Fjell64

Silva vil i så tilfelle peke til bruksanvisningen. Under punktet om temperaturkontroll så advarer de om at hodelykten kan bli varm. Og at det må passes på at den ikke kommer i kontakt med sensitivt eller brennbart materiale. Og tillegg at batteriene alltid må kobles fra før lykten oppbevares i en lukket beholder som veske, lomme eller lignende. Bruksanvisningen finnes her under håndbøker: https://silvasweden.com/no/products/cross-trail-7r Temperaturen vil selvsagt avhenge av lysmodus (effekt), lufttemperatur og om det er en kjølende luftstrøm. Det siste er det vel neppe så mye av inne i et telt. Advarslen kunne kanskje ha vært tydligere markert i bruksanvisningen. I bruksanvisningen til de kraftigere lyktene til Silva så er det tydlige figurer om brannfare. Hadde du lykten fortsatt på full effekt inne i teltet?

Paret jeg har er Altra Lone Peak Hiker. Men det ser ikke ut til at Altra har noen halvhøye sko uten membran for øyeblikket. Alfa Stette gir nok mer støtte en Altra skoene jeg har. Det er nok ikke de jeg ville valgt for å gå med tung sekk i fjellet. Jeg kikket litt rundt, og GoreTex er jo nærmest blitt standard i alle sko av denne typen. Ellers se mitt innlegg om tvilsomme nettbutikker i denne tråden:

I varmt sommervær, så må du regne med at de blir varme. Jeg var ute og klippet plen i litt over en time i dag, i ganske varmt vær. Jeg brukte et par Walk King jeg har med et par tynne og et par tykke sokker, siden jeg liker å ha god støtte i når jeg klipper en skråning. Selv på den korte tiden så ble det ganske fuktig i sokkene. Jeg har også par Impact. Men de er likt bygd opp. Jeg var også ute og gikk med de i påsken en dag det var ganske så sommerlige temperatur, da var sokkene på grense til å være våte og ikke bare fuktige etter turen. Det hadde kanskje vært bedre med en størrelse mindre for ren sommer bruk med bare tynne sokker. Men med tykt lær og foring, inkludert GoreTex, så blir det nok ganske tett og varmt likevel. Det samme vil jeg nok tro gjelder Alfa Stette siden de også har Goretex. Men de er kanskje tynnere og derfor ikke fullt så varme. De ser veldig fine ut og er lettere. Så de kan nok være godt valg. Så på sommeren bruker jeg vanligvis et par halvhøye Altra sko uten membran med tynne sokker når jeg går tur i nærområdet, hvis det ikke regner og jeg ikke trenger mye støtte. Ellers på året så er det Alfa lærstøvler som jeg bruker. Valg av fjellstøvel er også valg av kompromisser utifra aktuelle bruksområder.

Jeg ser på nettsiden til Alfa at vekten er oppgitt for størrelse 43. Da er det kanskje ikke så stor forskjell i vekt likevel mellom ny og gammel versjon.

Det ser vel ut til at dagens 2 person telt har omtrent like så stor eller tildels større innertelt enn det Ravneskar har. Ville ikke det være et naturlig valg, som gir enda lavere vekt enn 3 person teltene du ser på. Med mindre du ønsker/trenger enda større plass🙂

Når det gjelder materialer i teltet så ser det ut til å ha endret seg underveis i produksjonen i følge annonser jeg fant i gamle aviser og tidsskrift i digital arkivet til Nasjonal biblioteket. Nedenfor er utklipp fra en Norrøna annonse fra Jakt - Fiske - Friluftsliv nr. 6 1976: Her er ytterduken oppgitt til å være laget av akrylbelagt nylon. Tilsvarende for bunnduken. Og innertelt av silikonbehandlet nylon. Men i annonse fra Intersport i Ski & Snø nr. 3 1981 oppgis det at teltet er laget i polyester i stedet. Ut fra avisannonsene til og med 1980 så var duken laget i Nylon (polyamid) mens i annonsene etter 1980 så oppgis den til å være polyester, og det i annonser fra forskjellige butikker. Så da virker det sannsynlig at Norrøna har endret materialet. Og det ikke er Intersport som har tatt feil i sin annonse tekst. Og i boken Norsk kvalitet fra 1989 om norske kvalitetsprodukter , så har Norrøna Ravneskar et eget kapitel med historien om teltet. Der oppgis det at ytterteltet er av laget av polyester, bunnen av kraftig polyamid og innerteltet av pustende polyester. Så det bekrefter vel endring i materialer fra første versjon til senere versjoner. Så da er spørsmålet når ditt telt er produsert.

