aico

Jeg har selv vært litt vinglepetter ifht fotposer. Er så mange situasjoner jeg kunne tenkt meg litt mer varme på føttene, men ikke lett å finne en løsning som favner alt, og det blir mye stæsj hvis hver bruk krever egen løsning. Beit i det sure eplet tidligere i høst å kjøpte Exped dunsokker og Bivy boots. Dette er en lettvektsløsning til telt/camp bruk, og kanskje ikke det beste for isbjørnvakt. Ideelt sett skulle det vært enda lettere og mer pakkbart, men nå har jeg prokrastinert lenge nok. Klarte ikke tanken på å gå en ny vinter i møte uten en potensiell løsning på kalde-føtter-problemet. Det var forholdsvis billig og lett tilgjengelig, så da får jeg heller havne på optimaliseringskjøret senere hvis jeg ser at dette funker. Drømmen, fra et komfortperspektiv, er ullkartanker, men det blir nok for tungt og plasskrevende i mange tilfeller. Andre situasjoner som jeg får ta etterhvert er skiturer med isfisking eller andre lange pauser samt posteringsjakt på sen høst/tidlig vinter. Her trur jeg noe ala Mittet fotposer kan funke, men jeg frykter jeg må ha to ulike par for skisko og jaktstøvler. Ikke rart det dukker opp forumtråder om at vi nordmenn har alt for mye turutstyr 🤪

tja... 😄 Dette er absolutt en greie. Ikke bare går friluftslivet i faser, men akkurat som at du sjelden er klar over at du har gjort noe for siste gang når du gjør det, så lever den innkjøps-/behovsberegnende delen av hjernen min ofte litt i fortiden. F.eks. noe så enkelt som en greie som ikke fungerte helt optimalt på forrige tur registreres som ett behov, så skal det nerdes og grubles, leses masse tester og ventes på riktig tilbud. Så har det plutselig gått ett par år før behovet kan krysses av og en ny friluftsartikkel legges forventningsfullt i boden. Så går det ett par år til, og jeg legger merke til den perfekte-til-sitt-bruk tingen som ligger der ubrukt på boden og skjønner at jeg ikke drar på den typen tur lenger. Men ja, selv uten slike bomkjøp så er det vel svært få her som ikke kunne klart seg med litt mindre. Så selv om jeg i prinsippet er enig med argumentene til @REJOHN, så er det lett for at vi overvurderer vårt eget behov og at det kan brukes til å rettferdiggjøre innkjøp som strengt tatt ikke er helt nødvendig. Jeg er helt overbevist om at mitt friluftsforbruk er mye mer bærekraftig enn mye annet forbruk (som jeg ikke har, siden jeg bruker det meste av fritid på dette) og at jeg sånn sett kommer godt ut sammenlignet med mange andre, men artikkelenforfatteren sikter nok ikke til meg, @REJOHN eller de fleste andre her inne, men til en trend der friluftsliv (signalisert gjennom riktig friluftsutsyr) har blitt mote. Det er nesten komisk hvor hjernevasket moderne mennesker har blitt til å tru at vi må ha spesialutstyr til ALT. Og ikke bare innen sport og friluft. Helt sykt å tenke på at vi har overlevd i hundretusener av år uten noen av disse produktene. Så det er nok absolutt riktig at det er ett overforbruk innen friluftsutstyr (også), men jeg trur den kritiske massen er blant de uerfarene som blir opplært/manipulert til at de må ha gore-tex o.l. fra topp til tå for gå mer enn 50m fra bilvei. Og ikke nødvendigvis alle her på forumet som har 3 primuser istf. 1, fordi vi ER mye på tur og synes vi kan rettferdiggjøre en for ultralett, en for kulinariske matopplevelser og en for vinterfyring. Vi hadde klart oss med en om vi var nødt, men det er mye turglede i å ha utstyr tilpasset bruken. Vi kan bli bedre vi også, men skoen trykker nok hardere andre plasser. Jeg prøver hardt å bli flinkere til å få ned forbruket, og det går da fremover. Jeg kjøper ikke så mye turutstyr lenger, delvis fordi jeg ila. 30+ år med ulike friluftsaktiviteter har akkumulert opp en bod full av utstyr, så det skulle bare mangle. Og delvis fordi jeg ser hva (over)forbruk gjør med verden rundt oss - og jeg blir nesten kvalm av alt som har med handling å gjøre. Denne aversjonen mot å handle har gjort meg mer eller mindre immun mot hjernedød handling av typen "kjekt og ha" eller "det er for billig til å la være". Men jeg er også en frysepinn, så jeg er fortsatt god til å rettferdiggjøre innkjøp som gjør meg bedre i stand til å nyte naturen i den kalde årstiden. Både for min del og for å kunne ta med ungene på slike turer. Edit: kom til å tenke på noe litt komisk. For 40-50 år siden var det fortsatt normalt at slitne hverdagsklær ble omdisponert til tur- og arbeidsklær, mens vi i dag gjerne betaler vi litt ekstra for å få moteriktige hverdagsklær ferdig med hull og slitemerker, mens vi kjøper nye, fine turklær som er så dyre at mange er redde for å bruke de på tur.

