Skogens Stønn

Finnskogen finner du en god del informasjon om på nettet, her for eksempel: https://www.statskog.no/vare-perler/turperler/finnskogen https://ut.no/utforsker/sok?tekst=Finnskogen Jeg har også for en del år siden gått en lengre tur på Finnskogen sammen med en kammerat (turen gikk også inn i Sveriges del av Finnskogen) og vil også anbefaler Finnskogen. Jeg tror dere vil trives der. Vi overnattet da på åpne hytter både i Norge og i Sverige. Jeg har lagt Finnskogleden (hele i en jafs) i bucketlista mi.

Ikke bare litt. Jeg og min sambo, og særlig hennes far lever i to forskjellige verdener. Jeg skal ikke si at det aldri har skjedd, men jeg kan faktisk ikke på stående fot huske å ha gått tom for energi (møtt veggen) i løpet av en dag. De opplever å gå tom stadig vekk hvis de ikke spiser jevnlig. Jeg har for eksempel gått på jakt med faren hennes og plutselig blir han bare borte. Da sitter han i lyngen og spiser ett eller annet sted, så bare å vente til han reiser seg og blir synlig igjen. 😁 Gjelder også flere andre i familien deres. Selv har jeg vært på tur med ekstremt lavt energibudsjett (under 1000 kCal pr døgn i ei uke på padletur i Rogen naturreservat i Sverige med en liten boks honning og en halv knekkebrødpakke pr døgn). Vi var 4 hvorav jeg og kanomakkeren gikk på lavenergibudsjett mens de to andre mesket seg med bålsvidde pølser og flesk og att på til bød oss å få for å prøve å få oss til å bryte sammen. Men vi klarte oss fint vi. Det rare er at man egentlig ikke blir spesielt sulten (kanskje litt de første par dagene), selv ikke når jeg luktet stekte pølser og flesk. I sekken hadde jeg lurt med en sjokolade som ingen visste om bare for å teste meg selv, og den lå der fremdeles når jeg kom hjem etter turen. Så vi er forskjellige ja. Jeg er nok bare heldig. Eller det kan skyldes gener fra forfedrene som kanskje måtte kunne gå lenge uten mat. På den annen side: jeg legger veldig lett på meg. Må passe på som en smed. Sikkert en sammenheng der. Det er nemlig også en av forskjellene. Det kan godt tenkes at det vil endre seg med alderen. Til slutt blir vi jo alle like slanke da.

Helt enig i at man ikke trenger å planlegge energibudsjettet på helgeturer og langhelgturer. Jeg gjør det heller ikke selv. Jeg tar med så det holder, og bærer hjem igjen det jeg ikke orket å spise. Når turen blir litt lengre vil det akkumulere seg opp, og man er kanskje litt ekstra redd for å gå tom og tar derfor i enda litt ekstra når det er lenge til man kan få påfyll. Da er det ikke så dumt å være litt fortrolig med hva man trenger og regne litt på det. Ellers kan sekken fort bli veldig tung. Ikke at det er noe jeg pleier å gjøre, men en tredagerstur skulle jeg fint klart helt uten mat (uten tilførsel av energi), kanskje med unntak hvis den er veldig strevsom. Jeg er ikke særlig redd for sultfølelse som egentlig ikke burde hete sult, men heller lyst på mat (svært få i dagens Norge har kjent på en ekte sultfølelse tror jeg). Når man blir skikkelig sulten kollapser man mer eller mindre. Det tar lang tid så lenge man har litt fett på kroppen og får i seg nok væske. Men turen blir jo mye triveligere med god mat og drikke da. Jeg luket akkurat ut nesten halvannen kg godterier av sekken fordi jeg er helt sikker på at 4000 kCal/døgn er mer enn nok for meg på en normal 8-dagerstur (altså ikke spesielt strevsom). Sekken blir tung nok uten disse halvannen kiloene. Jeg blir også nødt til å bære en del vann på deler av strekningen. ;-)

