Marius Engelsen

Fant forsåvidt svaret på dette nå. Telefonen trekker ikke mer enn 18W, så den lader med full fart uansett om USB-C lader med power delivery er 18W eller mer. Forøvrig lader 12W iPad laderne nesten like fort, så de er godt brukbare enda. De har 5,2V spenning, så jeg har ikke turt å bruk de til annet enn eple-produkter, alle andre USB-A ladere har 5V spenning. ———————————————————————— Men jeg har ikke skjønt forskjellen på Android og Apple USB-A utgangene på ladestasjonen fra Clas Ohlson.

powebanken Fungerer ypperlig, og er fin størrelse Til dere som er inne på sånt. Vil denne hjemmeladestasjonen lade iPhone XR like raskt som en 29W Apple hurtiglader? (Via usbC kontakten). https://www.clasohlson.com/no/USB-C-ladestasjon-med-5-porter/p/38-9369?gclid=Cj0KCQiAvc_xBRCYARIsAC5QT9la6i3697FS9yY2WPqnGAidme5PcehDW_LZkFLf5r9C2zlOeIPdnQEaArOtEALw_wcB Eller så ser jeg at den har to vanlige Usb porter tilrettelagt for Apple, og to tilrettelagt for Android. Hva er forskjellen der? 🤔

Det er på kaldt og tørt føre jeg synes den glir dårligere. Polering, voksing og glider er forsøkt. Alt dette hjelper litt på skroget, men jeg merker allikevel en del mer motstand når det er kaldt og tørt enn når snøen begynner å bli kram. Men jeg tenkte akkurat nå, at jeg har ikke prøvd pulk med plastmeier til å sammenligne med. Det kan jo hende de også får dårligere glid når det er kaldt og tørt...

Godt jeg ikke er alene i klubben. Jeg går mest på is, og på fine dager skare som bærer. Smørning biter stort sett for dårlig, den blir fort slitt vekk, og skal man finne teltplasser må man grave en flate med spaden. Men det er motbakker og gjennomslagsskare som bygger karakter! (Og skrubbsår i ansiktet)

Ikke for å kuppe tråden. Men jeg har messigmeier, jeg opplever at disse glir dårlig under visse forhold. Noen tips der? Eneste jeg har vurdert er å fylle poponaglehullene med epoxy, ellers kommer jeg ikke på mye som kan forbedre gliden på messigen.

Men det blir bare produsert ett stk. Ihvertfall av meg uten særlig syskills. Kjøpte meg for en stund siden ett stk. exped MW stoltrekk. Det var fabrikasjonsfeil på, så jeg fikk ett nytt, det gamle ble bare liggende. Kjøpte meg nylig ett nytt underlag, themarest xtherm max large med speed-valve. I stedet for å kjøpe nytt stoltrekk, sydde jeg om det ene defekte Exped stoltrekket jeg hadde liggende. Fungerer helt upåklagelig. På bildene har jeg ett halvt z-lite oppå, men det er kun fordi jeg synes Xtherm underlaget er mye bedre å ligge på med dette oppå. Fungerer såklrt like bra uten. Tok meg en time å sy om. Vekten endte på 388 gram. Stoltrekket kan være på hele tiden. Jeg trekker ut stengene under transport, og ruller underlaget rundt stengene. Exped leverer med en pakkpose sammen med stoltrekkene, som er laget for dette.

Jeg gjør det ett par ganger i sesongen tipper jeg. Kanskje 🤔🤷‍♂️ Så lenge sålen er blank, ren, svart, og ikke «grå, tørr og hårete» eller klabber, tenker jeg at sålen er ok til fjellskibruk og toppturski 🤷‍♂️ Jeg har som sagt bare fjellski og alpinski/toppturski. Når jeg har gjort ting «etter boken», har jeg ikke merket bedre holdbarhet. Men jeg har prøvd sånn gliderkrem som man smører på og polerer av med en fille. Det har veldig mye dårligere holdbarhet før jeg ser at sålen blir «grå og tørr» igjen. Da får ikke kobberbørsten gjort jobben sin, og da er det kanskje ikke så rart heller. Litt hard børsting pusser sålen godt synes jeg. Koster deg ingenting å prøve

