skogy

Har også tenkt på Snota i morgen, (fredag), men er litt usikker på selve turen. Har også tenkt å ta med turkameraten min, labradoren Phil, og lurer på om det er en grei tur. Hvor er beste utgangspunkt ? Er det "merket" løype, hvor lang er turen, og evt rasfare. Tips taes imot med takk....

Jeg har Helsport Trollspiret II ekstrem, og har brilt det ganske mye i vinter. I alt fra -15 til +7(ca). Min viktigste erfaring når det gjelder å forebygge mot kondens er at jeg for det førset strammer opp ytterteltet skikkelig med bardunene, slik at avstanden mellom inner- & ytterteltet blir bra. Det gjør at airflow II ( ventilajsonen) får bedre arbeidsforhold. Videre har jeg også god erfaring med å legge litt granbar etc under selve teltet, slik at man får litt ekstra isolasjon slik at evt kondens mellom liggerunderlag og bunnduken ikke kommer. Jeg har også erfart at kondensen holder seg lettere unna hvis jeg ikke graver kuldegrop i ytterteltet. Siste turen la jeg reisnkinnet i ytterteltet og gravde "kuldegropa" utenfor. Det var ganske dgg. Satt da i åpningen av ytterteltet, og koste meg foran bålet, mens hunden lå og koste seg bak meg. Vet ikke om det var tilfeldigheter eller om det var en eller annen fysisk lov som slo til. Kondens ble det i allefall ikke, og tempen varierte fra ca 7-8minus til 1-3varme på dagen. Det var også ganske deilig å kunne "labbe" rundt i ytterteltet i bare "sokkene" uten å tenke på hverklen å fryse eller bli bløt på beina. Ikke dro jeg snø inn i teltet heller. I tillegg vil jo kondensdannelse faktisk være ganske individuelt. Faktorer som for eks hvor mange som ligger i teltet, hvor mye "fukt" vedkommende avgir osv, vil påvirke dette. I tilegge også alle andre ytre påvirkninger som luftfuktighet, vind, og generelt værforholdene i området. Det viktigste er vel å tenke litt logisk, og tenke på at jo mer sirkulajson man har i/på lufta, jo mindre sjanse for kondens blir det....tror jeg.... Når det gjelder vakta på teltet mitt, så er jeg ikke helt sikker, men tror det ligger noenlunde der det skal være. Jo lettere et telt etc er i utgangspunktet, jo mindre er det som skal til for at for eks vekta endres / eller fraviker fra det som er oppgitt. I de meset ekstrame tilfeller kan jo for eks tråden som er brukt veie litt mer enn "vanlig", stoffet kan være litt tykkere, stenger/reimer/evt plastdingser osv. Alle slike deler produseres jo til ulike tidspunkt, og også på ulike steder. I løpet av en viss tid, kan det jo skje at enkelte "partier" av yttertelt, innertelt deler osv, ikke har de samme egenskapene, og dermed påvirker den totale vekta.

Jeg skvatt nesten litt da jeg plutselig så at noen hadde svart på innlegget mitt...men det var jo hyggelig. Har fått brukt teltet en del og har vel hatt ca 10-12 netter ute siden 25 jan. (ikke verst synes jeg). De fleste nettene har vært i Trondheimsområdet. Som ferskis får jeg stadig nye erfaringer, og oppdager nye ting hele tiden. Har brukt teltet i alt fra 4-5 plussgrader, til ca 10minus. Alle neter har jeg vært alene, dvs kun meg selv og hunden. Kondensen har variert noe, men jeg har prøvd meg litt frem, og tror jeg har fått taket på den.... Jeg har droppet å grave kuldegrop i forteltet, og lagt et reinskinn der. Ikke for at jeg tror at skinnet varmer teltet, men rett og slett for at det var praktisk. Deilg å sitte i teltåpningen, og speide ut i vinterenatta med bålet son lyser opp. Samtidig er det behagelig at dt ikke er så kaldt når man sitter på kne etc i forteltet. Har også brukt ventilene mer, dvs hatt dem mer åpne, og sørget for at de har vært noenlunde plassert rett i forhold til vinden. Uansett så blir det vel litt kondens på vinterstid, og det må jeg vel bare regne med. Det har foreløpig ikke vært provblematisk. Har også blitt flinkere til å "spenne opp" teltet mer med bardunenen, slik at avstanden mellom inner- og ytttertelttet har vært større. det har også resultert i at vinden bare høres, og merkes ikke i det hele tatt. Og da har det vært snakk om frisk bris. Geb: Forteltet er vel ikke det største på markedet tror jeg, men er mer enn stort nok hvis man strammer bardubner osv riktig. Har liten erfaring med andre modeller, så det er litt vanskelig å uttale seg så mye. For min del er forteltet stort nok. DEt beste med gteltet er at det er enkelt å sette opp, og at det har god takhøyde. Skal man bruke forteltet til matlaging, tror jeg nok jeg ville satset på helsport fjellheimen extrem etc. Jeg har også brukt en helsport gapahuk, som jeg setter opp "over" forteltet. Takk for tipsene, justanothernut & mortwe.

Glemte i farten selvfølgelig å ta med at man bør legge et lag med grunnklister innerst, slik at man får et bra feste for det som etter hvert skal utenpå. Men, ja, jeg har også flere ganger lagt det direkte på sålen, og hatt bra suksess med det. uansett så er det så utrolig mange faktorer som spiller inn akkurat når det gjelder denne tråden, og når ikke en gang verdens beset smørere klarer å finne den samme løsningen, så er det vel ingen tvil om at det er mange teorier. Skimerke, skitype (våt, kald osv), profil, spenn og en hel del andre værmessige forhold, som sansynligvis gjør at det vil alltids være en hel haug med ulike løsninger som funker.

..er jo nettopp det du beskriver. Har selv prøvd , og feilet, men har ved flere anledninger funnet en bra kombinasjon. det jeg ofte har gjort er følgende: Legger et lag med START sølvklister. Sølvet gjør at klisteret ikke er så "hissig". Har bedre erfaring med Start universal (sølvklister), enn for eks swix sitt universalklister. Har også varmet klisteret inn med smørejern. Når så det har tørket / avkjølt seg, har jeg lagt den voksen jeg tror har passet best til forholdene. Her har jeg brukt swix Vr 50,55,60,65 & 70, og også rohde multigrade, viola extra & viola. Blir litt for vanskelig for meg å finne frem "esset", men tror nøkkelen ligger i det laget med klister som ligger i bunn. Det er så mye annet som også påvirker det, og alt i fra luftfuktighet, til evt profil under skia. Selv går jeg på 2007 mod, madshus hypersonic classic wet skia, og er veldig fornøyd med den. Hvis jeg ikke husker feil tror jeg jeg ofteset har brukt startklisteret, og blandet swix vr 55 eller vr 60, med rode violet. Det har gitt det beset resultatet. Lykke til