Å regne på energiinnhold blir som å ha et forhold til antall truser, sokker og annet man putter i sekken i stedet for bare å rafse med seg såpass mange at man føler seg sikker i fra skuffa + litt til i tilfelle rottefelle. Men det krever at man bygger seg opp litt erfaring over tid for hvor mange sokker og hvor mange truser etc. man faktisk trenger å ta med seg, og det er som regel adskillig færre enn man kanskje skulle tro... Jeg har vært på mange turer gjennom tidene hvor jeg har båret minst like mye mat hjem igjen som jeg spiste på turen. Men det var bare på korte turer. Jeg synes faktisk det er veldig greit å regne på energi for å ikke ta med alt for mye mat på tur, særlig når turen blir av en viss lengde. Det er jo ikke akkurat noen heksekunst, men det tar litt tid. Jeg legger denne aktiviteten under turplanlegging, og da først og fremst på litt lengre turer. La oss si at jeg er på en 14 dagers tur og tar med en halv pakke Wasa husmann knekkebrød og spekepølse som pålegg til frokost hver dag. Det vil gi meg 130 gram knekkebrød (tror det er 20 i en pakke som er 260 g, så 10 knekkebrød) og la oss si 15 gram fenalår på hvert knekkebrød, altså 150 gram fenalår. Det gir meg ca 825 kCal pr frokost og veier da ca 280 gram pr frokost, 3,92 kg frokost for hele turen på 14 dager. Hvis jeg kan klare deg med granola + helmelk, og jeg nedskalerer den granola + melkepulver-pakken på 1600 kCal som jeg nevnte til 825 kCal vil det bli 170 gram pr frokost og 2,38 kg frokost for hele turen. Da bærer jeg altså hele tiden på ca. 40 % mindre frokost-vekt, i starten av turen halvannen kg mindre frokost, men får samme energimengde. Og det er bare frokosten. Jeg kan jo selvsagt ta med biff og poteter til middag hver dag også, som har veldig lite energi pr vektenhet. Det blir godt, men det blir tungt. Så det spørs om jeg ikke da må skrinlegge hele turen. Poenget med å regne litt på energiinnhold pr vektenhet er altså å få ned vekta på ryggsekken, noe de fleste intuitivt også forstår, men som de fleste kanskje bare konsentrerer rundt å velge mat de tror har lite vann (frysetørret, tørrmat, knekkebrød, posesupper, spekemat, ost osv. osv.). Vann inneholder ingen energi, så å fjerne vannet øker definitivt energiinnhold pr vektenhet og reduserer dermed vekta på ryggsekken. Men det finnes altså også andre parameter i dette som kan brukes på samme måte, spesielt å øke fettinnholdet, men også redusere fiberinnholdet. Hvis jeg nå absolutt vil ha knekkebrød, men skifter fra Wasa husmann til Wasa frukost i eksemplet klarer jeg meg med 9 knekkebrød (en halv pakke da jeg tror det er 18 i en pakke på 240 g) som for Wasa frukost veier 120 gram. Da er vekta av alle frokostpakkene 350 gram lettere (det går med mindre fenalår også). Og frukost smaker i tillegg bedre. Men vektreduksjonen er ikke stor nok til at det ville fått meg til å skifte hvis jeg likte husmann mye bedre. Men legger du et lag smør på hvert knekkebrød, si en halv kuvertpakke, altså 6 gram, så kan du klare deg med 6 husmann (med smør og fenalår) og få samme kalorimengde. Da er frokostpakken nede i 206 gram, altså 26% vektreduksjon i forhold til den opprinnelige husmann-pakken, eller 2,9 kg for hele turen (altså en kg mindre på ryggen i starten). Og foreløpig har vi bare snakket om frokosten...😁

