Marius Engelsen

Dette stemmer nok, for det har jeg lest mange ganger før. Men når det gjelder Åsnes Spitsbergen Expedition stavene er disse iblandet kevlar har jeg lest, og virker ganske mye sterkere og seigere enn vanlige staver laget av carbonrør. Kan selvfølgelig være mange modeller jeg ikke har studert som er like sterke som Spitsbergen. Sammenlignet med mine 2 delte Black Diamond expedition staver i alu er Spitsbergen stavene mye sterkere.

GSI haulite Tea kettle 1 liter og 1,8 liter skal passe. Spørs hvor stor du ønsker dem. Sjekk målene først.

Åsnes Expedition Spitsbergen stavene tåler virkelig mye. De er laget av carbon og kevlar. Kan ikke sammenignes med andre carbon og alustaver jeg har prøvd, spitsbergen er mye sterkere.

Jeg har prøvd denne metoden i lett vind: 1: Plugg ned stangposene mot vinden. Altså, motsatt side av der du stikker inn stengene plugge mot vinden, og gjerne de to bardunene også. 2: tre inn begge stengene helt, men ikke spenn opp. 3: spenn opp teltet 4: plugg ferdig. Det burde fungere greit når det blåser også. Men teori er ikke alltid praksis. Har du prøvd denne måten? For å tre i stenger før man plugger fast teltet, fungerer ikke bra i veldig sterk vind synes jeg.

Tja. Normalt er ikke dette ett problem egentlig. Skal du padle så langt fra land, at det tar veldig lang tid å komme tilbake nærmere land hvis tåken kommer? I kajakk kan du padle så nært land at du er på steder andre båter ikke ferdes, i tilfelle tåke. For min del har jeg innfelt dekkskompass på kajakken, marine traffic tilgjengelig på smarttelefonen, gps og VHF radio. Da har man full kontroll på hvor man er, full kontroll på retningen man padler i, mange muligheter for å få oversikt over skipstrafikken og samtidig mulighet til å kommunisere med andre skip. Men man kjøper ikke alt dette for en enkel padletur på rolig hav i ny og nè, såklart. Med ett turkompass, og en vanntett smarttelefon (som man klarer å bruke med våt skjerm, og det ikke er for mye bølger) har man i det minste kontroll på retningen, hvor man er, og skipstrafikken via Marine Traffic. Når det gjelder værmeldingen kan man gå inn på yr.no og trykke «detaljer» for stedet man søker (fungerer ikke i appen). Da får man varsel om tåke og skyer. Men om den fanger opp havtåken i området du er i, aner jeg ikke.

Mest turer i skogen med ungene på 5 og 8 år egentlig. Og jeg har «spart» på skallplaggene til dagene med nedbør. Også en del ettermiddagsturer uten sekk til den lokale toppen (tur på 30-60 minutter). For min kones del, tur på grusveien. Og hun bærer aldri sekk.

Hilleberg gjør det samme på sine red/black label. Det er vel for å hindre snødrev inn døren om den er åpen? Sies det..

Godt poeng 👍

Vølkl BTM (90). Min opplevelse er at de håndterer alt av føre veldig bra, også gjennomslagsføre er helt uproblematisk. Til og med på steinfrossen tidligere oppkjørt slush kjørte jeg uproblematisk forbi alle. Har kjørt med de i helt fersk tørr pudder, råtten slush, på frossen gjennomslagsskare, kartongføre («vindpapp») og steinhard is. 90 bredde bærer for meg mer enn godt nok, og gir mye bedre grep på hardt føre enn 100mm. Det over er subjektiv oppfatning, jeg har jo ikke prøvd alle ski. Veier mer enn Rise Beyond, men allikevel ganske lett. De koster også det dobbelte, men er mer kjøresterk i følge tester og vølkls egne påstander. De ligger vel rett i mellom de nevnte v-werks og rise beyond hva angår vekt og kjørestyrke?

Jeg liker spesielt godt at det er stramt og fint, og har utvendige stangkanaler. Ulemper er at det har en vanlig ytterdør, skulle gjerne hatt den nye GT døren til hilleberg. Liggelengden er nok for meg, men for veldig lange personer er det kanskje noe knapt. Mulig man må over på tunelltelt med to fortelt for å få lengre liggelengde. Når man sitter to personer med rompen i innerteltet og bena i fotgropen bør man hekte av en hempe på innerteltet, ellers blir det veldig stramt der. Alt i alt, veldig fornøyd!