Det er vel de som har silikon belagt bunnduk, for å spare vekt, som har de glatteste bunndukene. Som eksempelvis Adventure versionen av Lofoten teltet har.

Han mener ut fra sin erfaring at parafin av god kvalitet er det beste valget for Optimus 111T. Andre valget er "white gasoline/coleman fuel". Sprit unngår han, siden han ikke liker hvordan sprit oppfører seg i brenneren, videre lavere energiinnhold som medfører høyere forbruk, og i tillegg til at sprit har en aggressiv virkning på gummi og aluminiumsdeler. Han sikter vel til at sprit ikke er bra for pakningene. Lenke til innlegget hvor han beskriver dette: https://classiccampstoves.com/threads/optimus-111-hiker-multi-fuel-restrictor-tubes.44602/#post-474235

Etter et lengre dypdykk på Classic Camp Stoves, så viser det seg at Optimus ga ut flere versjoner av bruksanvisningen for Optimus 111T i den tiden den var i produksjon fra begynnelsen av 1980 årene og frem til ut i 1990 årene, da den etterhvert ble erstattet av 111 C. Anbefalingene i forhold bruk av struperør ved fyring med bensin har endret seg underveis. I den første bruksanvisningen fra introduksjonen av 111T står det ingen ting om at det var behov for struperør når det fyres med bensin. Kun at struperør nr 5163 må brukes når det fyres med sprit. Disse brennerne ble levert bare med dette ene struperøret. Senere på 80 tallet så blir brenneren levert med to struperør. Struperør nr 5163 og nr 5213. Endringen er at nå skal nr 5163 brukes ved fyring med bensin. Mens det nye struperøret skal brukes ved fyring med sprit. Bruksanvisningen inneholder teksten som jeg siterte i mitt tidligere innlegg: "Ved bruk av bensin som brensel må struperør nr 5163 monteres" Så i en bruksanvisning som jeg via bilder på Classic Camp Stoves har tidfestet til sannsynligvis å være fra slutten av 90 tallet, så er teksten for bensin endret til: "Bensinens egenskaper og sammensetning variere med type (industribensin, blyfri bensin etc.) og mellom ulike land. Ved bruk av bensin som brensel kan struperør 5163 derfor være nødvendig å montere. Prøv deg frem" Så det med egenskapene kan være bakgrunnen for så mye frem og tilbake når det gjelder struperør eller ikke struperør. Medlemmene på forumet har erfart det samme som deg at Optimus 111T brenner bensin helt fint uten struperøret for bensin: https://classiccampstoves.com/threads/optimus-111-hiker-multi-fuel-restrictor-tubes.44602/ Merk spesielt innlegg nummer tre fra Staffan Rönn i den lenkede tråden over, han hadde en meget sentral rolle i Optimus fra ut på 1990 tallet og utover. Heller ikke han forsto hvorfor 111T ble levert med struperør for bensin. Men han begynte i Optimus etter at 111T ble lansert, så det kan tenkes at de som utviklet 111T forlengst hadde sluttet. Han har også noen klar råd om valg av brensel på 111T. I tillegg ble også det nye struperøret for sprit redesignet underveis ser det ut til. Dette har vært en kilde til forvirring både for de som fyrer med bensin og de som fyrer med sprit blant medlemmene i Classic Camp Stoves forumet. Dette er beskrevet i detalj i denne tråden på Classic Camp Stoves: https://classiccampstoves.com/threads/regarding-air-restrictors-in-the-199-et-al.23682/ (Optimus 199 hadde samme brenner som 111T) De aktuelle bruksanvisningene er lenket i åpningsposten i denne tråden: https://classiccampstoves.com/threads/q-a-111-hiker-triple-fuel-instructions-multi-fuel.50857/ Men de ligger under et område som krever at man er betalende medlem av forumet, men ikke store summen. (Sitatene er min oversettelse fra svensk)

