Marius Engelsen

Jeg holder på å planlegge neste langtur i kajakk. Det blir 550 km på strekningen mellom Kristiansund og Sandnessjøen. Jeg tar med to vannfaste kystkart i 1:350000, hvor jeg klipper vekk alt havet og legger i en A3 kartmappe på dekk. GPS på kajakkdekket til finnavigering og fastmontert dekkskompass pluss speilkompass i vestlommen. Men jeg ble forvirret når jeg skal bruke kystkartet til å måle avstander. Er det linjene på sidene av kartet (lengdegrad?) man bruker, eller linjene oppe og nede man bruker (breddegrad?)? Det er ca. dobbelt så stor avstand på siden som oppe og nede. Jeg har pleid å skrive ut sjøkart med UTM rutenett, selv om det ikke er så maritimt å drive med kilometer (landkrabbemeter) 🙈 Men det blir for mye papir.

Aclima sinn Ullnetting liker jeg best. Den er iblandet noe syntet, men ikke nok til at det lukter. Min har holdt bra, selv om den tover litt på ryggen etter titalls mil i havkajakk. Syntetnettingen ga gnagsår, Aclima sin er mye mykere. Og stanken av Brynjen var ekstrem iblandet svette og saltvann… Men altså, ingen fasit på dette

Jeg ville tatt Brynjes egne påstander med en klype salt. På brynje sin side står det også at ull tar opp 1600% av tørrvekten i vann. Selvsalgt bare pølsevev, men det får polypropylen til å høres særdeles bra ut. Har påpekt de til de før, og de kunne ikke si hvor de hadde denne påstanden fra, men de har beholdt det allikevel. Skulle tatt seg ut om en ullgenser på ett kilo veide 16 kilo etter en regnskur 😅😅😅 Men selvsagt kan det være bra for det om. Selv synes jeg nettingen i polypropylen var skikkelig dårlig til skiturer og padleturer, sammenlignet med aclima ull.

Jeg er kjent med problemet med å finne teltplass i skogen på vestlandet. Tuer, lyng og myr så langt du klarer å gå. Med mindre jeg er i fuglereservat eller på annnen måte vernet skog river jeg vekk litt lyng for å få på plass teltet. Fyrer sjeldent bål, så det er ikke mye å rydde i etterpå. Forlater plassen slik at den ser så urørt som mulig. Er det en ofte brukt plass, rydder jeg som oftest etter de som har vert der før, om det er søppel, bålrester eller kvister som ligger rundomkring. Da blir det trivligere i camp.

Løs dyse trolig ja. Kan skje når den blir varm/kald.

Blått telt (fjellreven), er også fint. Innerteltene er lysegrå. Fint det også.

Ull absorberer mer fukt enn syntet. Alle plagg tørker like fort, det er det totale innholdet av fukt som bestemmer hvor lang tid det tar å tørke plagget. Siden syntet absorberer lite fukt sammenlignet med ull vil ikke dette suge opp fukt fra ullet særlig bra, og derfor sitter mer fukt igjen i ullet enn i syntet. Så for å ha minst fukt mot huden er det best med det minst absorberende undertøyet nærmest huden. I teorien.

Syntetisk innerst. Det opptar minst fukt.

Noen striper med Aquasure/Rubberfix/liquisole eller lignende på liggeunderlaget. Vil du gjøre det ekstra fint kan du maskere med maskeringsteip før du går i gang, så får du fine og rette streker.

Kan du beskrive hvorfor dette er favoritten? Selv har jeg Hilleberg Unna som solotelt, og er fornøyd med det. Men Fonnfjell ser utrolig digg ut på eks. kajakkturer. Tåler det bra med vind? Trenger det mange bardunfester for å stå bra?

Brukt før til å lage espresso. Fungerer utmerket. Kommer også i veldig små størrelser.

Alfa Walk Queen / Walk Queen Air er bredere

Det er veldig rart at 5+3 år garantien ikke skal gjelde mot «hydrolyse». Hvis skoen har stått i en mørk og tørr bod, og mellomsålen renner ut som pulver i løpet av 3 år, så skal det altså ikke dekkes av garantien?

3000 km er langt det 👍

Hvor langt har du gått med sålene? Har sålene blitt fortere slitt enn det som er normalt? Hvis levetiden på sålen er som normalt, og resten av skoen holder god stand, så er det jo en grei deal å kunne skifte sålen? Det er jo det som er poenget med skoen, om man sliter ut en del skal resten av skoen være såpass god at det er nok å skifte den utslitte delen. Er resten av skoen slitt, så holder ikke skoen det den lover.

Jeg har brukt spiker, og henger de rett på veggen. I garasjen brukte jeg også en spiker, og hang de på en bjelke etter lukket hakestropp.

Leste om folk som går til skomaker og får skiftet sålen. De bruker en standard type vibram såle, og resultatet ble visst meget bra.

Jeg bruker Hagan (Contour) sine feller med Hybrid-Lim. Tuppfestet ligner på pomoca sitt. Men hybridlimen er virkelig bra, det er framtidens lim. Jeg har ikke brukt de nok i tørr løssnø til å kunne si om det kan krype inn snø eller ikke.