Det er ikke uvanlig å taue en padler eller en annen kajakk i elv for å hjelpe noen som enten sitter i båten, men har mistet åra, eller bare slepe inn båt/padler til land. Da benytter man gjerne en egen taueline som strekker seg (webbing med strikk som drar den sammen så den blir ganske kort når den er ubelastet, er ikke særlig lang når den er belastet heller siden den jo bare skal nå bakover til den svømmende havaristen eller tuppen av kajakken som så taues bak). Denne er igjen festet i vesten med et belte med utløser som gjør at hele slepesnora kobles fra vesten om man trekker i utløseren. Noe sånt tror jeg faktisk kunne fungere rimelig greit for en packraft også. Den må antakelig være noe lengere enn ei taueline som jo bare er litt over halvmeteren (det er som regel ikke lange bakdekket på en elvekajakk), men kanskje skjøte et par tre stykker? Faller du ut er det halvannen meter bort til enden av packraften. Mister du kontrollen og vil løs drar du i utløseren (du må ha vest med hurtigutløser da) Her er det faktisk en på nesten halvannen meter: https://www.xxl.no/nrs-nrs-kayak-tow-tether-cowtrail/p/1209359_1_style?gclsrc=aw.ds&gclsrc=ds&gclsrc=aw.ds&page=1

Det var en jeg kjente som omkom under forsøk på å krysse Oslofjorden alene i en oppblåsbar båt. Ingen vet vel hva som egentlig skjedde, men jeg har hele tiden hatt en sterk misstanke om at akkurat det jeg nevner var det som skjedde, altså at han falt ut av båten enten på grunn av bølger eller at den flippet i vinden. Når han var i vannet ble så båten blåst avgårde. Hva kan det ellers ha vært? Kolisjon med svær båt er kanskje en mulighet, men båten ble jo funnet flytende og uskadd. Han var ikke akkurat av den risikoaverse typen, så det har nok sitt å si. Det skal ha blåst ganske kraftig den dagen han satte ut. De fant en GPS med sporing ombord i båten og båten hadde begynt å vingle utenfor Melleskjærene i Vestfold. Jeg antar at det var der det fatale skjedde. Båten og mannen har så drevet nordover og over fjorden til henholdsvis Fredrikstad (Rauer) og Moss (Jeløy). https://www.nrk.no/osloogviken/savnet-kajakkpadler-funnet-dod-pa-jeloy-1.12019941 https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/11/01/210952/dod-person-pa-jeloy-var-savnet-kajakkpadler

Så vidt jeg kan skjønne ut i fra beskrivelsen har dere padlet i et område i Sverige hvor det i 30 år har vært totalforbud mot å benytte båt av noen art (inklusive kano): https://www.graenslandet.se/sv/besoek-graenslandet/paddla?id=127&ml=1 Forskriften finnes her (§10 pkt. 8): https://skyddadnatur.naturvardsverket.se/handlingar/rest/dokument/278802

Jeg har ikke noe greie på packrafter, men disse packraftene er så lette og vindfanget så stort at jeg ville vært mest redd for at den skulle bli blåst avgårde bortover vannflata eller i lufta hvis den velter på grunn av sterk vind. De flyter jo oppå vannet også etter at de er veltet eller? Ikke med 99 % under vann som en kano? Jeg ville trolig festet meg fast i den med et tau om jeg hadde hatt en og skulle krysse over et stort vann eller på sjøen hvis det er for langt å svømme til land. Alternativt, hvis det lar seg gjøre, binde fast bagasjen ombord slik at den ikke faller ut, men holder igjen raften (hvis jeg har en del bagasje da). Kanskje et litt stort drivanker som vil falle i vannet om man faller ut av båten selv kan gjøre nytten også. Dette bør egentlig testes. Hva skjer om du hiver båten uten bagasje ut på vannet i stiv kuling?

