Skogens Stønn

Du får meg til å tenke på Langsua nasjonalpark.

Hva med området vest for Sarek, altså Rago nasjonalpark og sydover til Sulitjelma? (tog fra Oslo til Fauske) Jeg har kun gått gjennom der en gang selv på en tur fra Abisko sydover langs Kungsleden, deretter gjennom Sarek og over til Sulitjelma. Da traff jeg en tysker som var på vei ned til Sulitjelma som hadde vært i området vest for grensa som sa at han pleide å dra dit for å få være helt alene i sommerferien. Han sa til og med at ferien nærmest var ødelagt hvis han så noen i løpet av de 3 (?) ukene han var der (at han traff oss var greit siden han nå skulle hjem). Dette var for en del år siden da (90-tallet), så hvordan det er der nå aner jeg ikke. Ellers er det et triks å se etter områder ingen snakker og skriver om. Jeg vet ikke om nasjonalparker egentlig er det lureste å gå etter hvis man vil være helt alene. Nasjonalparker blir som regel til fordi det er mange som synes det er fint der og vil unngå inngrep (Nasjonalpark er ett av de svakeste vernene vi har). Du bør kanskje spesifisere mer hva slags type tur du er ute etter hvis du vil ha konkrete forslag.

Det var vel stort sett bare dette som var tilgjengelig når disse ble laget. Fritidsparafin og lignende er vel nokså nye produkter i denne sammenhengen. Jeg kan i hvert fall ikke huske at det fantes noe man kalte fritidsparafin på 60- og 70-tallet. Det fantes vel knapt noe som kaltes lampeolje. White spirit fantes dog, men jeg tror ikke mange prøvde den i parafinapparatene og lampene sine. 111'n ble laget lenge før parafinen ble grønn. Den ble tilsatt grønnfarge for at det skulle være lett å sjekke om folk brukte den på bilen (avgiftsfri). Men det er antakelig mer optimalt å bruke lettere parafiner, rett og slett fordi de trenger mindre varme for å fordampe. Det kan også tenkes at den tilsatte grønnfargen gir problemer i tillegg, jeg vet ikke. Jeg har dog brukt grønn parafin i både 111'n og i parafinlamper (trykklamper a la petromax og vapalux) helt uten problemer da (bortsett fra at den lukter noe helt hinsides for jaddajadda i følge min bedre halvdel)

Ja, det er jo aller enklest løsning med hensyn til akkurat dette da. 😁

Da får du flytte hit, så slipper du.

Jeg har samme erfaring, både med skålene fra de forskjellige grøtene og fra middagspakkene. Noen er svarte og noen er grå, men jeg har ikke merket noen forskjell. Ikke ofte jeg spiser sånne greier jeg heller, men når jeg gjør det tar jeg vare på skåla. Jeg pleier også å ha et antall aluminiumsformer fra middagsretter til forskjellige ting, for eksempel til å sette brenneren i når det er snø, eller som et lite bord på snøen til kaffekoppen, kaffekjelen eller andre ting. Er det litt skrått kan man sette den opp-ned, så har man et underlag som ikke sklir avgårde og der varme ting ikke forsvinner ned i snøen.

Min favoritt har mer og mer blitt denne her. Den er gratis hvis man har spist en av disse ferdigmiddagene man får kjøpt og det er den letteste tallerkenen jeg noensinne har hatt (23 gram). Den kan vaskes i oppvaksmaskin og er faktisk veldig solid. Jeg pleier gjerne å ha med meg flere siden de er så lette, for det er greit å ha et sted å legge fra seg kjøkkenredskaper og også et sted å mellomlagre maten mens man lager mat fordi man ikke kan tilberede alt på en gang med bare en kjele eller ei stekepanne. Fin til suppe også. Flere stables fint i hverandre og blir da veldig kompakt sammenpakket. Og så er jo gjenbruk inn i tiden da. Og de varer lenge (har faktisk ikke slitt ut en eneste en) Her har jeg for anledningen kokt grøt av havregryn, kokosmasse, grovmalte mandler, tørrmelk og vann (+2 kuverter smør og en spiseskje eller to med demararasukker på toppen da). Jeg bruker forøvrig alltid mer væske enn oppskriftene pleier å anbefale for å få en grøt som ikke blir som kitt å spise.