Jeg har gått nedover i bredde med tiden. Det er såpass mye lettere å gå med spesielt på hardt føre, og jeg får veldig mye lengre rekkevidde og flere topper på en dag. Pudderplankene mine er Vølkl BMT 90 170cm de flyter bedre enn mine gamle K2 coomback 104 mm 170cm. Men på de fleste turene er det Hagan Ultra 77 som blir brukt, det er kun i dype forhold BMT er bedre, og det flyter rikelig god nok for en lett kar som meg. Her jeg bor er det ofte hardt, isete og avblåst. Jeg hadde Åsnes falketind 68 før, tenkt som lette ski og kortfeller til anmarsj. Hagan Ultra 77 kan jeg ha kortere, siden de er bredere, og da ble de bedre å gå med. Jeg har mohair feller som er kuttet ca 20 cm fra bakskien, og med dynamisk tuppfeste (strikk-/race feste), og da er kortfeller overflødig. Kortfeller biter oftest for dårlig på slike ski i løssnø og der det er hullete, og gliden blir ikke så veldig mye bedre enn gode mohairfeller uten bakfeste, synes jeg.

Jeg ser enkelte bruker packraft til ganske heftig elvepadling og rulling. Til sånt bruk ville jeg kjøpt en kvalitetsdrakt. Til litt turpadling klarer man seg med rimeligere drakter. Jeg har hatt en billig tørrdrakt (Nemo Force). Den var forsåvidt ganske grei i bruk, men jeg padlet mye havkajakk og da ble den fort utslitt. Padlet hull under armene, og alle sømmen gikk fløyten etter en sesong. Ikke verdt pengene når man padler såpass mye, men helt grei ellers. Dog, stoffsokker er absolutt en fordel, da kan man bruke vanlige neoprensko utenpå.

Jeg har Hagan Ultra 77. Knallgode ski, og best i test blant lette ski i FriFlyt.

Alle virksomheter, foreninger, sameier etc. (alt med org. nr), er underlagt internkontrollforskriften. Med noen få unntak beskrevet i §2. Privatpersoner er ikke omfattet. Jeg er temmelig sikker på at det går ett klart skille mellom privatperson(uten org. nr) og virksomhet (med org. nr.) på dette området. Så arrangøren (virksomhet) må, sånn jeg tolker det, ha utført en skriftlig risikovurdering for de aktivitetene som skal gjennomføres. Med tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Hvorvidt deltakerne trenger å bli gjort kjent med denne, og hvilke type informasjon/kunnskap/opplæring man krever til deltagerne er opp til virksomheten å vurdere hva som er nødvendig. Man får jo som regel en del informasjon i forkant av fellesturer med pakklister og forventninger etc, så det kan se ut som det er tatt hensyn til dette. Kravene er at man skal gjøre de nødvendige vurderinger, har man ikke gjort det er det altså brudd på regelverket. Om man derimot har utført de vurderingene man er pålagt å gjøre, men det viser seg at dette var feil eller ikke tilstrekkelig, så har man ikke gjort noe ulovlig. Det finnes nemlig ingen fasit å følge. Men om det finnes tilgengelige normer eller bransjestandarder tilgjengelig, bør man følge disse om man ikke har en tilsvarende god eller bedre løsning. Punkt 8 tilsier at systemet må gjennomgås og forbedres kontinuerlig. Når en deltaker går på glatten med isøks, og ikke vet hvordan man utfører "self-arrest" med øksen, så er det ett forbedringspotensiale. Enkelte ting kan være greit å gå gjennom på parkeringsplassen før man legger i vei. Men dette er etterpåklokskap selvsagt, ingen klarer å tenke på alt alltid.

En skriftlig risikovurdering er uansett fornuftig å gjøre før en slik tur når man går med ukjente, og gå gjennom i plenum. - Hva gjør man hvis man faller på glatten? Hva gjør man for å unngå fall? Og dertil egnede tiltak og instruksjon om nødvendig. Det enkleste av alt er å være etterpåklok, da har man alle svarene..

Klart Barents har gode produkter, det er åpenbart med den konpetansen de har og jeg håper de lykkes. Men, de har jo sovet litt i timen. Man vet jo at flere velger Hilleberg GT, særlig til vinterbruk, nesten utelukkende pga. GT døren i forteltet. Å kunne åpne teltdøren ovenfra og la snøkanten være inntakt er gull verdt. Ved inngangen trakker man snøen fort i stykker og det vanskelig å få det tett ved døren i forteltet når man har vanlig dør. Så hvorfor de ikke har laget tilsvarende dør på vintermodellene er ett mysterie for meg, de kunne gått «hele veien» om de hadde gjort dette.

Det må jo ikke være en «alt eller ingenting tanke»? Når det er sagt, så er ikke en sjåfør som nylig har tatt sertifikatet en god sjåfør. De er kanskje akkurat «trygg nok» til å slippes ut på egenhånd. Trening, øvelse og erfaring gir en god sjåfør.