I følge bruksanvisningen så ble 111T levert med to struperør. Et for bensin, og et for sprit (i tillegg egen dyse for sprit). Ved fyring med bensin så må struperøret for bensin brukes: https://www.berniedawg.com/optimus-111t-stove-manual-and-instructions/ Men ut i fra diskusjoner på Classic Camp Stoves ser det til å ha vært gjort enkelte endringer i designet på 111 T i løpet av den tiden den var i produksjon. Må se nærere på det i kveld.

Etter et lite dypdykk i digital arkivet til Nasjonal biblioteket fant jeg det som ser ut til å være bakgrunnen for forbudet mot bensin på Optimus 111 i Forsvaret. Forbudet går helt tilbake til 1956. I Kunngjøring til Forsvaret. Avd. I, nr. 2. 1956 fant jeg følgende kunngjøring: Jeg fant også at Optimus 111 ble godkjent for bruk i Forsvaret i 1952 i følge Kunngjøring til Forsvaret. Avd. I, nr. 17. 1952. I tillegg var nok også Fuhrmeister Nr.8 i bruk, vet ikke når den forsvant ut av Forsvaret. Som det nevnes i kunngjøring så var det i følge sivile myndigheters bestemmelser forbudt å bruke bensin på slike kokeapparater. Alle kokeapparater som skulle selges i Norge måtte sendes inn til testing. Og det ble normalt bare godkjent for bruk med parafin, uavhengig av hva apparatet var konstruert for. Det var forbudt å bruke apparatene med andre væsker enn det de var godkjent for. Eksempelvis ligger det for øyeblikket et par Optimus 111 stillebrennere for salg på Finn, som fortsatt har klistremerket med godkjenningen fra Statens branninspeksjon på metallkasse til brenneren, som informerer om den kun kan brukes med parafin i Norge. Mens det på originalemballasjen som også er avbildet sammen den ene av brennerene, står at den kan brukes med parafin, bensin og sprit. Mer om gjeldene lovgivning på denne tiden finnes på side 67 og 68 i boken Brannloven av 19. november 1954 med kommentar. Det var først da EØS avtalen trådet i kraft i 1994 at dette forbudet ble opphevet, som følge av Norge måtte følge EU sitt regelverk i følge Ski & Snø Nr. 4. 1995. Forbudet fra Generalintendaten i 1952 etterhvert også tatt inn i Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Teksten har variert i litt over årene i de utgavene jeg har hatt mulighet til kikke på. Lenge var den likelydende som teksten i kunngjøringen fra Generalintendaten, om at Optimus 111 var konstruert for parafin og ikke ville tåle belastningen med bensin. I tillegg var det også føyd på fare for brann og eksplosjon ved bruk av bensin. Men det siste ble etterhvert tatt bort. Mens 2024/2025 utgaven som jeg lenket til tidligere nøyer seg med å bare fastslå at: "Forsvarets OPTIMUS 111 skal kun fyres med bruk av parafinholdige petroleumsprodukter." Forsvaret har tydeligvis valgt å holde på forbudt mot bensin på Optimus 111, selv om forbudet mot bensin forsvant på 1990 tallet for kokeapparater som var konstruert for det. Det er nok en meget fornuftig tilnærming i med at Forsvaret hadde en blanding av Optimus 111 modeller kjøpt inn over tid. Der bråkebrennerene bare skulle ha parafin, som Marius nevner i foregånde post. Mens stillebrennere kunne bruke både bensin og parafin. Men der 111T måtte påmonteres et struperør ifølge bruksanvisningen for å bruke bensin. Mens andre varianter av stillebrenneren ikke trengte det. De årene jeg var ute ved avdeling fra 84 frem til begynnelsen av 90 tallet så hadde vi en blanding av både bråke- og stillebrennere. Og det ville jeg anta det fortsatt var lenge etter at forbudet ble opphevet sivilt. Og at det kanskje fortsatt er, i den grad det fortsatt er igjen noen Optimus 111 i Forsvaret. Og i så tilfelle blir det i en avdeling for komplisert å holde orden på hvilken brenner som kan bruke hvilket brennstoff, hvilke som må ha ekstrautstyr (som vel heller ikke finnes i Forsvaret) for å bruke bensin. Og det enkleste er å bare kunne forholde seg til en drivstofftype i avdelingen. Så da blir det eneste riktige at det fortsatt er et forbud mot bruk av bensin på Optimus 111 i Forsvaret, inntil alle er erstatt med andre kokeapparater. Det kan selvsagt være andre forhold som jeg ikke kjenner til som spiller inn også. (Må si at Nasjonal bibliotekets digital arkiv, er en gullgruve for å søke etter informasjon om historiske temaer eller finne gamle bøker om turliv og ekspedisjoner eksempelvis.) PS: I litteraturen fra 1950 tallet og tidligere så ble parafin betegnet som petroleum.