Og hvis man i tillegg tar med den her bærer man veldig lett altså

Der har du løsningen ja! Nå blir det renessanse for nyco! Nyco er...sterkt undervurdert! 😁 Det blir NIPA - Nyco IPA. Gleder meg til jeg får tak i dette altså! 🤩

Helge Ingstad skrev: “Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene Der skog og tundra sprer seg krevende og vill Da feiler du min kjære, for det er blant mennesker at ensomhet blir til.” Det skjuler seg en dyp sannhet i dette tror jeg. Jeg tror det er mye søken etter bekreftelse fra omgivelsene som gjør livet vanskelig for mange. Helt alene i villmarka som Helge Ingstad skriver om forventer du ingen bekreftelse fra omgivelsene, du føler deg ikke avvist eller neglisjert, ingen stiller krav til deg utenom du selv. Der kommer bekreftelsen og anerkjennelsen innenifra - og i mange former, ikke minst i form av mestring. Man får til noe som man ønsket å få til. Dette er noe man kan og bør ta med seg tilbake fra villmarka.

Det største problemet er egentlig kullsyre. Det kan fort bli lettere å bære med seg vanlig ferdigvare, men kanskje disse små kullsyrepatronene og een spesiallaget turkopp med kullsyrepatron kan fungere? Men at det kommer til å bli testet om det blir tilgjengelig for hvermannsen er jeg i hvert fall ikke i tvil om. Om det blir med den ene gangen får vi se. 🍻

Nja, jeg tror kanskje ikke dette er en aprilspøk selv om det dukket opp i TV2 akkurat den 31. mars. https://www.klosterbrauerei.com/shop/Bierpulver/951/951 Eller på Norsk via google translate: https://www-klosterbrauerei-com.translate.goog/shop/Bierpulver/951/951?_x_tr_sl=auto&_x_tr_tl=no&_x_tr_hl=no&_x_tr_pto=wapp Her ble det omtalt allerede 22. mars: https://beerconnoisseur.com/articles/german-brewery-revolutionizes-beer-industry-powder-beer Men jeg vet ikke om de har helt ret tnår de hevder at det er verdens første ølpulver: https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2013/08/17/180080/frister-det-med-pulver-ol?redirect=true og http://www.firstchurchofthemasochist.com/2018/06/pats-backcountry-beverages-backpacking.html Så får håpe dette ikke er siste gangen. Rett i koppen IPA kan jo bli et godt tillegg til rett i koppen kakao og rett i koppen solbærsaft for varme sommerdager med fjellfriskt vann.

Det har jeg heller ikke hevdet. Men jeg har altså allikevel fått det med meg, så jeg tror ikke. For en stund siden gjorde jeg som jeg ble bedt om. Jeg kastet glass i glassresirkuleringa. Så oppdaget renovasjonsselskapet at de ikke hadde informert folk om hva som mentes med glass og gikk ut og fortalte at glass var flasker og glass som var til mat, altså syltetøyglass, saftflasker og lignende som du kom hjem med matvarer i fra butikken. Det finnes nok annet glass som kan kastes også, men det blir for komplisert. Man må lage enkle regler som folk kan forholde seg til uten at man må gå på universitetet for å forstå hva som er greit og hva som ikke er greit. Hvis du har sjekket litt rundt har du funnet ut at det som skjer med spraybokser og lignende er at de etter at rester av innholdet er destruert (som regel med høy varme) ender metallet i metallresirkuleringa sammen med blikkboksene osv. Har man ikke sjekket dette og er usikker, så fortsetter man bare å levere gassboksene til renovasjonsselskapet. Da trenger man ikke å punktere dem heller, bare samle dem i en kasse som man leverer når den er full. Å sende gassbokser med gass i rett i kverna er eksplosjonsfarlig, så derfor skal sånt utenom. De må ufarliggjøres på en sikker måte først (antakelig punkterer de dem og brenner av restgassen for energigjenvinning, men jeg sparer miljøet mer ved å gjøre det selv siden Audien min bruker minst en liter på mila, mer på korte kjøreturer, når jeg skal frakte boksene til renovasjonsselskapet)

Da drikker jeg vann til middagen i stedet og tar klunken til dessert ved siden av kaffen.

I vårt distrikt har jeg registrert at spraybokser med formfett er unntatt. Jeg tipper det er fordi formfett ikke er miljøskadelig. Ser ellers ingen forskjell på en blikkboks og en gassboks bortsett fra at gassboksen kan inneholde brannfarlig materiale. Men er den punktert inneholder den ikke lenger brannfarlig materiale, men det kan være et problem ved resirkuleringsstasjonen at de nesten må plukke ut boksen av samlebåndet fordi de ikke ser at den er punktert og tom. Men er den i tillegg flatklemt vil det ikke lenger være noen tvil. Ut over dette krever ting som kan inneholde miljøskadelige stoffer behandling før de kan resirkuleres og må derfor leveres separat. Det skal være tomme emballasjer, altså ikke inneholde rester heller. Malingsspann inneholder malingsrester, stekepanner inneholder miljøskadelig slipp-belegg, spraybokser inneholder brannfarlige drivgasser og også rester av potensielt miljøskadelige stoffer. Så er det andre ting som nok ikke sorteringsanleggene liker fordi de "krasjer" anlegget. Her er et par videoer som gir noen ideer om hva som kan være problemene med en del ting som ikke skal i metallsøpla:

