Marius Engelsen

Varmeoljen har tyngre fraksjoner enn Fritidsparafinen, så bruk fritidsparafin eller en tennvæske med c10-c13 fraksjoner og minre enn 2% aromater. Disse tre er så og si helt samme produkter, forskjellen er hvor flyktig de er og hvor mye forvarming som kreves for at det skal bli god «primusgass» av de. Tyngre fraksjoner kan sote mer om forbrenningstemperaturen ikke blir optimal. Lampeolje med c11-c15 har jeg også fått til å brenne helt fint (og den er voksfri hvis noen har hørt den gamle myten). Så det er mye som går.

Jeg har opplevd lignende en gang faktisk. Jeg sov da på en frossen betongkai i -4C. Kjente kulden gjennom Synmat 7 (ikke UL). På snø har jeg ikke opplevd det samme. Akkurat denne biten av fysikken har jeg ikke fått med meg, men kan det ha noe med varmekapasiteten eller massen til materialet man setter teltet på? Massiv kald betong kan kanskje suge til seg mye varme? Om sommeren setter jeg teltet rett på glatte svaberg i standsonen uten problem.

Jeg har bare for noen uker siden snakket med wilhelmsens chemicals om dette. Fritidsparafinen fra blåtind er laget av litt tyngre fraksjoner c11-c14. blåtind tennvæske er laget av litt lettere fraksjoner c10-c13. Begge produkter tåler minst 20 kuldegrader eller mer. Begge deler er regnet for fritidsbruk og har redusert innhold av skadelige stoffer. De inneholder mindre enn 2% armoater og skal i så måte gi like helseskadlige produkter etter forbrenning. Alkylatbensin (c4-c6) inneholder mindre enn 1% armoater (i prinsippet aromatfri, men kan bli forurenset fra tanker som har inneholdt bilbensin tidligere). Jeg bruker derfor tennvæske på parafinprimus denne sesongen, siden den krever litt mindre forvarming enn fritidsparafin. Les på innholdet først! Tennvæsker som ikke har oppgitt innhold, eller bare inneholder «nafta» har jeg prøvd og det brenner helt elendig i en primus. C10-C13 med mindre enn 2% armoater er bra saker. Jeg mener at fritidsparafinen for noen få år siden også inneholdt samme fraksjoner som tennvæsken. Begge deler funger ypperlig.

Hestra sine skallvotter er i membran, men lekker som en sil i sømmene. Det merkes i våt snø. Jeg sømforseglet mine, det ble bra. Ett argument fra flere produsenter er at de puster bedre om sømmene ikke er forseglet. Makan til tullprat, en stramt sydd søm puster i beste tilfelle på «mikroskopnivå»... Mine ett par år gamle Trollveggen hansker er så og si helt tette. Jeg bruker alltid disse, og trekker over skallvotter ved behov (sjeldent). Tykk genser med tommelgrep, eller tilsvarende pulsvarmere med tommelhull, gjør alvorlig mye for varmen i fingertuppene, og kan brukes med hvilke som helst hansker og votter utenpå. Faktisk kan jeg gå med bare fingre i aktivitet på skitur, om jeg har to lag med pulsvarmere med tommelhull på vintertur. Uten de blir jeg stivfrossen på ett øyeblikk. Veldig rart.

Ja. Jeg gjør som skogens stønn, kler meg litt for kaldt slik at jeg blir varm når jeg beveger meg. Og er det for kaldt holder det vanligvis med en ekstra ulltrøye eller ull t-skjorte. Skal jeg være mye i ro eller lav aktivitet er det ullgenseren som må fram, eller en varmejakke. Om du er fornøyd med skalljakken til nærmest alt, ville jeg absolutt fortsatt med det. Da er du rustet for vått vær, har en lett jakke som tørker fort, og om det skulle blåse hardt er en skalljakke også meget god å ha. Og så er det veldig greit å ikke trenge å ha så mye forskjellige klær å velge i.

