Fjell64

Ja. Det indikerer bruk av polyuretan. Se mitt innlegg under emnet Helsefarlige flammehemmende kjemikalier i telt: https://www.fjellforum.no/topic/55617-helsefarlige-flammehemmende-kjemikalier-i-telt/?do=findComment&comment=500827 Og i samme tråd: https://www.fjellforum.no/topic/55617-helsefarlige-flammehemmende-kjemikalier-i-telt/?do=findComment&comment=500832 På sikt så vil også PU belegget på duken i telt der det er brukt, hydrolysere og flasse av, på samme måte som PU belegget på innsiden av mange sekker, soveposetrekk o.l. Telt med silikon på begge sider er nok å foretrekke i så måte, og er sterkere.

Helsport bruker bare polyuretan på sine Trek telt og lavvoene. I de øvrige teltene bruker de silikonbelegg på begge sider av duken, siden det blant annet øker styrken på duken. Nå er ikke problemstillingen her polyuretan i seg selv, men hvilke flammehemmende kjemikalier som er blandet inn i polyuretanen for å gi teltet en flammehemmende beskyttelse. Nøyaktig hva Helsport har gjort sier de ingen ting om. Som rk skriver, så finner du polyuretan over alt. Mange teltprodusenter bruker polyuretan siden de kan blande inn flammehemmere for å tilfredstille lovgivningen i blant annet California og fire andre stater i USA, samtidig som at polyuretanen gjør teltet vanntett. Men det lar seg ikke gjøre å blande inn flammehemmere i silikon, derfor bruker de polyuretan i stedet, selv om silikon har flere fordeler i forhold til polyuretan. Jeg finner lite om polyuretan når jeg søker på siden til Miljødirektoratet. Mens søk på flammehemmer gir en mengde treff. Jeg regner med at det var det siste du søkte på🙂. Her er artikkel om problemstillingen: https://www.outsideonline.com/outdoor-gear/camping/flame-resistant-tents-carcinogens-cancer/#close Se også min post fra 19 august i fjor i denne tråden, om egenskapene til teltduker med polyuretanbelegg i forhold til silikonbelegg.

Ja.

Ser ut som endring av sytråd skjedde mellom 2015 og 2016. Katalogen for 2015 har følgende beskrivelse av tråden: De gamle katalogene finnes her på Issuu, hvor Helsport tidligere publiserte sine kataloger: https://issuu.com/helsport Lofoten 3 og 4 kom i 2017. Mens Lofoten 2 kom i 2018.

I Norge er det statseide Norske tog AS som eier alle persontogene som de leir ut til operatørene, med unntak av Flytoget som eier togene selv. Så alt er forholdsvis nytt eller oppdatert. Og nye tog er på vei inn. Her er en oversikt over alle aktørene som er blitt et resultat av oppsplittingen av NSB etter 1996: https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/jernbane_og_jernbanetransport/jernbaneorganisering/id2344653/ Så kan det jo diskuteres om alt er blitt så mye bedre. Men nå kan jo alle skylde på noen andre ved forsinkelser, om ikke annet.

Her er et annet kart over Oslo S som viser sporene bedre: https://www.banenor.no/contentassets/e6cbf99012224edfbd5ef3f160a0294d/informasjonskart-oslo-s.pdf Erstatningsbussene (buss for tog) pleier å stoppe på sørsiden av spor 19.

Vy mistet Sørlandsbanen i forbindelse med anbudskonkurransen som den forrige regjeringen satte i gang. Så nå er det Go-Ahead Nordic som kjører denne strekningen: https://go-aheadnordic.no Der finner du Bø. SJ kjører nå Oslo - Trondheim og Trondheim Bodø. Mens Vy har Oslo - Bergen. Og lokal og regiontrafikk rundt Oslo.

Det er begrenset hvor mye informasjon som kan slås opp direkte hos Brønnøysund registrene. Men eksempelvis proff.no har tjenester der de har sydd sammen informasjon fra Brønnøysund registrene på en helhetlig måte. Så jeg pleier å gå dit når jeg trenger eller bare er interessert i informasjon om regnskap og eierskap om organisasjoner og selskap. At man sitter i styret trenger ikke å bety at man er eier. Men i dette tilfellet er det riktig. I følge proff.no så eier Lars Monsen 100% av Lars Monsen AS, som igjen eier 50% av LMG Invest AS som eier ca 63% av Lars Monsen Gear AS. Så dermed eier Lars Monsen indirekte gjennom sine selskaper ca 31% av Lars Monsen Gear AS. Ellers så er nå komplettfritid.no og larsmonsen.no bare nettbutikker for Lars Monsen Gear AS. Nederst på forsiden til førstnevnte så kan det se ut som at de fortsatt er KomplettFritid AS. Men i følge salgsbetingelsene så er det Lars Monsen Gear AS. Det begynte som et samarbeid, men det har skjedd en del endringer i løpet av årene. Fant noen nyhetsartikler som beskriver utviklingen: https://e24.no/naeringsliv/i/xP9J9p/lars-monsen-blir-frontfigur-for-nettbutikk https://e24.no/naeringsliv/i/0nlz5M/lars-monsen-satser-i-toeft-sportsmarked-lanserer-nytt-butikkkonsept-i-hele-norge https://kapital.no/reportasjer/naeringsliv/2020/12/19/7595955/villmarkskongen-lars-monsen-storsatser-i-sportsbransjen Artig å grave litt i sportsbransjen innimellom.