Ellers er det jo noe jeg alltid har ment, at å koke vann med full effekt på brenneren ikke er særlig økonomisk. Derfor mener jeg også at "koketid" for x antall liter vann er helt irrelevant annet enn i helt spesielle tilfeller der det er viktig å få kokt opp vannet fort (hvilke tilfeller det nå måtte være? i felt i krig mens man er under angrep?). Skru ned flammen og forbruket av drivstoff vil gå drastisk ned. I tillegg er det viktig å skygge for vind og å bruke lokk. Lokket blir viktigere når koketiden forlenges siden vannet får mer tid til å fordampe, og fordamping avkjøler væska som fordampingen skjer fra. Lokket sørger for å holde dampen over vannflata slik at energien ikke forsvinner vekk. Det vil sikkert skje fordamping under lokket hele tiden også, men i mindre grad siden innholdet av vann i lufta der nå er høyere og det vil samtidig skje kondensering som gir varmen tilbake der kondensen avsettes (mye på lokk og kjelesider der en del av varmen allikevel vil forsvinne vekk, men også en god del tilbake i vannet). Vil man se hvor mye det betyr er det bare å forsøke å koke vann på litt lav effekt og med og uten lokk. Man ser tydelig forskjell i tiden det tar å få kokt opp vannet, noe som vitner om tapt energi.

Randulf Valle har gjort en test av flere brennere mot hverandre hvor totalvekt av brenner og drivstoff ble rangert etter antall liter vann som ble kokt. Opp til 30 liter vann var det et rødspritapparat som var mest vekteffektivt og opp til 15 liter var begge lederne rødspritapparater (begge var superlektvetktbrennere). Gassaparater var mest effektive kun i et lite intervall. Ved mye vannkoking var det bensin og parafin som tok ledelsen. Det gjaldt da altså totalvekt av hele kokesystemet inklusive kjele og drivstoff, altså hvor mye som måtte bæres på ryggen for å koke et antall liter vann. Dette gjaldt bare vannkoing da, men det er jo det mange driver med på tur. Han har skrevet to interessante artikler som omhandler denne testen (de heter Lett vannkoking).

Jeg ville byttet batteriet, se videoen nedenfor (men jeg ville også tapet kontakten slik det var originalt og ikke latt være slik som de gjør i videoen): Batteri får man flere steder: https://www.batteriexperten.com/no/artiklar/garmin-inreach-se-etc.html https://www.batteryupgrade.no/shopBrowser.php?kk=a4c6293-1873c4c7dd1-34e9fd&assortmentProductId=36147646&shopGroupId=30371253&tracker=kelkoo_no&currencyId=70000000&langId=19 Dobbeltsidig tape: https://www.clasohlson.com/no/Super-monteringsteip/p/31-1633

Grønn flamme kan bety at den ikke har kommet helt opp i den temperaturen som gir blå farge. Hvis det er bare i starten ville jeg ikke tenkt noe mer på det. Kobber kan også gi grønn farge i flammeprøver, men da ville den vel vedvart vil jeg tro. Messing er jo en legering av kobber og sink. Hvis man behandler messing med syre vil sinken løses opp mye lettere en kobber. Rent kobber vil dermed kunne bli eksponert for flammen. Kanskje det kan gi grønnskjær i flammen, vet ikke.

Her fant jeg plutselig en artikkel om hva som ikke skal i metallsøppla. Den gir litt info om hvorfor også. https://www.grontpunkt.no/aktuelt/nyheter/dette-skal-ikke-i-metallinnsamlingen

Tror det med "matemballasje" gjelder glass. Man skal ikke kaste drikkeglass, vaser, mugger og sånt i resirkuleringa av glass fordi de veldig ofte inneholder miljøskadelige stoffer som for eksempel bly. Jeg vet det står "metallemballasje", men det står ikke "matemballasje". Gassbokser er "metallemballasje" for gass. Skiftnøkler, spiker, steikepanner, eksosanlegg, bremseskiver osv. er ikke metallemballasje og kan skape store problemer i gjennvinningsanlegget. Aluminiumsformer for fiskegrateng er metallemballasje for mat. Ja, er man i tvil skal man levere det til gjenvinningsstasjon. Jeg er dog ikke i tvil om akkurat de punkterte gassboksene mine, så de går i metallsøpla her.