Min erfaring er at jeg bruker ett lag ullundertøy eller ullnetting. Blir dette for kaldt tar jeg på ett lag til med ullundertøy, det er ingen vits i å hive over ett tykt mellomlag hvis det ikke trengs, og to lag ullundertøy fungerer godt. Evt. en ull t-skjorte i tillegg til langermet ulltrøye. Hvis det over er for kaldt tar jeg på en tynn ulljakke eller ullgenser. Devold Egga og Devold Tindan er mulige kandidater jeg ikke har forsøkt, jeg har noen fammesikre ulljakker jeg bruker på jobben som er fint som mellomlag. Ytterst bruker jeg en kraftig bomullsjakke, eller tynn og lett vindjakke avhengig av aktivitet, eller Goretex om det er fare for fuktig vær. Jeg synes Goretex fungerer greit i kulden også. Det er lett, og dønn vindtett. Svett og våt blir jeg i alle klær uansett om jeg er i høy aktivitet. Ull kan inneholde 25% fukt uten å kjennes fuktig. Ull og syntet tørker akkurat like fort, dvs. like mange gram vann fordamper per minutt. Men siden ull kan ta opp mer fukt kan det derfor ta lengre tid å få tørt hvis det er blitt helt vått. Ull holder varmen selv om det er vått. Min subjektive følelse er at godsyntet også kan holde på varmen hvis det blir vått.

Tror man må skille mellom «klam» og «svett». Svetter man på hendene, som jeg gjør, blir hanskene våte uansett. En pustende hanske klarer å kvitte seg med fukten fra hanskene når man ikke er i aktivitet, men når man begynner å jobbe blir hanskene våte. Noen folk svetter omtrent ikke, andre blir helt gjennomvåte under hard aktivitet.

Jeg har en Trollveggen med 850 fyll som veier totalt 750 gram i størrelse small. Den er god som campjakke, men kunne godt vært litt mer volumiøs og ville nok da veid litt mer. Kanskje det kan være en grei pekepinn?

Det ble Pro Light spaden. Skikkelig solide saker sammenlignet med Phoxx spaden fra XXL, og firkantet skaft 👍 Øvre kanten av bladet er også flat, slik at man ikke skal miste grepet med foten når man må trakke på spaden. 461 gram.

Jepp Jeg bruker nå snøanker på bardunene, (swiss piranha saker fra helsport), noen kopier har jeg laget selv av tynne plastskjærebrett. Mens jeg har kjøpt vanlige snøplugger på Aliexpress som jeg bruker rundt pluggfestene inntil teltet. Tror jeg skal lage ett par av lange trelister, hvis jeg trenger ett par lange til tunellteltet. Virker som det henger bedre i snøen en brøytestikkene. Men bevares, brøytestikkene fungerer de også, men neste gang ville jeg laget ett hakk oppe slik at de kan brukes som vanlige snøplugger

Jeg har brukt strikk på bardunene for å holde de stramme. Det fungerer, men man må bare bruke korte seksjoner med strikk, og går man for lange biter av 4mm kan man få ett voldsomt kraftig strekk på duken. Små stykker med strikk, som man knyter parallelt inn med to halvstikk på en bardunsnor går bra. Da kan man velge selv hvor mye man skal kunne strekke strikken før bardunlinen begrenser strekket.

Det ville blitt for tykt for min brenner. Jeg har funnet slikt på alle sjapper som selger syting og hobbyting.

Avhengig av hvor varmt det blir ved føttene på brenner, kan du bruke strikktau. Jeg har brukt tynt strikktau(1-2mm), i årevis på min simmerlite.

Hardt og avblåst på Austefjellet i går. Jeg ble nesten hardt avblåst selv 😅 https://www.instagram.com/p/CKUTMycFuuE/?igshid=2awm25ymc5av

Det endte med Vølkl BMT 90 i 170 lengde, Fritchi Xenic 10, Scott Cosmos III støvler og Vølkl sin momix fell (følger med skien). Da sparer jeg ett helt kilo per fot (!), går ned fra 4,4 kilo til 3,4 kilo, og har 12mm mindre midtbredde å jobbe med. Tuppen er 8 mm smalere, og hekken er 12 mm smalere. Hælløfteren på Fritchi ble noe midt i mellom den laveste og høyeste på Dynafit Radical ST, så da tenker jeg høyden er fin til mitt bruk. Håper dette blir bra. Støvlene kjentes gode ut i butikken over tid, så jeg håper lange turer kan bli litt mer hyggelige for føttene Men prisene på slikt utstyr, det er helt hinsides... Men det er bedre å grine i butikken og smile på tur, enn å smile i butikken og grine på tur

