REs

Hvis du ikke har padlet kano før så bør du skaffe deg litt kunskap om padleteknikk. mange tror at det bare er å stikke åra i vannet og padle i vei, men så enkelt er det nok ikke. "Kroket ror gir lang fjord". Skal du unngå å padle i sikk sakk, skifte åra fra side til side og bli gjennomvåt av vann som drypper fra åra når du skifter side, så bør du lære deg riktig teknikk. Her er en link til en enkel innføring. http://www.haugengaard.no/Padleteknikker.pdf Det er bare en liten "feil" her. Jeg trodde bestemt at et J-tak ble brukt ved sculling, altså når du skal bevege kanoen sidelengs f.eks. inn til en annen kano. Men selvfølgelig, det kan like gjerne være meg som har feil. Det som her kalles et J-tak er for å styre kanoen til samme side som åra er på, men det er skjelden nødvendig, og skulle du få behov for det så er det bare å stikke åra på skrå ut fra kanoen i stedet for rett ned i vannet. Da får du god sving uten åbremse på farten. Eller du kan starte med å kjøpe denne boka. http://cdon.no/b%C3%B8ker/krogvold,_laila/kanoboka-12841642

Du sier ingen ting om hva du skal bruke den til, men hvis du stort sett holder deg på veien så hvorfor ikke gå for en Cyclocross. For øyeblikket sykler jeg på en VIPERA CX5. En kjempefin sykkel på alle måter og i forhold til min gamle hybrid så var det en stor forbedring. http://www.spinn.no/newsread/news.asp?n=5334&wce=sykkel_detaljer Den er nok litt høyere gearet enn en hybrid, men da får du bare litt høyere fart. Det er også fullt mulig å bytte ut bukkestyret med et rett styre hvis du heller vil ha det og da kan du jo f.eks. sette på Shimano Deore XT hendler. http://bike-brakes.com/shimano-deore-m770-shiftbrake-lever-set/ Hvis du ser under landevei på den samme sidene som C5 SL Disc, så har du jo både Equilibrium RR og Cambrium RR. som sikkert er veldig gode sykkler i denne klassen.

Det er mange telt på www.finn.no og sikkert også en del gode tilbud. F.eks. denne: http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=19847441

De fleste bommene står vel på private veier og det kan komme av at den som eier veien ikke ønsker større slitasje enn nødvendig siden det er eieren selv som må betale for vedlikeholdet. Ellers har vi her hos oss en del anleggsveier som ble bygget da de bygde ut vassdragene våre for å lage strøm. Noen av disse veiene har ofte fint asfaltdekke og er en glimrende mulighet til å komme seg et stykke innover i fjellet. Hvis disse veiene hadde vert åpne så hadde nok vedlikeholdskostnadene vert ganske mye større og så måtte de vert brøytet vinterstid. Jo, de kunne vert stengt på vinteren, men fremdeles hviler det et større ensvar på eier når veien er åpen enn når den er stengt. Sykkel er bra. Den kommer frem selv om det er bom.

Når slike fjell frister så må vi anta at du har litt erfaring med å gå i fjellet. Jeg aksepterer at folk uten erfaring prøver seg på Preikestolen iført høye heler og stramt skjørt, men skal man til Mt. Blanc så må jo det være fordi våre egne fjell ikke lenger byr på nok utfordring, eller er det bare fordi det er et fott fjell? Du kan vel ta gondolbane opp til ca. 4000m og da er det vel ikke så langt igjen til toppen? Skal du gå fra Chamonix eller fra Courmayeur? De fleste turene her er vel så gjennomorganisert at du vil få all den info du trenger fra turoperatøren og jeg antar at du har satt deg inn i hva som kreves. For noen kan vel høyden være det største problemet. (Kanskje en pakke parasett?) I tillegg bør du jo være i relativt god form, ha erfaring med å gå i fjellterreng og ha litt erfaring med å gå med stegjern. Men det er sikkert flere her som har vert der og som kan gi deg noen tips ut fra sine egne erfaringer. Selv har jeg begynt å "sugle" litt på Kilimanjaro. Ikke fordi det er så ekstremt, men opplevelsen av å gå fra Afrikas tropiske savanne for så å ende opp på en isbre virker veldig fasinerende. For meg er opplevelsen viktigere enn prestasjonen. God tur.

