jarle

alf b. bryn: "tinder og banditter" klatre- og røverhistorier fra korsika. arne næss: øst-toppen av tirich mir heinrich harrer: "the white spider" bind I av "Nansens røst", en samling avisartikler om hans reiser og gjøremål. liker spesielt merknader som "mens vi ventet på båten som skulle ta oss til iskanten, benyttet jeg tiden til å skrive en artikkel om slimålens nervesystem" (men det er kanskje i "på ski over grønland"?)

mye lettere å sile av pastaen med kaffikjel

hmmm, kan iallfall huske fra min tid som 15-åring at mor var en demotivasjonsfaktor dnt har jo basecamps, og det er jo kanskje en mulighet å sende poden på en slik. hovedproblemet er vel uansett at å sendes på noe når man er 15 er et digert nederlag, er man konfirmert så er man jo voksen... uansett kan det være verdt å investere litt for fremtiden ved å la poden bestemme litt selv om dette er bra, så får du nok være med på tur om noen år, når planene er blitt store og det er behov for bil ellers har jo f eks sunnmørsalpene mange knase topper man kan titte forsiktig utfor toppen av... var forøvrig med på et klatrekurs ifjor der en far i meget god vilje hadde meldt på seg selv om sønnen for å lage en bra ferie. han var ikkje så veldig engasjert, og eg måtte dessverre si klart ifra om hva eg mente om sikringsrutinene hans etter at han hadde sikra meg en gang... sier ikkje at du skal gi opp, du kjenner barna dine best, men 15-årsalderen er kanskje den alderen der man liker minst å bli kjørt over. planlegg sammen med dem/han/hun, så skal nok noen her klare å tipse om det meste og lykke til! er iallfall fornøyd med å ha blitt dradd med til fjells i den yngre ungdommen idag... klatring er det som fenger meg mest, og hvis den basillen biter i vinter er det iallfall sikret at det blir ønske om å komme seg ut til sommeren...

http://www.senorge.no//mappage.aspx?layerid=ski&archive=day&layergroup=snow&date=13.11.2007&XMIN=5644.30836774812&YMIN=6627370.72210884&XMAX=182470.207618645&YMAX=6763640.22244898& prøv den linken, skiføre må selvsagt taes med en klype salt, men dog...

ser for meg at glassfiber og epozy burde være en levelig løsning, hvis ikkje epoxyen blir for sprø i kulda?

å fly til ustefjorden/geilo med sjøfly er vel omtrent som å fly til aker brygge med sjøfly. man lander "midt i byen" og får i begge tilfeller gleden å av nettopp by/tettsted, om man finner glede i sånt. forøvrig har eg spist ganske så gode måltider på geilo (hallingstuene?).

har kjøp mine pittelitt store, så det er plass til en god ullsokk og masser av god luft... da er de varme nok til postering i minusgrader... er eller ikkje en spesielt stiv støvel, behagelig å gå med. har foreløpig ikkje hatt problemer med våte tær!

regner med dere har lest "tinder og banditter" alt?

det er vel breidablikk ved folgefonna?

forresten en fin tur å runde heile steinskvanndalen! opp på nipen, til den stygge tv-masta, på venstresida eller over botnanutane, vidare over goddalseggene til fotasperrtjønn, over fotasperrnuten, skolapp, så er du snart på gråurdaskaret, her kan ein jo ta turen oppom fuglen, og så avrunde det heile med iendefjell og byrkjefjell... anbefaler meir mat enn de 4 skivene eg hadde med då eg gjorde det...

i artikkelen det refereres til i første innlegg står det jo at bjørnen kan angripe for å forsvare byttet sitt. så rent hypotetisk kan vel bikkja ha vært byttet som blei forsvart? og man reagerer vel kanskje ikke gjennomtenkt når man lusker ut på do i morgasørska?