kvalitet kan ikke måles bare i slitestyrke. For min egen del ser jeg nesten alltid etter ullsokker med 70+ % ull. Det kommer litt an på bruken, men jeg fryser lett på føttene så som regel prioriterer jeg de isolerende egenskaper til ull over slitestyrken til nylon polyester og akryl. Elastan er også noe jeg prøver å unngå i ullsokker, men 2% hadde ikke skremt meg bort hvis resten så lovende ut. Jeg har ikke prøvd disse, så det er ikke et forsøk på å si at TS tar feil. Hva som funker bra er subjektivt, og her ser jeg en del indikasjoner på at disse kanskje ikke vil innfri mine behov i samme grad.

Jeg er glad jeg ikke må pakke sekken basert på en så vag "oppdragsbeskrivelse". For å velge klær som som skal fungere ute i 365 dager i strekk ville jeg visst litt om forutsetningene. Terreng, klima, boforhold, tørkemuligheter, aktiviteter og hvilke retrettmuligheter du har underveis.

Synes den Lundhagsjakka så bra gjennomtenkt ut. Iaf. i forhold til den tidligere nevnte Berghausmodellen som fremstår mer som retro-mote enn noe for krevende bruk. Ikke så mye erfaring med membranplagg fra Lundhags, men en av mine all-time favorittplagg, uansett kategori, er ei Lundhags Rocketeer bukse i eVent fra midten av 00-tallet. Den er fortsatt i bruk 18 år senere, om ikke like vanntett som den gang da så er den fortsatt ei grei vinterbukse. I tillegg til gjennomtenkt design, bra håndverk og materialer er nok eVent-materialet i seg selv mye av grunnen til at jeg har vært såpass fornøyd. Nå ser det ut som Lundhags har gått helt over til ett uspesifisert/proprietært PU-basert membran, og det kan være bra det. Mange produsenter går jo den veien, ofte under påskudd av å være mer miljøvennlig, men det skulle ikke forundre meg om det var ett vesentlig økonomisk insentiv også. Uansett, mange av disse PU-membran variantene fungerer godt, og andre egenskaper som passform og funksjonalitet er som regel viktigere for meg enn hvilken type membran som er valgt. Jeg hadde ikke vært redd for å gi denne et forsøk.

Victorinox gir ordet «konservativ» ny betydning. Kontinentalplatene beveger seg raskere enn nye ideer får feste det i gården. De gjenbruker kombinasjoner av verktøy i de ulike modellene, som bruker samme fjær og gir riktig bredde mellom lagene. Det betyr at en gjerne ikke får det ene verktøyet du trenger uten at ett andre eller tredje du absolutt ikke trenger blir med på kjøpet - uansett modell. En kan alltids rive seg i håret av dette, men det er også grunnen til at de klarer å produsere latterlige mengder med utrolig lite avvik i kvalitet. På compact har iaf pakkekroken fil på baksiden, så du får en ekstra funksjon på kjøpet. Ellers må jeg si at jeg liker Compact’en mer og mer. Pakkekroken er ikke uvurderlig, men har faktisk kommet til nytte oftere enn jeg hadde regnet med. Til gjenstridige teltplugger og glovarme gryter og kjeler har den absolutt vært god å ha noen ganger. Compacten er også en av de få som har både nål, pinsett og saks, så det er en mini førstehjelpspakke rett i lomma. Og compact nok til at den faktisk er i bukselomma eller sekkelomma når jeg trenger den. Ingen Victorinox er perfekt etter mitt syn, men alt i alt har jeg landet på at Compacten gjør mer rett enn mange av de andre