Husk bare på at mange typer pulversaft består stort sett bare av kunnstige smaksstoffer og kunstige søtningsstoffer. Kunstige søtningsstoffer virker slik på kroppen at når du får søtsmakenn i munnen så begynner kroppen å forberede seg på å motta sukker / karbohydrater. Produksjonen av insulin starter oppp, men når det ikke kommer sukker så blir insulininnholdet i blodet ekstra høyt, altså blodsykkernivået i forhold til insulin blir alt for lavt og da svarer kroppen med sult. Den gir beskjed om at den trenger mat selv om den strengt tatt ikke trenger dette. Dette er ikke så farlig når du er på tur, men for de som ikke har særlig stor fysisk aktivitet og gjerne noen kilo for mye så er ikke dette så bra. De drikker ofte lettbrus og andre tilsvarende ting uten sukker og ender opp med å spise ekstra i stedet. Sportsdrikker som XL-1 og Gatorade er vel laget for å gi rask energi og inneholder druesukker og en del såkaldte elektrolytter for å gjøre kroppen i stand til å ta opp væsken raskere enn hvis du bare drikker vann. Helt fra den tiden da folk gikk i fjellet fordi de ikke hadde andre transportmidler, har det vert kjent at på varme dager når du drikker mye kan du enne opp med såkaldt "vassvomm". Vannet samler seg i magen på grunn av at opptaket til kroppen skjer saktere enn inntaket. Dette kan du motvirke ved å spise litt salt eller saltet tørket kjøtt. På lange varme dager pleier jeg å ha en bit spekepølse i sekken eller i lommen og hver gang leg drikker så skjærer jeg av en bit og spiser sammen med vannet.

Du mener vel "når man er der i stedet for ute i Guds frie natur"? For var det ikke det Erik Bye sang i sin vandringsvise: Og jeg har ingen penger men min fattigdom er god. Den rike har sitt levebrød den fromme har sin tro, men jeg har høysang i hver li og kirke på hver mo.

Jeg har et hvitt spisstelt som min mor og far sydde selv til en sykkeltur i danmark ca. 1950. Det er litt spesielt siden stanga ikke står i midten, men helt fremme i åpningen. Passer akurat til to voksne og en eller to små barn. Ellers har jeg et orange hustelt, seksmannstelt med grønt tak og ekstra utbygg. Det er fra tidlig 1960 tallet. Men jeg bor i Stavanger så det blir vel litt langt unna.

Helsport betegner noen av sine modeller med Camp. Disse modellene har litt større fortelt, noe som kan være greit å ta med seg hvis du ikke teller gram. Ellers har jeg erfaring med telt både fra Hilleberg og Fjellreven. Hilleberg har jeg god erfaring med, men fjellrevens telt blir ofte litt tyngre, men også litt billigere. Felles for de fleste teltene er at når stengene er laget av aluminium så blir de lett litt bøyd etter hvert, men stenger av glassfiber holder spensten bedre. Glassfiber er også noe tyngre. I de senere årene har landet vårt nermest blitt oversvømmet av arbeidssøkere fra østeuropa og jeg har også flere kollega både fra Polen og Romania. Hvis du har slike forbindelser så kan du spare mye penger på å kjøpe både telt og andre ting fra f.eks. i Polen. En av mine kollega kjøpte nettop telt i Polen for under halv pris av hva det koster i Norge. Noen kjente merker koster det samme, men det finnes også svært gode alternativer til en høyst akseptabel pris. Østblokklandene var ikke akurat kjent for god kvalitet, men mye har skjedd de siste 10 - 20 årene. (Eks. Skoda.)

Jeg har også en, ja faktisk to shimano Beastmaster stenger. En BX S.T.C. 180/210Log en Bx S.T.C 240/270 L, og da de ble kjøpt valgte jeg bort Shimanosnellen på grunn av prisen. Det ble Mitchell Avocet II G500ULF til ordinærpris kr. 799,-. Jeg fikk den for kr. 400,- og da ble prisen avgjørende. Jeg har også en Shakespeare Medalist 2021-030 som nå er mellom 10 og 15 år gammel og en Shakespeare 2400 som nettop har passert 30 år og som fremdeles er i topp stand. Det sier kanskje litt om kvaliteten på disse snellene. (Eller kanskje min evne til å passe på utstyret mitt.) Shimano sine sneller topper stort sett alle tester og du vil helt sikkert bli fornøyd med en shimanosnelle.

Og ikke gjør som en av mine kammerater da vi patruljerte den norsk russiske grensen, helt sør i passvik, en kald desemberdag for en del år siden. Vi laget bål og kalde føtter ble forsøkt varmet mot bålet uten å ta av skoene. Det endte med at begge sålene på støvlene hans smeltet.

