Marius Engelsen

Finnes det noen stegjern, i lignende klasse som Petzl Irvis Hybrid, som passer både randostøvler og BC Fjellskistøvler (Crispi stetind). Har ikke funnet stegjern som leveres både med hendel bak, og hælkappe for bruk på støvler uten «hylle/kant» bak. Blir litt dumt å kjøpe to par stegjern, når eneste forskjellen er infestingen som allikevel er avtagbar.

På vekt er det helinox, på komfort og sittehøyde er det Eagle. Det synes ihvertfall jeg (regner med Eagle og Naturehike er samme stolen).

Sannsynligvis er Eagle stolen den samme som Helinox One. Helinox Zero er en lavere og lettere stol, som tåler mindre maksvekt.

Ja, jeg holder på å lese «Breboka - Håndbok i brevandring» og der står dette med brystsele også. Jeg skal gå Høgruta om noen uker, og har ikke erfaring med dette, så da liker jeg å sette meg litt inn i det jeg skal før jeg drar En fare med å falle med sekk er at man kan få «hæla i nakken» hvis man ikke har brystsele, og da kan man bli alvorlig skadet står det. Jeg tolker det som at hvis man har en sele med sentralløkke, kan den brukes til alt og gir litt mykere fall. Det koster bare 70 gram ekstra. På denne turen bruker jeg nok selen jeg har fra før. Det er en Petzl sportsklatringsele. 450 gram, litt klumpete under sekk/hoftebelte, og man må av med ski/stegjern for å få den av/på. Det er nok ikke helt ideelt, men funker. Greit å få prøvd seg litt før man kjøper, så vet man litt mer hva man vil ha Isøks leier jeg. Såvidt jeg har lest meg fram til er typiske turøkser med rett skaft, eller svakt bøyd skaft, på ca 50 cm passe til denne bruken?

+1 Jeg kan ikke huske om jeg har smakt det, så da liker jeg det helt sikkert

Ja, men der står egentlig bare det opplagte. De nevner ikke en eneste ulempe med å velge en sele uten sentralløkke sånn jeg forstår det jeg leser. Det eneste jeg finner om dette er det som norsk fjellsportforum skriver i sin instruktørveiledning, og det er at en sele uten sentralløkke ikke tåler ett førstemannsfall. Men den påstanden finner jeg ikke igjen noen steder, heller ikke i beskriver/sammenligninger hos produsenter. Så stemmer dette? Man får klatreseler uten sentralløkke helt ned i 89 gram, som kan pakkes i en liten lomme.

Ser på lette klatreseler til bruk til skibestigning og brevandring med ski. De letteste selene har ikke sentralløkke, men to løkker man skal binde seg inn i. Hva er fordeler/ulemper med og uten sentralløkke? Produsenten skriver at selen uten sentralløkke er mest «teknisk» med mest mulighter, men jeg leser andre steder at seler uten sentralløkke ikke er beregnet for ett «førstemannsfall». Man får lette seler med sentralløkke også, så vektargumentet kan man tilnærmet se bort ifra. Mulig de uten sentralløkke er lettere å ta av/på siden man slipper en god spenne på magen? Så, med eller uten sentralløkke?

Jeg har til nå brukt ett slikt som jeg ligger i mellom de oppblåsbare liggeunderlagene i teltet, og om natten trekker jeg det inn under det oppblåsbare.

Hadde vert interessant å se noen utebilder av lyset etter 8 minutter Jeg blir overrasket hvis den ikke lyser mer enn 400 lumens lykta, da er det for mye juks med tall.

Har man plugget 3 fester vil man trolig ikke få «brettet» stangbuene til siden og ned. Nå bare gjetter jeg, siden jeg ikke har prøvd på det teltet. Prøv med bare ett (kanskje to) plugger ned mot vinden. En bardun kan man også feste mot vinden, sånn at ikke teltet stikker av