Må si meg enig med Larix. Vattert membranbukse er lettvint å pakke seg inn de få gangene aktivitetsnivået er labert og alle elementene rotter seg sammen for å kjøle deg ned, men det er ikke så ofte forholde er er sånn. Og det er lite fleksibelt mtp. temperaturregulering og tørking. Har en slik Bergansbukse med primaloft, og med unntak av noen kalde dager i skiheisen så blir den nesten aldri brukt. Ikke så lett å si hva som er riktig for andre, men til bruksområdet du beskriver hadde jeg normalt valgt en vanlig turbukse med undertøy ihht temperatur. Om du ikke har en tynn og lett regnbukse med glidelås i bena, så kan det være en godt anvendte penger. Lett å ha med seg i sekken og gir deg litt ekstra fleksibilitet og sikkerhetsmargin hvis været slår om eller du har feilberegnet.

Compact har vel alltid vært merkverdig dyr ifht andre victorinox modeller. 800 virker jo i overkant læll, hvis en ser på priser utenfor Norge Trur faktisk jeg kjøpte min hos Maxut, men noen år siden nå. Kostbar ifht. til andre modeller da også, men kan ikke erindre at det var så ille.

Jeg har ikke noe erfaring med fjällräven expedition serie, men sånn generelt så vil du nok oppleve at de varmeste jakkene med mest dun og høyest dunspenst har det tynnest og mest skjøre yttersoffet. Tunge og stive materialer hindrer dunet fra å ekspandere og du får mindre utbytte av denne kostbare råvaren. Jeg har to isolerte fjällrävenjakker, en Barents syntetisk parka og en Greenland dunjakke. Begge i ulike G1000 kvaliteter. Absolutt solide jakker som tåler røff bruk, men ingen av de er spesielt varme. Til hverdagsbruk er ikke vekt og pakkvolum nødvendigvis så viktig, så du kan helt sikkert finne noe med solid ytterstoff, som er mer tettstappet med dun av lavere kvalitet, men det er nok større utvalg av syntetiske isolasjonsjakker i dette segmentet. Arbeidsklær som Carhartt e.l. kan være noe å vurdere hvis slitestyrke er veldig viktig. Ifht. snø, regn og sludd, så er jo ikke disse værtypene noe stort problem på de kaldeste dagene. Det finnes dunjakker med vanntett eller tilnærmet vanntett ytterstoff, men disse retter seg ofte mot vektbevisste brukere og har gjerne ett veldig tynt lag tekstil i ytterstoffet. Det finnes også noen dunjakker med impregnert dun, som gjør at det tar lengre tid før dunet kollapser og de tørker raskere. Personlig vil jeg ha dunjakker som er optimale i kaldt vær, så selv om jeg er Trønder og av og til synes det høres fristende ut med vanntett dunjakke, så har jeg klart å styre unna. I kaldt vær med nedbør velger jeg heller en passe tykk isolasjonsjakke, som regel syntetisk, med en regnjakke utenpå.

Ja den klaffen så mer ut som en løsning for å gjøre jakken mer belay-vennlig, enn en stormklaff, men som Larix sier; alle monner drar. Berghaus var bra greier for.. ja, det begynner vel å bli 20 år siden jeg også hadde noe vesentlig utvalg av Berghaus i boden. Aldri hatt problemer med Berghaus-utsyr, men de siste 10-ish årene har jeg bare hatt en dunjakke fra de. Det er alltid litt sjansespill uansett hvem som er produsent, jeg trur ikke du tar noen stor risiko med å prøve den der.

0,3 kg ja, det er lite. Jeg trudde min Hultafors Ågelsjön var liten, men selv den er 660 gram basert på usikre kilder på internett. Som sagt, kanskje jeg ikke gikk hardt nok inn for å finne en øks som fungerer, men jeg klarer å finne mange andre kaninhull å pøse penger i så når kniv fungerer såpass bra så var ikke motivasjonen helt der.

