inaktiv

dobbelbål er når man lager to bål man kan være mellom. I villmarksammenheng er disse bålene ganske store, men de er beskjedne om målestokken er sankthansbål. Bra når man ikke har badstu.

her har vi en kar som kan belyse debatten enda litt mer

det er noe av det aller beste som finst Etterfulgt av badstu eller dobbelbål

For eksempel Trondheim KlatreKlubb.. Fin gjeng det

Hvis du går for NTN kan du kjøpe rando-hæl. Du får da en kombinert telemark og randonee løsning. En skiguide jeg pratet med var veldig fornøyd med dette.

jeg har gått.. Vi var der oppe forrige helg og gikk fra Juvass. Det var såvidt nok snø til å bruke skiene hele veien til over styggebreen. Vi tok av skiene når vi begynte opp ryggen til Galdhøpiggen, men tok dem på igjen når vi kom til den øvre flanken. Her er det grei skuring med ski opp til toppen. Vi rant ned Spiterstulen-ruta forbi Keilhaus topp og ned breen til høyre (skier's) for denne (Keilhausbreen?). Det er sprekker her, men man kan holde seg mellom dem. På returen holdt vi oss under "øya" av styggebreen og gikk opp til høyre for denne. Sprekkene er mellom denne øya og Piggbreen, såvidt vi kunne se. De var ennå åpne da. Videre dro vi til 2238 og kjørte ski ned der. De som var før oss var veldig fornøyde, men vi syns det var vel isete og eksponert. Hvis dere ikke drar på tur bare for å kjøre ned igjen kan dere med fordel legge igjen skiene og tau ved enden av Styggebreen. I fjor gikk vi fra Spiterstulen første dagen etter snøfall, uten ski, og denne turen er definitivt tyngre men også mye finere etter min smak. Neste gangen min blir på ski fra Spiterstulen Denne turen går ikke over bre.

ikke dårlig! Gleder meg til den blir fyllt opp av turforslag og områdeoversikter!

bruk heller petzl croll og en brystsele. Sleng med karabinen "omni" som tåler treveisbelastning så har du et megafett oppsett å clogge med

jeg har prøvd jerven original som soveposetrekk om sommeren, og det blir rennende vått pga kondens. Jeg tror de isolerte fungerer bedre fordi kondensen kommer i foret til fjellduken, ikke direkte på soveposen. Grevling eller bivuakk vil nok gjøre den jobben mye mye bedre.

Ja, nå er det bare å la butikken gjøre resten av jobben så står du plutselig ved foten av et fjell Høres ut som flotte ski du har funnet deg, passer nok bra i norske snøforhold. Bare et lite tips helt på slutten, mest til orientering: Det fins et bindingsystem til telemark som heter NTN. På dette går det ann å sette en fast hel i tillegg, og da kan du i praksis velge om du står telemark eller alpint ned igjen. Kanhende skoene passer bedre, er bedre å gå med, og at bindingen er mer stabil enn en ordinær dynafit-binding.

Jeg tror dette avhenger veldig av om skien er laget for dynafit eller ikke. Jeg tør påstå at en ski som Manaslu, med innlagt titanplate og mekaniske skruer for bindingsmontering er like stabile som hvilke som helst andre rando-bindinger. Det fins uansett ingen gode alternativer hvis målet er å ha en behagelig tur begge veier (noe en aktiv kjører uansett ikke prioriterer).

smalere ski er enklere å kante og å kjøre på hardt terreng, og trenger ikke like sterk binding som en bredere ski. En lengere ski er mer stabil ved brattere bakke og høyere hastighet og gir en viss flyt. Brede ski flyter bedre. Det hele avhenger av hvordan du kjører og hvordan føret er... Jeg er 170 og har et par ski på 170 som er relativt smale, og et på 184 som er ganske brede, begge til rando. Hver av skiene har sine dager kan man si, og av og til er det vanskelig å velge ski. Og ja, de største skiene er av og til ikke store nok. Nå liker jeg å kunne kjøre fort da Har du god teknikk klarer du å svinge lengere ski, men det blir mer slitsomt. Kjører du skog kan du ofte oppleve å falle fordi skien ikke responderer raskt nok. Hvor lang ski tør du egentlig å kjøre på? Hvis du har kjørt alpint før, så har du nok en formening. Hvis ikke anbefaler jeg at du prøver før du går for rando... Lykke til i utstyrsjungelen!

Ingen gode metoder, annet enn øsing, som tar lang tid. Kanoredning gjøres typisk med to kanoer, hvor den ene ikke er kantret. Man tar da den kullseilte kanoen opp-ned oppå den stabile kanoen slik at vannet renner ut, snur den riktig vei og tar den tilbake i vannet. Det kan selvsagt også gå med to kanoer som er kullseilte hvis det er nok oppdrift i en av dem. Alene er man i grunnen ganske lost.