Et annet tips til å finne webkamera er yr.no. Hvis du søker opp været for et sted. Og deretter trykker "I nærheten" så får du opp webkameraer i nærområdet. Så i eksempelet over med Valdresflye, som er stavemåten som brukes av Kartverket og dermed yr.no så får du opp 4 webkamera. Inkludert to for Gjendesheim. Det ene av de for Gjendesheim er et av kameraene som Norsk Luftambulanse har plassert rundt i hele landet for å kunne sjekke om det er trygt flyvær i et område. Legg merke til at det er indikert på bildet himmelretning for NLA sitt webkamera. Hvis du klikker på bildet så kommer det opp mulighet for å også se det andre bildet, siden de har kamera som peker i forskjellige himmelretninger.

Her er en artikkel på Forsvaret sin nettside med en bildeserie hvor du kan prøve finne torsoen kledd i det nye mønstret ute i terrenget: https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/slik-ble-det-nye-kamuflasje-monsteret-utviklet

Mønstret ser mye bedre ut i virkeligheten enn på illustrasjonen: https://forsvaretsforum.no/forsvarets-forskningsinstitutt-innenriks-uniformsreglement/slik-ble-forsvarets-nye-kamuflasje-utviklet/246364 Det ligger mye testing bak det nye mønstret.

Legger inn direkte lenke til Varsom: Isskolen også: https://www.varsom.no/isskolen/?ref=mainmenu

Nyttig er også Varsom Iskart: https://www.iskart.no Hvis du passer på å slå på kartlaget svekket is, når du åpner kartet første gang, så vil områder hvor det alltid må påregnes å være svekket is, selv om det er trygge is ellers, markers med rødt. Det kan være eksempelvis på grunn av strøm eller regulering av vannet. Du kan også sjekke at kartlagt er slått på Å ved klikke på kartlagt symbolet nede i venstre hjørne i nettleser på PC. Ellers gjelder det at innløp og utløp alltid vil kunne være usikker områder, selv om det ikke er markert i kartet.

Her finner du gjeldende isvarsling for Østlandsområdet inkludert Oslo området: https://www.varsom.no/isvarsling/isvarsler/ostlandet/ Samt lenker til blant annet isskolen for generell kunnskap om is.

Ja, du kan bruke oppsettet slik. Den tynne fjæren er kun for å regulere lengnden på wiren og vil under bruk alltid være presset mot stoppeskiven i enden wiren. Mens det er stor fjæren som strekker seg og gir fleks i bindingen. Og wiren er nok identisk, som nevnt tidligere, med Riva 3 wiren som Rottefella har i 3 forskjellige lengder på sin nettside, sammen med andre reservedeler til Riva 3. I tilfelle du trenger en enda kortere wire.

Det kan være at du har fått en versjon der det kanskje ikke var lagt opp til noen mulighet for regulere lengden på kablen, men at hele reguleringen var basert på platen med spor i front av bindingen. Da kan det være at må ha bestille kortere kabler. Men du får se hva du finner når du får åpnet fjærene.

Det er så lenge siden jeg hadde Riva bindinger, at jeg måtte gjennoppfriske hukomelsen ved google litt. De skal kunne reguleres ved at den tynne spiralfjæren på wiren skures inn i den store spirlfjæren. Men jeg ser også en versjon med et gjenget ledd på kablen som skrus inn i den store spiralfjæren. Hvis du ikke ser noe til dette så kan du prøve å løsne mutteren på den store spiralfjæren for å se hva som er inni. Men det kan være at det ikke er nok for å regulere lengden på wiren, siden wirene kom i forskjellige lengder. Ser at Rottefella fortsatt selger wire og deler til Riva 3. Mener de skulle passe til Riva Z. Forskjellen mellom Riva 3 og Riva Z, var at Z fikk en plate på toppen av bindingen i front som vel skulle gjøre binding sterkere. https://rottefella.no/bindinger/tilbehor/telemark Husker jeg slakket ut wiren når jeg skulle gå opp, også var det å skru de inn igjen for å stramme på toppen før nedkjøring. Men skaffet etterhvert en plate med flere spor foran bindingen som wiren kunne legges ned i. Det gjorde justeringen mye enklere.