Den jeg har valgt kan maules uten noe som helst om man vil det. Men man skal jo ha i seg væske også, og smaken blir bedre med melk synes jeg. Ingen grunn til å leve mer spartansk enn man må. Den jeg prøver nå er denne: https://www.synnove.no/produkt/granola-honningristede-pekannotter/ Denne her er også grei å maule tørr synes jeg: https://meny.no/varer/palegg-frokost/frokostblandinger-og-musli/kornblanding/musli-energi-7044416013714 Den siste har 20 % mindre energi pr vektenhet, så da måtte jeg bære 27 % mer i vekt med frokostblanding på ryggen for å få samme energimengde som den andre. Jeg må også spise 27 % mer frokostblanding i vekt. Jeg bærer på 1,6 kg frokostblanding, så det ville blitt 2 kg i stedet. Ikke store store forskjellen, men alle monner drar...jeg driver akkurat nå og luker ut alt jeg har pakket som jeg ikke skal ha med. 😄

Jeg har tro på frokostblanding. Jeg skal prøve en frokostblanding og tørrmelk på en 8-dagerstur som frokost nå fra fredag eller lørdag. Den inneholder 472 kCal pr 100 gram. Jeg regner med å klare 200 gram til frokost. I tillegg en liter melk laget av tørrmelk (Nido), dels i frokostblandingen og resten som drikke før start. Til sammen blir det 1600 kCal til frokost, noe som jeg personlig anser som veldig bra. Siste lengere tur (21 dager) brukte jeg havregrøt til frokost bestående av 100 g havregryn, 65 g Nido tørrmelk, 30 g sukker og 30 g smør samt 0,5 liter melk (blandet fra tørrmelk). Dette krever minst 5 dl vann (helst mer) for å ikke bli som å spise kitt. Det var rimelig drygt å få i seg, måtte tvinge i meg siste halvparten. Totalen blir her 1360 kCal, altså 85% av denne turens frokostrasjon. Så får vi se hvordan det blir. Jeg tror faktisk det skal være adskillig lettere å få ned enn havregrøten. I tillegg er det en bonus på 240 kCal. Jeg kan altså mate fuglene med en del hvis jeg ikke klarer å spise alt, og fremdeles få like mye energi. Og jeg trenger kun kaldt vann. Ingen koking altså, så spart energi. Kan det kalles grønn mat? 😇 Grøter er veldig godt til frokost synes jeg - inntil man er mett, men problemet er at når man koker sammen gryn/mel og væske sveller grynene/melet og det blir utrolig mye mer mettende. Jeg tenkte for eksempel at fløyelsgrøt (smørgrøt) jo måtte være tingen siden den inneholder veldig mye fett og er lett å koke, men (for sammenligningens skyld) for å få i deg 1400 kCal må du spise halvannen kg ferdigkokt grøt 🤢. Du kommer faktisk like langt med semulegrøt (som også er veldig godt, og mye bedre enn havregrøt) som gir rundt 1350 kCal for 1,2 kg grøt. Men det er mye å spise som grøt (og jeg trenger i hvert fall drikke til når jeg spiser grøt, mye mer enn en halvliter hvis jeg skal spise en hel kg grøt). Så med frokostblandingen kommer jeg i mål med ekstra bonuskallorier for 1,2 kg, inklusive drikke. Og en god del drikke pleier jeg uansett innta før jeg starter å gå. Ellers er jeg veldig glad i nudler, og selv om dette jo er litt i motstrid til trådens tema, så vil jeg anbefale å blande nudler av disse lettkokte tupene i de pakkene med frysetørret hvis man har tenkt å gå for det. Du bare legger de oppi posen med frysetørret og har på litt mer vann enn du ellers ville ha hatt. Jeg synes ellers disse frysetørrede middagene har litt for lite energi, typisk 4-600 kg pr middag. En "brikke" med eggnudler vil for eksempel legge til 175 kCal, 2 brikker det dobbelte. Nudler kan også spises som de er med krydder på, eller smør og ost oppi, eller litt fløte og fjerne et sammenvispet egg oppi også. Skinkebiter, pølsebiter, nøtter, ja, egentlig hva som helst som smaker godt.

Hmmm...kanskje man bare kan gni seg med den hvite delen av skallet?

Det er ikke sikkert at et myggmiddel som virker i USA virker i Norge. Det finnes over 3000 forskjellige arter stikkmygg hvorav noen titals finnes i Norge. Kjøper man et myggmiddel i utlandet der det aktive stoffet ikke har vært testet i Norge bør man teste det her hjemme før man avgjør om det virker eller ikke, uavhengig av hvor godt eller dårlig det virker andre steder.