Vi får vel bare være enig om at vi er uenige om dette Jeg har ingen såkalte overlevelseskniver (joda, F1 er vel egentlig laget for det, men er nok ikke av den størrelsen folk først og fremst forbinder med overlevelseskniv). En lett slirekniv rundt 4-5 tommer gjør alt jeg forventer av en slirekniv og er mye lettere og mer allsidig enn øks (til mitt bruk). Hvis jeg virkelig er fokusert på vekt, men fortsatt vil ha med en slirekniv så har jeg ofte bare en Mora Companion Spark e.l. Sag er så klart med i tillegg hvis jeg har planer om å lage bål e.l. Jeg skal innrømme at jeg ga opp turøksa ganske raskt, og at jeg sikkert kunne utviklet ett mer positivt inntrykk om jeg ga det mer tid og prøvde flere økser. Men mitt inntrykk ble iaf at små økser er dårlig både som øks og kniv, men veier fortsatt mer og er mer knølete å bære. Siden øksehodet fortsatt har mer masse enn de knivene jeg bruker, så føler jeg at jeg må batonere hardere for å oppnå samme resultat som med kniv. Større øks er bedre som øks, men enda dårligere som alternativ til kniv og veier enda mer og tar mer plass. Det er bare mitt inntrykk etter litt begrenset prøving, men jeg respekterer at andre kan ha kommet til andre konklusjoner

Jeg har ikke erfaring med Helle, det er egentlig bare foldeknivene som frister, men mer fordi jeg liker designet enn at jeg egt. har bruk for en. Det blir derfor vanskelig å si noe om Helle spesifikt, men kniv er alltid kompromiss. Ref. tråden om den ultimate turkniven, så er det ingen hellig gral der ute. Hver og en må prøve og feile for å finne det beste kompromisset til sin bruk. Primærslipen er jo ofte ett greit utgangspunkt for å filtrere ut kniver ifht. bruksområde og skandi kommer langt ned på lista hvis du er på leting etter en kokkekniv. Noen ganger går det greit fordi bladet er tynt eller / og produsenten har valgt en lavere vinkel på eggen, men du starter fortsatt med ett handicap på (tur)kjøkkenet ifht. det meste annet. Du har åpenbart erfaring fra mange kniver, så det er neppe mye jeg kan bidra med, men mitt universaltips (som sikkert alle her inne er møkk lei av) som jeg stadig kommer tilbake til er å vurdere to kniver hvis man har behov som ikke er lett å forene i en kniv. Jeg har som regel en lommekniv med full flatslip eller hulslip i tillegg til en slirekniv (som ofte er full konveks, skandiveks eller vanlig skandi). En moderne lommekniv kan være utrolig lett og hendig, og absolutt verdt det lille ekstra av vekt.

det er jeg ikke enig i, men det er klart at dette begrepet kan bety mye forskjellig for forskjellige brukere. Derfor er det også lett å se hvordan dette kan gjøre det vanskelig for en produsent å ha en garanti som dekker slik bruk. Den batoneringen jeg foretar er for opptenningsved, så det er kun snakk om å splitte ut små fliker av en større kubbe. Jeg vil gå så langt å si at slik bruk er det ikke bare greit å bruke en kniv, den er overlegen. Lettere og tryggere enn øks, og mye mer allsidig (for vanlig turbruk iaf). Det kan være både hard, seig og vridd ved, så selv dette kan være en utfordring noen ganger, men med en fornuftig tilnærming så bør de fleste kniver store nok for jobben tåle dette. Selv om knivsamlingen har lagt på seg litt av forfengelighetshensyn så er det noen gjengangere som fortsatt tar det store volumet når det kommer til batonering. F1 er som regel den som blir med på tur når jeg aner ett slikt behov, og selv om eggen i VG-10 lett drar på seg noen mikro-chipper så blir det aldri mer enn det, og jeg er aldri bekymret for at denne kniven skal komme til kort. Hjemme i vedkassen har jeg en Mora Robust som har batonert tusenvis av opptenningsfliser uten tegn til å ta skade av det. En stikktangekniv som kostet godt under hundrelappen back in the day.