Fredag: Vi var ein gjeng på 6 frå NTNUI Ski og Fjellsport, som skulle på bretur. Eller som vi sa på turmøtet: "Blir det fint vær, så kan vi vel lure oss opp på ein topp eller to"... Ved avreise Trondheim på fredag var vermeldinga for Sognefjellet veldig lovande for laurdag formiddag, men kl 14 skulle det skye til. Difor vart det fatta vedtak om "alpin start", og vekkerklokka vart stilt til 0500 etter middag og litt småprat om ruteval. Laurdag: Det var ein kald trekk i min ende av teltet alt før vekkarklokka kima, og eg var glad for at det var på tide å stå opp og komme seg igang. Og lykke! Rett nok var det kaldt å gå ut for å pisse i stilongsen, men himmelen var skyfri og månen kasta skuggar! Frukost, pakking og slikt vart overstått, slik at vi var klar for avmarsj litt over 6. Første utfordring Alt ved parkeringa på Krossbu møtte vi dagens første utfordring. Brua låg demontert for vinteren, og steinane i elva hadde kragar av is! Det siste ein ønskjer ein kald septembermorgon er å bløyte sko og sokkar før turen er igang, men over måtte vi og over kom vi tilslutt. Med ein stadig lysare himmel over oss, dukka meir og meir av kvite Hurrung-fjell opp etter som vi vann høgde opp mot Leirbrean/Bøverbrean. Eit vakkert syn i morgonsola! Oppe ved breen slo vi raskt fast at det såg greit ut å gå utan tau. Litt oppe på breen, i konversasjon over kartet, vart vi og einige om dagens rute: Travers av dei Søre Smørstabbtindan, med ein avstikkar på Gravdalstinden, det heile avrunda med ein familie Bjørnar om veret tillet det. Som sagt, så gjort: lett trav over breflata, med fotopausar etterkvart som sol og tindar dukka opp. Sørvestre Smørstabbtinden Omlag kl 9 nådde vi toppen av denne lette, men flotte toppen. Forholda var perfekte på breen, og like flotte på toppane og ryggane; Tørr nysnø på tørr stein. Ingen lumsk is som lura i ura her nei! Toppfoto vart teke med sjølvutløysar, og vi fortsette ned i skaret mot Søraustre for ein rask rast. Her var det ly, sol og eit og anna lemen. Sjokolade og varm toddy gjekk ned på høgkant, før vi fortsette over skaret, og opp langs den imponerande vindgryta under "vesle Gravdalstinden" Gravdalstinden Vi kom opp på ryggen mellom Gravdalstinden og Søraustre Smørstabbtind. Og følgde ryggen bort til vesle. Her tok vi ned på breen, og stakkatogjekk oss opp snøbratta ganske nære ryggen. Vidare var det grei skuring til topps, og fleire toppfoto. Utsikta fra Gravdalstinden er imponerande! Det syntes tydeligvis og eit ravnpar som sat på toppvarden då vi kom. Under oss stupa det bratt ned på breen og vidare ned i Gravdalen, der isen låg langs land. Falketind kneisa i det fjerne, allereie med ei linseforma sky som ein kalott over seg. Søraustryggen Vi gjekk så tilbake samme vegen som vi kom, og fortsette over Søraustre Smørstabbtindan. Lett opp til 2033, og så vidare. Her vil den observante bibellesar dog oppdage at ein liten gul trekant har teke residens. Denne vart i forskjellige stilar forsert av halve turfølgjet før fjerdemann oppdaga ein stor og laus stein. Han venta diskret til det var klar bane, og så for steinen flygande ned mot breen. Etter denne vesle vekkaren tok vi på hjelmen, og vi kunne fortsetje meir eller mindre udramatisk ut ryggen. Men i aust kraup skyene nærare og nærare. Storebjørn Vi kom greit ned på breflata igjen, og bestemte oss for å prøve på Storebjørn sjølv om himmelen tetna til, og vinden auka litt på. Den vanlege vegen opp til like under "tutten" som stikk opp på ryggen, no på god veg inn i skyene. Her skal eg innrømme at eg hadde mest lyst å snu, sidan eg ikkje er kjempefan av toppar og uver, men vi enda opp med å sele oss opp i tau og all slag krimskrams og kom greit til topps. Her var det jo overraskande nok lite å sjå, så vi kom oss like raskt ned igjen. Ned igjen på breflata til Smørstabbreen tok vi ut ein kompasskurs litt vest for Kalven og labba i veg inn i grauten. Vi tilbakela omlag to kilometer inne i han, før vi endelig kom ut under skylaget nede ved nordvestfoten. Herifrå og ned til innsteget var det berre å spasere, og vi fekk eit lite stykke følge av to lemen som må ha hatt ein striare tur enn oss. Etter kursen å dømme må dei ha komme fra Sørvestre Smørstabbtindan eller der omkring, og hadde kurs ned mellom brevatna under Leirbrean. Vi kan vel ikkje seie oss noko anna enn nøgde med så god uttnytting av finveret. Det var berre Storebjørn av toppane vi ikkje besøkte i sol. Dette burde og illustrere kor raskt veret skiftar i fjellet, det er jo ikkje så langt frå austraste av dei søre smørstbbtindane og over til Storebjørn...

