Degevassvatn. (Kilde, Svein Molaug, http://www.snl.no/Svein_Molaug , En minneverdig person fra min tid med marinarkeologi.) Men det var jo ikke dette denne tråden skulle omhandle. Jeg, en friluftsmann, skal på ferie med min familie som ikke deler mine interesser.

Jeg har min forklaring fra et TVprogram fra området hvor en mann, jeg mener han var lokalhistoriker eller noe slikt, forklarte navnet ut fra jettegrytene. Han nevnte også ordbokas forklaring som han mente bygget på feil språkbruk og hadde sit utspring i den norske bondekulturen. Han mente at hans tolkning bygget på et ord fra gammelnorsk og da er vi jo tilbake til vikingetiden eller der omkring. Ordboka er nok noe yngre enn det. Men enten navnet betyr det ene eller det andre så forandrer ikke dette naturen i området, og det er jo den som er interessant.

Ja, det kunne jo være et alternativ. Vet du foresten hvorfor det heter "Jeiteryggen"? Det opprinnelige navnet var visst Jetteryggen på grunn av noen store jettegryter i området, men så er navnet gradvis blitt forandret til Jeiteryggen. Vi har det samme fenomenet i Sirdalsheia mellom Fidjeland og Lysebotn. Her ligger "Grydalen". På gamle kart heter den "Grytdalen" som kommer av det gammelnorske ordet "grjót" som betyr stein eller også kokestein eller kokekar av stein. Grjótstein er et gammelt navn på kleberstein eller stein som ble brukt til husgeråd eller kokekar. Når vi ser på denne "Grytdalen så kan vi forstå hvorfor den heter som den gjør, men ikke hvorfor den i dag kalles Grydalen.

Hadde planlagt tur til Island med familie og fiskestang, men på grunn av de siste tiders hendelse så har kona sakt nei. Ser ut til at det blir tur i Norge evt. Sverige i stedet. Mine interresser blir ofte litt for ekstreme for kone og barn (barn 10 og 15 år) så nå er jeg på jakt etter noe interessant å spandere litt tid og penger på. Jeg har foreslått Galdhøpiggen og evt. Besseggen som en start og familien har ikke protestert foreløpig, men det hadde vert fint med noe som kunne slå i hjel litt mer tid og samtidig være interessant både for meg og barna. (Barna hadde sikkert likt best et par uker med PlayStation og mor noen store kjøpesenter, men sånn blir det definitivt ikke i år.) Nå lurer jeg på om det er noen som har et eller flere kanskje litt eksotiske forslag. Helst ikke for langt nord siden jeg beregner å bruke bilen og jeg bor like utenfor Stavanger.

Nå er det vel slik med evolusjonen at den stort sett bare skjer når det er behov for forandring. Den gang dinosaurene forsvant, eller la oss si da de siste dinosaurene forsvant og noen arter utviklet seg videre og videre og videre frem til de artene som vi har i dag så var vel dette etter at det hadde inntruffet en ganske heftig klimaendring på jorda. Ellers har vi jo i senere tid fenomener som f.eks. snøfattige vintre på Jæren som har frembrakt en hare som ikke blir hvit, eller enorm forurensning i industriområder i UK som har forandret et hvitt innsekt til et grått innsekt siden bjerkestammene ikke lenger var hvite, men grå. Gigantiske klimaendringer eller større endringer i våre livsvilkår vil nok også tvinge frem endringer i menneskets levesett noe som igjen kanskje vil føre til at evolusjonen ser behovet for å endre oss i større eller mindre grad. Små endringer kan skje over relativt kort tid, men større endringer tar vanligvis litt lengre tid. ("Wonders can be done while you white, the impossible takes a little longer.") Så essem har nok rett, mennesket kommer nok ikke til å forsvinne på en god stund enda og det skal nok mer en en energikrise til for å endre på dette.

Ser ut til at dette er et fenomen som bare opptrer når man fyrer med bensin. Hvis brennselsflasken ligger riktig vei, altså ikke opp ned (se på pumpa), så kan det være en tanke å forsøke en annen dyse. Gjør et forsøk med hver av dysene og se om det rett og slett kan være så enkelt.

"Når ingen ting annet hjelper så les bruksanvisningen." Kan det rett og slett være feil dyse? Forsøk med en annen dyse. Jeg har ikke min Omnifuel for hånden akurat nå så jeg får ikke sjekket nummeret på dysene, men det er jo ganske enkelt å gjøre et forsøk med hver av dysene. Kanskje du får "bingo" med en av dem.

Alt tar selvfølgelig slutt en gang. Både olje og de fleste andre ting. Uansett hva vi gjør med miljøet og naturen så vil mennesket en gang bli så mange at vi er nødt til å få en katastrofe. Vi vil få en form for "lemmenår" med enorme mengder som ender i en kolaps. Mennesket som art vil i løpet av en periode på kanskje 50 år, 100 år eller 500år, ikke vet jeg, bli redusert til noen ganske få hvis vi i det hele tatt kommer til å overleve. Enten sørger naturen for dette eller så klarer vi dette veldig godt selv. Når dette skjer er ikke godt å si, men så veldig mange flere generasjoner av arten homo sapiens skal det nok ikke til. Klimaet, miljøet og naturen vil igjen stabilisere seg og jorden blir atter grønn med mange og kanskje nye dyre og plantearter. En del områder som tidligere var fruktbare og grønne vil kanskje ligge igjen som svidd ørken, men naturenn har god tid og tiden leger som kjent alle sår. Litt pesimistisk kanskje, men det er vel ingen som tror at mennesket som en dominerende art skal kunne leve på denne planeten i all evighet? Jorden er vel ca. 4 milliarder år gammel og mennesket har levd her i ca. 200 000 år. Jorden klarte seg forholdsvis bra før vi kom og vil nok ikke savne oss noe særlig. En paleontolog ble en gang spurt om hvordan det var på jorden den gangen dinosaurene levde her og da svarte han at hvis du kunne lage en tidsmaskin som kunne frakte deg tilbake i tid, så "dont go there". Kanskje vil også noen skapninger på jorden si det samme om oss om noen millioner år.

Har ikke lest gjennom alle forslagene, men hvis du er interessert i fluefiske så burde du kanskje se filmen "a river runs through it". http://www.youtube.com/watch?v=854fE08Nvog http://www.amazon.com/s/ref=nb_sb_ss_i_4_23?url=search-alias%3Daps&field-keywords=a+river+runs+through+it+dvd&sprefix=a+river+runs+through+it Kanskje ikke handlingen er så spesiell, men mye fin natur, kjempefin filming og fantastiske fluefiskesener.

Fjellbukken: Bare oppgraderinger og levetidsforlengelser som er gjort på eksisterende felt vil gi oss minst 30 år til. Så kan vi legge til alt som er "funnet" men som det ikke er satt i gang produksjon på, og da tror jeg nok vi vil ligge godt innenfor 50 år. Så har vi det som geologene mener det er store muligheter for å finne (estimater) og da skal vi ikke se bort fra den muligheten at vi har olje ut vår tid og kanskje enda mye lenger. Det er ikke bare i Nordsjøen og i Barentshavet at det letes etter og produseres olje vet du.