Bjellesau

Ser nydelig ut. Ble det for varmt i Souloen? (Ser du ønsker mesh innertelt..) Jeg skaffet mesh til Unnaen min. Stor forskjell 👍

Når godværet slår inn i starten av juli er jeg et øyeblikk i tvil om jeg skal på fottur eller sykkeltur men konkluderer med at sykling er det som krever best vær og bestemmer meg derfor for Mjølkevegen. Mjølkevegen er en sammenhengende sykkelrute som går fra Vinstra til Gol over flere fine fjellområder med aktiv stølsdrift. Underlaget er stort sett grusveier av god kvalitet og ruten er ca 230 km. Jeg delte opp etappene i fire dager, pakket telt, sovepose og litt mat og startet fra Vinstra klokka 17:30. Første etappe ble mer krevende enn jeg hadde regnet med. Det var 26 grader, ikke et vindpust og sykling oppoverbakke i to og en halv time. Jeg tror det hang en diger svart sky av fluer over meg alle de 800 høydemetrene som jeg syklet. På omtrent det høyeste punktet før Ruten Fjellstue fulgte jeg en traktorsti oppover til jeg fant en bekk og en ok leirplass. Det er mye beitedyr langs hele ruta så jeg brukte vann fra bekker kun til matlaging og kaffekoking. Den andre dagen er målet å komme meg til Vinstre rett ved Bygdin. Jeg kjenner jeg er øm i venstre kne allerede etter dag 1, så det blir rolig sykling og en liten pause hver time. Jeg har bestemt meg for halvpensjon, der jeg har med frokost litt snacks og middag for den første kvelden. Ellers satser jeg på varm mat på fjellstuer og litt vaffler underveis. Det blir nydelig fjellsykling med bare en tøff motbakke den andre dagen på Mjølkevegen. Vannflaskene fylles der jeg er innom for en matbit og siste stopp for dagen er Haugseter fjellstue og noen deilige karbonader. Et lite stykke videre finner jeg en super leirplass. Jeg tar meg bryet med å trekke meg bort fra veien, selv om det gjør at sykkeltaskene må av sykkelen og bæres noen hundre meter. Jeg triller/bærer også sykkelen med meg. Den tredje dagen blir den hardeste. Selv om det bare er 73 km er det over 1500 høydemeter som skal klatres. Jeg har siktet meg inn på en lovende teltplass ved Søre Syndin og legger friskt avsted ved nitiden. Landskapet er åpent og veiene flate og fine langs Vinstre og jeg kan se bort på Bitihorn der jeg cruiser avsted. Etter frokost nummer 2 på Beitostølen blir det rulling på asfalt et stykke videre før oppstigningen mot Slettefjell starter. Slettefjell er rutas høyeste punkt på 1300 moh. Jeg legger luretopp etter luretopp bak meg og kan til slutt sige over topp- kneika og starte unnarennet. Det viser seg at Slettefjell ikke er det eneste som skal beseires denne dagen. Det blir over 800 høydemeter nedover til Vangsmjøse og derifra blir det nye 600 oppover. Og her starter utfordringene. På kart appen min, mapy, sammenfaller Mjølkevegen med Kongevegen ved Hemsing bru. Da jeg kommer ned dit får jeg se en liten bratt sti oppover. Det virker fullstendig galskap å slepe sykkelen opp dit. Jeg sykler derfor videre og prøver å komme med opp via noen traktorveier fra en gård. Der treffer jeg ei dame som råder meg å sykle enda videre til jeg treffer på ordentlig grusvei. Hun sier denne stien er helt uegnet for sykling. Så jeg er litt tvilende til om min rute faktisk er Mjølkevegen, at den er feil merket i appen. Halveis opp mot Syndin går jeg helt tom for krefter og juice i beina. Jeg må trille oppover de bratteste kneikene. Til og med sauene traver forbi meg. Det er foresten litt som å være på safari når du sykler denne mjølkeruta. Mange spennende dyr. Og noen uheldige dyr: Da jeg endelig kommer opp til Nørdre Syndin blir det til og med vading med sykkelen over utoset. Det smaker ekstra godt med middag på Syndingstøga og det blir to alkoholfrie øl på rappen. Den siste leirplassen blir den beste på denne turen med utsikt over Søre Syndin. Det gjør godt å komme i teltet for denne dagen var den absolutt tøffeste på hele ruta. Selv om den siste dagen er like lang målt i kilometer så blir den rene søndagsturen sammenlignet med gårdsdagen. Særlig Stølsvidda etter Vaset er et eventyr å sykle. Gode veier, flatt, utsikt utover vidde, myr og vann og Hemsedalsfjellene og tindene til Jotunheimen i horisonten. Personlig synes jeg ikke Golsfjellet, som blir siste etappe, kan måle seg med dette. Golsfjellet virker helt nedbygget og er kanskje det minst sjarmerende fjellområdet på Mjølkevegen. Men alt i alt har turen bydd på flotte sykkelopplevelser og jeg er glad jeg delte den opp i 4 dager. Det eneste jeg virkelig savnet var lettere gir på sykkelen...