Greit å minne om at når du søker opp Altra så dukker det opp noen tvilsomme butikker med Altra i navnet. Det har vært diskutert her tidligere. De er kjennetegnet blant annet ved at alle skoene har veldig lave priser. NRK hadde nylig en artikkel om denne problematikken for løpesko: https://www.nrk.no/norge/nettsteder-tilbyr-falske-lopesko---slik-unngar-du-a-bli-lurt-1.17382793

Det er veldig lenge siden at at fastobjektiver på 400 mm og oppover ble tilgjengelig. Jeg gjorde et søk på fuglefotografering, naturfotografering og fotografering i Nasjonalbiblioteket. I boken "Fugler som hobby" utgitt i 1962 gis følgende anbefaling om valg av objektiver: "Flere småbiledfotografer har funnet seg best tjent med et 40 cm objektiv, og kjøper man dertil et med 18-20 cm brennvidde, har man avgjort et godt utstyr for fuglefotografering." (https://www.nb.no/items/3b6a1dc6814276a410c3861d76a25156?page=235) Og der har anbefaling om 400 mm ligget i alle senere bøker om temaet. I bøkene fra 70 tallet begynner de også å omtale objektiver opp til 1000 mm. Både Canon og Nikon hadde på 1960 tallet flere teleobjektiver fra 400 mm og oppover til over 1000 mm til sine speilreflekskameraer, i følge diverse oversikter i den engelske utgaven av Wikipedia. For øvrig litt fornøyelig å se at det som vi i dag betegner som fullformatkameraer frem til begynnelsen av 2000 tallet ble omtalt som småbiledkameraer. Den gang var det vanlig med mellomformat og storformat som brukte 6x6 cm film og større. Så 24x36 mm film ble småbiledformat i forhold. Men da kameraprodusentene økte sensor størrelsen til samme størrelse som 24x36 mm film i sine digitale kameraer, så fant de på begrepet fullformat (full frame) for å markedføringsmessig å skille de fra kameraene med crop sensor.