Jeg har begynt å bruke pulk i det siste. Ville teste det, og har funnet ut at i noen sammenhenger er det mest behagelig. Får plass til mer, og man blir ikke så tung selv. Jeg har alltid hunden med meg på tur, og det fører med seg litt ekstra utstyr som må med. Og i mitt tilfelle synes jeg at sekken, (Lowe alpine 75+30) blir for liten. I pulken er det enklere å holde orden, og det blir ikke så mye styr når man skal slå leir. Av utstyr som må være med er det: Liggeunderlag, to stk + reinskinn. Sovepose, telt (helsport trollspiret ekstrem), hundemat-ca 400gram pr døgn / (0,5 liter pr døgn ), dunjakke, Bare dette utstyret fyller raskt opp sekken, og det blir litt vinglete når jeg skal fylle på med ekstra klær, primus/kjøkken, mat osv. Fant raskt ut at pulk var en bra løsning. Kjøpte meg en Fjellpulken veteran, og den rommer mye. Hunden bare koser seg når vi går, og han slipper å bære elller dra. han har kløv, men har ikke brukt det så mye ennå. kan vel bli mer etter hvert. For min del, så funker pulk bedre enn sekk på vinteren, men bruker selvfølgelig sekk når jeg ikke skal gå langt. Dvs dagsturer i kjente omgivelser, der man ikke trenger så mye utstyr. Det hører også med til historien at jeg er en nyfrelst friluftsmann, som stadig oppdager at man ikke trenger å drasse med seg all verdens av ekstra klær osv, og at man klarer seg med ganske lite, bare man velger riktig, og planlegger godt.

Hei. Jeg har en beta ar bukse og en sidewinder sv bukse. Begge i str L. Jeg er 176cm, og ca 85 kg. Sidewinderbuksa er wide, og romslig, men den har ikke god nok feste for gamasjen. dvs at den kun har hempe foran, og ingen mulighet for å feset den under skoene. Boksa har store og gode lommer, men den er nok mer beregnet for bakkekjøring / evt toppturer / offpiset, enn en turbukse som man skal gå langt i. Den har gode luftemuligheter, og er ei utrolig digg bukse.Til turbruk er ikke denne buksa mest egnet, da den mangler ekstra beskyttelse på innsiden av bena, sam at den oppleves litt "stiv" i forhold til for eks Beta. Beta buksa er bedre til turbruk. Den har gode gamasjer, med mulighet for å feset både selve buksbenet, og gamasjen med strikk under skoene. Har ekstra slitesterkt område på innsiden av buksbena, noe som sidewinder ikke har, og er mer smidig å ha på seg, da den ikke er så "stiv" rundt livet som sidewinder. Beta har glidelås som går helt ned på begge sider, men for min del mangler den lommer. Den har kun en liten lomme på høyre side. (Akkurat plass til snusboksen og nøkler evt mobil) Hvis jeg skulle velge bukse fritt, ville jeg nok ha valgt Stinger BIB. Var i Åre tidligere i vinter og prøvde den. Den har alt. God komfort, lommer, lett og gode gamasjer. Husker ikke om det var tilrettelagt for festing under skoene. har ike funnet denne bukse noen steder i hverken Trondheim,eller på noen netttbutikker som sleger arcteryx, så vet ikke helt hvor man kan få tak i den. Når det gjelder str så tror jeg alle arcteryxbuksene er forholdsvis romslige, i forhold til den bruken de er designet for. Selv bruker jeg 34 i livet, og 32 i lengde på buksene mine til vanlig. Og som du sikkert skjønner er jeg ikke lang og slank..... Legger ved noen bilder, som kanskej hjelper litt..

Har nettopp kommet tilbake fra Sylan. (se forøvrig turraport) Jeg hadde med meg ei Helsport dunjakke, som var gull verdt. Fleece er jo like ubrukelig som dun i våt tilstand, og vil ikke gi ønsket effekt hvis man for eks er svett og undertøyet er vått. da vil nok dunjakka være bedre. Er det vått, vil man sjelden trenge ei dunjakke. Enten ved regn eller snø. Da vil nok skalljakka, og evt mellomplagg holde deg varm nok. Er det derimot mye vind og litt minus, blir ei dunjakke sjelden våt, med unntak av at man evt har den på seg og svetter utrolig mye. (Da har an vel også forøvrig bomma litt på "kleskoden"). Jeg hadde som sagt med meg dunjakke, og det er utrolig effektivt når man stopper opp. Jeg tok på meg dunjakka tvert alle praktiske gjøremål som skulle ordnes før man "satte seg ned for å spise etc", og da ble det godt og varmt, og man holdt varmen utrolig bra. Fordelen er også at evt is og rim både inni og utenpå evt skallplagg osv, tiner, og fordamper slik at man starter litt på scratch når man etterpå skal gå videre. I tillegg er det utrolig digg å ha ei god varm dunjakke som man kan ha på seg ved behov. Jeg har alltid hatt med meg dunjakka i sekken , eller pulken uansett lengde på de turene jeg har hatt i vinter, og den har mer eller mindre alltid vært i bruk. På litt lengere turer har jeg også en lett fleece genser med meg, som jeg evt tar på under skalljakka når man for eks skal kjøre lengere etapper nedover. I tillegg er det greit å bruke som ytterplagg hvis forholdene tillater det. Har også god erfaring med å bruke to undertøyskjorter/gensere. Da med en syntetisk godt pustende innerts, og en med ull/merinoull ytters. det gir en veldig bra isolerende, og samtidig pustende kombinasjon, som gir betydelig økt varmeeffekt ved behov. Men jeg ville gått for dunjakka, hvis du må velge en av delene.

Ja, det finnes mange historier fra området med mer eller mindre tragisk utfall. Fikk høre at vindmåleren på Sysltasjonen hadde vist ca 35-40ms, og at vindmåleren på Blåhammarstugan hadde blåst bort på onsdag, så luftig var det ja. Tror kanskej mange kan blir "lurt" pga av den særdeles gode merkinga på rutene. I klart vær, kan man jo se merkestakene flere km unna, og de ruver godt i landskapet. Problemet nå var at det hadde snødd over en god del av dem, og de "brøytepinnenen" som var plassert oppå snøen, var så tynne at de nesten ikke vistes. Til tross for at man ikke beveger seg stort mer enn ca 8-900moh, er det mer enn høyt nok når det blåser opp, så respelt for fjellet bør man absolutt ha.