... Litt vill gjetting fra meg, og kanskje ikke en god nok grunn i seg selv, men det aner meg at du ikke er helt i beita for multiverktøy selv om du lar denne gå

Telt-tråder er skumle greier. Nå fikk jeg lyst på enda ett.. Vern-serein til NT har gått meg hus forbi, det har vært mer ett "hot tent" merke for meg. Og jaggu har jeg ikke klart å legge igjen mer enn nok penger hos Nortent bare innenfor den kategorien 🥴

sitter nok en gang og teller på knappene om jeg skal prøve meg på en SRK/SRK-C. I den forbindelse tenkte jeg å lese denne testen en gang til, for å se om det kunne vippe avgjørelsen den ene eller andre veien, men det ser ut som bstur.no er nede. Får håpe det ikke er permanent, mener å huske det var en god gjennomgang basert på reel bruk. Edit: nevermind. IT på jobb som av en eller annen grunn har blokkert tilgang til bstur.no

Må kanskje korrigere meg selv med bruken av begrepet moderne. Med dette mener jeg moderne ergonomi og ikke nødvendigvis moderne materialer. Mellomsåle i lær er langt å foretrekke over moderne skum-varianter. Tar litt lengre tid å gå inn, men varer mye lengre og kan repareres.

Akkurat dette er veldig positivt. Etter at bransjen (Gore, først og fremst) hjernevasket forbrukerne til å tru at membran i sko er nødvendig, så har det blitt vanskeligere og vanskeligere å finne membranfrie tursko i lær. Hvis en potensiell forsvarskontrakt kan få flere produsenter til å utvikle moderne lærstøvler uten membran så er det kjempepositivt. Gi meg en lærstøvel med tilnærmet null drop, god demping og god plass til tær og en tjukk ullsokk, både i høyde og bredde - så kjøper jeg (nesten) uten å se på prislappen.

Kjøpte både M66 og M77 for noen år siden. M66 fordi jeg fant helt nye (rettere sagt ubrukte) til 50,- Det var billig nok til å prøve en gammel klassiker. De ble solgt sporentreks etter jeg hadde prøvd de på foten. Tar av meg hatten for de som har tjent landet i disse. Helt grusomt M77 var litt mimring, samt at jeg trengte noen høye smett-på-sko for å hente ved på vinteren. De var slett ikke så god som jeg husket dem. Yngre føtter er nok mindre kresne. Det var tydeligvis en grunn til at jeg valgte noe annet etter at Kongen trakk seg fra sponsoravtalen. Selv med mange mil og mange minner med disse på føttene så kommer de ikke til å bli savnet for min del.

1 igjen, så fortsatt en sjanse for den som ikke tør gamble på black weeks tilbud

Som @zimwalker er inne på er pris en viktig faktor. En annen grunn er beskjeden bladtykkelse og geometri som gir gode skjæreegenskaper - kombinasjonen gir deg en billig kniv som er helt ok til matlaging og slikt. Billig nok til at du kan ha noen slengende rundt på relevante plasser; tursekken, hanskerommet, kontoret o.l. Analogien til Mora treffer bra i mitt tilfelle, for det er akkurat slik tilnærming jeg har til de også, bare at de er til litt hardere bruk. En av hver, hist og her, så er du godt dekket for det meste. Jeg er ikke noen stor fan, utover det som er nevnt. Ingen tårer hvis du mister den, og ingen budsjettsprekk hvis du ønsker å anskaffe en ekstra matkniv for å ha liggende en plass.

Om dette er en fordel kommer an på øyet som ser, hilsen en som nesten kappet av seg fingeren med en squirt 🙄 Når det gjelder ferieturer så kan fravær av låsbare blad være en grei forsikring mot trøbbel, men jeg hadde nok valgt en slip joint over et knivblad som bare holdes på plass vha. friksjon. En skal heller ikke overdrive dette problemet. Det gjelder svært få land, og i de fleste tilfeller snakker vi om knivlover som teknisk sett er mer liberale enn her hjemme, dvs. at du kan ha en lommekniv med låsbart blad så lenge du har en god grunn mens en lommekniv uten låsbart blad er eksplisitt lov uten at du må redegjøre for hva den skal brukes til. Dette i motsetning til her hjemme hvor absolutt alt med med en skarp kant er forbudt å drasse rundt på uten en god grunn. I praksis kan nok Norge likevel by på relativt få juridiske utfordringer, siden håndheving i min erfaring er ganske romslig når en kommer utenfor områder som er belastet med knivkriminalitet.

