knadne

Tar heller med to lykter da, enn en lykt og en pinne. De letteste lyktene veier ikke mer enn en pinne eller to. Evt så har man nød-lykt på mobilen. Men for all del, bare å bære med det man vil, men nødvendig er det ikke...

Ta nå heller med en hodelykt, da har du lys også...

snø er ikke nødvendgvis bare negativt, går man tidlig slik at snøen er hard går det fortere opp, og MYE fortere ned...

Nook kjenner jeg ikke, men har svært gode erfaringer med Hubba Hubba HP, romsligere enn man skulle tro. Ganske vindstabilt. Er blitt en ny favoritt sommerstid. At det veier 1,6kg trekker jo heller ikke ned...

åpent helt opp

Er det noen som vet hvor langt ned snøen ligger fra Lodalskåpa mot Bødalsseter?

Man bør ha med et tau, selv om man ikke går i det. Kan jo være fint å ha mulighet til å krysse en bregleppe eller sprekk i tau. Evt få folk opp igjen om de skulle være uheldige. 30m randotau i sekken feks.

Smørstabbreen er selve breen, leirbreen er en brearm. Altså krysser du i alle tilfeller Smørstabbreen... Rådet mitt står dermed fremdeles ved lag. De fleste snøbruer er årets, så ta med tau...

Har ikke vært på Storebjørn i år, men på breene i Hurrungane er det nok av snø. Samtidig må det tas med i betraktningen at Smørstabbreen var så godt som snøfri helt opp til Storebjørn i fjor høst, så alle snøbruene er årets. Du bør derfor ha en viss erfaring med breer før du tar turen, og ta i alle tilfeller med tau.

Er klar over att den åpner 1.mai, men det er dessverre etter "for tida"

flott takk!

Hvor langt opp mot sognefjellet fra vest kommer man for tiden?

Fant svaret selv, det var ikke vårsnø høyere opp enn til ca 1400

kjenner til det, men det sier ikke så mye om snøen og skredfaren.

Noen som kjenner snøforholdene i Hurrungane akkurat nå? Er det vårsnø langt opp?

I etterpåklokskapens lys? Det er jo ikke akkurat den eneste skredet som har gått, og det er tilfeller hvor skredsekk har reddet liv mens denne tråden har vært aktiv. Bla i Sveits. Skredsekker redder fremdeles liv, men ikke hver gang, det sier jo også statistikken..

Har ingen problemer med bredden, det er jo 51 cm bredt i str reg og 63 cm i str L.

http://vertikal.no/nor/Produkter/Bekledning/Bukse-Vind-Vanntett/FURIO-PANTS-M-S finnes i fargen glacier = blå.

Jeg er enig i at man skal være godt kvalifisert i den jobben man gjør, men at man skal være overkvalifisert til å gjøre noe man aldri skal gjøre, det skjønner jeg ikke helt. Kan man ikke heller være superflink til å gå opp mot 30 grader, men aldri over? Det er jo bedre bruk av tid og bli flink på det man faktisk skal, fremfor å bli flink på noe man aldri skal...

Senterpunktet skal være midt under skoen. Når bindingen er i gå modus henger du kun i tåa, og skien blir følgelig litt baktung. helt normalt og en stor fordel når man bauter/ gjør kick-turn.

Sitater som dette er jo fullstendig useriøst tøv: Poenget til Horgen er vel at risikoen øker betraktelig i det man beveger seg over 30 grader. Han har vel aldri bedt noen holde seg inne på vinteren, snarere tvert imot! Jeg vet ingen ting om deg, men jeg vet at Horgen har en del vinternetter bak seg, og er en særdeles kompetent friluftslivsveileder vinterstid.

En høgskole skal utdanne friluftslivsveiledere. Så hvilket nivå en slik utdanning legger seg på i forhold til skred kommer jo an på hva de ønsker at en friluftslivsveileder skal gjøre i praksis. Mange høgskoler argumenterer hardt for at man som veileder eller instruktør slett ikke skal ta med seg grupper i terreng brattere enn 30 grader. Rett og slett fordi det alltid vil være en vis risiko involvert. Dermed vil en tilnærming som den nevnt over være den riktige. Om man er uenig i dette og mener det er avlegs er jo opp til hver enkelt. Men før man velger å utsette en gruppe for en slik risiko bør man ha satt seg nøye inn i de etiske dilemmaene det fører med seg. Begynn feks. med å lese André Horgens innlegg i jannuar nummeret av Ute.

Det stemmer ikke at "Majoriteten av de som omkommer i snøskred dør av multitrauma". Det som stemmer er at ca 20% av de som blir tatt av skred dør av trauma. Det som også er sikkert er at en slik sekk holder deg på overflaten og redusserer antallet som dør av trauma. Om du lurer på hvilken bakgrunn jeg har kan du sende meg en PM, så skal du få svar. Men det som er sikkert er at proffene på skredredning er samstemte om at en skredsekk redder liv. Selvfølgelig er det ikke et system som virker hver gang, men et system som er med å bedre odsene dine betraktelig om uhellet først skulle være ute. Viktigste del av sikerhetsnettet er fremdeles kunnskap. Bare det å lese ulykkesraporten fra Rauland i fjor gir meg lyst til å kjøre med skredsekk. Tre personer ble tatt av skredet, en omkom, hun hadde ikke ABS sekk, to overlevde, de hadde begge ABS sekk. Under kommentarer i rapporten står det også litt om hva skredeksperter mener om bruken av ABS. http://www.ngi.no/upload/Snøskred/Ulykker/ulykker2011_Rauland_0503.pdf

Landrøs bok er god, men den krever nok at man har satt seg litt inn i stoffet på forhånd. Det er som knutis sier en fagbok. Les Brattliens bok først, når du har skjønt alt i den leser du Landrøs.

Dette er feil, har du skredsekk har du større volum og vil på sikt havne på toppen av skredet. Dette har med skredets bevegelsesforløp å gjøre. Store elementer vil havne på toppen, det samme vil man kunne se uansett hva slags masser man setter i bevegelse, de største elementene vil før eller siden føres mot toppen. Tilfeldighetene vil dessverre ha det til at det ikke alltid virker. Men i 97% (tror det er riktig tall, men det ligger iallefall i nærheten) av tilfellene der den skredtatte har hatt skredsekk, har de overlevd. Dette er god statistikk, som gjør at de fleste som oppholder seg mye i skredfarlig terreng bør skaffe seg en sekk. (tallene for Norge er bare 50%, eller 2 av 4, men det er for få tilfeller til at det kan lages særlig god statistikk av..) Om man lurer på hvordan systemet virker, finnes det gode forklaringer på ABS sine hjemmesider i tillegg finnes det gode filmer på youtube for de som er interessert.