Har lenge gledd meg til å få en vintertur i Sylan. Gikk der en del ganger i sommer/høst, og har blitt skikkelig glad i området. Jamtlandsfjellen, som svenskene kaller området, har mye å by på, hele året. Har gått både fra Nedlashytta, og fra svensk side, med henholdsvis Rundhøgen og Storulvån som utgangspunkt. Sistnevnte ligger ca 17km fra Storlien, og midt inne på fjellet, ca 700moh. Rett utenfor døra stiger flotte fjell som Getryggen, Snasahøgerna & Tverråklumpen seg opp mot 1463moh. Et mekka for toppturer og offpistekjøring. Fra frokostbordet, kan man se Storsylen i det fjerne, og en hel del andre flotte fjelltopper. Denne turrapporten er ment både som en ren beskrivelse av opplevelsen jeg hadde, samt en liten hjelpetråd til evt andre som tenker seg på tur i området. Når jeg i turen bruker "vi", så gjelder det meg selv, og hunden min Phil, som er en 2,5år gammel labrador hannhund. Vi hadde planlagt å gå Jamtlandstriangelen, med utgangspunkt fra Storulvån. Dvs Storulvån - Sylstationen(16km)- Sylstationen - Blåhammarstugan (18km), Blåhammarstugan - Storulvån(12km). Vi ankom Storulvån i 17 tida tirsdag 4 mars, og været var ok. Dvs litt vind, og overskyet og ca 1-2 minusgrader. Et godt utgangspunkt for turen. Onsdag morgen sjekket vi værmeldinga, og fikk bekreftet at det skulle bli ganske "luftig" utover ettermiddagen. I Sylan skulle det blåse frsik bris fra ca 13- 14tida, og litt snø. Før den tid, skulle vinden ligge på ca 5-6ms, og overskyet. Vi , les : jeg og hunden min Phil, spiste frokost, og begynte å klargjøre pulken for turen. Vi reduserte en del av innholdet, men var alikevel mer en nok utrustet for turen. Soveposen, dunjakka, reinsdyskinnet, spaden, vindduken, mat, skifte, og en hel del annet mer eller mindre nødvendig utstyr. Veide ikke pulken før avgang, men tipper den ikke veide mer en ca 20kg. Vi somla litt før vi kom oss av sted, og klokka var 10:30 da vi startet turen fra Storulvån. Turen, som er på 16km, skulle ta ca 6 timer i følge resepsjonen på Storulvån. Jeg viste at vi ikke kom til å bruke så lang tid, da vi av erfaring går mye raskere på ski, enn til fots. Uansett terreng, ligger vi i snitt på ca 5,5km/t, på turer over 12-20km. Vi startet med friske fraspark og merket raskt at dette gikk unna. De første 4km gikk unna på ca 45min, og føret var bra. I det fjerne så vi faktisk Sylmassivet kjempe litt med skyene, og det var et flott syn. Vårt førset mål var vindskyddet på Spåime. det ligger nøyaktiv halveis mellom Storlulvån & Sylstasjonen. dvs 8km fra hvert sted. Vi ankom Spåime ganske nøyaktig 12:15, og hadde da brukt 1time og 45min, inkl litt filmpauser, og fotografering. Vi traff også 3 store hundespann på veien, og gikk et stykke ut av "løypa" for ikke å forstyrre dem. Inne i vindskyddet, som er ei hytte på ca 15-20m2, med nødtelefon og vedoven, traff vi et par som også var på vei til Sylan. De hadde startet turen 9:15, og gikk tydeligvis mye saktere enn oss. Vi merket at de siste 2km før Spåime, hadde vinden økt ganske betraktelig, og det var ganske så friskt ute. Dette fikk vi bekreftet da vi så på vindmåleren, som da viste ca 20ms, med opp i 25-30 i kastene. (Nå er denne måleren feil kalibrert, så vindstyrken var nok realistisk sett noe lavere, men jeg vil anta at det var i allefall ca 15ms vind, med 20 i kastene. Vi merket ikke så mye til det , og bak briller, og balaclavaen, var det både godt og varmt. Skjønte at det var såpass mye vind, da dampen fra Phil frøs umiddelbart. Og hele brystkassa hans var rimete. Vi gikk inn og lagde oss mat, mens vi snakket med det svenske paret. De skulle fortsette videre, men var litt usikre på forholdene. Jeg bestemte meg for å slappe litt av, og avvente litt for å se om vinden løyet litt. Etter ca 30 min, viste måleren "bare" 10-15ms, og vi bestemte oss for å fortsette. Løypa videre gikk først ca 3km med lett stigning, før det gikk litt nedover til vindskyddet Sylarna, ca 2km før Sylstationen. Vinden ble sterkere og sterkere, og etter ca 12km, bestemte jeg meg for å snu, og gå tilbake til Spåime. Erfaringsmessig var vinden ennå sterkere jo nærmere Sylan vi kom, pga av dalene mellom fjellene. Sikten var også svært dårlig, og det begynte å snø ganske mye, så jeg vurderet det slik at vinden og sikten var ikke det værste. Hadde full kontroll med gps, og hunden, som alltid følger sporene, uansett om det er fra scooter, beltemaskin eller ski. Dette har han vist flere ganger at han følger, så jeg var ikke i tvil om at vi skulle finne veien til tross for at sikten bare var på ca 15-20meter. det som var avgjørende var snøen. Med ca 4km igjne, hvorav de siste 2 var forholdsvis bratte, kunne det fort ta 1time å komme frem. Hvis det da i tillegg hadde snødd mye, kunne de siste km bli tunge, og jeg ville ikke risikere å havne i trøbbel. Vi snudde, og satte kursen tilbake mot Spåime. Vi hadde gått bare ca 1km, da det kom en scooter bak oss. Han spurte ikke, men bad oss følge med ham tilbake. Været oppe ved Sylstasjonen var så ille at han ikke hadde turt å ta med seg folk som skulle tilbake til Storulvåen. Han hadde passert oss på vei oppover, og viste vel at han ville møte oss. I sloeden bak hadde han allerede plassert paret jeg trafff på Spåime. Vi hang pulken bakpå, la skiene i sleden, og jeg og Phil satte oss på scooteren. Turen tilbake tok ca 45min, og sikten va ca 10-20meter. det snødde kraftig, og blåset heftig hele veien ned til Storulvån. Vel fremme var det bare å finne seg et ledig rom og slappe av, vel vitende om at vi hadde vurdert riktig underveis. det eneset som irriterte meg var at vi somla så mye fra morgenen av, slik at vi ikke kom oss av gårde før 10:30. hade vi kommet oss avgårde som planlagt ca 9, hadde vi nok kommet frem til Sylstasjonen i tide. Torsdag våknet vi til stiv kuling utendørs. Sikten va ikke så god, og vi hadde ingen andre muliogheter enn å gå småturer i nærområdet. Vi var vel utendørs tilsamen ca 4-5timer i løpet av Torsdagen, og brukte mesteparten av tiden til å leke oss, og trene litt søk i dårlig vær. Vi gravde snøhule, for å teste, og det gikk bra. Kvelden ble avsluttet med tre-retters middag, og en "god bok", og Karolineren som frøs i hjel i Jamtlandsfjellene da de var på vei tilbake fra Trøndelagen. Fredag morgen våknet vi til "rypesang", bokstavelig talt rett utnefor vinduet. Vi så ut, og der var det ca 20-30 ryper som bød hvernadre opp til dans. Vi kledde på oss og gikk ut, og kunne kose oss i morgensola, med masse ryper som holdt til i fjelbjørkeskogen utenfor. Det var ganske så idyllisk, og det eneset vi hørte var rypene. Etter frokost var vi litt usikre på hva vi skulle gjøre. Vi skulle i en bursdag i Trondheim klokka 18, og måtte derfro kjøre hjem i løpet av ettermiddagen. Veien tilbake til Storlien var stengt, men den skulle bli åpnet i løpet av ettermiddagen. Vi besetmt oss derfro for å gå innover på Sylan, for så og gå tilbake igjen før vi dro hjem. Været var helt suverent. Solskinn, nesten vindstille, og silkeføre. Vi gledet oss skikkelig til å få se sylmassivet igjen, og det var et mektig syn som åpenbarte seg da vi kom et stykke opp mot Spåime. Vi brukte bare 1time og 20 minutter dit, og hadde god tid til å gå helt opp til Sylstasjonen. da vi hadde gått ca 12km, bestemte vi oss for å ta en pause. Vi fant oss en stein, ogh slo oss ned. Spiste mat og koste oss i sola, som varmet skikelig. det blåste litt mer her, men det var fortsatt nydelig. Klokka var ca 13, og jeg måtte bestemme meg for videre rute. Jeg visste det ville være en grei sak å gå helt opp til Sylstasjonen, men viste også at det ville være "hardt" å bare måtte snu for å gå tilbake med en gang. Derfor valge jeg å gå tilbake mot Storulvån med en gang. Vi gikk tilbake til Spåime, hvor jeg skulle ta av fellene under skiene. Fra Spåime og ned er det bar nedover, og uten feller, ville vi gli mye bedre, og spare masse tid og krefter. Vi tok oss en ny pause på Spåime, og fikk allerede da en mistanke om at vegen ikke var åpnet ennå. Traff et par fra Stockhom, som sa at de ikke hadde fått åpnet vegen da de dro derfra. Turen ned fra Spåime gikk unna på litt under 1 time.Brukte god tid på å filme og ta bilder, og også bare på å stå i ro og nyte syent av Sylmassivet og alle de andre vakre fjellene vi så. Tilbake på Storulvån fikk vi desverre bekreftet det vi fryktet. vegen var fortsatt stengt, og ville ikke åpne før i morgen. (****XXXXX######...tenkte jeg). Hvorfor i alle dager ringte jeg ikke å sjekke dette før jeg gikk tilbake i dag ???????. ...Nok en gang måtte vi sjekke inn, og prøve å få ettermiddagen og kvbelden til å gå.....og nok en 3retters ble inntatt. Fredag morgen var været enda bedre enn torsdag, og vi måtte få mest mulig ut av denne dagen også. Sylstasjonene fikk bare ligge i fred i dag også, og vi bestemt oss for å ta en runde opp langs Getryggen mot Ulvåtjern, som ligger ca 6km fra Storulvån. Vi spiste frokost, og pakket det vi rengte for turen i pulken. Fetsa fellene under skiene, og satte kursen mot Getryggen. vel oppe på ca 900moh, dreide vi mot Ulvåtjern, og fulgte en "gangsti", som også brukes til å transportere varer om vinteren. Herfra haddde vi en flott utsikt til alle kanter, og bak oss raget Getryggen i Sollyset. Vi tok en pause etter ca 5km, og fikk øye på fersek reinspor i snøen. Vi fikks så se en liten flokk bare 150 meter unna, som stod på en forblåst plass og spiste det de kunne finne av mose og lav. Det var et flott syn. Vi fortsatte så bortover mot vinterløypa til Snasahøgerna, og fulgte den nedover til vi kom til Ulvåtjern vindskydd. der var det helt vindstille, og vi fant oss eí skikkelig solgrop for å raste. Vi satt vel der i ca 1 time, før vi tok fatt på turen tilbake til Storulvån. Turen tilbake gikk vi på motsatt side av Getryggen, med StorUlvåfjellet på vår høyre side. Vi tok av fellene og gled mer eller mindre tilbake på 1time. Klokka var vel ca 15:30 da vi kom tilbake, og vi krysset fingre og staver og det som var, for at veien skulle være åpen......men nei da, det var den ikke. ikke ennå, men ca 1,5k fra Storulvån, så vi brøytemanskapene jobbe tappert for å få fjernet snøen. Klokka 17:05 ble veien åpnet, og vi kjørte som førset bil, av i alrt ca 15 stk, bak brølytebilen tilbake mot Storlien, og Trondheim. På turen hjem fikk vi god tid til både å nyte synet av Snasahøgerna som badet seg i kveldsola, samt å trekke ut erfaringer og konklusjoner fra turen. Den viktigste erfaringen var at utstyret holdt mål. Både klær, ski, pulk, osv gjorde jobben suverent. Ikke en eneset gang på turen, følte jeg meg usikker på utstyret, og det gav en god følelse. Videre er jeg vedlig fornøyd med at jeg snudde i tide, og ikke lot meg friste av å kjøre på videre og friste skjebnen i uværet. Der og da føltes det faktisk helt naturlig å snu, og vise respekt for fjellet. Når det gjelder bruk av pulk, er jeg også veldig godt fornøyd med det. man får med seg mye mer, om man ønsker, men det beset er at man får organisert alt mye bedre. I bunnen av pulken la jeg et reinskinn, for å gi litt ekstra islolasjon til både mat, drikke og batterier osv. Jeg fordelte utsyret i to bagger, der den ene inneholdt ting man visste man ville få bruk for underveis, mens den andre baggen inneholdt alt annet. I front lå soveposen, og dunjakka lå som en dyne over baggene. Spaden lå utenpå, godt festa under strikkene. På kroppen hadde jeg en bavac tempo genser, og en smartwhool lightweight longs. Brukte ikke mellomlag, og hadde arcteryx beta ar bukse, og arcteryx theta ar jakke. oaley crowbar googles, lowe alpine balaclava, oakley windstopper lue, black diamond mercury votter, smartwool sokker. Ski: Fischer Villmarka, Rottefella BC Magnum manuell, Crispi Stetind sko, Feller: G3 expedition skins. Når vi stoppet dro jeg på meg HelSport Fimbul Down Expedition jakke, som forøvrig var litt i det varmeste laget.... Pulken var en Fjellpulken veteran, med ekspedisjonssele. Sovepose : Helsport Raudfjorden. Av annet utstyr jeg hadde med var: Garmin csx gps, silva L1 hodelykt, kart og kompass, lysstaver (4stk), ekstra sokker, longs, og ei ekstra ullundertrøye, arcteryx covert jakke som ekstra mellomlag og til "kosejakke", shorts til innebruk, termos med kaldt vann til Phil, hundemat (ca 2kg , 400gram pr dag), poyesalve, ductape, multiverktøy, videokamera, digitalt speilrefleks(som forøvrig kun ble med første dag), .1-hjelpspakke, ekstra glass til oakley googles, solkrem faktor 30, og selvfølgelig Prolip care(som er en genial leppestift som bbare varer og varer og varer.. Mat: Heather meals: Åpnespis. genial løsning der man i løpet av 10 min har et rykende varmt måltid, og i tillegg kan man benytte varmeposen til å varme rumpa på, mens man spiser. man åpner rett og slett en pose som har et varmeelement inne i seg, heller i en medflkgende veske, som setter i gang elementet, og legger aluminiumsposen med maten inn i posen og lukker igjen. Maten kokes og etter 10-12minutter kan man spise. Selve tilberedelsen tar drøyt 30 sek, og da kan men bruke tiden til for eks å orge sitteplass, skifte klær, osv. man slipper å stresse med primus, vann etc. Til vinterbruk helt toppers, men litt av sjarmen med matlaginga forsvinner, så til sommeren vil det nok bli "vanlig " mat igjen. Jeg fant ut at man klarer seg veldig godt med svært lite utstyr. Minimalt avekstar klær, og annet utsyr. For min del var det godt å få bekretet at både utstyr og klær holdt mål, og at jeg også klarte å finne den riktige sammensetningen av det som ble med i pulken. Klarte også å balansere kroppstemperaturen med gode luftemuliogheter i både jakke og bukse, samt å kun bruke undetrøy under skallplagene. Når det gjelder turen generelt, kan jeg vel si at den ikke helt ble som planlagt, og at nettopp det er en del av gamet når man skal til fjells. jamtlandsfjellene og Sylan er jo et området der været skifter utrolig raskt, og som pga av mange høye fjelltopper, gir vinden god "drahjelp" når det først røyner på. Neste gang jeg skal hit, og det blir ikke lenge til, vil jeg nok planlegge like godt, men være mer forberedt på at det kan endres undeveis. videre vil jeg også starte mye tidligere på dagen, slik at man får utnyttet evt bra forhold bedre. Min viktigste erfaring er alikevel at man skal ta forholdene og været på alvor, og ikke skal ta noen sjanser for å nå målet. Det å gå alene er i og for seg ikke det som anbefales, men med god planlegging, godt utstyr og forutsetninger, kan man trygt ta seg en fjelltur alene. Velger man i tillegg områder som jamtlandsfjellene, er man sjelden halt alene, og svenskene har et meget godt merket løypenett, og utviklet sikkerhetsapperat. Har desverre forløpig ikke andre bilder enn de jeg tok med mobilen, men skal prøve å få "klippet" ut noen fra filmen så man kan få litt inntrykk av uværet.