du fikk visst flere dager med finvær enn meg du morten. ser forøvrig ut som du hadde noen fine turer og... er helger som gjelder for meg, men godværet lørdag formiddag fikk vi utnytta godt! en liten gjeng fra ntnui ski og fjell traverserte søre smørstabbtindan, med en avstikker på gravdalstinden, før vi gikk ruskeværet i møte på storebjørn... kommer vel en turrapport imorgen når eg får roa meg ned på jobb, men i mellomtiden kan dere se de to beste bildene fra godværet, og et fra leirdalen på fredag på www.flickr.com/photos/jarle_ekanger/

hmmm, dyrhaugsryggen?

mattings: kan det være åmotdalshytta? har bare vært der om vinteren, men det virker jo iallfall litt kjent...

mener å ha hørt noen vonde ord om løyver osv... det er jo tross alt et ganske stort anlegg som du sier, og det ligger vel neppe i hytteregulert område... men det hjelper liksom på at alle er velkommen, og at man på ingen måte blir jaget bort... vi blei faktisk invitert inn til å spise niste i stua, i tilfelle vi syntes det var for surt ute

i PS heter det vel Batch processing eller noe i den duren... har aldri prøvd det sjøl... Ellers kan man jo "ta opp" actions og bruke disse raskt og enkelt til å gjøre det samme med mange bilder?

vert vel kalla breidablikk? var innom der etter ein tur over skrott ifjor sommar... flott plass, men det er vel eit visst rom for omdiskutertheit...

porten ligger vel forholdsvis langt opp mot bratta under bitihorn? vi brukte den iallfall på retur fra bitihorn ifjor

det var jo noe snakk om magnetfeltet vårt også... dette brukes ofte til å støtte en teori om at jorden har en kjerne av jern. dette fordrer dog at kjernen er fast... men da kan man vel være kritisk og spørre hvilket magnetfelt som holdt partiklene innrettet i riktig retning mens det størknet...

turisthyttefyret er vel kanskje på Runde? var der i sommer, men i betydelig dårligere vær og uten å gå helt ned til hytta...

men jordskorpa leder varme dårlig, og stråling aleine er jo bare en av tre måter å overføre varme på... bare tenk på når du spiser suppe... satser du på strålingen til verdensrommet, eller blåser du på suppa for å lede bort varme ved konveksjon (newtons kjølelov)? legger man til at det tilføres endel varme fra sola, så er det vel ikkje SÅ overraskende at kloden bruker noen år på å kjøles ned... forøvrig kan man vel regne jern i jordas kjerne som et minst like godt opphav til jordens magnetfelt som noe annet...

teori 3 er riktig for sola... fusjon av hydrogen til helium... jorda er vel rett og slett bare varm pga at den var det før, og varmeledningsevnen mot verdensrommet er lav...

hvis man legger seg diagonalt i køya slipper man å bli en banan

med ringstind får du iallfall ikkje plass til både bagasje, hund og kjøkken i forteltet... stort fortelt gir deg maks plass til å sove i innerteltet