Jeg bruker en litt annen metode, fordi jeg ikke gidder den «vanlige» måten. Og jeg synes min metode fungerer like bra, og varer like lenge, på fjellskiene og alpinskiene mine. Ihvertfall til mitt bruk. Langrennsentusiastene og konkurransefolkene har nok mer omfattende metoder. Varme fra smørejernet er det som sliter aller mest på sålen og skien. Jeg tar en blokk rosa glider og gnikker denne utover sålen (ikke festesonen), gnikker den mot kobberbørsten også (ingen smørejern eller smelting). Deretter bruker jeg kobberbørsten og børster hele skien godt med mye press. Deretter går jeg over med nylonbørste. Resultatet er en fin, sort og blank såle med god glid, som ikke kladder. Minimalt med arbeid.

Bare glem bunnstoff for båt, først som sist Fyll ripene med noe som kan slipes og poleres til en glatt overflate (gelcoatsparkel?). Slip med fint papir, poler med poleringsmiddel som inneholder godt med slipemiddel ved gjelp av maskin og voks overflaten. Prøv gjerne en fin stålsikling hvis du har, før pussing, på de groveste partiene.

Ikke så mye bynært skiføre i Bergensområdet. Så da blir det padling på Hjeltefjorden, selv om været noe dritt

Har du gått pulktur uten å ha MED feller? Jeg har gått med smurning jeg også, men hvis det blir bratt eller man ikke klarer å smøre godt nok er det alvorlig greit å ha med feller. Spesielt her på vestlandet, må man ha det med, uansett - mener jeg. Ser på det som sikkerhetsutstyr.

Har du prøvd langrennskiene utenfor løype før? Skal du trekke pulk bør du ha skifeller. Å gå fiskebein i dyp løssnø med pulk bak er ikke å anbefale.

Den oppleves nok også individuelt, og påvirkes av vekt og høyde på bruker.

Min løsning: 1: GSI haulite Tea Kettle, 1.8 liter. Denne har stor åpning, og er svært god til snøsmelting og vannkoking. Størrelsen er perfekt til flere på tur, men også om du er alene. Sammenligner man med åpne gryter på 2 liter kan du fylle denne helt opp til ca 1,9 liter, og fortsatt helle kokende vann over på thermos uten å være redd for å søle eller at klypehåndtaket faller av. Gryten blir bare søl med om man fyller helt opp med vann. Man har også lokk på under helling, så damp/kondens i teltet blir redusert sammenlignet med åpen gryte (snøsmelting og koking). 2: Stekepanne med nonstick, helst aluminium med litt tykkere bunn. Eks. primus Litech. 3: Gryte på omtrent 2 liter med lokk, hvis du skal koke risgrøt til deg og ungene på tur. Eller blir den ikke mye brukt. Men jeg har også en gammel kaffekjele og en eagle non-stick bålpanne til bålbruk. Brukes veldig sjeldent.

Du får kjøpt ekstrabatteri til den også. På turer hvor man skal gå mye i mørke er det greit med en bacuplykt med internt batteri. Jeg synes mindre lykter med internt batteri er greiere i camp, telt og soveposen. Har den brukbart lys kan den være backup for hovedlykten om den streiker eller må lades.

Hvis man må evakuere pga. en katastrofe, og bilveien er ødelagt, er det jo ikke en dum ting at befolkningen vet om at det finnes alternative veier? Trenger nødvendigvis ikke å være skiltet, men at det er allment kjent at det finnes en snarvei gjennom skogen bak industriparken er ikke en ulempe, tenker jeg 🤷‍♂️ Det er jo ikke vanlig å trene med befolkningen på noen form for evakuering, eller tranportering til nærmeste tilfluktsrom, så dette forventer man vel heller ikke. jeg bor på en øy med EN bro til fastlandet, så jeg er føkket uansett. Har en liten båt på sjøen da, skulle alltids klart å ro til fastlandet, men det tar fort 6 timer uten motor.