Hei. Har nettopp kommet hjem fra Sylan. Dvs. nærmere bestemt Storulvån Fjellstation. Dro fra Trondheim med bil tirsdag ettermiddag, og kom frem til Storlulvån i 17 tida tirsdag. Planen var å gå "triangeln". Dvs Storulvån - Sylstatioen-Blåhammarstugan-Storulvån. (Som er en flott tur, så lenge været er ok.) For å ta den korte versjonen, (skal legge ut full rapport fra turen i løpet av morgendagen), så vil jeg enkelt og greit anbefale at du ikke planlegger så alt for mye. For min del ble jeg på onsdag stoppa av scooter, ca 4km fra Sylstationen, pga av været. Hadde da gått ca 12km fra Storulvån, og de siste 3-4km i stiv kuling. Følte selv at jeg fortsat hadde kontroll på både meg selv, hunden, og retning osv, men ble mer eller mindre beordret til å sitte på scooteren tilbake til Storulvån. Begrunnelsen var selvfølgelig været. Merkestakene på 2meter vra snødd ned, og man hadde liten sikt. da jeg gikk fra Spåime, et vindskydd halveis mellom Storulvån og Sylarna, var det frisk bris, og god sikt, men i løpet av 10-15 min, endret det hele seg. tilbake på Storulvån, var jeg fastlåst hele torsdag, med stiv kuling og snø, og null sikt, og vegen ut derfra var også stengt pga av snø. Fredag morgen våknet jeg til strålende sol, og mer eller mindre vindstille. Gikk en fin tur til Sylstationen, men måtte tilbake til Storulvån samme dag, pga av at jeg måtte hjem på fredag kveld. Tilbake på Storelulvån, ca 17:00, med ca 32km på ski bak meg i løpe av dagen, ble skuffelsen gedigen da vegen derfra fortsatt ikke var åpen. I dag, lørdag, var det nok en strålende dag, men vegen ble ikke åpnet før ca 17, og da var vi ca 10-15 biler som kjøret derfra etter å ha vært værfaset siden onsdag. Dvs: Mitt tips er at du i allefall ikke kjører helt inn til Stolrulvån, om dette er et utgangspunkt for turen. Og ja, det blir fullt i påska. Jeg har også gått en del fra Rundhøgen, som er ca 2-3km fra Storlien. Det er en parekringsplass som er et godt utgangspunkt for turer inn til Sylan, og fjellene i Jamtland. Derfra er det ca 10km til Blåhammarstugan, som jeg vil tippe allerede begynner å bli fullbooket for påska. Turen går stort sett oppover, men er til gjengjeld en behagelig avslutning når man skal hjem. Ulempen med Blåhammstugan er at det er utrolig værutsatt. På torsdag blåste bokstavelig talt vindmåleren bort, og dvs at det var rimelig luftig der. Storlulvån er et fint sted hvis været blir dårlig. der er det mange muligheter for aktiviteter rett utenfor "rommet", både for voksne og barn, og til tross for tøffe værforhold, kan man få seg en fin tur. Sylarna er jo en magisk plass, og så lenge værgudene er med, er det et must å besøke Sylstationen. Fra Storulvån er det 16km, og fra Blåhammastugen er det ca 18km. Fra Storulvån går det stort sett slakt oppover hele tiden, med unntak av de siste 2-3km, som er litt brattere. Turen tilbake derfra tilStorulvån, kan man gjøre unna på kort tid, så lenge man har god glid. Sjekk : http://www.stfturist.se/ , Svenske Turistforeningen sine sider. der er det en del info ang hytter, ruter osv. Sylan er et fantastisk flott område, men også utrolig værutsatt, og det skifter fort. Så derfor anbefaler jeg dere å ikke planlegge for mye, men heller ta det litt som været tilllater.