Det er superfint å ha poncho og svamp med i kanoen. Også er det superfint å alltid være to kanoer på vannet, for da kan man lett snu en av kanoene om den skulle velte. Veldig dumt å stroppe bagasjen fast da kanoen vil bli veldig vanskelig å tømme/redde. Liggeunderlag med lukkede celler er også superfint for knærne. Tørre ting kan man ha i bøtte med lokk. God padling!

jeg var veldig glad i å handle på ute før, men syns betjeningen er mye hyggeligere på sportsbua. De er ikke kunnskapsløse, og rekrutterer fra nøyaktig samme miljøet som ute. Så ski og klatreutstyr (i hvert fall sko!) kjøper jeg på sportsbua, men bruker ute til ting sportsbua ikke har. Skiutvalget og kunnskapen er også superbra på vpg, handler der også. For vanligere ting som telt og sovepose velger jeg forhandler ut i fra pris. Problemet mitt med ute er arrogansen til de to mest inngrodde selgerne. Sliter også med å akseptere det elendige vedlikeholdet og ruteskruingen på klatreanleggene deres og de høye prisene per klatring. Dessuten syns jeg det er useriøst av dem å satse på sykkel og kayak.

miljøvennlig friluftsliv tror jeg går på de valgene man gjør for hver gang. Man må tenke på at absolutt alt som blir kjøpt og ikke skal spises før eller siden vil bli søppel. Hva slags søppel kjøper vi? Velger man en bomullsjakke som kan impregneres eller en gore-tex jakke? Hvor lenge varer utstyret? Lager man små bål som man sitter nære eller store bål? Bruk bålplassene. Engangsgrill eller mangegangsgrill? Velger du kortreist mat? Ikke fisk/jakt etter mer enn du vil få bruk for. Om ferdsel om sommeren: Lag små fotavtrykk, bedre med en god sti enn en brei gjørmete renne. Hvis stien er dårlig og det regner, gå på steiner eller gå i gjørma - ikke gresset ved siden av. Dersom noe må fraktes inn, gjør det om vinteren med scooter, ikke om sommeren med atv. Noen steder vil det være bedre å fly inn enn å lage en akseptabel vei. Velg trehytte, ikke campingvogn. Fyll bilen med andre turglade venner. Ta færre men lengere turer for å spare kjøring. Kjør økonomisk; senk farta. Vær godt forberedt og forsiktig så sparer du kanskje en redningsaksjon. Det å være miljøbevisst handler ikke så mye om hva man gjør, men hvordan man gjør det.

Sett at konseptet er satt av NRK; Hvem bedre til å lede en slik ekspedisjon enn akkurat Lars Monsen? Jeg håper de får en fin tur, og tror alt ligger til rette for det.

En brems i guide-modus vil låse statisk men vil likevel belaste standplassen med ca halve vekten av det som er alternativet, nemlig sikring opp til en karabin hvor tauet snur og går ned igjen. Sjansen for store fall på topptau er uansett meget liten. Det kan være tidsbesparende å ikke måtte koble opp bremsen på ny når en som leder skal klatre videre, guide-modus skal da vitterlig kun brukes til å sikre andremann! Hvis en er så bekymret over for kontant belastning av standplassen kan en HMS-knute være et godt alternativ. Her får en fordelen av at knuten ikke låser, og man kun får én persons belastning ved "pause".

Rando er mye mindre belastende for knær og ledd på vei ned, men sikkert likt som telemark med hengslet binding på vei opp. Tviler på at det vil være noen særlig vellykket å gå rett på topptur, det er viktig å ha godt nok grunnlag fra skitrekk (selv om det kanskje er kjedelig...) til at du ikke skader deg på noe morsomt senere. Så i grunnen vil jeg anbefale å låne noe slalåmutstyr allerede nå og prøve i et sommerskisenter nær deg. Pass deg mot å havne bakpå, det er ofte en utløsende årsak til knesmerte. Vær veldig aktiv i kjøringen, dette er veldig ulikt telemark. Hvis du ikke mesterer dette vil instruktørtimer være en god investering etter min mening. Dersom du eventuelt går til innkjøp av alpinski; sørg for at den er bred nok foran og myk + smal nok bak. (Tenk motsatt av park-ski.) Dette vil innby til riktigere kjøring i pudder. Jeg har selv vært plaget mye med knesmerte etter å ha stått aktivt alpint, og litt av problemet er at det ikke gjør vondt der og da - det gjør vondt etterpå. Er jeg bakpå en hel dag (valgt for små ski) eller hekter skia et par ganger er dagen etter nesten ødelagt. Så ta små skritt allerede nå og en uke i alpene tidlig i sesongen, så kan du gå så mye topptur du orker.