Hva med denne? https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/416680442?ci=4 Pajak er også noe jeg har vurdert. 900 kvalitet på duna. Men tror ikke jeg ville sovet varmt og godt i den i 5 grader....

https://pakklett.no/collections/3-manns-telt/products/himmel-4p-2-9kg

Jeg ville kanskje satse på noe litt billigere enn Big Agnes som familietelt. https://pakklett.no/collections/3-manns-telt/products/himmel-3p-1-9kg Noe Naturehike, med innerteltet av mesh og mulighet til å bare bruke innerteltet alene.

Jeg ville også tenkt litt over størrelsen på soveposen. Slik jeg leser deg er du på jakt etter en lettest mulig sovepose og de letteste soveposene er også trangere og kortere for å spare vekt. Jeg er 180cm høy med normalt kroppsbygning men synes Cumulus sin lite line serie er litt tight om du skal lukke den helt og stramme hetta og kragen. Jeg bruker derfor den posen når jeg er sikker på at temperaturen er slik at jeg kan bruke denne posen litt åpen uten hetta, helst som dyne. Jeg var akkurat på bikepacking og sov noen netter på ca 1000 moh. Den første natta var temperaturen nedi 5-6 grader og jeg hadde behov for å lukke posen i firetiden. Da savnet jeg Cumulus Panyam som er litt lengre og bredere i snittet. Ta utgangspunkt i din kropps størrelse og tenk grundig gjennom om du sover godt i en trang sovepose og hvilke minimums temperaturer det er realistisk å møte. Etter min mening er det ikke en god investering å kjøpe en dyr pose du ikke sover godt i. Husk at Cumulus kan lage poser etter dine mål og ønsker. Koster ekstra, selvsagt.

Jeg kjøpte den ene brukt på finn og den andre på en nedlagt norsk nettbutikk, men jeg vet at det er folk her på forumet som har kjøpt direkte fra Cumulus. Så vidt jeg husker har jeg bare hørt om gode erfaringer med kjøp fra Cumulus. Frakt og 25% moms kommer i tillegg.

Har du vurdert Cumulus? Jeg har 2 poser (lite line og Panyam) som jeg har vært veldig fornøyd med. Hva med de letteste posene i Lite Line eller x Lite serien deres? https://cumulus.equipment/intl_en/down-sleeping-bag-x-lite-300.html https://cumulus.equipment/intl_en/down-sleeping-bag-x-lite-200.html

Vi gleder oss til tur rapport og bilder....

Ubrukt (i følge selger) Cumulus Panyam 450, med pertex quantum Pro stoff, kjøpt på Finn. Kr. 2200......Må vel være en god deal?

Det er også av stor betydning hvilket telt du har. Et lite selvstående kuppeltelt av typen Hilleberg Unna får jeg lurt inn nærmest overalt. Har du 3-manns tunelltelt med stort fortelt trenger det mye større plass og krever bedre underlag til plugger. Jeg bruker forøvrig også Norge i bilder når jeg planlegger turer, men det er ikke alltid virkeligheten stemmer med den imaginære perfekte teltplassen jeg har sett meg ut.

Camping på Lifjell sin onde tvillingbror; Mælefjell. Mye spennende stein her oppe. Heldigvis en hyggelig teltplass ved Flisetjønnene.

Er ikke dette samme løsning som Hilleberg Soulo og Allak? Der henger barduner på permanent. Jeg har Allak og synes ikke det er noe særlig knot.

Blåsyna er et navn på Østmarka-kartet som jeg synes høres forlokkende ut. Det er et høydedrag som ligger litt øst for Sør-Elvåga og Eriksvannet. Det har en bratt vestvendt skråning. Her må det vel være gode teltplasser? Nakne svaberg, åpen lys furuskog og utsikt med blåne på blåne bakover? Tursekken pakkes med telt og pølser og jeg dra opp bekken som renner ned nord i Eriksvannet. Stien går raskt over til ingenting og jeg kommer inn i tett urskog. Det er bratt klyving oppover og uvanlig tett vegetasjon. Jeg drar med meg halve skauen med kvist og kvast hengende fast i hår, klær og ryggsekk. "Det bør jammen ligge en bra leirplass her oppe", tenker jeg og angrer et lite øyeblikk på at jeg ikke tok den fine odden ved Eriksvannet. Vel oppe ser det ikke uten videre særlig lovende ut. Tett fuktig skog. Utrolig nok dukker det opp et lite område med flatt berg akkurat ved toppen. Ikke tidenes beste leirplass akkurat, men terrenget jeg akkurat har beveget meg gjennom gjør at jeg slår til på denne. Og antydning til blåsyn kan også skimtes mellom trærne. Det er deilig å ligge med åpen teltdør og høre myggen summe på den andre siden av nettingdøren. Halvt i søvne tror jeg også at jeg kan høre ulven ule denne natta i Østmarka...

Ser absolutt herlig ut.....