Er litt usikker på hva dere liker, men jeg vil anbefale Brungmarka. Har vært på mange turer der i vinter, og har også vært der på høsten. Området strekker seg fra Selbusjøen og sørover mot Samsjøen, Reinsfjellet og østover mot Selbu og Tydalen. Området er ikke tilrettelagt på noen måte for friluftsliv. Dvs at det er hverken merkede skiløyper, stier osv. Ingen "turisthytter", og så og si ingen andre hytter heller. Masse fiskevann, et yrende dyreliv, og mange flotte og ikke minst koselige plasser og telte på. har faktisk planlagt å ta en telttur der i helga. Utganspunktet for Brungmarka er ved Brøttem. Nærmere bestemt Trongsundet, helt i sør/øst-enden av Selbusjøen. Har ikke peiling på bussforbindelse hit, men det tar ganske nøyaktig 30min med bil fra Persaunet i Trondheim. Du kjører mot Klæbu, men fortsetter videre gjennom Tanem, og videre forbi avkjøringen inn mot Vassfjellet skisenter. Følg så skilting mot Brøttem, og etter hvert er det skiltet "Brungmarka". Fra parkeringplassen er det flere valgmuligheter for å komme seg opp i området, og det kommer litt an på føre og ønske om hva man velger. har valgt flere ulike ruter, og den desidert raskste tar ca 30 min , med feller, og ca samme tid på sommeren. Det er en steinbratt liten skogsvei, som slynger seg oppover ca 150høydemeter på ca 1km i luftlinje. Veien går i siksakk oppover. Belønningen for denne stigningen er at tvert du kommer opp, får du skikkelig villmarksfølelse. Ingen hytter, flott natur, og masse dyreliv og spor. Masse vann, og fiksemuligheter. Hvis du ønsker kan jeg scanne inn et kart med info , og maile deg. Området er mer enn stort nok for turer over flere dager, og det beset er at det ikke er så mye folk der. På de 10-12 turene jeg har vært der i vinter, har jeg truffet 3 personer. Terrenget er veldig variert, og det anbefales at man er i rimelig god form, hvis man skal gå på ski der. det går litt opp og ned, men for det er verdt det. Det er også noen fine fjell der, Brungfjellet, Sandafjellet , Kråkfjellet, Alle mellom 700 til 817moh. Ikke de helt store toppene, men store nok for å gi en fantastisk utsikt om været er bra. Som sagt kan jeg gi deg mere tips ang ruter, og turforslag hvis det kan være et alternativ. Den størset fordelen med dette området, er at man ikke trenger å bruke flere timer på buss, eller med bil for å komme dit, og dermed kan være i gang med turen mye raskere i løpet av for eks fredags etttermiddag. Som sagt er området veldig "villt", i den forstand at det ikke tilrettelagt på noen måte for friluftsliv. Det er et flott område hhvis man vil ha en "villmarksopplevelse" i nærehten av Trondheim, og man får følelsen av å være mye lengere unna enn man egentlig er. har masse info hvis dere vil ha mer.