Bomull er digg når det er bomullsvær, men det virker fornuftig å ta steget inn i membranverdenen når du skal være så lenge på tur. Membranplagg tørker raskere og gir mye bedre beskyttelse i grisevær. Som Hammer er jeg også en av de som savner den gode gamle stormklaffen, nå om dagen må du stort sett opp på ekspedisjonsmodellene for å få denne funksjonen. Nevnte Brynje expedition er en av disse, Klättermusen Brede er mer eller mindre samme kategori. Jeg har bare brukt Brede av disse to, og må si meg enig i det inntrykket du har gjort deg opp - dette er mer stormjakker enn regnjakker. Brede har holdt regnet ute de gangene jeg har blitt overrasket av pøsregn, men denne jakka har mye tekstil som kan samle opp fukt, så den allerede tunge jakka blir enda tyngre - og det blir dermed klammere og kaldere enn en tynnere membranjakke uten stretch. Av jakker som jeg vet om, så er det nok Norrøna Arktis som slår meg som ett bra alternativ til ditt bruk. Ikke billig, men ikke ett stort hopp opp fra Recon. https://www.norrona.com/en-GB/products/arktis/arktis-gore-tex-pro-jacket-mens-ousland-edition/?color=6640 Membranbukser med bukseseler finnes det rikelig utvalg av, så her vil jeg bare anbefale å prøve før du kjøper så du finner noe som passer godt. Det er iaf. min erfaring at det kan være vanskeligere å finne bukser som passer godt. Også på bukser har det blitt mer uvanlig med stormklaff over glidelåsen, så hvis dette er viktig for deg så snevrer utvalget seg betraktelig. En annen tilnærming kan være å ikke legge alle eggene i samme kurv og heller gå for en lettere membranjakke uten stormklaff kombinert med en god syntetisk vindjakke. En slik løsning med to jakker gir deg ekstra sikkerhet, mer fleksibilitet til å tilpasse bekledning etter vær og aktivitet og kan ende opp på ca. samme vekt som en ekspedisjonsjakke med membran. Billigere kan det definitivt bli, siden større utvalg betyr større sjans for å finne noe på salg eller brukt. Jeg har en Bergans Antarctic Expedition vindjakke som var tiltenkt denne type bruk. Det er virkelig en vindjakke for røffe forhold, med stormklaff og langt snitt som dekker godt nedover rumpa og foran. Jeg fant min til en god pris på Finn, men jeg bommet på størrelsen (disse er nok oversized for å få plass til mye under) så foreløpig henger den i skapet i påvente av at jeg skal bli feit eller ta meg på tak å selge den.

Rambler er veldig liten. Ingenting blir så smått uten kompromisser, og det du får her er virkelig verktøy som kvalifiserer til beskrivelsen "bedre enn ingenting", for det er nesten ingenting. Men ser jo at mange erfarne thru-hikere hevder å klare seg fint med Classic SD, og noen mener jo at selv den er litt overkill, så for noen er det tydeligvis nok. Det sagt, så er det en veldig effektiv liten sak. Det er faktisk ett mysterium for meg at Classic SD er så vanvittig populær når Rambler tilbyr såpass nyttig ekstra funksjonalitet i en pakke som er umerkbart større. I mine øyne gjør en også Minichamp overflødig, da den egentlig har alt jeg liker på Minichamp og ikke noe av det unyttige (for meg) som bare gjør den tykkere. Å gå fra Wave til Rambler er dog en ganske voldsom slankekur. Enten var den Wave'n mye mer enn du hadde bruk for ellers så blir kanskje Rambler litt i minste laget. For meg er det først og fremst knivbladet på 58mm knivene som blir så lite at det er unyttig til turbruk. Sikkert greit å ha på ett nøkkelknippe for å åpne en postpakke nå og da, men som turutstyr får den stryk av meg. De andre verktøyene duger greit til det småpirket de er tiltenkt. Min bor i en liten reise toalettmappe som er med på nesten alle reiser og turer bortsett fra fjellturer.