Her er Nasjonalbiblotekt til hjelp. De har digitalisert det meste som utgitt av bøker, aviser og tidsskifter i Norge og gjort de tilgengelig på nett. Et søk på Helsport Storheia gir treff i annonser fra Helsport i Jakt og Fiske fra 1979 og begynnelsen av 1980-tallet. Litt forskjellige temperaturer som oppgis. For 1979 hevder Helsport at du kan sove godt ned til -15 grader. Mens andre annonser oppgir at posen er anvendbar ned til -18 grader. Men så er det jo et spørsmål hvor mye av spensten i kunstfibrene som har gått tapt siden den gang. Og dermed hvor redusert isolasjonen er i forhold til den gangen posene var nye. https://www.nb.no/search?q=helsport storheia&mediatype=tidsskrift&seriestitle="Jakt %26 fiske" Kan vel være greit å tilføye at dagens standard for temperaturmerking av soveposer nok ikke fantes den gangen. Og Helsport brukte sine egen vurdering inntil for ikke så mange år siden. Så temperaturene som er oppgitt er nok Helsport sin vurdering. Det vil si testpersonens opplevelses av hva som er komfortabelt. Mens en annen person vil kunne føle at posen blir for kald. Randulf Valle har noen betraktninger om dagens temperaturmerking, som er verd å ha i bakhodet: https://randulfvalle.no/en-13537-noen-ankepunkter/

Her link til hovedsiden med alle teltene: https://www.norrona.com/nb-NO/highlights/telt/ Tunnelteltene har de kalt Svalbard.

I NRK artikkelen som Kjell Iver lenket til, er det et bilde av siden som beskriver turen. Når jeg forstører siden lastetes det inn et et større bilde på min maskin som gjør at at jeg kan lese teksten. Det samme fungerer på telefonen min. Utfra teksten er det tydelig at det er gården som målet for turen med sine særmerkte steinmurer og en historie som kan ta pusten fra de fleste. Og den blir sammenlignent med tilsvarende gårder i eksempelvis Geiranger. Av den delen av teksten som er med på bildet er det ingen ting som sier noe om at den er privat. Derimot står det at: Det skaper jo et inntrykk av at det bare er å spasere inn på tunet for å studere byggningene. Jeg forstår godt at eierne reagerer.

Devold produser sine plagg på egen fabrikk i Litauen. Aclima produser nesten alt på egen fabrikk i Estland.

Bergans som bruker Dermizax i sine skallplagg, sier at de skal impregneres med spray på utsiden ved behov. Detaljene for vask og impregnering finnes her under "Vask og vedlikehold": https://www.bergans.com/no/kundeservice/faq

I følge både SNL og Wikipedia ble obsidian brukt til både til våpen og redskaper fra steinalderen av. Tilsvarende som flintstein. Derfor ble det også brukt som byttemiddel. Da er det jo tenkelig at noen på vandring over fjellet i sin tid, kan ha mistet den der.

Hvis du sjekker den engelskspråklige siden til Alfa så står det at det er brukt PU som et stabiliserende element i mellomsålen. Så her har nok Alfa glemt å oppdatert den norske og svenske utgaven nettsiden om WK. Ser også at flere andre nettbutikker sier det samme. Og det stemmer med bildene av skoen. Jeg har par eldre WK av utgaven med gummikalosjering rundt hele skoen. De har en ren EVA mellomsåle slik AIR har nå. Jeg er ikke helt sikker på hvordan beskrivelsen til Alfa skal tolkes, om det ligger en såle av PU under hele skoen, eller om det bare lagt PU rundt yttersiden av den øvre delen av EVA sålen for å gjøre den mere stabil. Søkte opp gamle Alfa kataloger, og ser at en lignende løsning ble brukt tilbake i 2014.

Det er polyuretanbelegget i seg selv som svekker styrken i duken og ikke flammehemmere som blandes inn. Den tekniske forklaring finnes i denne bloggposten fra den amerikanske teltprodusenten SlingFin som jeg postet lengre oppe. Mens silikon faktisk øker styrken, siden silikon belegget gjøre det lettere for fibrene i teltduken å skli forhold til hverandre, slik at belastningen på duken kan overføres til flere fibrene. Dermed øker rivestyrken. Mens polyuretan låser fibrene i forhold til hverandre, slik at belastningen på duken i mindre grad overføres til nabofibre, dermed reduseres rivestyrken. Også duker med silikon på den ene siden og polyuretan på den andre siden har svekket styrke i følge artikkelen. Se også denne artikkelen fra Hilleberg: https://hilleberg.com/swe/om-tälten/rivstyrkans-betydelse/