Har ganske lang erfaring på akkurat dette med å finne den mest effektive energikilden som er kjapp og har lang levetid. Bakgrunnen min for dette er at jeg som 15 åring fikk diabetes, og spilte ishockey på høyt nivå. Etter litt prøving og feiling, fant jeg flere alternativer til dette. Det gjorde at jeg kunne fortsette hockeykarrieren i mange år, uten problemer. Den absolutt viktigste ingrediensen for at energien skal vare, er fiber. Jo grovere brød, jo lengere varer energien, da dette tar lengere tid for kroppen å forbrenne. Videre er selvfølgelig karbohytrater viktig, da disse gir et ganske raskt opptak i kroppen. For meg har dette vært en forholdsvis enkel prosess, da jeg har målt blodsukkeret etter at jeg har inntatt ulike varianter av "energipakker", for å finne ut hva som funker best. Uavhengig av ytre foruysetninger, og situasjon er grovbrød med smør & brunost, eller nugatti/sjokade desidert det beste. Brunost har i tillegg mange gode ting som kroppen har godt av. For å få opp blodsukkeret raskt, og holde det "oppe " over lengere tid, er det ingenting som slår dette, uansett hva reklamer sier. I tillegg er selvfølgelig evt sportsdrikk også effektivt for å "booste" energien, men drikke alene borbrennes like raskt som man tar det inn, uten fiber. Snickers er også en sikker vinner, for meg. Den gir bra med energi, og holder energien oppe ganske lenge. Snickers er jo også en solid sjokolade , som tåler en støyt, og er enkel å plassere i bagasjen/jakka etc. Har ikke brukt så mye energibarer, men har vært innom maxim, og et par andre. Har funnet ut at disse ikke gir den ønskede effekten like bra som brød med brunost/sjokoladepålegg. Det absolutt viktigste er at man fyller litt på med energi hele tiden, da dette gjør at man ikke tømmer lagrene i kroppen. I tillegg er det også forskjell på hva man bør ha i seg, i forhold til type aktivitet. Aktivitet med høy intesitet, forbrenner mer karbohydrater, enne aktivitet med lavere intsitet over lengere tid. Skal man forbrenne fett, er det vel ganske kjent blant de fleset at da må man ha lengere økter, med lavere intensitet, enn hvis man for eks skal trene hurtighet. Dvs at man også må passe på så man får i seg nok fett & proteiner, når man er på turer som er lange. Det er også svært individuelt hvordan man forbrenner energien i kroppen, og også hvor raskt og effektivt kroppen tar til seg energien, så derfro vil dette alltid være en individuell erfaring. Men mitt erfaring er at grovbrød, brunost, sjokoladepålegg og snickers er en sikker vinner, om forholdene tillater det.

Har testa dette noen ganger, og synes det funker bra. Utrolig enkelt , og smaken er for min del god. Veldig godt alternativ hvis man ikke gidder å styre med primus/bål etc. Kjøpte det på obs sport på lade i Trondheim. Til tross for litt høyere vekt, så er det en "myk pakke", som også er enklere å plassere i sekken. En kjapp måte å få seg et energirikt måltid på. Synes porsjonene er ok. I forhold til "vanlige m energiiddager", synes jeg alle slike posjoner virker småe, men de er jo derfor veldig energirike. Vil nok absolutt anbefale dette til andre, men man mister litt av sjarmen med å få i gang kokeapperat og evt bål til matlaing. Til gjengjeld kan man da bruke de 10-15min det tar for det er mer enn varmt nok, til andre ting som for eks å sette opp telt, evt orge leir, få skikkelig fyr på et bål osv.

glemte å si at jeg har hatt en galvin green paclite anorakk i snart 6 år, og den funker like bra nå, som da den var ny.

Paclite er foreløpig den best pustende og desidert letteste g-tex-membranen. Ulempen er at den er sårbar for ytre påvirkninger som for eks greiner, kvister etc. Dvs at den letter punkteres av ytre påvirkninger. Til "sommerbruk" er den fin da den er lett, og tar liten plass i sekken osv. Fin å dra på seg når nedbøren dukker opp. Det som også er litt begrenset på de fleset paclite plaggene er lommer. Sjelden at man får pacliteplagg med så mye lommer, og for min del er lommer viktig. Har ikke brukt paclite på vinters tid, men det skyldes mest bergensninger ang lommer, og andre , for meg, nødvendinge delajer.