I dette tilfellet brukte jeg en 600 mm f/6.3 telelinse påmontert en 1.4 telekonverter, tilsvarende 840 mm f/9. Og et 45 mpx full format kamera. Bildet jeg postet er beskåret ned til 6,5 mpx. Dette blir en mer spesialisert løsning i forhold til en tele zoom som du nevner, tilpasset spesielt for fotografering av fugler, men også dyr på lengre avstand . Fordelen er at jeg får mer "rekkevidde", spesielt i forhold til mindre fugler. Blant ulempene er en nærgrense på 4 meter. Jeg har opplevd at fugler har landet så nær at det ikke har vært mulig å få de i fokus. Og kommer større fugler for nært, så blir det problem å få bilde av hele fuglen. Og det samme gjelder hvis plutslig et rådyr eller en elg dukker opp på nært hold. Og synsvinkelen er så smal at det at jeg innimellom ikke rekker å finne igjen en fugl med kamerat før den er borte, siden det er lett å bomme når kameraet skal rettes inn. En lengre zoom linse, er en langt mer allsidig løsning. Jeg har også en 100-400 f/4.5-5.6, som jeg har brukt til landskapsfotografering, insekter og blomster i tillegg til dyr og fugler. Nærgrense er ikke noe problem. Og det er bare å zoome for endre brennvidden i forhold til avstand og størrelse på dyret. Det samme gjelder for 60-600 mm som Espen Ørud bruker. Det siste året er det mest 600 mm linse sammen med telekonverteren som jeg har brukt. Siden prioriteten fortiden er fugler der den økte rekkevidden i de fleste tilfeller gir en fordel. Jeg har også lagt vekt på relativt lav vekt, siden jeg stort sett går rundt og fotografer det som måtte dukke opp. Og da går jeg med kameraet i hånden hele tiden. Jeg bruker ikke stativ. Slik sett passer begge disse objektivene meg godt. Det er mange faktorer som spiller inn når en skal velge teleobjektiv/tele zoom. Vekt, pris, bruksområde, bruksmåte osv. Denne artikkelen på Photography Life som de skrev nylig tar for seg disse faktorene: https://photographylife.com/prime-or-zoom-wildlife-photography Det er mange veier til rom. Hvorav det å oppgradere egne kunnskaper og ferdigheter fremfor nytt utstyr er en vei. Jeg har tatt vel så mange gode bilder tatt med zoomen. Og de beste rådyr bildene så langt er tatt med den. Så det kan diskuteres hvor nødvendig 600 mm linsen var, fremfor større kunnskap om dyr og fuglers adferd, plassere seg i skjul osv. Men utstyr er jo gøy også. En problemstilling som vel gjelder de fleste hobbyer. Men turgleden er jo i utgangspunktet den samme uansett, uavhengig av fotoutstyret.

I følge nettsiden til Milrab så er vekten på den nye modellen 785 gram. Mens i den gamle modellen veier 750 gram for størrelse 42 i følge nettbutikker som fortsatt har den gamle modellen for salg. Milrab har ikke opplyst om hvilken størrelse vekten gjelder. Men jeg vil anta at det er størrelse 42 det også, siden det standarden som Alfa bruker for å oppgi vekt. I så tilfelle ser den nye modellen ut til å være litt tyngre. Vi får se hva Alfa lister når de lanserer den nye modellen på sin nettside.

I tråden "Håldbare fjellsko" nevnte borgern at det kommer ny versjon. Og da jeg gjorde et søk på versjon 2 så fikk jeg treff på nettbutikken til Milrab, som allereder har lagt ut den nye modellen, selv om den ikke kan bestilles ennå. Ser ut som de er litt for raskt ute i forhold til Alfa sin lansering. https://milrab.no/products/alfa-impact-adv-2-0-gtx-m-classic-brown-6177f Har selv den første versjonen, men ennå lenge igjen til de er utslitt. I tillegg har jeg en eldre versjon av Walk King, som jeg "jobber" med å slite ut.

Gjorde et Google søk på versjon 2. Og Milrab har lagt ut den nye versjonen i sin nettbutikk allerede. Men ennå ikke mulig å bestille. Ser ut som de kanskje er litt raskt ute i forhold Alfa sin lansering. https://milrab.no/products/alfa-impact-adv-2-0-gtx-m-classic-brown-6177f Det er en del endinger i detaljer. Og helt ny såle.

I følge UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser: Side 305: https://regelverk.forsvaret.no/fileresult?attachmentId=24887503 Hvorfor vet jeg ikke. Vi hadde en blanding av bråke og stille brennere. Mulig Forsvaret kjøpte brennere fra Optimus som var optimalisert for Forsvarets behov. Men usikker.