Tror jeg går for ATK C Raider 12. Med stopperen er den litt lettere enn Marker Alpinist og Fritschi Xenic. Den er justerbar, har ikke U bøyle, og har to hælløftere som er enkle å betjene, samt helt flat gåmodus. Den høyeste hælløfteren er litt høyere enn de to andre bindingene, og det er veldig greit å ha for å komme seg over bratte parti og mindre hauger jeg må passere en hel del av der jeg ferdes 👍

Hva med bindinger? Jeg skal ha stopper for å hindre at skiene stikker avgårde når jeg legger de ned uten feller, jeg vil ikke ha fangrem. Jeg ser mest på Fritschi Xenic 10, som har 2 grader og 11 grader gåmodus. 280 gram (tror det er med stopper). Og så vurderer jeg Marker alpinist 12. Den har 0 grader og 9 grader gåmodus, og hvis man gidder å bøye seg ned for å snu på bindingen kan man gå i 5 grader (men jeg gidder ikke å bøye meg ned for å gjøre det). 335 gram med stoppere. Jeg tenker litt på Fritchi som ikke kan legges ned til 0 grader, 2 grader er grunnposisjon. En fordel med dette er at man kanskje kan gå en anelse brattere før man føler behov for å bruke hælløfteren, men det er kanskje en ulempe at man får litt kortere steg? Jeg synes hælløfteren ser litt enklere ut å betjene med staven, det er også en fordel. Jeg fant en sammenligning av hælløfterhøyder her https://skimo.co/binding-riser-heights . I dag bruker jeg Dynafit Radical ST. Jeg prøver å bruke hælløfter minsr mulig, men en del av stedene jeg går er det flere bratte partier å gå opp

Godt observert. Jeg stusset faktisk litt på det selv også, men da vet vi at det er sånn det er

Prøv det jeg nevnte med å rubbe glideren mot sålen og børste av. Mye bedre enn flytende glider 👍

Hva med en liten toppmontert gassbrenner til den slags? Gravlys bruker mange

Jeg kjøpte faktisk en 5-pakning med MSR pumpelær i lær fra e-bay 👍 Veldig liten kjangs for at de kan gå i stykker. Arctic fuel pump har lærpakning originalt. O-ringen der jeg stikker inn slangen var sliten, og jeg fant en nesten identisk i o-ring settet fra clas Ohlson som passer perfekt

Takk. Jeg tar med 1-2 av disse stengene: https://www.outnorth.no/relags/teleskopstang-80-180-cm-par?gclid=CjwKCAiAgJWABhArEiwAmNVTB5bZwZYLzdfh92NuaLFiNVe4Bi2Z5nEPxaN3mJ495_vrIAPsY1HR1BoC4IwQAvD_BwE Jeg padler mye kajakk, da er ikke vekten viktig. Ellers holder det med en stk. og under tregrensen klarer man seg med barduner og det man finner

Bare hyggelig å kunne hjelpe Jeg tenker at om man er oppmerksom på dette når man pumper opp trykk, og ser etter lekkasje før man tenner brenneren, så går det nok fint å bruke den. Bare se litt ekstra etter lekkasje, og skru av og sjekk ventilen av og til. De fleste pumper er vel laget på samme måte, tror jeg. Også alle de gamle MSR pumpene er laget uten denne bøyen. Det ser ut som man kan skru rundt tuppen på pumpen, og ta ut ventilen for å sjekke denne for skade.

Sømhuset fikser telt 👍

Jeg vurderte først K2 Wayback 96, men han i butikken mente jeg ville gå en god del ned på kjøreegenskaper sammenlignet med mine K2 Coomback 101 fra 2011. Så mente han at Völkl BMT 90 var en ski som er stivere enn Wayback 96, har bedre kjøreegenskaper, og er litt bedre å gå med pga. smalere bredde, men den veier noen gram mer. Jeg har jo ikke peiling, men hva tenker du om dette?