Det finnes mange ulike erfaringer, meninger og "myter" om g-tex. Noen av dem skal jeg prøve å bekrefte / avkrefte her. Har solgt en god del plagg med g-tex, og i den forbindelse vært på en del kurs/seminarer og også sett litt inn i prosessene ang kvalitetssikring av plagg/produkter med g-tex membranet. Selv har jeg hatt, og har ganske mange jakker, bukser og sko med g-tex, og både paclite, proshell, xcr og den "orginale", pluss gore-windstopper er representert. felles for dem alle, inkl windstopperen, er at de er vantette, pustende og evigvarende. MEN, det er et stort MEN her. Gore-windstopper: Selve membranen er like vanntett som g-tex, men pga av at sømmene ikke er tapet , vil ikke gore si at den er vanntett. De ulike klesmerkene får heller ikke lov til å benytte denne membranen til "regntøy", da det selvfølgelig vil ødelegge gores eget marked. Paclite er den mest pustenden g-tex membranen, og like vanntett som alle andre. membranen er laminert direkte til ytterstoffet i plagget, og på innsiden er det lagt en carboncoating, som skal beskytte mot slitasje. Når man bruker paclite er det avgjørende for pustingen at man benytter fuktransporterende plagg under, slik at g-texmembranet får tak i fukten. Brukes paclite direkte på bar hud, vil det ikke funke optimalt, og man merker at det klistrer seg til kroppen. Å vasek en paclite jakke er viktig, og da er det bbare å vaske etter anvisningen i plagget, riste plagget etterpå, og henge det opp. Spray så yttersiden av plaggget med for eks nikwax, (for gtex), og gjerne bruk en føner for å "varme inn" sprayen. Denne impregneringen har ingenting betydning for g-tex membranens egenskaper, men gir plagget en vannavstøtende beskyttelse slik at vanndråpene renner av. 2-lags g-tex: her er plaggene utstyrt med en "lining", som kan være et nettingfor, eller annet for som skal transpportere fukten til g-tex membranen. Brukes mest på plagg som ikke er beregnet for hardt bruk. G-tex membranen er like bra som i en 3lags, men har kun en lining som "beskytter membranet mot slitasje på innsiden. vasking gjøres på samme måte som paclite. 3 lags g-tex: Her er det laminert et "stoff" på innsiden av membranen, og dette stoffet har som hensikt å beskytte plagget mot slitasje. I slike plagg brukes ofte xcr eller nå den nye proshell membranen. da begge disse er sterkere og mer slitesterke enn den "orginale" vasking på samme måte som paclite & 2--lags. G-tex membranet har de egenskapene at "hullene" i membranet er mindre enn de vannmolekylene som kommer fra nedbør, men større enn vannmolekylene fra svette/damp fra kroppen. dette gjør at den puster, men stenger vann ute. Over tid vil disse porene kunne tettes, ved at svette, fett etc legger seg i porene, og svekker pustingen. Dette kan ofte oppleves som om membranet lekker, men i de aller fleset tilfeller er det kroppen som står for "lekasjen". Videre er det veldig viktig at man kler seg rett i forhold til g-tex plagg. Dvs at man bør bruke syntetisk / fukttransporterende plagg under, og evt flere lag, som alle både transporterer og isolerer. Brukes bomull, eller også ull for den saks skyld vil ikke fukten transporteres ti membranet, og man kunne like godt brukt oljehyre. Fordelen med ull, er at det holder deg varm, selv om du er våt. En annen faktor som også har spilt meg flere puss gjennom tiden er at kroppen er ikke i stand på å skiille mellom å være våt eller kald. Dette kan ofte forveksles slik at man tror man er bløt, men så er man kald. For min del oppstår dette ofteset på nedre del av lår, kner, og evt på skuldre, ved bæring av sekk. Når jeg så har sjekket innsiden av g-texplagget, er det tørt, men kaldt. Alle plagg med g-tex, av ulike typer, har i utgangspunktet de samme egenskapene. Forskjellene ligger i kvaliteten, og valg av detaljer, stoffer etc fra de ulike merkene. Designet på plaggene er også avgjørende for produksjonene, og derfro har blant annet Nike sluttet å bruke g-tex i szine golfsko, da det ville føre til at de måtte begrense sitt design, slik at det ble mer tilpasset gore sine krav i forhold til lamineringen av membranet. Mine tips ang rutiner for bruk & vedliekehold er som følger: Når man ser at vannet ikke lenger preller av/ danner dråper som ligger oppå plagget, kan det være på sin plass med en vask, og impregnering. Skyllemiddel er det ingen vits i å bruke, da det ikke "fester" seg til stoffet uansett. Det skader heller ikke membranet. Vanlig vaskemiddel gjør jobben. Tenk over hva man har på seg under g-texplagg, og sørg for at det velges plagg som transporterer fuktn fra kroppen. Er det kaldt, er det viktig at man også i mellomlaget benytter pustende plagg. Hvis temperaturen blir såpass lav at man får problemer med å holde varmen, så er sansynligvis pustingen ikke det store problemet. Da kan man velge mere "fritt" hva man har som mellomlag, men gjerne godt pustende plagg innerst mot kroppen. I vinter har jeg ekperimentert litt under ulike forhold, og har funnet ut at merinoull er det som funker best for min del når det er minusgrader. Det puster ok, og holder varmen bra, og tørker gansek raskt også. Passer også på å benytte de mekaqniske luftemuliogheten på plaggene, slik at evt overflødig fukt lettest mulig slippes ut. (dvs åpne glidelåsen langs beina, under armene osv. Blir man for varm eller kald, så har man valgt feil "antrekk". Viktigheten av å planlegge bekledningen, og ta av / på seg underveis er stor, og meget avgjørende for komforten på turen. Som sagt har jeg testa ulike kombinasjoner både under, mellom og ytterst, og det er selvfølgelig veldig individuket hva man liker, og hva som funker for hver enkelt. Uansett, så er det viktig å legge forholdene til rette for g-tex mambranet, slik at man beholder komforten best mulig underveis. Håper dette gav litt info ang g-tex, og etter at jeg ble mer bevisst på hva jag har på meg under slike plagg, har mine erfaringer blitt bare bedre og bedre....Når det gjelder de nye membranene, bla proshell, har jeg ikke så mye annet å si enn at den er , for meg, helt suveren...