Nei, siden det ikke er noe oksygen inne i boksen. Men hvis det er brennbart materiale rundt boksen som kan begynne brenne slik at selve boksen varmes opp, så kan trykket inne i boksen øke så kraftig at boksen revner, med en eksplosjonsartet brann som resultat når all gassen slipper ut. Og uansett, hvis du ikke raskt hadde fått kontroll på brannen og lekkasjen, så hadde det klart vært tryggest å trekke seg unna.

Ja. Forsvaret oppdaget også at F-34 inneholdt stoff som ikke er bra. Den første av artiklene nevner at mange avdelinger har byttet til renset bensin, noe som er mulig siden Forsvaret i stor grad har byttet ut 111 med MSR XGK EX. https://www.forsvaretsforum.no/drivstoff-f-34-f-35/utsetter-forsvarets-drivstoff-frist/384752 https://www.forsvaretsforum.no/drivstoff-f-34-helse/fortsetter-bruken-av-kreftfremkallende-drivstoff/406935 Men jobber med å bytte det ut med alternativer. Og Vi fyrte mye med F-34 på 111-ene da jeg var ute ved avdeling på begynnelsen av 90-tallet. Da skal jeg prøve å la være å avsporte tråden ytterligere🙂

Det inkluderer også diesel og drivstoff til jetmotorer (jet fuel/ jetparafin), som også er basert på parafin. Ser at Primus er litt upresis i begrepsbruken på sine nettsider. Så jeg la inn en litt lengre oppdatering om det i posten min lengre opp tråden: https://www.fjellforum.no/topic/63665-ny-brenner/#findComment-553182

I følge Primus så er Omnilite Ti Silencer kun beregnet på bruk med bensin. Og ikke parafin og lignende: https://primusequipment.com/en-no/products/omnilite-ti-silencer?_pos=1&_psq=silenc&_ss=e&_v=1.0 Det i forhold til trådstarters preferanse for parafin. Oppdatering 16 april Med "parafin og lignende" så inngår også diesel og drivstoff til jet motorer, som også er basert på parafin. Men jeg ser at Primus er litt upresis med begrepsbruken. For både på den engelske og svenske versjon av nettsiden så bruker de betegnelsen aviation fuel og flygbränsle. Dette begrepet inkluderer også flybensin eller aviation gasoline. Mens de nok burde skrevet jet fuel og flybränsle, som er basert på parafin. Flybensin, som brukes i stempelmotoer for småfly, må uansett ikke brukes, siden den fortsatt er tilsatt bly.

Var ute på tur ved Dælivann, her i Bærum, i går for å fotografere fugler. Har fotografert toppdykkere der før. Men da har de vært ganske langt ut på vannet. Men i går traff jeg på et par stykker ganske nært inne i en vik. Satt å fulgte med på at de dykket etter mat, da den ene av de dukket opp med denne abboren i nebbet. Har fulgt med at de har dykket tidligere, uten å tenke så mye over hva de var ute etter. Så ble derfor litt overrasket. Måtte lese meg litt opp i etterkant. Teknikken deres er gjerne å jakte fisken når de er på vei opp til overflaten igjen, siden fisken da kan sees i sillutt mot himmelen. Abboren ble slukt hel på høykant. Så meget fornøyd med det fotografiske resultatet i går. Og lært noe nytt om toppdykkere også.

Årsaken var kullosforgiftning i følge den rettsmedisinskeundersøkelsen etter ulykken: https://www.sverigesradio.se/artikel/dodsorsaken-faststalld-forgiftades-i-taltet Lenker til Randulf Valle sin meget grundig artikkel om faren for kullos ved fyring i telt. Og hvordan forbygge den: https://randulfvalle.no/artikler/2024/12/09/luktfri-usynlig-og-dodelig/

Noen av buksene til Fjällräven har kneputelommer. Blant annet Fjällräven Men's Singi X-Trousers.