Når jeg har funnet et flott sted, og noen andre siden har oppdaget hvor jeg har vært (gjerne fordi de har fulgt sporene mine i snøen utenom alle stier og løyper, til og med med sykkel), og tatt i bruk det samme stedet, og jeg finner dasspapir i buskene, engangsservietter, engangsgriller, sneiper, ølbokser, brusflakser, ihopskrapte steinhauger som skal ligne en slags bålplass, nedhogde grener på døde trær osv. osv, så slutter jeg å dra til det stedet. Så det er dem eller meg. Så enkelt er det. Jeg har også alltid sagt (satt litt på spissen) at det overhodet ikke er det samme å bli flydd oppå en fjelltopp som det er å gå til fots i flere dager med telt, sovepose og ryggsekk for til slutt å ende opp på fjelltoppen. Satt inn i denne konteksten: Å dra til et sted man har blitt fortalt er et fint sted er (for meg) på ingen måte sammenlignbart med å finne en flott teltplass selv. Det er to helt forskjellige opplevelser. Det kan sammenlignes med forskjellen på å kjøpe en kilosørret på butikken og det å fiske den selv. Smaken er jo den samme, men... Bare for å understreke det: Jeg er ingen motstander av appen din. Du får bare ikke meg til å legge noe inn der. Jeg vil heller ikke prøve å finne noe der. Jeg synes det ville være fint om flere får oppleve hvordan det er å søke ut i naturen og finne sine egne flotte hemmeligheter. For meg er det en vesentlig del av friluftslivet. Og hva som er et fint sted vil være individuelt. Er det en gressbakke med blomstereng sydende av et yrende insektliv, eller ei li full av trostesang i mai, eller det stedet der du ser en hann blåvingevannymfe med flagrende vinger flørter med hunnen for å få spredd genene sine, eller er det et sted med vid utsikt over blåne etter blåne, eller svingen i elva der ørreten vaker bak den store steinen som er litt for langt ute til at du når ut, eller vannet med så klart vann at du ser de lyse steinene der nede på flere meters dyp, eller toppen av åsen der du opplevde måneformørkelse en mørk vinternatt akkompagnert av harehukra (syngende perleugle), eller... Naturopplevelse er ikke bare et syn i den retningen du har pekt øya. Det er noe som oppleves med hele kroppen der og da, syn, hørsel, lukt, smak, varme/kulde/fukt, mørke, lys (i morgen er det kanskje helt annerledes). Så hva er en fin teltplass? Jo, det er en passe flat rektangulær flekk i skogen eller på fjellet der du kan sette opp teltet og ha en flott naturopplevelse - med hele deg. Naturen er full av dem. Bare noen tanker.

Hvis det er 80% DEET der, så er det ikke mye plass igjen til solkremen.

Brenner den parafin brenner den vel vanlig tennvæske også som @Marius Engelsen sier. Tennvæske burde være mulig å få tak i de fleste steder i Norge syd for Svalbard i grillsesongen vil jeg tro. Lettere jo mer på landet vil jeg tro, for i byene er det vel engangsgrill som gjelder...😄 Det var en tråd her tidligere om pulserende flamme på Whisperlite som brant parafin (tror muligens det var brukerfeil), så det kan kanskje være lurt å teste og eventuelt fikse før du stryker avgårde ut i skog og fjell. God tur!

Mye er en vanesak også. Man får kanskje litt verk her og der, men det pleier å gå seg til. Jeg har vært på tur i flere uker med tynnere liggeunderlag enn bamse. Det er en lur idé å være litt nøye med hvor man setter opp teltet og unngå de hardeste stedene. Tenk også på regn når du velger sted. Ei regnfri natt kan du legge deg hvor som helst, men i løpet av ei høljeregnsnatt kan ei myk og koselig mosegrop fort bli til en stor badedam i løpet av natten...og ei naturlig "renne" kan bli ei lita elv...mange overraskelser venter på deg der ute...😆