Jeg har erfaring fra å sette opp Hilleberg Unna i sterk vind. Jeg plugger vindsiden, og setter inn begge stengene uten å spenne opp teltet. Så sprenner jeg opp en stang, og da kan teltet fortsatt ligge. Jeg reiser teltet samtidig som jeg spenner den siste stangen. Plugger jeg bare ett feste på Unna kan jeg presse teltet sidelengs ned mot bakken, og spenne begge stengene helt opp mens teltet ligger flatt. Så kan jeg slippe/strekk teltet og det «spretter opp». ——————————————— På kuppeltelt med 3 stenger kan teltet normalt presses flatt mot bakken med to stenger i kanalene. Så jeg tenker at med abisko dome kan man prøve: 1: plugg ett eller to pluggfester mot vinden. Det må plugges i enden med stangposer, ikke stangkoppene. 2: tre inn alle tre stengene mens teltet ligger flatt, uten å spenne opp stengene. 3: Prøv å spenn opp en og to stenger mens teltet holdes ned mot bakken, stangbuene vil da ligge som en sving på bakken. 4: Når siste stang spennes opp reiser man teltet. Prøv dette i hagen. Er det mulig å få til? ————————— Tunelltelt har få fordeler etter min smak (trodde aldri jeg skulle si det). Stort fortelt, og lett å sette opp i vinden er de to største fordelene.

Vil gjerne høre fra deg straks du har prøvd den. Si gjerne hvordan lyset et etter 10 minutter også En potensiell arvtager til den gamle petzl nao Generelt er jeg skeptisk til billige «superlykter», man blir ofte skuffet, og så blir det bare mer avfall.

https://sportoutlet.no/product/64138

Året rundt: minst 60 cm bredde, og rektangulært. Jeg sover ikke godt når jeg føler jeg må ligge mer anspent for å ligge innpå underlaget.

Kan lege til at det er helst under oppsett i sterk vind jeg ser «nordisk oppsett» (alt festet sammen) som en stor fordel.

Trakker man snøpluggen godt nedi rotten vårsnø, for å få den til å sitte kan det lett skje når det fryser på. Eller i vestlandssnø, eller om det snør mye. Har man løkke i enden, og strammeren oppe ved ringen i bardunfestet, unngår man problemet. Av samme grunn har Fjellreven to strammere på sine vintertelt, og bare en strammer på andre telt. Det er bedre å hindre at problemer kan oppstå, enn å vente til de oppstår.

Men hva kalles disse skummattene? Og hva brukes de til? Det er mye enklere å skaffe noe man vet hva heter, eller hvilket formål det har.

Man må bare knyte av strammeren og snu bardunen? Med «riktige» veien, mener du gamlemetoden der man ikke kan justere bardunen når den fryser fast i snøen/pluggen?

Er det ikke bare å løsne en knute, og lage en stor løkke med en ny knute? Lag løkken så stor at votten går igjennom, så går vel dette enkelt 🤷‍♂️

Den gamle løsningen gjør det vanskelig å stramme bardunen om den fryser fast i bakken/pluggen.

Nei. Pakket det så tørt som jeg klarte. Å demontere innerteltet, og montere det igjen, mens ytterteltet er oppe, gidder jeg ikke ett ett sånt telt. Det er trangt og køddete, og innebærer kryping og «hopping» for å strekke ut innerteltet mens man sitter inni. I fint og tørt vær går det enklere, men da er poenget helt borte. Enklest tørke gulvet, og fyre brenneren på maks i 20 minutter mens man er utenfor teltet og gjør klart resten På ett «amerikansk oppsett» gjør du alt ståene utenfra i fin høyde.

Jeg padlet ca vestland fylke i fjor, i for det meste regn og vind. Jeg i Hilleberg Unna, og kompis i MSR Elixir. Det var jeg som måtte slå opp søkkvått telt om dagene, ikke kompis med separat ytterduk.

Separat ytterduk har sine fordeler når det skal pakkes ned etter mye regn. Dra av ytterduken og pakk ned det tørre innerteltet. Rist ytterduken og pakk den ned separat. Nordiske telt hvor alt er sammen tar lengre tid å gjøre på denne måten.

Du får jo også biltelt om det er noe. Telt som du kobler til bilen, som ett fortelt til campingvognen omtrent.

Kjøpte en tilsvarende stol, laget av Naturehike, fra en norsk forhandler. Sikkert samme saken, og den har blitt veldig mye brukt de siste årene! Strikken i stengene ble slapp etter noen sesonger, men da løftet jeg av proppen i enden og dro litt i strikken, og siden har det holdt 👍