Fikk 27ms i kastene, og teltet tåle det helt fint selv om det var temmelig mye bråk til tider. Jeg hadde delvis levegg, den ble pulverisert i vinden. Jeg var glad i Keb-stengene, for å si det sånn... Psykologisk hadde det føltes tryggere med Keb enn Abisko. Den tynne duken tåler nok mye, men hvor mye har jeg ingen data på. 4-manns utgaver har veldig stort vindfang. Det er noe å tenke på.

Aner ikke, men godt mulig han har ett poeng. Jeg gnikker gliderklossen mot skisålene, og børster av, og ferdig med den. Noen ganger i sesongen. Har aldri opplevd en skisåle som har tørket ut, klabber, eller glir dårlig. Også på 20 år gamle ski. Varme fra smørejernet er nok det som skader sålen mest...

Kan nevne at ved lengre vannlinje blir våt flate større. Da økes friksjonen, og det blir tyngre å drive kajakken hvis man er under skrogfarten (men toppfarten da altså lavere). Bredde/lengde forholdet har også betydning, og foholdet mellom volum i endene sammenlignet med volum på midten (Prismatisk Koeffisient (PC)). En båt med lav PC har kortere «effektiv vannlinje» og derfor lavere toppfart. Konkave former bidrar med mer våt flate, de raskeste formene er konvekse. Men så blander man alt dette i hop, og da får man tilfeller hvor ert nødvendigvis ikke er helt sånn

Jeg har vel tilgode å se en 60 cm kajakk som er sjøsterk. En bred kajakk følger vannoverflaten, en smalere kajakk følger mer tyngdekraften. Så bølgene velter en bred og stabil kajakk, mens en smal og rank kajakk holdes lettere på rett kjøl. Enkleste måten å forklare det på er vel denne måten:

Mine havkajakker er 53x550 cm, og 51x533cm. Det er mer enn bredt nok for meg. 48-49 cm hadde passet meg perfekt. Men det er havkajakk, ikke fiskekajakk. En havkajakk på 60 cm kunne jeg aldri hatt. Tragisk i bølger, tragisk å rulle og tragisk padlemotstand på langtur. Men fiskekajakk er noe annet, som jeg ikke har erfaring med. Skal ikke se bort ifra at en 60cm bred kajakk kan fungere til fisking og enkle padleturer. (Ref. video fra telemarkskanalen).

En havkajakk går fint an å fiske med stang fra. En havkajakk tilpasset din kroppsvekt (dvs. ikke for stort volum!) vil være ett godt valg høres det ut som. Alle havkajakker utenom spesialiserte havracere er nok stabil nok. Ulempene med stort volum er mange (økt vindfang, nervøs primærstbilitet uten last, dårlig kontakt meg kajakken). Ulempene med for liten lastekapasitet er at den ligger 1-2 cm dypere med full oppkaning. Genrelt sett. Går du for fiskekajakk får du en treg stabil sak, som tåler mye mindre bølger og vind. Stabile kajakker blir ustabile i bølger (de følger bølgene i stedet for tyngdekraften). Sikkert enda bedre å fiske fra, men er det kun fisking med en havstang av og til fungerer havkajakken greit når man er blitt vant til kajakkken. Fisken må legges i sittebrønnen da, her har fiskekajakken bedre løsninger. Fiskekajakkene er ofte bredere, og det er mye tyngre å padle langt ute på siden sammenlignet med tett inntil kroppen. Det finnes dog så mange typer kajakker, at man får fiskekajakker med plass til litt last også. Så mange unntak her altså: Eks:

Ikke helt med på hva du mener..

Det teltet der tåler også skikkelig uvær om vinteren hadde 3 manns utgaven, og den var ett bomberom. Lave ender gjør den veldig aerodynamisk. Dog en del mindre innvendig plass sammenlignet med Abisko Endurance.

Oppbevar sugeslangen med en bøy på mellom hver gang den brukes. Kanskje vil den da få en permanent bøy. Evt. er det kanskje nok å snurre den 180 grader rundt, slik at den bøyer seg mer ut mot siden.