Nå spørs det jo hvor turen går. De fleste steder er vel nå de spesielle forskriftene mot åpen ild opphevet for en god stund siden (de gjalt forøvrig også for tangia spritbrennere og vanlige gassbrennere, så akkurat da måtte man nok spise kald mat med mindre man brukte thermos eller kjemisk oppvarming). Unntaket er vel muligens Telemark og deler av Agder. Der er det i hvert fall varslet skogbrannfare. Det generelle "bålforbudet" åpner opp for å brenne bål når man er helt sikker på at det ikke representerer noen fare for brann. Det vil forøvrig gjelde all bruk av ild, også trangia spritbrenner og kvistbrenner. Det er nemlig ikke et generlet bålforbud. Det er et generelt forbud mot bruk av åpen ild i nærheten av skog og utmark. Å bære på to helt uavhengige kokesystem høres for meg ut som en uforholdsmessig stor og tung reserveløsning. Jeg tror heller ikke det vil fungere etter hensikten (som reserveløsning) uten at man må drasse med seg ekstra brennstoff for så og si hele turen. Det vil minske sannsynligheten for å ikke få tak i drivstoff, men det er ikke en reserveløsning slik jeg ser det. Da må du i så fall bære med deg brennstoff for hele turen. Logikken er sånn: La oss is turen tar tre uker og man bærer med seg gass for ei uke. Etter ei uke må man skaffe mer gass. Hvis man ikke får tak i det må man bruke av "reservebrennstoffet" (rødsprit) til neste mulighet dukker opp. Får man heller ikke der tak i gass må man fortsette å bruke av rødspriten. Man må altså ha med gass for ei uke og rødsprit for de to siste ukene. Ikke særlig gunstig løsning spør du meg. Så kunne man tenke seg at man bare hadde med seg gass den første uka, men satset på å få kjøpt gass eller rødsprit. Så er spørsmålet hva som skjer hvis man nå ikke får tak i gass eller rødsprit? Man har minsket sannsynligheten noe for ikke å få tak i drivstoff, men du trenger fremdeles en reserveløsning i fall du ikke får tak i en av delene. Hvor sannsynlig det er kommer selvsagt an på hvilke steder man skal innom. Er det en by er man nok nær 100% sikker. Er det en landsens butikk er usikkerheten ganske stor, alt i fra at butikken kan ha gått konkurs siden i fjor til at de er utsolgt eller ikke fører produktene. Man kan jo kontakte butikkene på forhånd og sjekke hva de har, og eventuelt reservere det man trenger (formodentlig mot forhåndsbetaling). Bruker man en brenner som tar flere typer brennstoff minsker man også sannsynligheten for ikke å finne brennstoff. Men jeg ville uansett hatt bål som backupløsning hvis jeg ikke fikk tak i brennstoff og så hatt med riktig mengde brennstoff til hver etappe. En kvistbrenner kan fungere bra i stedet for bål, men det er også omfattet av det samme bålforbudet da. Den er imidlertid adskillig mer gjerrig på ved enn et vanlig bål, men med litt øvelse er det også mulig å lage et ørlite bål som er like gjerrig på ved som en kvistbrenner. Det krever bare litt mer plunder. Et annet mulig alternativ er å ha med mat som ikke trenger varmt vann for å kunne spises. Da har man også en god reserveløsning.

Bål. Det ville i alle fall jeg satset på. Du kan eventuelt vurdere å skaffe deg en brenner som tar forskjellige drivstoff. Min tar gass og bensin, men det finnes de som tar alt.

Jeg kan på ingen måte svare deg da jeg ikke har gått der selv, men vil bare tipse om at det ligger en del videoer fra den rundturen på youtube. De vil kanskje gi en viss idé inntil du får svar fra noen som har gått der. Men de har du kanskje allerede sett på da. Dette høres ut som et veldig interessant prosjekt synes jeg.

Hadde jeg hatt Unna hadde jeg vurdert å sy fast tarpen i teltet permanent. Det der så jo bare kos ut!