Har hatt sony K800i i nøyaktig 1 år nå, og den har impinert meg. Den har vært med på masse, og fått mye juling. Har lett mye etter den i snøen, og mista den i bakken både høyt og lavt. det ser ikke ut som om jeg klarer å ødelegge den. Kameraet er bra, og batteriene likeså. Har hatt den med overalt, og ofte har den ligget på "plassen sin" i brystlomma på Theta-jakka mi. Der er det til tider forholdsvis fuktig, og til tross for at telefonen ofte er "duggete" når den taes frem, er den god som gull. Til tross for at dette ikke akkurat er en modell som ble profilert som "friluftsmobilen", må jeg si at det har den i allefall vært for min del. Har tatt masse flotte bilder med den, og også filmet en del. Når det gjelder sms, mms osv, er den utrolig grei å bruke. Tastaturet er effektivt, og det samme gjelder menyene. Dette er jo en smakssak, men for meg har den funka supert. Størrelsen er perfakt, og den tar liten plass i lomma. Vet ikke om jeg har vært heldig, eller om det er flere med samme gode erfaring med denne modellen. Nå er jo denne "gått ut på dato", og jeg har ikke erfaringer med for eks K810i, eller K85oi.

Fikk tak i G3 expetition skins på Sportsbua i Trondheim. Har testa dem litt, men ikke så mye. Har funka bra så langt, men tror jeg skal få tak i et litt mindre feste for tuppene. Den som er med, var såpass stor at fellene blir pressa litt for langt "under" skia. Kjøpte 60mm brede. Ellers kan jeg jo også bare kjørte et par runder med tape rundt tuppen, slik at snøen ikke presser seg mellom fellene og sålen. Er i allefall fornøyd så langt.

Har selv Villmarka Crown skiene,og har brukt dem mye, og i mye forskjellig føre. Stort sett alt det som nevneas ang smørefrie ski her, er jeg enig i. Villmarka er super så lenge det ikke er alt for tørrt og hardt. Mine erfaringer sier at de er best rundt 0, eller varmere. Når det er kaldt, så vil de naturlig nok ikke feset like bra, men nå har jeg stort sett brukt skia utenfor løyper, og mye i løs snø. Kjøpte med g3 expetition feller, og fikk testa dem på skiene. Da ble den en annen dans. Skiene er lettstyrte, og flyter godt. Jeg kjøpte nok mine litt for lange, (198), og burde vel ideelt sett valgt 188. Til tross for det, fungerer de ypperlig, men kan bli litt lange i nedkjøringer gjennom skog etc. (tenker da rett og slett på at de raskere finner seg et tre å hekte i.) Gliden er så som så, men jeg behandler dem på samme måte som andre ski, og glider dem i glidsonen. Har brukt LF10(swix). I tillegg har jeg alltid en F4 boks i sekken, som jeg kan påføre ved behov. Jeg er veldig fornøyd med skiene, og mener at det er en enkelt å slippe smøringa underveis. Er også enig i det med støy, og i dag hadde jeg mer eller mindre hele flyvåpenet på slep. Det hører med til historien at det var 4-5 minus, og isete skutespor. Dvs dårlig feste (uten feller), god glid, men masse bråk. Sålen har allerede fått mye juling, og kantene har fått et forholdsvis rufsete preg. Pga av at jeg har hund, valgte jeg nettopp Villmarka. Jeg vil anbefale deg Crown, til tross for at det kan bli litt bråkete enkelte ganger. (stort sett ved hardt skarete underlag)

Har bc magnum manuell på mine fischer villmarka(78-60-70). Har brukt dem i trikkeskinner, og det går helt greit så lenge det ikke er isete og skare. Da bremser de litt. Ville nok ikke anbefale denne bindingen hvis du kommer til å gå mer i trikkespor, enn utenfor. Men ellers er bindingene suverene. Gir god styring på skia, og oppleves som veldig pålitelige. Hva som er den fundamentale forskjellen, er jeg ikke helt sikker på, annet en dimensjonene. Her er det rottefella skriver om dem: BC Magnum With a wide-wing profile derived from the cross country racing bindings, the magnum features an ekstra-wide 67mm contoured steering plate designed to increase the contact area between boot sole, binding plate and ski. Although the binding has been designed for use on wide skis, it may be used on skis with minimum 52 mm width Weight: 530 gr per pair MC Manuell A functional and reliable binding equipped with sturdy manual closing mechanism. Combined with the 56 mm wide binding plate, it offers maximum stability and ski control. The binding is very suitable for use in rough terrain and under variable snow conditions. Easy to enter and exit. It is also suitable for use on cross country ice skates. Weight: 480 gr per pair.

Det er vel samme brillen, men prisen varierer i forhold til hvilken frame man velger, og glassene. Polariserte glass er dyrest, og når det gjelder frame, så tror jeg carbon black er dyrest. Årsaken til mitt valg av frame, var at det var faktisk de eneset de hadde på lager med den glasset jeg ville ha. Hvis det er den hvite med persimmon glasset, så er det veil pris som oakley anbefaler, og 995,- er den billigste prisen på crowbar. Nøyaktig veil pris på den modellen jeg har, som heter carbon fiber / dark grey, med HI amber polarized, er 2295,-. Den billigste modellen med dette glasset koster veil 1850,-. Så glasset utgjør den største prisforskjellen. "Min modell", med for eks fire special iridium, ligger på 1495,-. Glassene "mine", HI amber osv, koster 1350,-, mens for eks persimmon ligger på 390,-. Jeg valgte mine glass pga av at de gir de beset kontrastene, og best beskyttelse. Men for å svare på sprøsmålet ditt, så er det i og for seg samme brillen, men med et annet glass og frame. Prisen er nok den du vil finne på 99% av alle steder der denne brillen selges. Så prisen er ikke spesielt bra, men normal.Men det er en knallbra brille det også.

Har brukt denne kombinasjonen. Therm a rest thoughskin er litt "tøffere" modell, der det er ekstra polstring, som gjør at det tåler mere. Har alltid hunden med, så derfor valgte jeg dette. Har helsport jerv, (14mm), som jeg legger i bunn. Har to stk, så nesetn hele innerteltet dekkes.Hunden har den ene siden, og jeg den andre.... Har ikke testet det i de ekstreme kuldegradene, men det var i allefall mer enn varmt nok for meg i 8 minus. Lå da kun i undertøyet, uten sokker, og koste meg inne i Helsport raudfjordenposen. Vil vel tro at dette er veldig individuelt, da det varierer hvor "varme" vi er hver enkelt av oss. Hva slags undertøy man bruker osv. Det viktigset er vel å finne en variant som man selv synes er bra, men det kan jo være vanskelig nok det..

Takker for svar. Det viktigste for meg er at de sitter godt, og ikke løsner. Går en del "opp og ned", og vil også ha pulk på slep. Gliden er ikke så viktig.

Kan noen komme med tips angående valg av skifeller. Har Fischer Villmarka Crown, 198. (78,60.70mm. )På bakenden av skiene, er det et lite "hakk", som jeg tror er beregnet for en eller annen festeordning for feller. Er usikker på hvor breie feller jeg skal velge, og også type. Vil ha feller som på enklest mulig måte kan festes, og taes av...og som jeg kan få tak i kjappest mulig..