Jeg er mer skeptisk til tomme sprayflasker av alle mulige slag fordi de kan inneholde rester av miljøskadelige stoffer som krever spesiell behandling for å ødelegges. En tom punktert gassboks er kun metall. Er den ikke punktert må den leveres som farlig avfall da den inneholder rester av gass som jo er brann- og eksplosjonsfarlig. Det finnes en kjekk app som heter Sortere som tar hensyn til hvilken kommune du bor i (det står gassboksene som farlig avfall)

Jeg pleier som en veldig grov tommelfingerregel å regne med at jeg helt sikkert få 50% av det som oppgis, men pleier å få kanskje 2/3. Det gjelder alt i fra GPS-er til klokker, mobiltelefoner osv. Når jeg gjør innkjøpet tenker jeg da at jeg ikke skal bli skuffet før det blir dårligere enn dette. Dette med batteritid er egentlig ganske vanskelig å gi noe enkelt svar på da det jo avhenger av hvor mye strøm man drar ut av batteriet til enhver tid. Lysstyrken på skjermen, om skjermen er på hele tiden, hvor mye man beveger kartet (=uttegning av kart på nytt) osv. har betydning. Likeså hvor ofte man ber om fiks hvis dette er mulig å velge. Noe som også har veldig mye å si er hvor gode forholdene er. Svake signaler gjør at datamaskinen må jobbe mye mer for å få godt nok signal til å beregne posisjonen, så i tett skog vil det gå mer strøm enn på høyfjellet, og i regnvær mer enn i klarvær. Temperaturen betyr selvsagt mye siden batterikapasiteten synker med synkende temperatur (lønner seg å holde GPS-en varm om man kan). Så min erfaring er at hvis jeg sammenligner batteriforbruket for to dager der GPS-en har vært like lenge i bruk, så kan det være ganske mye forskjell i hvor mye batteri som har gått med. På mine Garmin Montana (600-serien) pleier jeg å regne med at ett batteri i snitt er nok til en dagsmars for meg (pleier å gå 2-3 mil). Som regel er det mer igjen, men det regner jeg ikke med. En sjelden gang må jeg bytte batteri (dette kan også skyldes at batteriet har blitt gammelt og slitt). Jeg har da stilt inn skjermen til å slå seg av etter 15 sekunder (altså 15 sekunder uten at skjermen berøres). I tillegg har jeg skrudd på batterisparefunksjonen. Denne siste er meget viktig fordi GPS-en fortsetter å tegne ut selv om skjermlyset slås av etter 15 sekunder hvis man ikke gjør det. Med batterisparefunksjonen på derimot, så slås skjermen helt av, og man må trykke inn av/på-knappen for å få den på igjen (kommer da umiddelbart på og er klar til bruk i løpet av brøkdelen av et sekund). Så det viktigste for å få lang batterilevetid er egentlig å skaffe seg erfaring med den spesifikke GPS-en og skjønne hvor batteristrømmen forsvinner.

Den veier jo fint lite og burde kunne fungere veldig bra som reserve i fall du skulle snuble og knuse 67'ern, miste'n overbord i kajakken eller lignende. Jeg bruker å ha med meg to GPSer på turer der jeg bruker GPS for navigasjon (med mindre jeg vet at jeg vil klare meg uten). Jeg har to like da, så jeg slipper å ha med ekstra batterier. Dermed blir det lite ekstra vekt. Men e-trexen er jo så liten og lett at det knapt spiller noen rolle om man har med batteri til den. 150 gram med batterier? Jeg har lurt på å kjøpe meg en e-trex for å ha i lomma på turer der jeg aldri har med noe, sånn bare i tilfelle rottefelle.

Ja, det er det jeg også har funnet ut er greiest, i hvert fall på turer opp til ei uke eller to (alt etter hvor mange batterier det er snakk om egentlig). På veldig lange turer må man finne på smarte løsninger siden vekta av batterier begynner å utgjøre en del, men da tror jeg det spiller liten rolle om laderen er i tillegg eller sitter i batteriet. Jeg har med en egen lader. Men i spesielle situasjoner kan sikkert batterier med innebygget lader ha sin misjon/være komfortabelt. Jeg kan godt tenke meg at hvis man for eksempel er på en helgetur og har med en batteribank for å lade mobil, kamera etc. så kan det være greit å også bare kunne lade batteriene i hodelykta, teltlykta eller hvor man har disse batteriene uten å ha med en lader. Ikke som et must, men som en enkel løsning. Da betyr kanskje ikke antall mAh pr batteri så mye uansett. Har man to sett batterier setter man bare det utladede til lading når man bytter til nye. Jeg gjør det ofte sånn (men bruker også da en egen lader). Sånn som jeg pleier å rote til i telt og sekk kunne det sikkert vært greit å slippe å lete etter laderen (men ledningen må jeg lete etter uansett da).