Jeg har aldri jobbet med treverk, glassfiber, eller epoxy før. Jeg er elektriker av yrke, laget meg først ett par årer, og laget så kajakken. Den som ikke har ti tommeltotter, og er praktisk anlagt, kan klare dette Jeg brukte kveldene etter jobb, og noen helger, da tok det 2 måneder å få den ferdig. De fleste bruker lengre tid. Og skal man være for opphengt i smådetaljer går det mye tid. Det er minimalt (ingen) brannrisiko med epoxy i disse mengder. Man blander så små mengder, og selv om jeg brukte smale engangskopper var der sjelden det fikk tid til å bli lunk i koppen før epoxyen var ute av koppen. Herder og harpix blander man på en kjøkkenvekt. Björn Thomasson er jo en svensk kajakkdesigner, som designer kajakker og selger tegninger til hele verden. I Sverige er det mange kajakkbyggere, og mange hjemmebygde kajakker padler hele sveriges kyst på langs hvert år (Det Blå Bandet).

Hehe. Hvorfor i allverden ville du det?.... Kajakken er kledd med glassfiber på innsiden og utsiden. Sammenligner man men en kjøpe-kajakk i glassfiber er kajakken: - Sterkere - Stivere - Lettere Karbonfiber suger til seg mer epoxy enn flassfiber og veier da faktisk mer, med mindre man har vakumstøpings-maskin. En treåre er lett, ca. 650g hvis man finner ett lett granbord, den er sterk, gir god friksjon (oljet, ikke lakket) varm å holde i, og tilpasses padlerens kroppsmål og båtens bredde. Med 3. plass i Eidsvågrunden og 4. plass i strilaman paddle lå karbonfiberfolket strødd igjen lengre bak i feltet En karbonfiberåre tåler dårlig slag, er dyr, kald å holde i, og veldig glatt. Dessuten koster min hjemmelagde åre 100kr, karbonfiber 4500kr Laminatet glassfiber-tre-glassfiber er en mye sterkere konstruksjon enn bare glassfiber. Treverk har større strekkstyrke enn stål sammenlignet med vekt. Denne kajakken veier bare 19 kilo, og er stivere enn min rene glassfiberkajakk som veier 28 kilo. Kajakken er hjemmelaget, og da får man en kajakk som er tilpasset brukeren med hensyn til lengde, bredde, sittebrønn og tilpasning av lastekapasitet i forhold til kroppsvekten til padleren. Og selvsagt en fornuftig deksrigging tilpasset kart, innfelt kompass etc. Setet og senkekjølen har jeg kjøpt ferdig laget.

Gikk greit å sy. Jeg har en symaskin, men jeg har bare forsøkt meg fram, og det gikk greit. Jeg har bare en nål, og en type tråd. Aner ikke tykkelse, men det gikk jo greit. Ikke noe poeng i å bli avansert for en amatør som meg Ingen poeng i å teipe, eller sømtette. Det er ikke ment som en regnponco, og det er ikke mange sømmer på den om man bruker den som nødbivuakk. Men man kan sømtette med eks. silicon seam-sealer om man vil. Tok korte armer for å spare vekt og volum. Armene går akkurat ut til håndleddene mine, husk at sekken er bred nok til ett liggeunderlag og meg selv inni. Dette med stinglengde, sømtyper og alt mulig annet har jeg ingen greie på. Har aldri sydd før, og har knapt nok funnet ut hvordan man slår på symaskinen. Dette er noe av det første jeg har sydd. Hehe. Jeg har padlet fra Bergen til Selje i ett vanvittig regnvær, en tur på 9 dager. Jeg bruker kun dunjakke som camp-jakke på vinteren, til alt annet er det syntet. Også som pausejakke på vinteren er det syntet. Dunpose hele veien, ingen problem. Njorden min har bra tette lasterom Pakkposene er helt tette. I mai er sjøtemperaturen lavere enn i November, og i dårlig vær, vind og regn, blir det ikke for varmt. Jeg padler dog en del med tørrbukse og padlejakke som jeg kan åpne/lukke i halsen.

Ja. Har denne sekken selv. Selve hoftebeltet er veldig bra, og har løkker til hund. Skifestene er helt tragiske, men fungerer om du må bære skiene.

I demovideoen til Børge/Helsport om patagonia teltet, sier Børge at det er integrerte pluggfester i stormmattene, og viser til at han stikker skiene rett gjennom hullene i mattene.