Ikke vær redd for å gå alene. Begynn med små korte turer og gå i et område hvor det er lett å ta seg hjem igjen hvis ting ikke funker. Ikke vær redd for dårlig vær. Etter hvert blir du mer og mer trygg og da kan du ta ut på lengre turer. Hvis du velger områder med T merkede stier og hytter så er muligheten for å treffe likesinnede mye større. Det er fasktisk en del ungdommer på din alder som går alene eller to eller tre i lag. Fjellvandrere er ofte lette å få kontakt med. ___________________________________ Hvor langt fra bebyggelsen må du være før det er naturlig å hilse på fremmede, og når er det naturlig å prate med fremmede som du møter på tur? Finnes det en grense i km eller timer?

På så korte turer som 3 netter så pleier jeg å lage matpakker. Smører ferdige pakker til hvert brødmåltid og legger gjerne med litt ekstra som f.eks. en boks Mr. Lee eller lignende. Det er alltid godt med noe varmt i tillegg til brødskiva når du er trett og sulten og spesielt hvis det er dårlig vær. Er dere flere så kan en pose Toro rømmegrøt og en boks rømme være veldig godet. Kanskje litt mye hvis du er alene. Selvfølgelig smaker slik grøt best når den lagers fra bunnen av, men poseversjonen er god nok i massevis hvis du er ute og koker på primus. Til middag, hvis du vil ha noe annet enn Real turmat, kan du stort sett ta med hva som helst, men husk at det er ikke tyngre å bære 200gr. biff enn 200gr. pølser. Personlig liker jeg antrikot bedre enn vanlig biff, men frossen importert indrefillet av okse smaker også veldig godt og er ofte på tilbud på Rema 1000. (Kanskje skulle jeg ikke oppfordre til å kjøpe importert kjøtt, men både pris og kvalitet på dette produktet gjør det ganske lett å velge bort den norske.) Ikke pakk rått kjøtt i plastpose. Bruk vanlig papir og legg det på toppen av sekken, gjerne litt luftig, da holder det lengst. Hvis rå biff blir litt gammel og begynner å få et tynt "slimlag" utenpå så er den ikke ødelagt. bare dryss på godt med salt og la den ligge 10 - 15 minutter, skyll den i kaldt vann og den er ok. Rått kjøtt blir bare angrepet av bakterier fra utsiden, men kjøttdeig kan bli infisert i hele kjøttmassen. Ellers kan du steke / koke kjøttet før du reiser hjemmefra, da holder det seg enda lengre, og lett tre fire dager på fjellet. Ris er bra som tilbehør. "Boil in bag" ris er ganske praktisk, men Sjasmin- eller Basmatiris smaker mye bedre. Risen koker du bare i en liten kjele og så lar du den stå med lokk til du har stekt biffen. Litt løk og en liten skvett Bernaisesaus kan også være godt. Saus finnes både ferdig og i pulverform. Ferdig saus er nok det enkleste så slipper du å ha med melk og smør. Jeg bruker ofte solsikke- eller rapsolje til steking, men fisk må stekes i margarin eller smør. God mat er viktig på tur. Maten skal være et høydepunkt, ikke et nødvendig onde.

Ja dette frista faktisk litt. Har alltid vore fasinerte av dette området, men eg har hatt så alt for liden mulighet til å besøga desse fjedlå. Når du e fydde på Jæren så e Høgjæren, Bjarkreim og Ryfylkeheiane litt lattare å nå. Kanskje dette konne vore en mulighed?

Jeg har en slik skotørker med slanger som du putter ned i skoene og den blir flittig brukt hvis jeg f.eks. skal ha skoene neste dag. Ellers blir de bare satt inn i "fyrrommet", hvor vi også tørker klær, og så får de tørke hvor raskt eller sakte de vill. (Fyrrommet mitt hadde en gang en stor oljefyr, men nå er det bare en stor vanntank som er koblet til en stor varmepumpe på utsiden av huset.)

Jeg har en jakke i Goretex og en tynn "wind breaker" som ikke er regntett. Hvis det regner er det ikke tvil om hva som er best. Goretex holder meg tørr og varm veldig lenge, men så bruker jeg også en langermet ulltrøye under. Hvis jeg bruker den tynne jakken og det blir regn så er jeg gjennomvåt på et øyeblikk.Til denne jakken bruker jeg en vanlig syntetisk sykkeltrøye under og det blir fort kaldt. Hvor svett du blir avhenger nok av aktivitetsnivået, og svetter du så blir du som regel våt uansett hva du har utenpå, men noen plagg holder bedre på varmen enn andre. Det kan også være praktisk med en bukse som du kan ta av nedre del av beina på. Jeg ser at noen sykkler i kort bukse hele sommeren uansett om det er kaldt eller varmt, men husk at kulde pluss belastning kan være "døden" for knærne, men det vet du sikkert fra før. På skoovertrekk er det sikkert ikke så mye penger å spare fra de billigste til de dyreste. Her hos oss på vestlandet saltes veiene ganske kraftig i perioder på vinteren og billige overtrekk ryker på en vinter på grunn av saltet. Jeg har et par av disse (se bilde) og de ser ut til å holde bra, men de er kanskje litt varme på sommeren. Noen lettere overtrekk i neopren er kanskje bedre til sommerbruk. Jeg har denne skoen, (bilde) og den har netting på oversiden. I regnvær blir jeg våt i beina på et øyeblikk hvis jeg sykkler uten overtrekk.