Led lenser H14 om den MÅ ha AA batterier. Ellers Petzl nao med ledning. Powerbank hvis bruk over flere dager. Petzl har ett mye bedre lysbilde enn LedLenser, og en Petzel lumen virker å være mye mer enn en LedLenser lumen 🤷‍♂️

@Ferskis, hvordan skal kajakken oppbevares? Skal den oppbevares der solen treffer den, eller hengende steder det blir veldig varmt, vil jeg si at du bør ha glassfiber. (Eller hjemmelaget i treverk, kledd med glassfiberduk). Solstråling degraderer plasten betydelig over tid. Sterk varme gjør at de kan deformeres.

Finnes mange gode bøker om kajakk på boblioteket. Jeg har lest alle 😃

Bruker en worksharp knivsliper. Den har slipejigg for øks/verktøy/gressklipper også (dvs. man bruker den uten jigg). Lager en konveks egg, får en svært skarp øks. Kanonbra til alt av friluftskniver, kjøkkenkniver, også serraterte kniver.

Nødunderlag på dagsturer Nødunderlag i tilfelle det oppblåsbare punkterer Underlag i kuldegropen Underlag for primusen i innerteltet Gulv i teltet Vindskjerm til primus »spisebord» Overmadrass (Xtherm blir for min del MYE bedre å ligge på med ett z-lite oppå). har derfor alltid med meg ett z-lite, klippet til å gå fra nakke til midt på lårene. I forsterstilling er det ett fullverdig nødunderlag i vindsekken.

JA! Det høres sånn ut! 😃 Neida, det betyr ikke nødvendigvis at kajakken må være «dårlig» fordet. «Dårlig» og «god» er høyst subjektivt. Men det finnes ikke mange gode grunner til at ett godt designet kajakkskrog skal ha senkekjøl OG ror. Blar du gjennom katalogene til kvalitetskajkker som ndk, valley, rebel, rockpool, norse, eller designene til Nick Shade og Bjørn Thomasson, og bøkene som finnes om kajakkdesign, finnes ikke kajakker med begge deler. Manøvrerbart skrog = vanligvis senkekjøl. Retningsstabilt skrog = vanligvis ror. Man kan lage skrog som er retningsstsbile under rett fram padling, og manøvrerbare når de holdes på kant. Da bruker man vanligvis senkekjøl. Senkekjølen gir mindre motstand i vannet enn ror, og man kan ta ut bare det man trenger, roret gir i tillegg turbulens som øker motstanden ytterligere. Kajakken min er lang, smal og retningsstabil, så en senkekjøl vil være feil på min. Det vil bare bli enda vanskeligere å korrigere kursen. Har hatt manøvrerbar kajakk med senkekjøl en god periode til utlån og testing, der ville det føltes feil med ror som kan svinges. Ikke en bastant fasit, men generelle betraktninger

Kajakker er designet for ENTEN ror eller skeg. Noen utstyret de med begge deler, fordi noen ikke klarer å bestemme seg for hva de vil ha, men det har ingen hensikt å ha begge deler. En kajakk utstyrt med begge deler er ikke ett kvalitetstegn. Manøvrerbare kajakker har normalt senkekjøl, retningsstabile kajakker har normalt ror. Vanligvis er raskere kajakker utstyrt med ror, mens de som er manøvrerbare oftest er litt tregere. Det ligger såklart mye mer bak skrogdesign, så dette er ingen fasit, men generelle betraktninger gitt at lengde/bredde og volum ellers er likt. Har tegninger på ny kajakk liggende selv, forhåpentligvis får jeg bygget den ila året Personlig liker jeg smale kajakker som sitter «tight» på kroppen.

Skjønner. Manualer, veiledninger og normer er ikke bindende. De kan brukes som en standard for å oppfylle kravene i forskrift, men man kan bruke andre tilsvarende løsninger med samme sikkerhetsnivå for å tilfredstille forskriften/loven som manualen er tiltenkt å tilfredstille. Manualer, veiledninger og normer oppdateres vanligvis ofte i forhold til forskriften. I praksis følger man vanligvis en norm, manual eller veiledning, dersom noe slikt er utarbeidet.