Det er en ting det syndes mot når man skal oppgi vekt på liggeunderlag, og det er at man ikke tar med alt i vekta som man faktisk bærer på. Pumpe og lappesaker skal med i vekta siden de også må bæres. Veier selve liggeunderlaget 700 gram og pumpa 200 gram, så har man et liggeunderlag som veier 900 gram. Må man ha med 100 gram lappesaker har man et liggeunderlag som veier 1 kg. Trenger man en beskyttelse under liggeunderlaget som veier 150 gram, så må også dette regnes inn. Hva med ekstra batterier til pumpa, eventuelt en større powerbank? Tallene er her grepet ut av lufta, og tjener bare til illustrasjon. Greit å ha i bakhodet hvis man først skal bruke vekta som ett av kriteriene.

Her er det nok veldig mange som vil gå for oppblåsbart liggeunderlag, så jeg får være motvekta til disse. Jeg har oppblåsbart liggeunderlag (flere faktisk), men bruker for det meste et liggeunderlag tilsvarende det Bergans extreme du lenker til. Mitt heter Mammut Bamse Extreme (det vil si, jeg har flere typer, men dette er det jeg bruker oftest). Det har en ulempe, nemlig at det ikke er like mykt hvis man ligger på hard bakke. Og det er det, slik jeg ser det. Men det har mange fordeler. Det veier relativt lite. Det punkterer ikke, så man slipper å våkne midt på natta fordi man må lappe liggeunderlaget. Er det ei skikkelig revne i et oppblåsbart liggeunderlag har man et potensielt alvorlig problem. Jeg bruker skumunderlag til alle mulig andre ting i leiren, for eksempel som sitteunderlag ved bålet, jeg bruker det som sitteunderlag og "bord" når jeg spiser. Jeg kan legge det delvis opp mot stammen på ei furu (ca. halvparten på bakken og halvparten oppover furuleggen), slå ei reim rundt liggeunderlaget og furuleggen og ha en flott stol med ryggstø mens jeg koser meg med kaffen i sola. Jeg han slenge det ned på bakken i vannkanten for å kle av og på meg når jeg tar et bad osv. osv. Et punkteringsfritt og solid liggeunderlag er så mye mer anvendelig. Og det veier faktisk ikke mye til å være såpass tykt (14 mm). Går det i stykker, for eksempel fordi jeg har sittet for nærme bålet eller kniven glapp når jeg skar brød på det, så er det ikke værre enn at jeg kan fortsette å bruke det. Det skal veldig mye til før jeg er helt uten liggeunderlag. Det måtte være hvis det blåste bort eller det brant opp i bålet. Om vinteren pleier jeg å forsterke med et ekstra liggeunderlag av skumtypen, som oftest et noe tynnere, men to bamse extreme oppå hverandre for eksempel gir en R-verdi på 7 som er godt innafor til normal vinterbruk i østlandske skoger. Og på vinteren er det veldig fint å ha noe å sitte/ligge på ved bålet. Ikke at det har vært nødvendig for min del, men du kan også bruke deler av det til reparasjoner (kutte av biter, surre rundt og surre tape over, polstre,...). Du kan til og med bruke det til førstehjelp hvis du trenger å støtte opp et kne, en albue eller lignende (pluss tape). Det er i grunnen bare fantasien som setter grenser her. Og du slipper pumpinga. Bare å slenge rett i teltet og rulle ut. Veldig fint når det høljeregner. Det var nu bare noen tanker herfra.