Hadde en rask gjennomgang av fiskestengene i dag og oppdaget at tidens tann eller noe annet har herjet stykt med noen av ringene på en av fluestengene. En firedelt fluestang som oftest brukes til fjellturer etc. og som derfor stort sett bæres på utsiden av sekken. Tenkte at jeg kanskje skulle ta den med til Island i sommer. Den er jo så grei å få med i bagasjen. Problemet er bare at på noen av ringene er det bare ståltråden igjen. Ikke at det gjør så veldig mye, men det hadde vert fint om den var i orden. Spørsmålet blir da om noen vet om det går å fikse slike ringer eller må de bare skiftes? Å skifte ringer er nok en mye større og mer omfattende operasjon.

Det finnes et stoff som heter Aquseal. Det brukes hovedsaklig til å reparere dykkerdrakter med. Kanskje det kan brukes. http://www.havsport.com/index.php?main_page=product_info&cPath=8_22&products_id=150

Jeg vet at den er opservert i sørnorge flere ganger, men vet du om det er påvist hekkende tårnugle i norge?

Til deg selv kunne du også sjekke ut noen av modellene til Arcteryx. Har selv en Arcteryx Bora 80 liter medium, og jeg er ikke mer enn 172cm.

Du kan jo prøve med litt Zalo i vannet. Sand blander seg med olja / fettet og du må få bort alt fett før du er sikker på at sanden er borte. Zalo løser opp fett og olje slik at sanden kan komme ut. Men det gjør sikkert ikke så mye om det er litt sand igjen, slitasjen blir nok større, men de virker nok som de skal og sitter sikkert like fast likevel.

De fleste sekker i dag er laget av helsyntetisk materiale og jeg ville ikke være redd for å vaske den som vanlige syntetiske klær. Hvis du klarer å ta av de stive og polstrede delene så går den nok i vaskemaskinen, men stive deler og spenner får nok litt mye juling når den fyker rundt der inne. "Militærmetoden", Biotex og badekar høres ut som en fornuftig løsning. Biotexen tar kanskje litt farge, men jeg hadde ikke vert redd for å prøve. Det er mange ting som tåler mye mer vask enn det som står på lappen. Produsenten garderer seg ofte mer enn nødvendig. Et eksempel. ("Dont try this at home", og ikke på ryggsekken din.) Kjøpte noen lyse tepper på IKEA. Etter noen års bruk ble de skiftet ut og lå i garasjen i påvente av søppelfyllinga. Jeg spurte en gang på Ikea om de kunne rengjøres, og svarer var tepperens og en myk klut eller svamp og støvsuger etter at de var tørket. En dag da jeg hadde rengjort terassen med terrassevask og høytrykksspyler fikk jeg en vill idé. Et av teppene ble spreiet med terrasserens, skrubbet med en stiv skurekost og etter å ha fått hvilt seg en halvtimes tid ble det spylt rent med høytrykksspyleren. Jeg var foeberedt på at teppet måtte hentes opp med kost og feiebrett, men i dag ligger det på gulvet på et av barnerommene. Det så faktisk nesten nytt ut da det var tørket.

Dette var nok ingen norsk ugle, men hva var det? Den er nok en tamfugl, noe som heldig vis ikke er lov i Norge. Kan det være en Tyto alba Barn owl eller Tårnugle som vi vel kaller den. Denne opplevde jeg noen ganger på ferie i Toscana Italia. Når det ble mørkt om kvelden kom den seilende lydløst over vinranker og oliventrær, og det hendte faktisk et par ganger at den satte seg på hustaket eller på muren like ved der vi satt og fordøyde kveldens pizza eller pasta. Fin film, hvis den ikke er animert da. http://www.dagsavisen.no/kultur/filmer/article510544.ece

Tenk bare på hva kineserne spiser. Stort sett alt med fire bein eller mer, bortsett fra bord og stoler da.

Nå tenkte ikke jeg først og fremst på prisen, men det er en kar som bor i Sandnes og driver et lite import og postordrefirma, jeg vet at han har solgt slike stenger, men jeg husker ikke prisen. Jeg fant bare denne annonsen fra ham i farten. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=27953069