Et annet tips er å drite i impregnering hvis du ikke skal bruke det til brevandring eller isklatring. Min erfaring med impregnerte tau er at de blir mye fortere frynsete enn vanlige tau, og derfor skiftes oftere. Tror det har sammenheng med at fibrene blir stivere av impregneringen, slik at de brekker fortere. Man klatrer uansett ikke så mye når det regner.

Selvsagt er vi tjent med det. Kurs betaler man for. Når man har kurset, kan man delta på tur. Man kan ikke betale for alle turene man er med på, og måten man er på tur på er heller ikke den samme når man er med guide som når man går med andre på samme nivå. Om en klatreklubb organiserer treninger for medlemmer på et crag, og ser til at de som er med på disse treningene har riktig basiskunnskap - da kan ikke klatreklubben klandres om to medlemmer gjør noe feil. Dersom man derimot betaler en guide for å gå først og sikre, så kan guiden klandres dersom det skjer en ulykke. Man må skille på et forum for likesinnede, og et kommersielt produkt. DNT er en turistFORENING. De *organiserer* kurs og turer for de som har deltatt på kurs. NTNUI Ski og Fjellsport administrerer en haug med utstyr som man kan låne dersom man har behov, og maillister der turer og turkoordinatorer blir formidlet. De som kjører får kjøregodtgjørelse og de som handler all maten og gjør turens for- og etterarbeid får pri på å være med på andre turer. Før jeg begynte med klatring og offpistekjøring så var jeg med på betalte turer, der min tidligere erfaring begrenset seg til sikring inne og kjøring i alpinanlegg. Slapp å kjøpe mye utstyr jeg ikke visste om jeg ville trenge, slapp å stole på kompiser, følte meg trygg. Deretter kom det kurs, og nå syns jeg det er morsomt å dra på tur med likesinnede. På festivaler og sånt blir det ofte turer med guide (som man kan kalle de betalte førerne) som kan fortelle en hel del om området, velge beste rute, tråkke spor osv.. En bra måte å holde seg kurant på når man også leser over litteraturen ved starten av sesongen. Jeg vil ikke at alle turene mine skal være med guide, og jeg setter også pris på å være med f.eks. ski og fjell - det er mer sosialt. Her er det rom for alle aktører, og alle bør ikke være like. Så får nortind finne seg i at ikke alle vil gå i opptråkka spor og grupper på 12 hver eneste gang de skal lenger enn postkassa.

Så er det også det eneste stedet det ikke er lov her i Norge, såfremt man ikke bryter seg inn på annen manns eiendom (antenne, bygning, kran). Så da står vi tilbake med E-en i BASE. Og det eneste stedet det ikke er tillatt i Norge er i Trollveggen. Jeg hopper ikke BASE btw..

Fant et annet utsnitt også : Amatørdykkere får 700 kr første time, 350 kr/t påfølgende timer for å dekke driftskostnader ved dykking. Så man kan få erstatning for tapt arbeidstid hvis det er særlig behov for en...

langtur fra Gjende til Turtagrø med dama, hytte til hytte Første fotturen med henne, blir ikke noe toppsamling men jeg håper vi får det hyggelig i hvert fall! Så Storen med noen venner når jeg først har kommet til Turtagrø. Breføring på Nigardsbreen, besøke familie og kjente fjell i Loen/Stryn. Så håper jeg det bærer rett til Østre Æra hvor luften er så fin. Blir så sinnsykt digg!

Det var supert at trådstarter kom på banen igjen! Veldig oppklarende Da har vi kommet fram til at et bøtesystem kanskje bør baseres på en domstol. Hva med å ha en fagjury som kan være et representativt utvalg utøvere og organisatorer? Dermed slipper "den seilende dommeren" å egentlig avgjøre noen ting. Så kan det være et utvalg jury avhengig av aktiviteten. Når det kommer til redningsarbeidere i privat sektor, mener jeg at vi skal gå så langt som å pålegge staten en kompensasjon ovenfor både arbeidsgiver og arbeidstakende redningsmann som har et viktig verv som ikke kan planlegges til noen særlig grad. Arbeidsplassen skal ikke lide tap av at en arbeider tar en dags pause. Arbeidstaker skal ikke lide tap som følge av redningsaksjon. Staten er den eneste som kan betale mellomlegget, i og med at et frivillig bereskapsapparat er et kompromiss som er inngått for å minimere størrelsen på redningsetatene. Staten er den som tjener på røde kors, men de har sluppet meget billig unna så langt.