Finner du løsningen har du spart deg selv for 10.000 penger! Et lite tips for å kunne teste noe uten å sy fast løkke/bardunfeste: Hvis du legger ei lita klinkekule, en litt stor knapp eller lignende på den ene siden av duken kan du slå ei snor rundt duken og kula/knbappen på den andre siden. Da er det mulig å flytte et feste rundt omkring til man eventuelt finner et sted man vil ha det. Dette kan også være en mulig løsning på et akutt problem som oppstår på en tur (en liten glatt stein fungerer fint, men ikke bruk noe skarpt selvsagt - ta helst med noe som ligger klart i sekken, gjerne også en liten stoffbit/lommetørkle til bruk mellom duken og snora som bindes rundt på utsiden så teltduken spares, gjerne et lag på innsiden også så teltduken kommer i midten). Når det gjelder regntøy sverger jeg til det som er helt vanntett. Pusteegenskaper bryr jeg meg overhode ikke om da sånne plagg overhode ikke puster i regnvær, og når det ikke regner tar jeg det av. Dette er i hvert fall min erfaring. Man blir fuktig uansett i langvarig regnvær, men spør du meg føles det bedre om det kommer innenfra enn utenfra pluss innenfra. Ull er digg. To tynne lag varmer mer enn ett tykt lag som er like tykt som begge de to andre til sammen. Da har man i tillegg mye større mulighet til å regulere og til å forsøke å holde det ene laget tørt mens det andre er fuktig osv. Mer fleksibelt altså. Prøv å impregnere sekken slik at den ikke suger vann. Det kan godt tenkes den blir våt igjennom allikevel, men den suger kanskje til seg mindre. Selv bruker jeg en søppelsekk i sekken for å holde ting tørt. En søppelsekk veier mindre enn mange små pakksekker. Fordelen med pakksekker er selvsagt at man har muligheten til å skille mye bedre på hva som er vått og hva som er tørt (samt at det er lettere å organisere saker og ting da). Hvis teltet er trangt kan det være en idé å prøve å tre en søppelsekk over fotenden av soveposen om natta for å holde den vekk fra den våte teltduken. Ikke dra den for langt opp da, så den blir fuktig innenifra. Det er også mulig å bruke ryggsekken til dette hvis den er stor nok, men kanskje ikke en våt ryggsekk... Man kan også lage seg en spesialløsning av noe vannavisende stoff. Selv har jeg dårlig erfaring med yttertrekk på soveposen da jeg synes det lett blir kondensering og fuktig sovepose. En lakenpose innvendig kan forsterke temperaturgrensene noen grader (og holder posen renere). Ved langvarig regnvær må det prioriteres å utnytte enhver tørkemulighet. Ta lunsjen når det er opphold og tørkevær i stedet for å tørke hvis mulig når du tar lunsj, osv. Bare noen spredte tanker og idéer.

Usikker. Jeg kjenner ikke teltet og vet jo heller ikke akkurat hva som skjer, hva problemet består i. Man må nok tenke litt. Kanskje en strategisk plassert hempe med en karabiner på er løsningen. Eller noe lignende. Vet ikke. Det kommer jo veldig an på akkurat hva som skjer og hva som må til for å forhindre dette. Det bør i hvert fall være noe som kan hektes av og på i stedet for at en plugg skal røskes opp og settes ned hver gang man skal passere. Det vil bare bli tull. Og man må kunne bruke den fra både utsiden og innsiden av teltet (kan gjerne være to forskjellige hemper siden du alltid er enten ute eller inne og derfor aldri har festet "feil" hempe). Siden den kun skal brukes når vinden står på fra "feil" retning bør man kanskje tillate at det er litt småplunder når man skal ut og inn de gangene det er nødvendig å ta løsningen i bruk. Her må du nok i tenkeboksen. At det lar seg løse tror jeg nok.

Det betyr at du må sette det opp så vinden ikke får tak på den måten. Snu en annen side mot vinden eller kanskje til og med noe så enkelt som å blokkere med en ryggsekk eller noe annet. Sy inn et ekstra pluggfeste/bardunfeste kan også være en løsning. Jeg ville forsøkt om ikke det er mulig å løse problemet på en tilfredsstillende måte før jeg gikk til innkjøp av nytt telt (som kanskje byr på lignende eller andre problemer som må løses). Det er alltids mulig å kjøpe et nytt telt senere om du ikke skulle få løst problemet godt nok. Noe litt kortere turer med fokus på ett eller et par av punktene som gikk galt på den enkelte turen er kanskje et alternativ for litt tureksperimenteringsferie resten av sommeren. Da får jeg i så fall ønske deg mye styggvær framover så du får kjørt noen artige eksperiemturer.